Jeg elsker fugler, fugler av alle slag.
Jeg kan sitte i timevis å bare observere disse fantastiske dyrene, både her i Thailand og hjemme i Norge.
Kamera kortet er alltid spekk-fult av ulike fugler fra ulike habitater, uansett hvor kameraet og jeg befinner oss blir det speiding etter disse fantastiske fugleartene.
Jeg bruker tid også i etterkant på å lete meg fram til hvilken fugl jeg har fått foreviget og hvordan og hva de lever av .
Boken jeg bruker heter En feltguide til Fugler i Thailand/A field guide to the Birds of Thailand, og kan være både morsom og nyttig for de som elsker fugler eller bare er interessert i å finne ut hvilke fugler de har i hagen sin her nede i Thailand. (fåes kjøpt på Ark og på nett)
Forfatteren Craig Robson har også skrevet en annen bok om Thailands fugler, den har jeg ikke selv men legger ved bilde av den her (kan kjøpes på Amazon) Mulig det er en eldre versjon av samme bok men da ser dere iallefall cover bilde på bøkene.
Den er engelsk men det er fine forklarende bilder som lett viser både han og hun fugl. (Også de Latinske navnene)
En annen forfatter Uthai Treesucon , har skrevet denne boken, som også har en QR kode for hver fugl, den venter jeg på nå 🤩
Jeg er kun en hobby fotograf og har ikke veldig mye kunnskap om arts-navn på fugler heller, så det kan være at noen arter under har fått feil navn 😍 setter pris på om dere da gir meg en tilbakemelding i kommentarfeltet, takk.
Under her har jeg lagt ved noen av de bildene jeg har tatt nå i 2023, i Thailand.
Thailands nasjonalfugl – Siamesisk fireback
Jeg kan kanskje ikke skrive et blogg innlegg om fugler i Thailand, uten å nevne Thailands nasjonalfugl.
Jeg har ikke verken sett den selv eller fotografert den, men her er bilde og navn.
Siamesisk fireback – Phasianidae – lophura diardi
Nasjonalfuglen i Thailand, også kalt Pompong fasan:
Den Siamesisk-fireback som vanligvis finnes i de eviggrønne skogene i Kambodsja, Laos, Thailand og Vietnam, Sør-Asia, regnes som Thailands nasjonalfugl.
Tilhører familien Phasianidae og det vitenskapelige navnet er lophura diardi, dette er Thailand National fugl, og det er absolutt en skjønnhet.
Den har også en historisk bakgrunn, i tillegg til å ha bli navngitt av Napoleons nevø.
Den ble først oppdaget av en fransk oppdagelsesreisende og naturforsker, den er derfor også kjent som Diards fireback.
Thai Stær – Commen Myna – Acridotheres tristis
Fotografert i egen hage og på Koh Phi Phi
En stor, svart-brun myna med hvite vingeflekker, gult nebb og gule ben. En selskapelig fugl som ofte sees i støyende flokker.
En ganske aggressiv fugl, som ofte driver bort andre fugler der den befinner seg.
Den er en fugl i familien Sturnidae – stær art på norsk.
Som måker i Norge finner du den ofte på bord og bakke der noen akkurat har spist, en frampå og ganske frekk fugl. 🤩
Du finner den omtrent hvor som helst, bortsett fra i de tetteste skogene i Thailand.
Kanskje den mest kjente fuglen i Thailand, og du har sikkert sett den eller iallfall hørt den.😂
Som du ser av bildene fra vår hage kan de bli veldig tamme.
Vanlige mynas antas å parre seg for livet, (par for livet)
De avler gjennom store deler av året, avhengig av stedet de holder til i, og de bygger reiret sitt i et hull i et tre, eller i en vegg.
Asian Koel – Eudynamys scolopaceus
Tilhører fugler som bråker med høy støyende lyd, sett og hørt i egen hage.
Asian Koel er en stor gjøk, som faktisk likner litt på en kråke.
Den gjemmer seg godt i trærne, men du er ikke i tvil om, at den er der! For den har en veldig høy og støyende lyd! den starter allerede ved 3-4 tiden om morgenen med å sitte i trærne å skrike.
Den asiatiske koel er som gjøken i Norge, den legger sitt eneste egg i reirene til en rekke andre fugler, inkludert jungelkråken.
Men som om en enkelt Koel ikke er nok, så sitter de og skriker til hverandre i hele nabolaget.
I timevis kan de sitte slik 😊
Greater Gogal – Centropus sinensis – Crow Pheasant
Tilhører fugler med høy støyende lyd, sett og hørt i egen hage
Den siste “bråkete fuglen” jeg vil nevne her er Greater Cougal – en brunrygget sporegjøk som ser ut som en krysning mellom en gjøk og en kråke.
Kaller den ofte for “Uhu fuglen” fordi det er trolig den mest beskrivende av hvordan den høres ut. Jeg har ofte forvekslet den med bavian når jeg har hørt den i jungelen.
Vi ser den av og til i hagen – det er en høy skikkelig bass lyd og den er ikke så velkommen i min hage, hovedsakelig fordi den tømmer de andre fuglereirene og spiser gekkoene våre osv.
Dette er en stor gjøkart på 48 cm.
Hodet er svart, øvre mantel og undersiden er svartglanset med lilla. Ryggen og vingene er kastanjebrune. Øynene er rubinrøde, juveniler er mattere svarte med flekker på kronen.
Det er flere geografiske raser, og noen av disse populasjonene blir noen ganger behandlet som fullverdige arter.
Upupa epops – Hærfugl
Fotografert i egen hage i Hua Hin og i hagen til Noonkanna Camp i Kanchanaburi.
Hærfuglen er 19–32 cm lang og veier cirka 38–89 g.
Arten har et veldig karakteristisk utseende og en fjærdrakt som i hovedsak er kamuflerende mot bakken i det habitatet arten er mest vanlig se.
Hodet er relativt lite og den er utrustet med en svært imponerende hodepryd, en fjærkam som kan reises opp og fremover, som hos kakaduer.
Fjærkammen holdes for det meste nede, men fjærene er så lange at de gir fuglen en meget karakteristisk profil, med en slags «ekstra stjert i nakken».
Hodet er videre utrustet med mørke, runde øyne og et langt, tynt og svakt nedoverbøyd nebb, som er tilpasset jakt på insekter og larver på bakkenivå.
Trykk på bildene for å få de store
Påfugl – Pavo cristatus (Fasan slekt)
Fotografert i Kenaray Farmstay sin hage i Petchanaburi.
Den lever i skogs områder, hvor den bygger reder nede på jorden/bakken.
Hunnen legger 4-8 egg, påfuglen lever hovedsakelig av frø, men også av og til insekter og frukt.
Arten er mest kjent for hannens storslåede fjær hale og dens intense fargeprakt.
Visste du at påfuglen sover oppe i trærne?
Påfuglen er Indias og Pakistans nationalfugl.
Trykk på bildene for å få de store
Greater Racket-tailed Drongo – Dicruridae
Fotografert i Kenaray Farmstay sin hage, provinsen Petchanburi
Greater Racket-tailed Drongo
Art i familien Drongo (Dicruridae).
En fugl som er hjemmehørende i Thailand
Den har en større størrelse og er tykkere enn den mindre rackethaledrongoen.
Den har en klynge med fjær på hodet, en pannekam, svarte kroppshår/fjær med et blålig glimt.
Når den blir ca ett år vil den få et par lange ytterste halefjær på begge sider.
Endene av disse hale hårene vokser ut å blir noe bredere på tuppen..
Hanner og kvinner ser like ut, disse fuglene kan imitere lyden av andre fugler og dyrearter, ganske morsomme å høre på.
Habitat: eviggrønne skogs-hager.
Trykk på bildene for å få de store
White-throated fantail taxonomy
Disse fotograferte jeg i hagen på Kenaray Farmstay, i Petchanaburi
Rhipiduridae tilhører familien av små insektetende fugler fra Australia, Sørøst-Asia, Kina og det indiske subkontinentet.
Familien Rhipiduridae ble først beskrevet av Carl Jakob Sundevall (22. oktober 1801 – 2. februar 1875), en svensk zoolog, entomolog og araknolog, i år 1872.
Slekten Rhipidura omfatter rundt femti ulike arter, inkludert Rhipidura albicollis.
Trykk på bildene for å få de store
Spot-billed pelican – Pelecanus philippensis
Flekknebb-pelikan eller grå-pelikan (Pelecanus philippensis) er medlem av pelikanfamilien.
Den hekker i Sør-Asia fra Sør-Pakistan over India østover til Indonesia. Det er en fugl du ofte ser ved store innlands- og kystvann, spesielt store innsjøer.
På avstand er de vanskelige å skille fra andre pelikaner i regionen, selv om den er noe mindre, men på nært hold har den disse flekkene på den øvre underkjeven som de andre ikke har, og mangelen på de lyse fargene og den noe gråere fjærdrakten er karakteristiske og derfor mulig å skille.
I noen områder hekker disse fuglene i store kolonier nær menneskers boliger.
Great White Pelican – Great blue Heron
Disse fotograferte jeg ved Kaeng Krachan Dam i Petchanburi provinsen.
Gråhegre eller fiskeheire (Ardea cinerea) er en fugl i hegrefamilien (Ardeidae),
som er en art av store pelikanfugler (Pelecaniformes).
I Norge betegnes den iblant også som hegre eller heire, selv om disse begrepene egentlig er dekkende for alle hegrer.
Den mest åpenbare forskjellen mellom grå-hegrer og den store blå-hegren, er dens størrelse og form.
Store blå hegrer er høyere, tyngre og har lengre, s-formede halser.
En annen viktig forskjell er de ruføse lårene og håndleddene til den store blå hegre, som er hvitaktige på grå-hegren.
Den store hvite pelikanen (Pelecanus onocrotalus) også kjent som den østlige hvite pelikanen, rosenrød pelikan eller hvit pelikan er en fugl i pelikanfamilien.
Den hekker fra Sørøst-Europa gjennom Asia og Afrika, i sump og grunne innsjøer.
Den store hvite pelikanen har blitt vurdert som en art av minst bekymring på IUCNs rødliste over truede arter (IUCN).
Trykk på bildene for å få de store
Toucan
Disse fotograferte jeg i hagen til Kenaray Farmstay i Petchanburi provinsen.
Tukan-familien eller tukaner (Ramphastidae) er en gruppe med mellomstore, til store spettefugler, med lang stjert og enorme og meget fargerike nebb, som trolig er en adapsjon til artenes frugivore tilværelse. Artene er trelevende og finnes i tropisk skog fra det nordlige sentrale Mexico og sørover til det vestlige og østlige Argentina, for det meste i lavlandet.
Familien inkluderer fem ulike slekter og består av cirka 50 forskjellige arter.
Tukanene har et karakteristisk og meget stort og fargerikt sagtannet nebb, som hos noen store arter kan utgjøre mer enn halve kroppslengden.
Sagtennene er framoverlente. Nebbet i seg selv er imidlertid ganske så lett, fordi den ytre strukturen av hornstoff er forsterket av benfibre innvendig.
Tunga er lang og smal.
Artene mangler kjønnsdimorfisme i fjærdrakten, de ser derfor helt like ut.
Fuglene har korte, men sterke føtter. Tærne er ordnet i par med den første og fjerde tåa pekende bakover
Trykk på bildene for å få de store
Violet Turaco – Tauraco violaceus
Fotografert i Kenaray farmstay sin hage i Petchanburi provinsen.
Er en fugleart i familien Musophagidae.
Dette er umiskjennelige fugler, men de er sky og oftest befinner de seg i tretoppene.
Turaco er ca 48 cm lang, inkludert en lang hale/stjært.
De har en vingelengde på ca 21 cm og veier omtrent 360 g.
Fargen er blankt fiolett, bortsett fra den gule pannen, kastanjekronen og de hvite ørekrokene.
Nebbet er tykkt og rød – oranget.
I flukt med den fiolette fjærdarkten har turacos karmosinrøde fly-fjær , disse kommer mer tilsynet når den flyr/sprer vingene.
Trykk på bildene for å få de store
Grå krone Krane
Fotografert i Kenaray farmstay sin hage i Petchanburi provinsen.
Grå krone krane( Balearica regulorum ), også kjent som den afrikanske kronet krane , golden crested kran , golden-kronet kran , East African kran , East African kronet kran , afrikansk Crane , Øst kronet kran , sørafrikanske kran , er en fugl i krane familien, Gruidae .
Den finnes i Øst- og Sør -Afrika , og er Ugandas nasjonale fugl .
Den grå kronede kranen er nært beslektet med den svarte kranen , og de to artene har noen ganger blitt behandlet som den samme arten.
Men de to kan skilles på grunnlag av flere genetisk bevis, deres lyd, fjærdrakt og enkelte farge forskjeller, og alle myndigheter behandler dem som forskjellige arter i dag.
Sooty-headed bulbul – Pycnonotidae
Disse fotograferte jeg i egen hage i Hua Hin
En stillesittende fugl som er klassifisert som en fredet fugle art.
Finnes i alle regioner i Thailand, bortsett fra i sør.
Bulbul tilhører familien (Pycnonotidae)
Sothodet bulbul, er en relativt liten fugl.
Kroppslengde er på ca 18-20 cm, med et nebb som er buet, lett hårete bartehår som sees dom en liten svart hanekam på topp hode.
Den svarte fargen dekker også rundt øye vekk mot kinnene og nesen, og det er det som er kjennetegner denne arten.
Kinn og hake er hvitgrå, fra haken og ned til magen er den hvitgrå. Den har en brungrå overkropp.
Undersiden er oransje-rød, lys rød, gul farge, fargen vil avhenge av tid på året eller ulike habitater.
Halen er gråbrun, nesten svart og halen/stjærten har hvite merkbare striper i flukt med kroppen.
Trykk på bildene for å få de store
Citrine Canary Flycather (denne er jeg litt usikker på)
Fotografert i egen hage i Hua Hin.
En liten fluesnapperlignende fugl med store mørke øye på lite helt vanlig ansikt, de har en blek øye-ring, en olivengrønn overdel og en solid gul underside.
Enslige eller i par sitter de ofte i lavskog, og/eller plantasjer i lavlandet og fjellene, du ser de ofte i flokker av blandede fuglearter.
Skilles fra fugle arten Yellow-bellied Whistler av øyeringene, fraværet av hvit hals og slankere kropp.
Den kjennetegnes ofte på sin sang, en enkel høyfrekvent plystret sang som stiger og faller: “swit-so-swit-so.” Gir også en kort, squelching “ti-rip” trill.
Trykk på bildene for å få de store
White heron og Spot-billed pelican
Disse fotograferte jeg i Sam Roi Yot nationalpark.
Khao Sam Roi Yot, er hjemsted for et stort mangfold av fuglearter, noe som gjør det til et flott reisemål for fuglekikkere.
Rundt 355 fuglearter registrert fra parken, halvparten av dem trekkfugler.
Det er et av de beste stedene i Thailand, for å se vannfugler på deres flyrute mellom Asia og Australia rundt januar/februar.
Les fakta under Heron og Pelikan over.
Trykk på bildene for å få de store
Rødvippe – Red-wattled Lapwing – Vanellus indicus
Disse fotograferte jeg i Sam Roi Yot nationalpark
Rødvippe er en asiatisk vipe eller storvipe, en vadefugl i familien Charadriidae. Som andre viper er de bakkefugler som ikke er i stand til å sitte.
Deres karakteristiske høye alarmanrop er indikatorer på menneskers eller dyrs bevegelser i nærheten, og lydene har blitt gjengitt på forskjellige måter, lyden av denne fuglen har gitt den det dagligdagse navnet did-he-do-it bird.
Oftest sett i par eller små grupper ikke så langt fra vannet, danner de noen ganger store grupper i ikke-hekkesesongen (vinteren).
De hekker i en jordskrap og legger tre til fire kamuflerte egg.
Voksne fugler i nærheten av reiret, flyr rundt og speider etter potensielle rovdyr, mens de roper støyende.
Når de mønstrede kyllingene klekkes, følger de umiddelbart etter foreldrene for å mat, og gjemmer seg ved å ligge lavt på bakken eller i gresset når de føler seg truet.
Trykk på bildene for å få de store
Bee-eater – Meropidae – Nyctyornis amictus/athertoni.
Disse fotograferte jeg i Sam Roi Yot nationalpark.
Bieterne er en gruppe fugler i familien Meropidae, som inneholder tre slekter og tretti arter.
De fleste artene finnes i Afrika og Asia, med noen få i Sør-Europa, Australia og New Guinea.
De er preget av en rikt farget fjærdrakt, slanke kropper og vanligvis langstrakte sentrale halefjær.
- Red-Bearded Bee-Eater (Nyctyornis amictus)
- Blue-Bearded Bee-Eater (Nyctyornis athertoni)
Purple Swamphen – Porphyrio melanotus
Disse fotograferte jeg i Sam Roi Yot nationalpark
Rallidae – Riksefamilien, arten kalles “viridis” i Thailand
Lilla sumphen (Porphyrio porphyrio), også kjent som den afrikanske lilla sumphen, lilla myrhøne, lilla hønsehøne eller purpurhøne, og er en stor fugl i familien Rallidae (Riksefamilien).
Denne fuglen er på størrelse med kylling, med sine enorme føtter, lyse fjærdrakt og røde nebb og frontskjold, er den lett gjenkjennelig i sitt hjemlige område.
Den må ikke forveksles med den amerikanske Purple Gallinule, Porphyrio martinica.
Purple Swamphen har en veldig lang lengde fra spiss til spiss, altså fra hale til nebb på rundt 43-44 centimeter, og den kjennetegnes av fjærdrakten som dekker kroppen med en lys blå, lilla skinnende farge.
Halefjærene som dekker bunn fargen er hvit, mens øyne, munn og føtter er røde.
Deres ben og lange tær gir de evnen til å gå på vannplanter, også som voksne fugler.
Aiokgg (viridis)-fugler finner du ofte ved store ferskvannskilder.
Halen vipper opp og ned når den beveger seg over det flytende gresset, men Aiokgg-fugler (viridis) ofte også vingene for å hjelpe til med balansen.
Hvis de er i fare kan denne arten løpe, eller fly et lite stykke for å søke ly.
Ender – Sam Roi Yot og naboens hage
Jeg vet ikke hva slags raser disse endene tilhører men måtte ha med bilder av de.🤩
Svart Hegre – Black Heron – Egretta ardesiaca
Famile – Ardeidae
Denne fotograferte jeg ved Sai Cave – Khao Sam Roi Yot stranden, imens den spankulerte langs strandkanten etter mat.
I motsetning til andre hegre, jakter denne ved å danne en baldakin (paraply)med vingene over vannet for å redusere gjenskinn og tiltrekke seg byttedyr til skyggen den lager.
- Helt svart bortsett fra de gul-oransje føttene, som blir knallrøde under frieri
- Begge foreldrene ruger på eggene og steller ungene til de er klare til å forlate redet
Trykk på bildene for å få de store
Under ser du hvordan Svart hegre lager skygge med vingene, når den skal fange fisk. (Paraplyteknikken)
Chestnut munia – Lonchura atricapilla
Fotografert jeg i Sam Roi Yoy nationalpark.
Kastanjemunia eller svarthodet munia (Lonchura atricapilla) er en liten spurvefugl.
Den ble tidligere regnet under samme art som den nært beslektede trefargede muniaen, men er nå allment anerkjent som en egen art i slekten Munia.
Kastanje munia er en liten fugl som hovedsakelig spiser korn og andre frø.
Sunbird – Olive-backed Sunbird – Cinnyris jugularis
Disse fotograferte jeg i egen hage i Hua Hin
En liten og aktiv solfugl i skogkanter, parker og hager; den vanligste urbane solfuglen i det meste av sitt utbredelsesområde.
Begge kjønn har en vanlig oliven farget rygg, en gul mage og hvite halekanter som blusser ut når den flyr.
Hannen blinker med en iriserende blå hals, mens hunnen har en gul hals og gule øyenbryn.
Trykk på bildene for å få de store ( Rede i min hage)
Silver pheasant
Fotografert i hagen til Kenary farmstay
Sølvfasan (Lophura nycthemera) er en fasanart som trives i skoger, hovedsakelig i fjell skoger, på fastlandet i Sørøst-Asia og østlige og sørlige Kina, med et stort antall fugler på Victoria Island i Nahuel Huapi Lake, Neuquén i Argentina.
Hannen er svart og hvit, mens hunnen hovedsakelig er brun.
Begge kjønn har et nakent rødt ansikt og røde ben (det sistnevnte skiller den fra den gråbeinte kalijfasanen).
Under finner du innlegget fra Kenaray Farmstay, kun 50 minutter fra Hua Hin og kun 1 time og ti minutter fra Kaeng Krachan nationalpark. Begge steder, fantastisk for dere som elsker ro, natur og fotografering 📸 🤩
Hornbills – Bucerotidae
Sett og hørt i Kenaray Farmstay men dessverre fikk jeg ikke tatt bilde av de.
Disse majestetiske fuglene hadde jeg i trekronene rett over vår hytte i Kenaray Farmstay, fantastiske fugler og en høy gjenkjennelig lyd.
Hornbills er dag aktive, vanligvis reiser de i par eller små familiegrupper. Større flokker dannes noen ganger utenfor hekkesesongen.
De største samlingene av hornbills dannes på noen roosting steder (overnattingssteder), hvor så mange som 2400 individuelle fugler kan bli funnet
Hadde ikke bra nok linse til å fange de på kameraet men legger de her allikevel.
Legger ved en liten video av de her 😊
Under finner du innlegget fra Kenaray Farmstay
Fugle – historier fra turer og hagen i Norge
Foto og historier av meg, Hennysway 🌸
