Noen ganger blir ikke dagen helt slik man har planlagt. Det som skulle være en lang kjøretur til Sørlandet for å se på en bil, endte med å bli en liten feriedag langs den vakre sørlandskysten.
Starten på turen var langt fra idyllisk. Timevis i kø, veiarbeid midt på dagen og en bil uten aircondition bød på noen utfordringer for oss begge. Når gradestokken kryper oppover og trafikken står stille, er det lett å kjenne at tålmodigheten blir satt på prøve.
Men vi har etter hvert blitt ganske flinke til å gjøre det beste ut av situasjonene vi havner i.
Stathelle
Så snart vi fikk muligheten, svingte vi av E18. På en liten fjellknaus ved Stathelle fant vi en skyggefull plass med utsikt over veien under oss. Der ble det lunsj, iskald drikke og en liten pust i bakken. Det er utrolig hvor mye litt mat, væske og noen rolige minutter kan gjøre med humøret.
Sommerperle
Derfra gikk turen videre mot Arendal. For en sommerperle! Bryggen var full av liv, vakre gamle bygninger speilet seg i sjøen, småbåter og stolte seilbåter duppet rolig ved kai, og ferjene gikk i skytteltrafikk ut til øyene.
Vi satte oss helt ytterst på brygga med hver vår is og lot sommerstemningen synke inn. Slike øyeblikk trenger ikke være store for å bli minner.
Etter prøvetur og kjøp av ny bil begynte kvelden å nærme seg. Mange timers kjøring ventet oss hjem til Horten, men jeg klarte ikke å la være. Én liten avstikker måtte det bli.
Risør – Trehusbyen
Den vakre trehusbyen viste seg fra sin aller beste side. Solen var i ferd med å forsvinne bak fjellene da vi satte oss ved Pollen med en fantastisk god pizza foran oss. Luften var fylt av frisk sjølukt, den karakteristiske duften av tjære fra de gamle trebåtene og en ro som bare en stille sommerkveld ved kysten kan gi. Havet lå speilblankt, og de hvite trehusene lyste varmt i kveldssolen.
Der og da føltes det ikke som en dag med bilkjøp. Det føltes som en liten ferie.
De siste timene hjem til Horten gikk nesten av seg selv. Ny bil, velfungerende aircondition, ingen kø, og to fornøyde mennesker som satt igjen med følelsen av at dagen hadde gitt oss langt mer enn vi hadde forventet.
Noen av de fineste opplevelsene er kanskje nettopp de som ikke er planlagt. De som oppstår fordi man velger å ta en liten omvei, stopper litt lenger enn nødvendig eller sier ja til en spontan avstikker.
Denne dagen ble akkurat det – en liten, stor hverdagsopplevelse vi kommer til å huske lenge.
En liten feriedag ble skapt. Og nye bruktbiler har det blitt på oss begge i sommer 🚙
Noen dager setter seg litt ekstra fast i hjertet. I går var en slik dag.
Henrik og jeg tok turen til Oslo, hvor vi ble møtt av Naomi og Ole. Planen var enkel – nyte byen, spise god mat, rusle litt rundt og avslutte dagen med en helt spesiell konsert på Operaen.
Oslo Street Food
Første stopp ble lunsj på Oslo Street Food, og for et sted! Hele området summer av liv, dufter og mennesker fra alle verdenshjørner. Når Oslo viser seg fra sin beste side med sol og sommervarme, er dette virkelig et sted det er lett å bli sittende.
Vi bestilte mat fra flere forskjellige kjøkken – meksikansk, karibisk og vietnamesisk. Det er jo nettopp dette som gjør slike steder så morsomme; alle kan velge akkurat det de har lyst på.
Våre retter
Jeg må innrømme at akkurat Pho Bo ikke traff meg. Den lager jeg faktisk hundre ganger bedre hjemme selv, og Bánh mì-sandwichen var heller ikke helt etter min smak. (Et godt råd er å lage autentisk mat slik den skal smake) Men de andre rettene var rett og slett fantastiske, fulle av smak og farger. Det er alltid inspirerende å smake nye kombinasjoner, selv når ikke alt blir en favoritt.
Etter maten ruslet vi videre. Jeg elsker hvordan Oslo pynter byen med farger, street art og smilende mennesker.
Hakone Coffee – Folketeaterpassasje
Så stoppet vi innom til Hakone, hvor vi tok en kaffepause. Jeg var nysgjerrig og bestilte en japansk kaffe. Den ble dessverre en liten skuffelse – kanskje den mest spesielle kaffen jeg noen gang har smakt, men ikke på den gode måten.
Heldigvis reddet båd iced Sakura Latte og Mocha icecaffe inntrykket, de var virkelig nydelige.
Før vi gikk mot Operaen avsluttet vi ettermiddagen med en kald øl i Bjørvika. Solen glitret i fjorden, folk nøt sommeren, og stemningen var akkurat slik en junidag i Oslo skal være.
Klokken 19.30 var det tid for kveldens høydepunkt.
Bendik Hofseth – A Little Parade på Operaens hovedscene.
I to og en halv time fikk vi oppleve en musikalsk reise med fantastiske musikere, sterke stemninger og et lydbilde som fylte hele salen.
Det var en konsert som både beveget og imponerte, og som minnet oss på hvor magisk levende musikk kan være når alt stemmer.
Og utenom hans samarbeid med Øystein Sevåg har vi egentlig aldri hørt på eller om Bendik Hofseth tidligere og det må jeg si er litt flaut. Men bedre seint enn aldri.
Det ble en dag fylt med familie, latter, gode samtaler, nye smaker og vakker musikk.
Akkurat slik sommerdager bør være.
Har du vært på Oslo Street Food eller opplevd en konsert på Operaen? Da vil jeg gjerne høre om dine favoritter.
Det er 25. mai, første pinsedag, klokken er 07:30, og her sitter jeg omgitt av høye grantrær, små lysrekker mellom stammene og fuglekvitter fra alle kanter.
Skogen er våken lenge før oss.
Et lett vinddrag får tretoppene til å bevege seg rolig over hodet mitt, mens morgenlyset sakte finner veien mellom greinene. Her ute finnes ingen bilstøy, ingen travel hverdag og ingen klokker som haster videre. Bare naturens egne lyder og den helt spesielle stillheten man nesten glemmer at eksisterer.
Det er tidlig morgen ved Blåbæret.
Men først må jeg fortelle dere om dette unike døgnet.
Den lille store gården i Hobøl
På årets første sommerdag ankom vi Den lille store gården i Hobøl.
Allerede ved første åndedrag kom følelsen sigende. Lukten av skog, dyr, jord og sommer. En lukt som nesten umiddelbart senker skuldrene og minner deg på hvor godt det er å bare være til stede.
Dette er akkurat slike opplevelser som skaper ro langt innover i kroppen.
Vi ble tatt imot av Birger gårdseieren, og fra første øyeblikk føltes det som om vi ikke bare var gjester – men ønsket velkommen inn i noe personlig og ekte. Et lite univers bygget på omsorg, dyreglede og nærhet til naturen.
Møtet med gårdslivet
Mens vi ventet på Kelly og flokken med geiter og killinger, ble vi invitert inn i låven.
Der inne møtte vi både bukkene og det ivrige eselet, som tydelig mente at oppmerksomhet var en menneskerett. Med høye, lengselsfulle rop gjorde han sitt aller beste for å fortelle både oss og resten av gården at han ønsket selskap.
Det var umulig å ikke smile.
I låven var det liv, lyder, små og store personligheter. Ikke stresset eller kaotisk – bare levende.
Kelly viser oss gården og dyrene
Da Kelly kom, tok hun oss med videre gjennom gården og introduserte oss for dyrene som lever her.
Her trenes det 😍
Man merker raskt at dette ikke handler om å “vise frem dyr”. Her kjenner man historiene deres. Personlighetene deres. Relasjonene mellom dem.
Kelly er full av kunnskap og kjærlighet til det hun gjør
Vi hilste på den stolte og omsorgsfulle hanen som holdt vakt over flokken sin med imponerende selvtillit, mens seks små geitekillinger hoppet rundt oss som små virvelvinder av nysgjerrighet og glede.
De utforsket alt.
Nye steder. Sommerens nye lukter. Nakne tregrener. Små gresstuster. Hver eneste lille ting virket som et eventyr.
Og kanskje er det akkurat derfor det gjør så sterkt inntrykk å være her. Fordi dyrene får være nettopp dyr. Frie, trygge og fulle av liv.
Nede på jordet
Nede på jordet ventet enda flere møter.
Dverghestene kom rolig bort mot oss, forsiktige men nysgjerrige. Eselet stod tett ved siden av årets vakreste lille eselføll – en lyslugget liten skapning med lange bein, myke øyne og en nysgjerrighet som var umulig å motstå.
Han ville hilse.
Virkelig hilse.
Forsiktig kom han nærmere og nærmere, som om han allerede hadde bestemt seg for at vi var helt greie mennesker å bli kjent med.
Rundt oss levde våren sitt eget liv. I det høye gresset kunne vi høre froskene bevege seg raskt mellom løvetann og markblomster, mens tordivlene ivrig arbeidet seg gjennom det friske, lysegrønne gresset som vaiet lett i vinden fra skogen rundt oss.
Forsiktig hvor du går….
Alt her ute føltes levende.
Ikke på en høylytt måte, men på den stille, ekte måten naturen gjør når den får være i fred.
Bildene over er tatt av Kelly, takk for flotte minner og bilder.
En kveld mellom trærne
Da kvelden kom, trakk vi oss tilbake til Blåbæret.
Treteltet hang stille mellom grantrærne, omgitt av skog og små lyslenker som glødet mellom stammene. Her ute føltes verden langt unna.
En levende skog
Det var som om naturen senket stemmen utover kvelden.
For en fantastisk overaskelse
Kl 20.00 kom Birger med pizzaen vi hadde bestilt, og for noen pizzaer. Dette var en herlig god overraskelse, og hva er vel bedre enn å nyte et fantastisk måltid her ute midt i skogens ro.
Vi satt lenge ute og bare lyttet. Til vinden og raslende blader i trekronene. Til fuglene. Og til små bevegelser i skogbunnen rundt oss.
Gyngende og svøndyssende
Og akkurat der, mellom høye grantrær og duften av skog, kjentes det nesten ut som tiden stoppet litt opp.
Morgenkaffe og frokost i skogen
Tilbake til morgenen den 25. mai.
Etter et par rolige timer våknet også Henrik. Kaffekjelen ble satt på gassgrillen, og der satt vi omgitt av grantrær, fuglesang og den helt spesielle stillheten som bare finnes ute i skogen.
Her føltes det egentlig bare riktig å legge mobilen bort.
Dette var en sånn ekte her-og-nå-opplevelse. En morgen hvor tiden går saktere, hvor kaffe smaker bedre, og hvor en bok og stillheten rundt deg er mer enn nok.
Etter en stund kom Birger gående med frokostkurven vi hadde bestilt.
Og akkurat som pizzaen kvelden før, var også denne langt over all forventning.
Alt var pakket inn med omtanke, i rødrutete duker og små detaljer som gjorde hele opplevelsen lun og personlig. Nystekte rundstykker, kaffe, melk og juice – enkelt, men gjort på en måte som føltes ekte og gjennomført.
Men det som imponerte oss aller mest, var smakene og gårdens egne produkter.
Blåmuggost servert med ulike typer honning laget her på gården, tilsatt frukt og lakrisrot, var en smaksopplevelse vi sent kommer til å glemme. Søtt, salt, fyldig og helt annerledes enn noe vi har smakt tidligere.
De mintgrønne eggene fra Cluckingham Palace, servert med salami og gulost, gjorde frokosten komplett.
Og helt ærlig – dette var bedre enn mange frokoster vi har fått servert på femstjerners hoteller rundt omkring i verden.
Maten på Den lille store gården fortjener langt mer oppmerksomhet enn den får.
For dette handler ikke bare om mat. Det handler om omtanke, kvalitet og kjærlighet til opplevelsen de skaper for gjestene sine.
Så tusen takk til både Kelly og Birger for en helhetlig opplevelse fra første minutt til siste kaffekopp i skogen.
En opplevelse vi sent vil glemme
Noen steder besøker man én gang. Andre steder blir værende igjen i deg lenge etter at man har reist hjem.
Den lille store gården og Blåbæret ble akkurat et slikt sted for oss.
Stillheten, dyrene, skogen, menneskene og den varme måten hele opplevelsen er bygget opp på, gjorde dette til langt mer enn en vanlig overnatting. Her handler det ikke om luksus i tradisjonell forstand, men om nærhet, ro, ekte møter og følelsen av å få være en liten del av noe levende og ekte.
Vi reiste hjem litt roligere enn da vi kom.
Og kanskje er det nettopp det som er den fineste luksusen av alle.
– historie, minner og et møte med min egen barndom
Noen steder besøker man. Andre steder kjenner man med hele seg.
Lokalhistorisk Senter i Horten er et sted som rommer langt mer enn gamle gjenstander. Her fortelles historien om byen, menneskene, arbeidslivet og hverdagen gjennom generasjoner. For meg ble besøket både en spennende vandring gjennom Hortens historie – og et personlig møte med minner fra min egen barndom på 70-tallet.
Historien om Horten lever her
Museet tar deg med tilbake til tiden lenge før min egen oppvekst. Her finner man spor etter det gamle Horten, med sterke røtter i industri, sjøfart og lokalsamfunn.
Det var spesielt interessant å se utstillinger knyttet til:
– Horten Verft og arbeidslivet som preget byen – Lokalt bryggeri og næringsliv fra tidligere tider – Gamle butikker, håndverk og yrker – Skolemiljøer og hjem fra ulike epoker – Gjenstander som viser hvordan byen utviklet seg gjennom årene
Her blir man minnet på hvor mye arbeid, stolthet og fellesskap som ligger bak en bys identitet.
Gjør meg mer nyskjerrig
Det som også gjør Horten ekstra spennende, er menneskene byen har gitt videre til verden. Herfra kommer sterke navn som operastjernen Kaia Eide Norena, som sang på noen av verdens største scener, Annie Skau Berntsen, kjent for sitt store humanitære arbeid og omsorg for mennesker i nød, Rolf Wesenlund, hele Norges folkekjære humorist og skuespiller, og Grethe Kausland, som med varme, talent og livsglede ble en av landets mest kjære artister. Når man går gjennom Lokalhistorisk Senter, kjenner man stoltheten over at en by som Horten har satt så tydelige spor langt utenfor sine egne grenser.
Annie Skau Berntsen (1911–1992)
En av Norges mest beundrede bistandsarbeidere og humanitære skikkelser. Hun grunnla hjelpearbeid i Hongkong og Macau for flyktninger, prostituerte og barn i nød. Et navn mange forbinder med mot og nestekjærlighet.
Annie Skau Berntsen – Chinese: 司務道 er en av de mest beundringsverdige personene med røtter i Horten. Hun viet livet sitt til å hjelpe mennesker i nød og ble internasjonalt kjent for sitt humanitære arbeid i Hongkong og Macau.
Annie Skau Berntsen (Foto via Wikimedia Commons, CC BY 4.0)
Der tok hun hånd om foreldreløse barn, prostituerte, flyktninger og mennesker samfunnet hadde glemt. Med mot, varme og en urokkelig vilje gjorde hun en forskjell for tusenvis av mennesker. Annie Skau Berntsen viser at et menneske fra en liten by som Horten kan sette store spor i verden.
Rolf Wesenlund (1936–2013)
Skuespiller, komiker og hele Norges humorikon. Mest kjent som Fleksnes, men også en markant stemme i norsk kulturliv gjennom flere tiår. Hadde tilknytning til Horten og Vestfold.
Rolf Wesenlund hjemme, 1967. Foto: Rigmor Dahl Delphin / DigitaltMuseum, via Wikimedia Commons. Lisens: CC BY-SA 4.0
Mer enn bare Fleksnes. Han hadde stor suksess på teaterscener, i revy, radio og film, og samarbeidet blant annet tett med Harald Heide-Steen Jr. Sammen skapte de noen av de mest klassiske øyeblikkene i norsk humorhistorie.
Det som gjorde Rolf Wesenlund så spesiell, var at han kombinerte latter med varme og intelligens. Han fremsto klok, vennlig og ekte – og ble derfor elsket av generasjoner.
For Horten er han et navn som viser at også mindre byer kan ha tilknytning til mennesker som setter varige spor i hele nasjonens kulturhistorie.
Grethe Kausland (1947–2007)
Artist, skuespiller og entertainer som satte spor i norsk underholdning. Kjent for varme, humor og en fantastisk sceneutstråling.
Hun var både sanger, skuespiller og revyartist, og mestret alt fra viser og pop til scenehumor og TV-underholdning. Mange husker henne også fra samarbeid med andre store norske profiler, og for hennes evne til å gjøre enhver opptreden levende og nær.
Grethe Kausland under Melodi Grand Prix-finalen, generalprøve 1974. Foto: Petter R. Iversen / Riksarkivet. Ingen kjente opphavsrettsbegrensninger.
Det som gjorde Grethe Kausland så spesiell, var at hun kombinerte talent med ekte menneskelighet. Hun virket aldri utilnærmelig – hun føltes som en av oss. Derfor ble hun også elsket av flere generasjoner tror jeg.
For Horten er hun et navn som viser at byen også har gitt Norge store kulturpersonligheter med glimt i øyet og hjerte i stemmen.
Kaia Eide Norena (1884–1968)
Internasjonal operastjerne fra Horten som sang på La Scala, Metropolitan Opera og for Roosevelt i Det hvite hus. Et svært sterkt historisk navn.
Et av høydepunktene under besøket var historien om Kaia Eide Norena, en kvinne fra Horten som nådde helt til verdens største operascener. Født i Horten i 1884, vokste hun opp under enkle kår, men talentet hennes bar henne langt ut i verden.
Hun sang ved Nationaltheatret, fikk sitt store internasjonale gjennombrudd ved La Scala i Milano som 40-åring, og opptrådte senere både ved Covent Garden, Parisoperaen og Metropolitan i New York.
I 1935 sang hun til og med for Roosevelt i Det hvite hus. Å se hennes historie løftet frem på Lokalhistorisk Senter gjør inntrykk – fordi det minner oss om at store livshistorier også kan begynne i små byer som Horten.
Johan Hjort (1869–1948)
Berømt marinbiolog og havforsker med sterk tilknytning til Horten gjennom marinemiljøet. Viktig for norsk forskning og havforvaltning.
Blant menneskene Horten har gitt verden finner vi også Johan Hjort, født i byen i 1869. Han ble en av Norges største havforskere og en pioner innen forståelsen av livet i havet. At en mann fra Horten skulle sette spor i internasjonal forskning, sier mye om hva små byer kan gi verden.
Fra Wikipedia – Offentlig eiendom. Johan Hjort (1869–1948)
Flere profiler med tilknytning
Horten har også fostret mange sjøoffiserer, kunstnere, musikere og idrettsprofiler gjennom årene – noe som passer godt inn i et lokalhistorisk innlegg, så det får jeg grave litt dypere i neste gang.
Historisk kolonialbutikk
Blant annet navn som også hører hjemme i fortellingen om Horten, er Alfred Berg og den tradisjonsrike kolonialbutikken hans. Butikken bærer fortsatt preg av gammel handelshistorie og er et levende minne fra en tid da kjøpmannen var en viktig del av lokalsamfunnet.
At stedet fortsatt eksisterer i dag, gjør det ekstra spesielt. For den som besøker Horten, er dette mer enn en butikk – det er et lite stykke levende kulturarv som absolutt er verdt et besøk.
Tegnet av Anders f. Kaardahl – Enda en Hortens mann som bør nevnes. Mobilbilde tatt av innrammet tegning på Lokalhistorisk.
Selv om det ikke alltid er de store overskriftene som skaper historie, er mennesker som Alfred Berg viktige å huske. De bygget hverdagen i byen, skapte møteplasser og ga Horten identitet gjennom arbeid, service og nærhet til folk.
Ikke alle kjendiser står på en scene. Noen står bak en disk og blir husket i generasjoner.
Så kom 70-tallet – og mine egne minner
Midt i alt dette kom også øyeblikkene som traff meg personlig.
Plutselig sto jeg foran ting jeg selv husker fra min egen oppvekst. Interiør, kjøkkenutstyr, telefoner, møbler, emballasje og detaljer fra hjem slik mange hadde det på 70-tallet.
Det er rart hvordan små ting kan åpne store rom i minnet.
En lampe. Et mønster på veggen. En radio. En skolepult.
Og med ett var jeg tilbake i barndommen.
Et museum som skaper følelser
Det som gjør dette stedet så fint, er blandingen av fakta og følelser.
Du lærer om Horten som industriby, om arbeidsplassene som bygde samfunnet, om familiene som levde her – samtidig som du selv begynner å huske din egen historie.
Slik blir besøket levende.
Ja tiden forandrer seg
Fortsatt et godt produkt
Noe er jeg i dag er glad for at forblir fortid
Historien er ikke alltid vakker – men den er viktig å se. På Lokalhistorisk Senter i Horten finnes også gamle produkter og emballasje som viser hvordan mennesker tidligere ble fremstilt i reklame. Flere av motivene oppleves i dag som rasistiske og støtende – med god grunn. Jeg deler dem ikke for å romantisere fortiden, men fordi historie også handler om å forstå hva som var galt, og hvor langt vi heldigvis har kommet.
Kafé Breda – en naturlig pause
Etter alle inntrykkene er Kafé Breda det perfekte stedet å sette seg ned.
Med kaffe, vafler og rolig stemning får man tid til å snakke om det man har sett, dele minner eller bare nyte øyeblikket.
Det gjør hele besøket komplett. 🤩
Derfor bør du besøke Lokalhistorisk Senter
Dette er ikke bare et museum for spesielt interesserte.
Det er et sted for alle som liker historier, mennesker, utvikling og nostalgi. Et sted hvor Horten får fortelle hvem byen er – og hvor mange av oss kan finne små biter av oss selv igjen underveis.
“Eventyrvannet ved Helgeroa” – glassigloen rett ved vannkanten, midt i naturen.
Det er noe helt eget med å pakke sekken lett og gå inn i skogen med vissheten om at man skal sove et uvanlig sted. Da vi rundet svingen ved parkeringen og igloen dukket opp mellom trærne høyt over vannet, kjente jeg den lille sitringen av forventning som man ellers bare forbinder med barndommens eventyr.
Glasskuppelen – Igloen
Glasskuppelen lå der, nesten svevende over vannet, med utsikt rett mot trekronene og himmelen. Inne var det enkelt, men lunt og stilfult: Vedovn, myke dyner, og mange små detaljer som gjorde det koselig.
Etter at vi hadde gjort oss kjent, gikk vi ned til vannkanten. Lyset var fortsatt varmt og mykt, og vi ble sittende lenge bare for å se solen gli sakte ned bak trærne.
Middag ute i stillheten fra naturen
Ingenting er som å nyte et enkelt måltid tilbredt på primusen på utsiden av Igloen.
Fuglene hadde sin egen kveldskonsert, og vi hadde følelsen av å være gjester i naturens eget rom, blant øyestikkere, vannliljer og nøkkeroser.
Pakket inn i en stjerne himmel
Da mørket kom, tente vi lys og fyrte i ovnen. Gjennom glassveggene kunne vi ligge og se på stjernene. En helt egen opplevelse – å være innendørs og ute samtidig. Naturen var rett der, tett på, men samtidig følte vi oss trygge og skjermet.
✨ “I bålets varme og under stjernenes glans minner naturen oss om at magien finnes i øyeblikkene vi deler med stillheten.” ✨
Gul nøkkerose (Nuphar lutea)og demoiselle/damselfly (vannymfe, underorden Zygoptera)
En magisk morgen ved vannet
Morgenen etter våknet vi til et stille trolsk vann som speilet seg i lyset fra den gryende dagen. Disen danset lett i og over vannoverflaten.
Vi tok med kaffekoppene ut og satte oss tett sammen ved den varme bålpannen.
Den enkle gleden i å bare være, uten hastverk, uten avbrytelser, ble selve høydepunktet. Det å smelte sammen med naturen, viskende og tilstedeværende.
Det er rart hvordan et døgn kan føles som et helt lite eventyr. Helgeroa ga oss ro, natur, nærhet og opplevelsen av å være på et hemmelig sted.
Frokost i morgentimene
Jeg er ganske sikker på at jeg så beveren ta seg en svømmetur på andre siden av vannet. Hvem trenger TV eller sosialemedier, når livet bare skjer minutt for minutt.
Og igloen – den vil alltid være en liten skatt i minnene våre.😍
Et døgn…..
Et døgn i igloen, tett inntil vannet. Bålpannen knitrer, lukten av ved bærer minnene lengre enn natten selv. Disen legger seg som et slør over eventyrvannet, som om naturen hvisker at vi er gjester i noe større.
Og når mørket blir helt stille, åpner himmelen seg. Stjernene drysser som hemmelige tegn – og jeg kjenner meg liten, men uendelig rik.
-Hennysway-
En lyrisk oppsummering av vårt opphold på Eventyrvannet
Verdt å gjenta meg selv 😍
Midt i skogen, der vannflaten speiler både solnedgang og stjerneskinn, ligger en liten glassiglo – som hentet ut av et eventyr. Å komme hit er som å tre inn i en hemmelig verden, der naturens stillhet blir selve luksusen.
Her var det bare oss, tretoppene og speilblankt vann som bar på tusen historier. Om natten ble himmelen vårt tak – med stjerner som tindret så klart at barndommens eventyr føltes nærmere enn noen gang.
Å våkne i igloen er som å våkne midt i naturens egen poesi: morgendisen danser over vannet, fuglene synger dagen i gang, og du kjenner en dyp, ren takknemlighet over å være akkurat her.
Dette er ikke bare et sted å sove. Det er et sted å drømme, å kjenne seg levende – og å ta med seg minner hjem som varer lenge.
Takk for et fantastisk opphold, vi kommer gjerne igjen ❤️
Det finnes steder som setter seg i hjertet. Steder hvor naturens krefter og menneskers spor fra fortiden smelter sammen til et landskap man aldri glemmer.
Mølen, ytterst i Vestfoldkysten mellom Nevlunghavn og Helgeroa, er et slikt sted.
En rullesteinsstrand uten like
Allerede på parkeringsplassen merker man stillheten, før stien leder deg ned mot rullesteinsstranden. Synet som møter deg er nesten overveldende – milevis med avrundede steiner, formet av havet i tusener av år.
Her har isbreer trukket seg tilbake, stormer har rullet inn, og tidens langsomme arbeid har skapt et landskap som føles både rått og poetisk på samme tid.
Når bølgene treffer steinene, oppstår en egen musikk – et klangspill som bare finnes her. Hver bølge setter i gang en symfoni av rytmer, et evig møte mellom hav og jord. Jeg er sikker på at vi kunne stått der i timesvis og bare lyttet.
Spor etter mennesker
Langs stranden ligger rundt 230 gravrøyser, noen fra bronsealderen, andre fra jernalderen og vikingtid. Store steinrøyser, små varder, spor etter mennesker som levde og døde her for tusenvis av år siden.
Når man står ved en av de største røysene, med utsikt utover havet, er det umulig å ikke kjenne en forbindelse til de som en gang sto på samme sted.
Hvilke håp hadde de? Hvilke drømmer ble lagt ned i steinene?
Et stoppested for fugler – og mennesker
Mølen er også et møtested for liv. Over 300 fuglearter er observert her, og på trekkdagene fylles himmelen av vingeslag og rop.
For noen er dette siste stopp før havet, for andre første hvil etter en lang reise. Selv de minste fuglene minner oss om at verden er større enn vi ofte husker i den hektiske hverdagen.
Et sted for ro
Det er kanskje det jeg likte best med Mølen – at stedet åpner sansene.
Man ser steinene, hører bølgene, kjenner vinden, oppdager fugler, og fornemmer historien i jorda under føttene.
Det er et sted hvor naturen setter oss på plass, men samtidig gir ro.
Neste gang vi reiser dit, vil jeg ta med en termos med kaffe, sette meg på en stein og bare være.
For Mølen er ikke bare et sted man besøker – det er et sted man opplever, med hele seg.
Informasjon om steinene
Mølen – steiner med en historie som strekker seg millioner av år tilbake
Når du går langs rullesteinsstranda på Mølen i Larvik, går du bokstavelig talt på historie. Steinene her ble lagt igjen av isbreene på slutten av siste istid, for omtrent 12 000–13 000 år siden. Dette var da ismassene trakk seg tilbake og dannet det mektige raet vi kan oppleve i dag.
Men selve steinene du ser og plukker opp, bærer en historie som er enda eldre. Mange av dem er larvikitt, en bergart som ble dannet dypt i jordskorpa for nesten 300 millioner år siden – i forbindelse med dannelsen av Oslofeltet. Andre vulkanske bergarter i området er like gamle, og forteller om et landskap i voldsom bevegelse.
Dermed kan vi si at Mølen er et møte mellom to tidsskalaer:
Avsetningen – steinene på stranda – er rundt 12 000 år gammel.
Selve bergartene – som larvikitt – er nær 300 millioner år gamle.
Det gjør Mølen til et unikt sted der istidens krefter og jordens dype geologiske historie møtes – og hvor vi kan kjenne på både tidens tyngde og naturens ro.
Del av UNESCOs Global Geopark (Gea Norvegica).
Praktiske tips til et besøk
Hvordan komme dit: Mølen ligger mellom Nevlunghavn og Helgeroa. Det er skiltet vei og en parkeringsplass ikke langt unna. Adkomst: Fra parkeringsplassen går det en kort sti ned til stranden, med informasjonstavler og en liten steinutstilling om geologien.
Kyststi: Ønsker du en lengre tur, kan du følge den merkede kyststien som går forbi Mølen – en fantastisk måte å oppleve landskapet på.
Ta med: Gode sko (steinene kan være glatte), en jakke mot vinden, og gjerne noe varmt å drikke.
Respekt for stedet: Det er forbudt å flytte steiner eller bygge varder, og bålbrenning er ikke tillatt. Hele området er fredet både som natur- og kulturminne.
En stein er ikke bare en stein
🌊 Har du vært på Mølen? Eller kanskje du har et annet sted hvor du alltid finner ro og inspirasjon?
Er du på jakt etter et rimelig hotell i Oslo, et hotell for å strekke ut slitne bein, eller hvile ut etter konferanser, konserter og/eller seminarer?
Da tror jeg ikke du finner rimligere alternativ midt i sentrum av Oslo. Her får du det du trenger, hverken mer eller mindre.
Men jeg var positivt overasket av sengen, og enkeltrommet som valgte var helt ok. 👍🏻
Dette er på ingen måte noen stor opplevelse men det er et alternativ for dere som ønsker å bruke penger på andre ting og bo midt i smørøye av hovedstaden.
3 stjernes hotell med det du trenger for å hvile ut, pengene legger du i opplevelsene på utsiden av hotellet.
Ja, i år starter vi påskeferien i Kragerø, ikke langs kysten og hvitmalte hytter, men midt i skogen i en mikrohytte med utsikt utover Toke innsjøen.
I tosomhet med ro og fortryllende natur og utsikt, midt i skogen på en fjellkant.
Ca 1 time og 40 minutter fra Horten tar det å komme ut til dette paradiset, Mikrohyttene Moen Ranch.
Små hytter dypt inn i Kragerøs skoger, hvor stillhet kan nytes.
Mikrohyttene Moen Ranch har for tiden 4 ulike mikrohytter å tilby, disse er små hytter i skogen, med naturen som nærmeste nabo. Alle hyttene er unike i både plassering, form, tema og interiør.
1. Nyt utsikten over Toke i den romslige Kronen. 2. Les en bok blant tretoppene i Dristig 3. Ta med barna til hobbit-hytten Torv 4. Eller tenn opp i peisen i tømmerhytta Laft
For mer informasjon eller booking, besøk deres hjemmeside (trykk på bildet under):
Under ser du beliggenheten til de ulike Mikrohyttene, Smia er felles hytta, der du kan lage egen mat, spise i felleskap eller spille brettspill.
Plassering av hyttene, saunaen og Smia
Kronen
Ja, her bodde vi da, i den vakre Mikrohytta ved navn Kronen, bildene under dette avsnittet er hentet fra deres internettside. Du kan også følge dem på Facebook eller Instagram, for tilbud og spennende aktiviteter gjennom året. Og hvis ikke bildene fra vårt opphold frister, er kanskje ikke dette måten du liker å feriere på. 🤩
Dette er stedet for deg som liker ro, stillhet, dyreliv og vakker natur. Stedet for deg som kan sitte på skinnfellen med fyr i bålpanna, eller deg som elsker å slappe av i badstuen.
For deg som kan ligge i timesvis å se på klar stjernehimmel eller deg som bare vil nyte et fristed fra støy og mennesker. Eller kanskje for dere som elsker aktiviteter ute i naturen med eller uten barn, i skog, på vann eller ute blant husdyrene på tunet. Her får du alt det du måtte ønske deg og mer til.
Utsikten fra Kronen Mikrohytte, sti rett ved hytta som fører deg ned til Toke innsjøen.
Foto: H. E. Straume
Vårt opphold på Mikrohytta Kronen
Endelig kom Skjærtorsdag og starten på noen gode fridager sammen. I år valgte vi å starte påskeferien med noe vi begge elsker, jeg hadde lenge fulgt Mikrohyttene på Instagram og hadde veldig lyst til å tilbringe tid med Henrik her, dypt inne i skogen på en fjellvegg med utsikt utover en vakker blå innsjø og en stjerneklar himmel.
Selv om været og veien fra Horten til Kragerø var grå og trist, skulle vårt opphold bli alt annet enn det.
Det er viktig å se for seg selve turen dit du skal som en del av oppholdet, opplevelsene starter idet du er på vei til, ikke bare når du har kommet frem.
Det er så mange vakre steder å se, og når vi nærmer oss Moen Ranch – Mikrohyttene, beveger vi oss dypere inn i den vakre gamle furuskogen.
En liten gåtur fra parkeringsplassen, forbi de andre hyttene og Smia åpner skogen seg og Kronen dukker fram. Helt alene på en fjellkant står denne flotte hytta med tilhørende anneks med soveplass og torvtoalett.
For et poetisk sted, regnet har roet seg og det er fuglekvitter fra utallige fuglearter i trærne rundt hytta.
Vårt nye hjem
Vi åpner døren inn til vårt nye hjem. Stilfullt og delikat innredet med varme og kjærlighet.
Her er utsikten fra vinduene TV skjermen i stua, og stillheten lokker fram lyden av dansene flammer i peisen, trærne som vaier og snakker lavt til hverandre rundt hytteveggene.
Regndråpene som prikker og sildrer meditativt nedover de store vinduene, det føles nesten som om Kronen gråter.
En vakker samklang av ro, lyder som renser, healer og fjerner støy….
Naturens Mangfold
Det perfekte stedet både for deg som ønsker naturens mangfoldige aktivitetstilbud, men også for deg som ønsker å kun fokusere på det å være tilstede og sameksistere med naturens rytme.
Det tok ikke mange minuttene etter vi hadde pakket ut, før vi allerede var tilstede og bare nøt.
Etter en stund inne i varmen, måtte jeg ut å ta bilder av fugler i området. Eierne av Moen Ranch hadde blitt fortalt av andre foto interesserte at det var en ganske sjelden Spurvugle i området. Jeg har nok ikke linse til å fange denne og i regnværet sitter også de fleste fuglene under en gren for å holde seg tørre. Men jeg ble veldig interessert og fant fra noen bilder for å vise dere hvordan den ser ut. Kan kanskje hjelpe andre som leter etter sjeldne fugler i området 🤩
Selv på regnfulle dager er det nok av liv ved matfatet og i trærne på utsiden av Kronen.
Regnet gjør bildene litt uskarpe men skarpe nok til å nyte disse vakre skapningene. Blåmeis (Cyanistes caeruleus), Kjøttmeis (Parus major) og Spettmeis (Sitta europaea) kom villig fra i regnet og flere skulle komme til etterhvert.
Det kan se ut som at jeg har tatt bilder av de samme fuglene men her var det mange av samme art på matfatet.
Den vakre lille Svartmeisen (Periparus ater)kom nærmere og nærmere, tilslutt stod den på stolen rett ved meg, rolig og nyskjerrig kikket den på meg med sine trillrunde svarte små øyne. Det er disse øyeblikkene jeg bærer med meg i minnet videre i en travel hverdag.
Men fugletitting og frisk natur skaper også en sult følelse, og siden hytta ikke har koke muligheter har de på tunet bygd en egen liten hytte ved navn Smia. Her har du alt du trenger for å lage egne måltider, og de har også satt opp en fantastisk bålplass med en sigøynervogn utedo rett ved siden av 😂.
På vei fra Kronen til Smia ser du stien ned til vannet, plassen for Glamping teltet som tilbys sommertid og hytta Dristig.
Hytta Dristig
Smia – Felleskjøkken med stor bålplass ute
Tid for en litt sein lunsj i Smia, og her fikk vi også et lite glimt av elgen som er i full brunst i skogene nær hyttene 😂
Ja dette var den eneste elgen vi så på denne turen, men jeg hørte dem i skumringen seinere.
Skogens Ro
I skogens dype stille rom,
der trærne hvisker sitt hemmelige språk,
der lyset filtrerer gjennom løvverkets tak,
der vinden synger en langsom melodi.
Fuglene, små vinger av frihet,
de svever og kaster seg ut i luften,
deres sanger fletter seg sammen,
en symfoni av glede og lengsel.
Skogens ro er som et pust,
et stille sus av livets mysterium,
der tid og bekymringer forsvinner,
og sjelen finner hvile.
Så la oss vandre i skogens favn,
la oss lytte til stillheten,
la oss danse med fuglene,
og finne fred i denne urgamle roen.
-Hennysway-
Tilbake på hytta skifter sceneteppet på utsiden fra dyp blå til bek svart utover kvelden og natta. Stillheten gir oss en ro og varmen fra vedovnen og pakker oss etterhvert inn i en dyp ettermiddags lur.
Vi hadde bestilt spekefjøl, du kan bestille dette og ulike andre aktiviteter før du kommer eller når du er framme. De har båt med fiskekort, sauna og utedusj, bueskyting på blink og flere morsomme aktiviteter og husdyr inne på tunet.
Sjekk deres facebookside for mer informasjon om de ulike hyttene, tilbudene og aktivitetene. (trykk på ikonet under)
Utover kvelden ble det også for oss rom for mange og ulike spill. Hytta har et lite utvalg brettspill men du kan også ta med deg dine egne favoritter. (Kortstokk fant vi ikke, og flere av brettspillene på hytta manglet litt av innholdet)
Men først kom spekefjøla på hytte døra en regntung kveld, fantastisk service. Vakkert, fristende og innbydende dandert med et variert utvalg oster og spekemat. Vi hadde i tillegg tatt med egen kjeks og litt flere oster.
Det var starten på en herlig kveld ut i de sene nattetimer. Morsomme timer med 10 000 terningspill, Ludo og Hatt over Hatt 😂
En ny dag våkner
Endelig tar regnet en liten pause, og jeg som står opp med fuglene kan nyte en kopp kaffe ved bålpanna på fjellkanten, for en sjelfull utsikt å våkne til.
Etterhvert dukker også Henrik opp, og jeg tar meg en siste tur rundt hytta for litt flere bilder til minnebanken.
Det skal virkelig ikke lang tid til før kropp og sjel er restituert, et døgn uten støy, nær natur og dyr er det jeg trenger for å holde meg frisk. Dette gir energi uansett vær og årstid. Vi har hatt et fantastisk opphold her og vi anbefaler alle til å bruke disse perlene rundt om i vårt langstrakte landet. Så er du i nærheten av Kragerø, bør du overnatte på Mikrohyttene.
I det vi forlater dette vakre stedet med de vennlige og serviceinnstilte eierne, får vi også tid til en stopp hos noen av husdyrene på gården.
En stor takk til Lene & Egil for at dere åpner opp deres vakre Moen Ranch. Bedre enn dette kan du ikke ha det, glem hoteller og luksus, det vi alle trenger mer av i livet er å finne tilbake til ro, stillhet, enkelhet og naturens medisinskap. 😍 Her kan alle nyte, barn, voksne og besteforeldre.
Eidsfoss er stedet hvor tiden har stått litt stille, hvor skuldrene senkes og sansene åpnes. Her er det ro for kropp og sjel i et bevaringsverdig kulturmiljø. -Visit Holmestrand-
Eidsfoss ligger mellom vannene Bergsvannet og Eikeren nord i Vestfold. I dag tok vi turen hit kommer til den sjarmerende og levende bygda med en spennende historie. Vi besøkte et av Vestfolds beste julemarkeder, med vakker natur, gammel arkitektur, god mat og drikke. Samtidig som vi fikk lære mer om en viktig del av vår felles kulturarv, nemlig jernverkene.
I jernverksmuseet på andre siden av Eidselvens utløp i Eikern, kan du lære mer om den mer en 250 år lange historien til industribedriften A/S Eidsfos verk og lokalsamfunnet som vokste opp rundt den.
Og så har du Landhandelen, som er landets eldste men som fortsatt er i drift, og her blir du tatt med tilbake til en tid da butikken på hjørnet hadde det meste, noe den fortsatt har.
En nostalgisk pause i et nok et historisk bygg med nystekt svele og fersk kaffe, på Norges eldste landhandel fra 1868 som er et must når du besøker dette stedet.
Rett over gaten finner du et nydelig bygdetun med diverse nye og gamle utsalg. Og her finner du også Eidsfoss kro, et godt besøk og bare lukten på utsiden forklarer hvorfor, inn lave slitte dører, omgitt av tømmer vegger med tusenvis av historier og som ikke lenger bryr seg om vater linjer.
Gamle Eidsfos kro
De har også laget litt godsaker for salg til å ta med hjem. Brente mandler, Sarah Bernard, fløteboller og mandelroser.
Vi forsetter besøket vårt på årets koseligste Julemarked
I de mange vakre gamle boligene finner du kunst og design i ypperste klasse, i dag var det virkelig mye som var godt for øye å se på. Legger ved noe av de vi opplevde under.
W.R kunster – dekopage, strikkekunst og akryl. Eksprimenterer med ulike materialer og uttrykk. Fantastisk strek, dette gjorde oss begge glade å oppleve.
Selv oppdaget jeg kunst rett på utsiden av bygget også… vakkert!
Knitrende bålplasser, glade barn, lukten av nystekte smultringer og utallig utvalg av nydelige , hjemmelagde håndverksprodukter…. ja dette er et av de koseligste julemarkedene i Vestfold, helt klart.
Det var en gang og heldigvis var det noen som forstod at dette var verdt å ta vare på ….
Vi beveger oss opp mot slottet, elven sildrer forsiktig langs den opplyste fakkelstien, forbi fengslet, et stopp ved nok en bålplass før vi tuslet videre oppover.
Med hjem ble det både spekemat og hjemmelagd bakst, men mest av alt en herlig glede over en nydelig dag på dette flotte stedet.
En kald og magisk dag å besøke vakre Eidsfoss på, Julemarkedet 2023. Neste gang blir det helt klart en overnatting på Eidsfoss Hovedgård.
Eidsfos Hovedgård og gjestgiveri
Vi gleder oss allerede!
Se også andre blogginnlegg fra min dagbok på forsiden, eller søk i søkefeltet etter stikkord, steder, opplevelser du ønsker å lese om.
Nasjonalmuseet for kunst i Norge, forkortet NaM er et norsk statlig museum i Oslo. Den har den norske statens offentlige samling av kunst-, arkitektur- og designobjekter.
Foto: Hennysway
Nasjonalmuseet (NaM), offisielt Nasjonalmuseet for kunst, ble etablert i 2003 gjennom sammenslåingen av museene Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst, Nasjonalgalleriet og Riksutstillinger. Nasjonalmuseets bygning på Vestbanen i Oslo ble åpnet juni 2022.
Museet viser faste utstillinger med verk fra egen samling, samt skiftende utstillinger med innlånte og egne verk. Nasjonalmuseet samler, tar vare på, stiller ut, og formidler landets mest omfattende samlinger av kunst, arkitektur og design. Samlingen er Norges største og inneholder nærmere 400 000 objekter.
I museet presenteres kunst, arkitektur og design over 3 etasjer og mer enn 90 rom og saler. Du møter ikoniske verk, men også overraskelser og grensesprengende kunstneriske uttrykk som har vært med på å forme våre liv og samfunnet vi lever i.
Vårt besøk på NaM
Denne søndagen hadde vi gledet oss til lenge, spesielt fordi Harriet Backer den store norske kunstnerens bilder blir vist ut i Lyshallen på NaM akkurat nå. Harriet Backer oppnådde anerkjennelse i sin egen tid og var en pioner blant kvinnelige kunstnere både i Norden og i Europa generelt. Hun er mest kjent for sine detaljerte interiørscener, kommunisert med rike farger og samspillet mellom lys og skygge. Harriet Backer, 1845-1932
Denne utstillingen kalles «Hvert atom er en farge», 29.09.23 – 14.01.24
Dette inspirerte meg utrolig mye, først og fremst Harriet Backer sine bilder, hennes malerstil og fantastiske tolkning av lys, skygger og fargeblandinger.
Backer tilhører en generasjon malere som var utdannet i Munchen men som fikk sitt kunstneriske gjennombrudd i 1880-årene, gjennom påvirkning fra det franske friluftsmaleriet og impresjonismen. I et tidlig hovedverk som Blått interiør (1883) er temaet sollysets spill i interiøret, noe som skulle bli et hovedtema i hennes kunst. Det er maleriske grep fra friluftsmaleriet og impresjonismen hun her har overført til interiørmaleriet.
Mitt favorittbilde av Harriet Backer
«Blått interiør» er et oljemaleri fra 1883 av den norske kunstneren Harriet Backer (1845–1932). Bildet anses som Backers gjennombruddsverk. Maleriet viser kunstnerens interesse for dagslysets virkninger i et interiør, og er et vitnesbyrd om hennes evner som kolorist. Backers kunstnerkollega Asta Nørregaard satt modell.
Bilder under fra Harriet Backer utstillingen
Her under er et lite knippe av bildene du kan se på NaM i lyssalen akkurat nå, av Harriet Backer. Disse maleriene må sees i virkeligheten, foto får ikke fram hverken penselstrøkene, lyspunktene eller skyggespillet i bildene. Dette var virkelig en vakker opplevelse…..
Harriets vei til en skikkelig kunstutdannelse skulle imidlertid bli lang. Hun begynte på Eckersbergs malerskole i Christiania i 1860 og gikk der til 1863 da hun avbrøt sin utdannelse for blant annet å være reisefølge for Agathe til Tyskland. Harriet tok opp igjen maleriet på slutten av 1860-tallet, og 1872-74 var hun elev i dameklassen på Knud Bergsliens malerskole.
Harriets karriere skjøt imidlertid ikke fart før hun høsten 1874 reiste til München for å fortsette sine studier. Her kom hun inn i det norske miljøet og ble året etter elev av den unge og begavede Eilif Peterssen. Kvinner hadde nemlig ikke adgang til kunstakademiet og måtte ty til privatlærere for å få undervisning. Ref. Fineart.
Flere utstillinger, både i 1 og 2 etasje – Wow for en reise
Jeg lar bildene, tekstilene, antikvitetene, skulpturene og designobjektene fortelle mangfoldet du møter på dette flotte museet.
Dette museet har alt for alle, i tillegg til alle utstillingene, finner du tegnestasjoner, verksteder, kart for barna, aktivitetsbenker , omvisninger, fortellerstund og performance.
Museet har også en kafe og butikk i 1 etasje, en salong/kaffebar i 2 etasje og en Bollebar ute på museumsplassen (boller med utallige variasjoner av fyll og topping.
Det er også et Bibliotek og arkiv som er åpent for alle, samt en studiesal med en samling på over 50 000 verk av grafikk og tegninger fra 1400-tallet og fram til i dag.
Andre etasje (Maleri, skulptur, arkitektur, søylerommet og nyere kunst)
Rominstallasjoner og Arkitekt Sverre Fenh – rom for kunst finner du i andreetasje
Kunst fra 1900 – og fram til i dag – 2 etasje
Norsk og internasjonalt maleri, skulptur, arkitektur og nyere kunstformer. Design og kunsthåndverk inngår også i presentasjonen.
Kunst 1500 -1900
Husk å legge inn gode pauser
Det er viktig å ta deg gode pauser mellom utstillingene og etasjene. Hodet blir fort fult av inntrykk og du vil ikke haste forbi disse skattene. Ryggen og beina har også godt av en hvil. Vi tok trappen ned til 1 etasje for en lunsj på nasjonalmuseets kafe. Et deilig og spennende avbrekk i boblende energi dag.
På kafeen i 1 etasje serveres det snitter med smaker fra hele Skandinavia, de har også en egen vaffel-dessert meny, fløyelsmyk rømmegrøt og dagens middag.
Photo: Tommy Andresen
Snitte med cheddartoast, posjert egg, flesk og hollandaise, naaamm! En ny kombinasjon for våre ganer med deilig Oslo brus.
Så utforsker vi 1 etasje
Her finner du Norsk og internasjonal design og kunsthåndverk fra oldtiden og fram til i dag. Maleri, skulptur og arkitektur inngår også i presentasjonen.
Det er bare helt uendelig mye vakkert å se på. Og jeg anbefaler faktisk 2 dager på dette museet om dere har tid.
Asiatisk kunst og antikiviteter har alltid tiltrukket meg og denne utstillingen hadde alt jeg setter pris på å se.
Japansk «Inro»
Skulptur rommene
Norske Kunsthåndverkeres Årsutstilling 2023
Håper dere har kost dere med bildene fra vårt besøk, husk det er nesten 400 000 utvalgte verk å se, så dette er faktisk kun et bitte lite knippe.
En annen ting jeg mener er viktig å presisere er at disse verkene hverken ser eller oppleves likt på bilder som i virkeligheten.
Takk til Oslo og vi reiser tilbake til Horten fulle av inntrykk og glede, inspirasjon. Denne opplevelsen kommer jeg til å ta fram flere ganger, og mulig vi også vender nesa mot hovedstaden for nok et besøk….
