Fra Goanesisk fiskekarri til Nepalesisk Dal Bhat.
Fem middager jeg valgte selv, fem ulike matopplevelser og en uke som ga meg enda mer lyst til å utforske verdenskjøkkenet.
REKLAME | Betalt samarbeid med Matkasse.com
Et betalt samarbeid – med rom for både ros og ris
Selv om dette er et betalt samarbeid, var oppdraget fra Matkasse.com tydelig:
Jeg skulle være dønn ærlig om opplevelsen og gi både ros og ris.
Det passet meg godt. Jeg ønsker ikke å anbefale noe bare fordi jeg har fått betalt for å skrive om det. Jeg vil kunne fortelle hva som begeistrer meg, hva som overrasker meg, og hva jeg mener kunne vært gjort annerledes.
Derfor fulgte jeg HelloFresh-oppskriftene slik de var ment å lages, uten å tilsette mine egne Hennysway-krydderblandinger under testen. Først etterpå kunne jeg begynne å tenke på hvordan jeg selv ville videreutviklet rettene.
Det du leser her, er mine egne erfaringer fra fem middager hjemme hos oss – med både matglede, begeistring og ærlige tilbakemeldinger.
Det er noe med duften av mat som gjør meg glad.
Lyden av grønnsaker som kuttes, ingefær som rives, krydder som møter varme og en saus som sakte utvikler smak. For meg er kjøkkenet mer enn et sted der middagen skal bli ferdig. Det er et sted for kreativitet, nysgjerrighet og små reiser til andre deler av verden.
Jeg elsker å lage mat fra bunnen av, og jeg har sjelden vært spesielt flink til å følge en oppskrift helt slavisk. Jeg smaker, justerer og legger gjerne til litt ekstra av det jeg mener retten trenger.
Så da muligheten kom til å teste HelloFresh gjennom et samarbeid med Matkasse.com, tenkte jeg at dette kunne bli en spennende utfordring.
For denne gangen skulle jeg faktisk følge oppskriftene.
Ingen ekstra håndfull krydder fra Hennysway-hyllen. Ingen spontane justeringer underveis. Bare oppskriftene, råvarene og smakene slik HelloFresh hadde satt dem sammen.
Hvordan skulle det gå?
Jeg valgte fem middager jeg hadde lyst til å utforske
Først måtte jeg selvfølgelig velge.
Det morsomme startet egentlig allerede da jeg skulle velge middagene. Jeg gikk inn med tanken om å finne fem retter som kunne ta oss litt rundt i verden – og det viste seg å være vanskeligere å velge bort enn å velge.
Underveis dukket det stadig opp nye forslag som fristet, så jeg endte med å bruke litt tid på å lete etter den kombinasjonen som føltes mest «meg». Jeg ville ha krydder, ulike matkulturer og råvarer som kunne gi meg nye ideer på kjøkkenet.
Et lite tips når du sitter og lar deg friste:
Følg med på om retten du velger har et tillegg i prisen. Noen råvarer koster naturlig nok mer enn andre, og det har jeg ingen problemer med – men det er greit å vite hva man velger.
Jeg valgte selv fem retter fra HelloFresh sitt utvalg. Det var viktig for meg å sette sammen en uke med variasjon – ikke bare i kjøtt, fisk og grønnsaker, men også i matkultur, krydder og tilberedning.
Valget falt på Goanesisk fiskekarri, Brasilianske kjøttköfter, Svinekjøttkarri med sitrongress og kokosmelk, Kylling Karahi og Nepalesisk-inspirert Dal Bhat.
Fem middager for to personer. Henrik og jeg skulle smake oss gjennom dem sammen.
Da matkassen kom, begynte matgleden allerede ved utpakkingen. Friske råvarer, urter, chili, lime, ingefær og små poser med ingredienser til hver rett.
Og denne uken skulle de bli til fem ganske forskjellige middager.
Men jeg liker egentlig å velge råvarene mine selv
Det var én ting ved dette som var litt uvant for meg. Jeg er glad i å handle råvarene mine selv. Jeg liker å se på dem, kjenne på dem og velge dem ut – og jeg er heller ikke nødvendigvis den som tar den mest perfekte paprikaen eller den peneste tomaten.
Litt skjevhet, ulik størrelse eller et mindre perfekt ytre gjør meg ingenting. For meg handler det mer om kvalitet, smak og hva råvaren kan bli til.
Med en matkasse gir man fra seg akkurat denne delen av matlagingen. Jeg valgte rettene, men noen andre hadde valgt råvarene for meg. Det gjorde meg faktisk ekstra spent på det som kom i kassen.
Samtidig fikk denne uken meg til å tenke på noe større. Jeg ser absolutt verdien av matkasser. De kan gjøre hverdagen enklere, gi mindre planlegging og få oss til å prøve retter og smaker vi kanskje ellers ikke ville valgt.
Men jeg håper ikke vi slutter å handle mat på andre måter.
Jeg er glad i små lokale butikker, markeder, gårdsutsalg og lokale produsenter. Jeg er glad i mangfoldet – også råvarene som ikke ser helt like ut eller passer inn i en perfekt standard. For mat handler for meg også om mennesker, steder, sesonger og hvor råvarene kommer fra.
Hvis vi alle skulle begynne å handle maten vår på samme måte, er jeg redd vi over tid kunne miste noe av dette. Ikke bare butikker og produsenter, men også noe av mangfoldet og nærheten til maten.
Derfor tenker jeg at matkasser for meg først og fremst kan være et supplement. En hjelp i travle perioder, en måte å oppdage nye retter på og en kilde til inspirasjon – uten at det trenger å erstatte gleden ved å gå ut og velge råvarene selv.
Da fiskekarrien fylte kjøkkenet med duft
Vi startet med goanesisk fiskekarri.
Jeg hadde gledet meg til denne. Fisk sammen med aromatiske krydder og en god saus er noe jeg setter stor pris på, og duften som fylte kjøkkenet under tilberedningen, lovet godt.
Fisken ble nydelig. Den hadde akkurat den konsistensen jeg ønsket, og retten var mild, behagelig og aromatisk.
Men jeg kjente også at krydderhjertet mitt begynte å protestere litt.
Jeg savnet mer sting.
Litt større dybde.
Den følelsen av at smaken fortsetter å utvikle seg etter den første munnfullen.
Henrik hadde en annen opplevelse. Han er vanligvis ikke den som jubler høyest når det står fisk på menyen, men denne retten likte han svært godt.
Og akkurat det synes jeg er interessant.🤩
Kanskje handler det ikke alltid om at vi ikke liker en råvare. Kanskje har vi bare ikke funnet den tilberedningen som får oss til å like den. Så prøv råvaren på flere ulike måter før du forkaster den.
Fra HelloFresh til Hennysway-kjøkkenet
Neste gang jeg lager en lignende fiskekarri, har jeg lyst til å utforske hvordan jeg kan gi sausen mer karakter med en av mine egne krydderblandinger.
Her kunne jeg tenke meg å eksperimentere med Solild fra Hennysway, for å tilføre mer varme og krydderdybde. Jeg ville selvfølgelig smakt meg forsiktig frem, slik at krydderet fremhever fisken i stedet for å overdøve den.
En middag der alt handlet om balanse
De brasilianske kjøttköftene ble en helt annen opplevelse.
Her var det samspillet mellom de ulike delene av måltidet som gjorde inntrykk på meg. Saftige og godt krydrede kjøttköfter, søtpoteter og en paprikayoghurt som virkelig løftet retten.
Jeg elsker når surt, søtt, salt og sterkt får spille sammen. Ikke som fire separate smaker, men som én helhet der de gjør hverandre bedre.
Paprikayoghurten var spesielt god sammen med søtpotetene. Det var en slik kombinasjon jeg umiddelbart fikk lyst til å ta med meg videre.
Og det er nettopp dette jeg synes er så inspirerende med å prøve nye retter:
Jeg trenger ikke nødvendigvis lage hele måltidet på nytt for å ha glede av opplevelsen. Noen ganger er det én saus, én krydderkombinasjon eller én måte å tilberede en grønnsak på som blir med videre inn i mitt eget kjøkken.
Dette er matlaging slik jeg liker den – flere smaker som møtes og skaper noe større sammen.
Sitrongress, kokosmelk og en liten påminnelse om matsvinn
Den tredje middagen tok tankene mine til Asia.
Sitrongress, lime, karripasta og kokosmelk er dufter og smaker jeg kjenner godt og er veldig glad i. De vekker minner fra matopplevelser og reiser, men gir meg også lyst til å eksperimentere hjemme.
Svinekjøttet var godt, grønnsakene friske og sausen nydelig.
Likevel satt jeg igjen med to tanker.
Den første var at jeg gjerne skulle hatt litt mer saus. Jeg liker at risen får trekke til seg smak, og jeg vil helst ha nok til den siste munnfullen.
Den andre handlet om brokkolien.
I denne oppskriften skulle hele brokkolien brukes, også stilken. Det satte jeg stor pris på.
Vi kaster altfor ofte deler av grønnsakene som er fullt brukbare. Brokkolistilken er god mat, og når den kuttes riktig, passer den utmerket i gryter og wokretter.
Et lite Hennysway-tips
Skrell eventuelt den grove ytterkanten på brokkolistilken og skjær resten i små biter. Den kan brukes sammen med bukettene og gir både god konsistens og mindre matsvinn.
Når jeg lager denne typen karri igjen, vil jeg gjerne arbeide videre med sausen. Kanskje litt mer av krydderet jeg elsker, litt større dybde og definitivt en rausere mengde.
Det er ofte slik nye Hennysway-oppskrifter blir til. En god matopplevelse setter i gang en tanke, og så begynner jeg å lure på hva som skjer dersom jeg gjør den litt mer til min egen.
Kylling karahi – da alt falt på plass
Så kom kylling karahi.
Og her var det egentlig bare å legge fra seg tanken om hva jeg ville endret.
For en middag!
Den fyldige sausen, krydderne, kyllingen og tilbehøret fungerte så godt sammen at jeg bare satt og nøt maten.
Naanbrødene med hvitløks- og korianderolje var deilige. Limeyoghurten ga friskhet, og sammen med den varme, krydrede sausen ble dette akkurat den typen måltid jeg elsker.
Det var flere komponenter på tallerkenen, men ingen av dem føltes overflødige.
Alt hadde en funksjon.
Jeg tror dette var middagen som tydeligst viste hvorfor jeg er så glad i å utforske andre lands kjøkken.
Det handler ikke bare om å bruke et annet krydder enn man pleier. Det handler om å forstå hvordan smakene bygges opp, hvordan varme møter friskhet, og hvordan et enkelt tilbehør kan forandre hele opplevelsen.
Dette ble vår favoritt gjennom uken.
Og det beste? Jeg fikk lyst til å lage den igjen – ikke fordi jeg følte at noe manglet, men fordi den ga meg så mye matglede.
En vegetarisk avslutning som overrasket oss begge
Siste middag var nepalesisk-inspirert dal bhat.
Jeg synes vegetariske retter er ekstra interessante når de består av flere elementer. Da kan grønnsaker, belgvekster, krydder og konsistenser få spille hovedrollene på en helt annen måte.
Denne middagen besto blant annet av krydret blomkål, tomater med chili og røde linser med chutney, hvitløk og ingefær.
Og så godt det var!
Blomkålen hadde god konsistens og deilig krydderpreg. Tomatene bidro med friskhet og styrke, mens linsene ga fylde og varme.
Vi ble gode og mette begge to.
Vi savnet verken kjøtt eller fisk.
Det er kanskje noe av det fineste med en slik matuke. Man blir minnet på at et godt måltid ikke trenger å følge den vanlige oppbygningen med kjøtt eller fisk som hovedingrediens.
Det trenger smak, variasjon og råvarer som får komme til sin rett.
Og her kommer jeg tilbake til matsvinn igjen: Neste gang vil jeg selvfølgelig også bruke blomkålstilken. Den fortjener en plass i gryten.
Det jeg tar med meg videre til mitt eget kjøkken
Det er én ting jeg har tenkt på gjennom denne uken.
Flere av rettene jeg valgte, hadde mange ingredienser og ulike småretter eller tilbehør. Jeg synes det er morsomt å lage mat på den måten, men jeg vet også at hverdagen ikke alltid gir rom for å stå lenge på kjøkkenet.
Middagen skal kanskje lages etter jobb, samtidig som noen skal på trening, noen trenger hjelp med lekser, og alle begynner å bli sultne.
Da kan litt forarbeid gjøre stor forskjell.
Jeg ville gjerne kuttet enkelte grønnsaker dagen før og laget kalde sauser og dipper på forhånd. Der det passer, kan også kjøttfarse blandes med krydder og oppbevares kaldt til neste dag.
Det sparer tid når middagen skal på bordet, og noen av smakene får anledning til å utvikle seg.
For meg er ikke god mat nødvendigvis mat som tar lang tid. Det er mat som er laget med omtanke.
Jeg er egentlig en person som liker å handle råvarene mine selv. Jeg vil se på dem, kjenne på dem og velge dem.
Og jeg er slett ikke den som alltid plukker den glatteste paprikaen eller den mest perfekte tomaten.
Litt skjevhet, ulik størrelse eller et mindre perfekt ytre betyr ingenting for meg – det er kvaliteten, smaken og hvordan råvaren kan brukes som er viktig.
Derfor var det også litt uvant å overlate akkurat denne delen av matlagingen til en matkasse. Jeg kunne ikke velge brokkolien, fisken eller tomatene selv.
Det gjorde meg ekstra nysgjerrig på hva som faktisk ville møte meg når jeg åpnet posene.
Kanskje blir brokkoli den nye favoritten?
Noe annet jeg tar med meg, er hvor fint det kan være å møte kjente råvarer på nye måter.
Fisk i en aromatisk karri. Brokkoli sammen med sitrongress og kokosmelk. Blomkål som en krydret hoveddel av middagen. Linser med hvitløk, ingefær og chutney.
Det er ikke sikkert alle i familien elsker alt ved første forsøk. Noen av rettene kan også være litt sterke for de minste, men styrken kan justeres.
Jeg tror likevel det ligger noe verdifullt i å smake på nye ting sammen.
Kanskje er det nettopp en slik middag som gjør at et barn oppdager at fisk faktisk kan være godt. Eller at brokkoli og løk kan smake helt annerledes enn de pleier.
Fem middager senere – hva sitter jeg igjen med?
Jeg har kost meg gjennom denne uken.
Det har vært morsomt, lærerikt og spennende å følge oppskrifter jeg ikke selv har utviklet, og å la andre utfordre meg på smakskombinasjoner og råvarer.
Henrik og jeg likte alle fem middagene. Kylling karahi ble vår felles favoritt, men det betyr ikke at de andre rettene ikke fortjener en plass på middagsbordet.
Tvert imot sitter jeg igjen med ideer fra hver eneste en.
Jeg har fått inspirasjon til nye sauser, nye krydderkombinasjoner og nye måter å bruke grønnsaker på.
Og kanskje viktigst av alt: Jeg har blitt minnet på hvor mye matglede som ligger i å være nysgjerrig.
Noen ganger må vi legge bort våre egne vaner en liten stund for å oppdage noe nytt.
Nå er testen over. Og jeg gleder meg til å åpne krydderhyllen min igjen, hente frem Hennysway-blandingene og la noen av ukens smaksopplevelser inspirere nye oppskrifter.
Det er slik matreisen fortsetter her hos meg.
Vil du lese mer om selve testen?
I denne artikkelen har jeg delt matopplevelsene og inspirasjonen jeg tar med meg videre. Jeg har også skrevet en egen, mer detaljert forbrukertest for Matkasse.com, der jeg går nærmere inn på råvarer, oppskriftskort, tidsbruk, porsjoner og hva jeg synes kunne vært bedre.
Vil du utforske rettene og matkassene selv?
Se utvalget hos HelloFresh – trykk på lenken under.
https://www.matkasse.com/no/hello-fresh/
Og vil du bli med videre når jeg utvikler mine egne versjoner av rettene, med mer krydder, nye kombinasjoner og den lille ekstra Hennysway-vrien?
Da håper jeg du fortsetter å følge med her på Hennysway.
Mat er mer enn det vi legger på tallerkenen.
Det er minner, nysgjerrighet, kreativitet og opplevelser vi deler med andre.
Og ikke minst mat er medisin for kropp og sjel.
– Hennysway.no-
