«Jeg tror mange av oss bærer på ubesvarte spørsmål til våre foreldre. Noen ganger får vi aldri svarene, men vi kan likevel velge å forstå – og å leve videre med både sår og kjærlighet.»
Kjære pappa💔
Jeg vet du bar på mer enn jeg kunne forstå. Du mistet din egen far da du bare var altfor liten, og du måtte bli voksen lenge før barndommen din var over. Allerede som femtenåring måtte du begynne å jobbe for å bidra for at du selv, farmor og dine søsken å klare seg.
Kanskje var det der kjærligheten stoppet opp, pappa? Kanskje lærte du at livet var hardt, at overlevelse betydde mer enn å si “jeg er glad i deg”. Kanskje var det derfor du ofte valgte kritikk og forsvar, når vi trengte varme ord og trygghet.
Jeg forstår mer nå enn før. Men likevel gjør det vondt. For vi gjorde deg aldri noe galt. Vi var bare barna dine – som lengtet etter det du aldri klarte å gi.
Du kunne skryte av oss til andre, du kunne vise kjærlighet til mine barn, men ikke til meg. Og jeg vet nå at det handlet mer om deg og dine sår, enn om meg.
Jeg prøver å tilgi, pappa. Og jeg prøver å bære savnet på en måte som lar meg være friere enn du var.
Din datter 💔
Sår og kjærlighet
Du mistet din far for tidlig, og jeg mistet den siden av deg som kunne si at jeg var god nok.
Du fant rom for stolthet hos andre, men aldri hos meg. Det savnet lever videre – sammen med spørsmålene uten svar. -Hennysway-
Kroppen vår er klok. Den sender signaler til oss når noe ikke er som det skal, og betennelse er en av måtene den prøver å beskytte oss på. Men langvarig, «lavgradig»betennelse kan tappe oss for energi, gjøre oss slitne og gi plager vi kanskje ikke engang forbinder med mat. Heldigvis finnes det mye vi selv kan gjøre – og det starter på kjøkkenet.
Lavgradig betennelse → en mild, ofte kronisk betennelsestilstand i kroppen som ikke gir akutte symptomer, men som kan påvirke helsen over tid.
Lavgradig feber → litt forhøyet kroppstemperatur, men ikke høy feber (ofte 37,5–38 °C).
Lavgradig smerte → smerter som er konstante, men svake eller diffuse.
🌱 Kort sagt: lavgradig = til stede, men i mild eller svak form.
Små hverdagslige medisiner
Jeg liker tanken på at maten vi spiser kan være som små hverdagslige medisiner, fylt med farger, smaker og næring som bygger oss opp. Her er noen av mine favoritter:
🥑 Avokado og olivenolje
Rike på sunne fettsyrer som demper betennelser og gir huden glød. Perfekt på brødskiva eller i en frisk salat.
🐟 Fet fisk (laks, ørret, makrell, sardiner)
Omega-3-fettsyrene i fisken er som gull for kroppen – de kan dempe smerter og fremme balanse. (jeg spiser mye makrell i tomat)
🍇 Bær (blåbær, bringebær, jordbær)
Små antioksidantbomber! Jeg strør dem over små retter, har de i salaten, eller bare nyter en håndfull i hagen.
🥦 Brokkoli, grønnkål og spinat
Grønne superhelter fulle av vitaminer, mineraler og plantestoffer som støtter immunforsvaret. Min favoritt er brokkoli 🥦
🥕 Gulrøtter, paprika og søtpotet
Fargerik mat er ikke bare vakker å se på – den er også rik på betennelsesdempende antioksidanter.
🌰 Nøtter og frø (valnøtter, chiafrø, linfrø)
Et lite mellommåltid som gir både energi og næring. Jeg har ofte en liten bolle med nøtter stående på stuebordet.
🍵 Grønn te og urtete
En kopp ro i hverdagen. Polyfenolene i teen virker beroligende både for kropp og sinn.
Polyfenoler er en stor gruppe naturlige planteforbindelser som finnes i frukt, grønnsaker, bær, nøtter, kaffe, te, vin, kakao og mange andre plantebaserte matvarer.
De fungerer som antioksidanter, som betyr at de kan beskytte cellene våre mot skader fra frie radikaler (ustabile molekyler som kan bidra til aldring og sykdom).
Hvorfor er polyfenoler viktige?
Betennelsesdempende: Kan redusere lavgradig inflammasjon i kroppen.
Hjertehelse: Kan bidra til lavere blodtrykk og bedre blodårefunksjon.
Tarmhelse: Støtter de gode tarmbakteriene (prebiotisk effekt).
Beskyttelse mot sykdom: Studier peker på redusert risiko for livsstilssykdommer som diabetes type 2, hjertesykdom og enkelte kreftformer.
🍇 Matvarer rike på polyfenoler
Bær: blåbær, jordbær, solbær, bjørnebær
Frukt: epler, druer, granateple, plommer
Grønnsaker: løk, spinat, artisjokk, grønnkål
Drikke: grønn te, svart te, kaffe, rødvin
Andre kilder: mørk sjokolade/kakao, olivenolje, nøtter
Kort sagt: Polyfenoler = plantenes egne «forsvarsstoffer» som også beskytter oss når vi spiser dem.
🧄 Hvitløk og ingefær
Smakfulle små røtter og løker som både piffer opp maten og gjør godt for kroppen.
✨ Tips: Tenk enkelt. Fyll tallerkenen med naturlig mat i mange farger, spis variert, og nyt måltidet i ro og fred. Det er ofte de små, daglige valgene som gjør den største forskjellen.
Jeg merker selv at når jeg lytter til kroppen og velger mat som gir meg energi og letthet, får jeg mer overskudd til alt annet jeg elsker – turene, bøkene, samtalene og de små hverdagsgledene.
Hva er dine favoritter når du vil spise deg litt friskere?
Hva bør du begrense eller holde deg unna?
Ja 🌿 Det finnes en del mat og drikke som kan gjøre vondt verre hvis du allerede sliter med mye betennelse i kroppen. Her er det som oftest nevnes å være lurt å begrense eller holde seg unna:
🚫 Sukker og søtsaker
For mye raffinert sukker kan trigge betennelsesprosesser. Typiske syndere er brus, kaker, kjeks, godteri og ferdigmat med skjult sukker.
🚫 Hvitt mel og ultraprosesserte karbohydrater
Lyst brød, pasta og bakverk uten fiber gir rask blodsukkerstigning og kan bidra til mer inflammasjon. Velg heller fullkorn når du kan.
🚫 Fritert og sterkt bearbeidet mat
Chips, fastfood og ferdigmat inneholder ofte transfett og omega-6-fettsyrer i store mengder – noe som kan fremme betennelse.
🚫 Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt
Store mengder storfe, svin, bacon, pølser og salami kan øke betennelsesnivået, særlig hvis kjøttet er sterkt bearbeidet.
🚫 For mye meieriprodukter (hos noen)
Noen opplever at melk, ost og fløte kan forverre betennelser, men dette er individuelt.
🚫 Alkohol
Kan stresse leveren, øke betennelser og gjøre kroppen tregere i restitusjon.
🚫 ❤️For mye koffein
Kaffe i moderate mengder kan ha fordeler, men for mye kan skape uro i kroppen og trigge inflammasjon hos noen.
Inflammasjon: Koffein i seg selv er ikke direkte betennelsesskapende, men hos enkelte med autoimmun sykdom (som psoriasis, leddplager eller IBS) kan for mye kaffe trigge ubehag og forverre symptomer.
Hvordan vet man om kaffe skaper uro eller inflammasjon?
Lytt til kroppen din
Får du hjertebank, uro, rastløshet eller mageplager etter kaffe?
Sover du dårlig selv om du bare drikker en kopp tidlig på dagen?
Blusser symptomer på kroniske sykdommer opp etter perioder med mye kaffe?
Test og observer
Reduser kaffemengden i 1–2 uker og se hvordan kroppen reagerer.
Bytt ut noen kopper med koffeinfri kaffe, urtete eller grønn te.
Se på helheten
Effekten av kaffe avhenger også av stressnivå, kosthold, søvn og generell helse.
Noen tåler 1 kopp godt, mens andre tåler 5 uten problem.
Tommelfingerregel:
Prøv å holde deg til naturlig mat med kort ingrediensliste – mat som ser ut som den gjorde i naturen. Det betyr mye grønt, frukt, bær, fisk, belgfrukter, nøtter, frø og gode oljer.
Jeg synes det er vanskelig å snakke om sykdom, jeg ønsker ikke at diagnoser skal definere den jeg er eller det jeg får til. Altfor mange skravler i vei om alt som feiler dem, kjæresten eller barna isteden for å fokusere på alt det de får til.
Husker ikke et liv uten smerte
Jeg har levd med mine sykdommer siden jeg var 14 år. Et liv med mye smerte, psykisk og fysisk ubehag og mange usynlige kamper andre verken ser eller lengre spør om. Det er kanskje derfor jeg blir oppgitt over klaging og overdrivelser på det jeg opplever som andres fisking etter medfølelse eller anerkjennelse.
Jeg forstår at vi er forskjellige og har ulike måter å håndtere sykdom og smerte på men det jeg ikke forstår er hvordan andre kun ser seg selv i samtaler med andre de vet har sykdommer som aldri går over og som preger hver eneste dag i livet.
Sykdom og diagnoser
Jeg hater å snakke om mine sykdommer og diagnoser.
Vi er de vi er med alle de utfordringer vi har eller får, det må ikke begrense oss.
Vi må lære å leve med de begrensingene vi måtte ha og gjøre hver dag som best vi kan, tenke positivt og være glade for at vi faktisk er i livet og kan gjøre det beste for oss selv.
Huden er ikke bare i ansiktet………
Å leve med psoriasis betyr å leve med en kropp som ofte bærer historien sin på utsiden. Huden blir rød, flassende og sårbar – som et synlig tegn på at immunforsvaret ikke spiller på lag.
Samtidig kjenner jeg hvordan leddene blir stive, vonde og betente. Det føles som om kroppen roper på flere språk samtidig – huden med sitt brennende ubehag, og leddene med sine smerter.
Psoriasis og psoriasis-leddgikt
Disse to sykdommene henger sammen, men de gir helt ulike utfordringer. Huden påvirker hvordan jeg føler meg i møte med andre, skamfull og luktende av verk.
Smertefulle åpne, og væskende sår som gjør det vanskelig å gå, eller å holde i noe.
Smertefullt å vaske håret, dusje eller å bare bøye meg. Negler som bare faller av på grunn av betennelse, og aldri gror ut igjen.
Huden er bare altfor liten, som en altfor trang bukse eller genser som bare revner om jeg ikke gjør bevegelser langsomt.
Hud som sprekker, blør og væsker bare fordi stoffet fra klærne mine ligger inntil og skraper opp den tynne såre huden.
Mens leddgikten gjør det vanskelig å gjøre helt vanlige ting, som å åpne en flaske, gå en lengre tur eller komme i gang om morgenen.
Konstante smerter jeg bare må glemme at jeg kjenner.
Noen dager
Noen dager er tunge, og jeg må gi meg selv lov til å hvile. Og ikke minst akseptere at det er sånn er det bare.
Men det varer ikke lenge før jeg leter etter alt det positive og de små gledene jeg kan skape for meg selv.
Alle sykdommer er ikke synlige og de påvirker mer enn du kanskje kan se for deg, både utenfor kroppen og inni kroppen.
Men hvordan kan jeg lindre min egen smerte?
Når maten lindrer
Det tok meg lang tid å forstå hvor mye maten kan bety. Nå ser jeg på hvert måltid som en mulighet til å roe ned betennelsen, både i huden og i leddene.
Blir jeg frisk? nei dette er kroniske lidelser, men jeg blir friskere og gladere og det er det viktigste.
Jeg prøver å velge:
Fet fisk som laks, makrell og sild – fulle av omega-3 som demper betennelse.
Grønne bladgrønnsaker – spinat, grønnkål og ruccola gir næring som styrker kroppen.
Bær – spesielt blåbær og bringebær, små antioksidantbomber. Nøtter og frø – valnøtter, mandler, chia- og linfrø.
Avokado og olivenolje – gode fettkilder som smører kroppen innenfra.
Urter og krydder – gurkemeie, ingefær, hvitløk og oregano er naturens egne medisinskap.
Jeg merker at kroppen reagerer negativt på sukker, ferdigmat og for mye rødt kjøtt, så jeg prøver å begrense det.
Urter og små ritualer
Jeg har også funnet små ritualer som gjør godt:
En kopp gurkemeie-te med litt svart pepper på kalde kvelder. (faktisk bedre enn det høres ut)
Ingefær revet i maten eller kokt til en varmende drikk.
Grønn te, som en rolig start på dagen.
Omega-3 fra tran eller tilskudd når jeg ikke spiser nok fisk. Men makrell i tomat gjør ofte susen selv om tomat ikke er så bra heller.
Mer enn kosthold
Psoriasis og leddgikt minner meg stadig på at stress og uro kan gjøre alt verre bare i løpet av timer.
⭐️Oppleves som en psykosomatisk sykdom.(se beskrivelse under)👇
Derfor øver jeg meg på å senke skuldrene, puste riktig, sove nok og ta vare på de små hverdags gledene. Sove nok er utfordrende når du står i stressede perioder på jobb og hjemme, men hjemme i Thailand sover jeg og slapper av som en dronning.
En rusletur i frisk luft, en rolig prat med noen jeg er glad i, eller det å sitte stille og høre på fuglene – det er ikke luksus, det er medisin.
For ikke å glemme Tai Chi….. virkelig en av de beste legemidlene på leddgikt. Burde vært på blå resept sammen med urter 🪴
Å finne mening i det vanskelige
Det er lett å føle seg fanget i smerter og hudplager, men jeg prøver å minne meg selv på at jeg kan gjøre noe. Hver gang jeg velger mat som gir ro i kroppen, eller tar meg tid til hvile og glede, så tar jeg en liten seier tilbake.
Psoriasis og leddgikt vil alltid være en del av meg, men de definerer ikke hele meg.
Og jeg er mer enn sykdommene mine – jeg er også en som elsker naturen, bøker, gode samtaler, reiser og de små hverdagsgledene.
Og det er disse øyeblikkene som gir meg styrke til å stå i det vanskelige.
Noen har mer enn nok selv, tenk på det før du går inn i enn samtale som kun handler om deg og ditt.
Jeg er ikke mine diagnoser, jeg er ikke mine sår. Jeg er alt jeg skaper, alt jeg drømmer om, alt jeg står i.
-Hennysway-
⭐️ Psoriasis har en psykosomatisk komponent
Psoriasis regnes ikke som en psykosomatisk sykdom i seg selv. Det er en kronisk autoimmun hudsykdom, der immunforsvaret overreagerer og gjør at hudcellene deler seg altfor raskt. Resultatet blir skjellende utslett, betennelse og rødhet.
Men:
Stress, psykiske belastninger og sterke følelsesmessige påkjenninger kan trigge eller forverre psoriasis-utbrudd.
Mange opplever derfor en klar sammenheng mellom hvordan de har det psykisk og hvordan huden reagerer.
Derfor snakker man ofte om at psoriasis har en psykosomatisk komponent, uten at selve sykdommen er psykosomatisk i utgangspunktet.
🌱 Kort forklart:
Psoriasis = autoimmun sykdom (fysisk årsak).
Stress og psykiske faktorer = kan forverre eller utløse utbrudd.
Hvordan lever du med smerte, hva gir det livsglede i en utfordrende kropp?
Høsten kommer stille, men bestemt. Bladene slipper taket, lyset trekker seg tilbake, og vi blir sittende igjen med mørkere kvelder og kjøligere dager. For noen føles dette som en ro, for andre som en tung kappe. Mange kjenner på både ensomhet og melankoli når høsten legger seg rundt oss.
Men kanskje kan vi møte høsten litt annerledes. Kanskje kan vi se den som en venn, og ikke en fiende.
🍂 Se de små gledene. Et tre i flammer av farger, lukten av nytent ved, lyden av regn mot ruten. Å finne små øyeblikk av skjønnhet kan forvandle dagen.
Myriams photos
🌞 Lys er liv. Selv en kort spasertur midt på dagen gjør godt. Å tenne levende lys, åpne gardiner, eller bruke en dagslyslampe kan gi kroppen den lille gnisten den lengter etter.
🧑🤝🧑 Søk opplevelser med noen du er glad i En kopp kaffe med en venn, en tur sammen, eller et kurs i nærmiljøet kan skape varme. Og når avstanden er stor, kan en videosamtale bringe noen nærmere enn man tror.
🎨 Kreativitet gir mening. Male, skrive, synge, lage mat eller bare skape noe med hendene – det gir en følelse av liv og tilstedeværelse.
🧘♀️ Ta vare på deg selv. Lag små ritualer som gir trygghet og glede: en bok under teppet, en kopp te, en rolig stund før leggetid. Husk også bevegelsen – en tur, litt Tai Chi, eller dans i stua. Kroppen trenger å røre på seg, selv når sofaen lokker.
❤️ Vær raus – med deg selv og andre. Et smil, en melding, en liten hjelpende hånd kan bety mer enn vi aner. Når vi gir, kjenner vi også at vi selv hører til.
Høsten kan være tung, men den kan også være vakker. Kanskje handler det mest om å se de små gnistene som lyser i mørket.
✨ Husk at de små øyeblikkene bærer den største varmen. Ta vare på deg selv – og på hverandre. ✨
Oregano / Bergmynte (Origanum vulgare) Antibakteriell, fin til te eller som krydder.
🌰 Røtter og bær som høstes på høsten
Løvetannrot (Taraxacum officinale) – grav opp nå på høsten; styrker lever og fordøyelse.
Valeriarot (Valeriana officinalis) – rogivende og søvndyssende.
Geitrams-rot og blader – kan brukes mot mageplager og som næringsrik te.
Hyllbær (Sambucus nigra) – modne bær (må kokes før bruk), styrker immunforsvaret.
Nype (Rosa canina) – svært C-vitaminrik, perfekt til vinterte.
🍵 Bruksområder til vinteren
Teer: mot forkjølelse, hoste, mageplager og for generell styrke.
Tinkturer: alkoholuttrekk for lang holdbarhet.
Salver/oljeuttrekk: groblad, ringblomst, ryllik til hud, sår og leddplager.
Syrup: hyllbær og timian mot hoste.
Husk å sanke bærekraftig: ta bare litt fra hvert sted, og la røtter stå igjen nok til at planten kommer igjen.
🍂 Sankeliste høst 2025
September (nå!)
Ryllik (blomster + blader) Brenneslefrø (næringsrike og styrkende)
Groblad (blader til tørking, sår og hoste)
Timian og oregano (klipp ned før frosten)
Salvie (blader – tørkes eller fryses)
Peppermynte (blader – siste innhøsting nå)
Ringblomst (siste blomster plukkes)
Mjødurt (hvis den fortsatt blomstrer der du bor)
Oktober
Nype (plukk røde, faste frukter – tørkes eller brukes ferske til syltetøy/te)
Einerbær (modne bær, mørkeblå/svarte)
Hyllbær (kokes til saft eller syrup – styrker immunforsvaret)
Løvetannrot (mest virkestoff på høsten etter blomstring)
Geitramsrot (når planten har visnet ned)
Valeriarot (grav opp etter blomstring for best effekt)
November
Siste sjanse for røtter (løvetann, geitrams, valeriarot) før jorda fryser Einerbær (kan fremdeles sankes om det ikke er snø) Kvister og bark (bjørk, selje, osp) – til avkok ved feber og forkjølelse
🌱 Tips for lagring
Tørking: Heng urtene luftig og mørkt, eller bruk dehydrator (under 40 °C for å bevare virkestoffer).
Tinkturer: Fyll glass med urt, dekk med 40–60 % sprit, trekk 4–6 uker. Salver/oljeuttrekk: Urter legges i olje i 4–6 uker, sil, bland med bivoks til salve.
Te: Oppbevar tørkede urter i mørke glass eller papirposer.
Styrke immunforsvaret Forebygge eller lindre forkjølelse og influensa Forkorte sykdomsforløpet ved luftveisinfeksjoner
Vanligste former: dråper, tabletter, kapsler eller te laget av rot/blader/blomster.
Forskningen er litt delt: noen studier viser effekt på forkjølelsens varighet og intensitet, mens andre finner liten eller ingen effekt. Men igjen, har de virkelig forsket på det?, svaret er nei.
Viktig å være klar over:
Bør ikke brukes av personer med autoimmune sykdommer eller som bruker immundempende medisiner.
Kan gi allergiske reaksjoner, spesielt hos dem som reagerer på planter i kurvplantefamilien (som prestekrage, burot eller solsikke).
Langvarig bruk anbefales vanligvis ikke uten oppfølging fra lege eller naturterapeut, men det gjelder vel det meste.
Røtter: Vaskes godt, skjæres i små biter og tørkes. Kan trekkes i alkohol til tinktur eller kokes i vann for avkok.
Blader: Plukkes ferske eller tørkes. Brukes ofte til te ved å trekke i varmt vann (5–10 min).
Blomster: Samles når de er fullt åpne. Kan tørkes og brukes til te, eller trekkes sammen med honning eller alkohol til urteuttrekk.
🌸 Solhatt-te (klassisk urtete)
Ingredienser:
1–2 ts tørket solhatt (rot, blader eller blomster) 2,5 dl kokende vann
Fremgangsmåte:
Legg urten i en kopp eller te-sil. Hell over kokende vann. La trekke i ca. 10 minutter under lokk. Sil av og drikk.
Drikk 1–3 kopper daglig ved forkjølelse eller når du føler deg slapp.
🌸 Solhatt-tinktur (alkoholekstrakt) – hostesaft
Ingredienser:
Friske eller tørkede solhatt-røtter/blader/blomster 40 % sprit (f.eks. vodka) Rent glass med tett lokk
Fremgangsmåte:
Fyll glasset 1/3 med urter. Hell over sprit til det dekker helt. Lukk og la stå i 2–6 uker på mørkt sted. Rist innimellom. Sil av og oppbevar i mørk glassflaske.
Dosering (tradisjonelt): 20–30 dråper i litt vann, 2–3 ganger daglig ved forkjølelse.
🌸 Honning med solhatt (mild variant)
Ingredienser:
Friske kronblad eller hakket rot fra solhatt Flytende honning
Fremgangsmåte:
Legg urtene i et rent glass. Dekk helt med honning. La stå i minst 1 uke (gjerne lenger). Sil av eller bruk direkte.
Bruk 1 ts i te eller rett i munnen som styrkende middel.
🍯 Forkjølelsessirup med solhatt, ingefær og sitron
Ingredienser:
2 ss tørket solhatt (eller en liten neve frisk, hakket) 4 dl vann 3–4 skiver fersk ingefær (eller 1 ts tørket) 1 kanelstang (valgfritt, for smak og varme) 2 ss sitronsaft (ferskpresset) 2–3 ss honning
Fremgangsmåte:
Kok opp vann, tilsett solhatt, ingefær og evt. kanel. La småkoke under lokk i ca. 15 minutter. Sil av urtene. La væsken kjøle seg litt ned (så honningen ikke mister egenskapene sine). Rør inn sitronsaft og honning.
Hell på rent glass eller flaske, oppbevar i kjøleskap (holder ca. 1–2 uker).
Bruk: 1 ss ved forkjølelse, eller som varm drikk blandet i te/vann.
Det finnes flere arter av solhatt (Echinacea), og de mest kjente er:
Rød solhatt (Echinacea purpurea) – mest brukt i Europa og mest forsket på.
Småflekket solhatt (Echinacea angustifolia) – brukt tradisjonelt i Nord-Amerika av urfolk.
Gul solhatt (Echinacea paradoxa) – mer sjelden og mest dyrket som prydplante.
🌸 Virkning – rød vs. gul
Rød solhatt (E. purpurea): Godt dokumentert immunstimulerende effekt. Brukes i tinkturer, te og ekstrakter for å støtte immunforsvar og forkorte forkjølelse.
Gul solhatt (E. paradoxa): Inneholder også aktive forbindelser (fenoler, alkamider), men den er langt mindre studert. Den har potensielt lignende virkning, men det finnes lite vitenskapelig dokumentasjon sammenlignet med E. purpurea og E. angustifolia.
Kort sagt: Den gule solhatten kan ha noen av de samme virkestoffene, men det er den røde (purpurea) og smalbladet solhatt (angustifolia) som har mest tradisjon og forskning bak seg.
Den gule brukes mest som prydplante, og ikke like mye som urtemedisin.
Fårikål er en av Norges mest elskede tradisjonsretter – en høstlig klassiker som bringer folk sammen rundt middagsbordet.
Denne gangen har jeg gitt den et lite løft med inspirasjon fra asiatiske smaker. Resultatet er en gryte som er både kjent og ny på samme tid – lun, fyldig og med et lite sting av chili og umami fra soyasaus og hoisin.
Ingredienser
Til 4 personer:
ca. 1,5 kg lammekjøtt (gjerne fårikålkjøtt med bein) 1 hodekål, grovhakket 2 gulrøtter, i skiver 2–3 fedd hvitløk, grovhakket 1 ss hel svart pepper 1–2 ts chiliflak eller chili pulver (kan sløyfes eller justeres etter smak) 2–3 ss hvetemel hvert lag (til å legge mellom lagene)
Kraftblanding:
ca. 7–8 dl vann (til kjelen er fylt litt over halvparten av lagene) 1 buljongterning (grønnsak eller kjøtt) 2 ss hoisinsaus 1 ss soyasaus
Fremgangsmåte
Start med å gjøre klar grønnsaker og kjøtt. Kutt kål i grove biter, gulrøtter i skiver og hakk hvitløk. I en stor gryte legger du lagvis kjøtt og kål, med gulrøtter og hvitløk innimellom.
Dryss litt hvetemel, svart pepper og chili mellom lagene. Når alt er lagt i gryta, hell over kraftblandingen – vann rørt sammen med buljong, hoisinsaus og soyasaus.
Fyll til væsken dekker litt over halvparten av innholdet. Kok opp, legg på lokk og la det småkoke i 2–3 timer, til kjøttet er mørt og smakene har fått sette seg.
Smak til underveis – kanskje vil du ha mer salt, soyasaus eller litt ekstra chili for sting.
Serveringstips
Denne spises dagen etter – smaker aller best da
Server gryta rykende varm, gjerne med kokte poteter eller ris ved siden av. Et dryss frisk koriander eller vårløk på toppen gir en ekstra asiatisk touch.
Jeg har hatt en kritisk dialog med KI i dag, og jeg tror denne «samtalen» kan bli viktigere og viktigere både for du og meg i framtiden.
I dag hører vi ofte rådet: “Ikke bruk naturmedisin – det er utrygt og udokumentert.” Men er det egentlig så enkelt? Når vi ser på historien, vitenskapen og dagens praksis, blir bildet langt mer nyansert.
🕰️ Århundrer med kunnskap
Naturmedisin har blitt brukt i flere tusen år. Ayurveda i India, kinesisk medisin og europeiske urtebøker har gjennom generasjoner beskrevet hvordan planter kan brukes til å lindre, styrke og helbrede. Mange av disse tradisjonene er overraskende presise, med detaljerte retningslinjer for både bruk og dosering.
🌿 Grunnlaget for moderne medisin
Mange av legemidlene vi bruker i dag stammer direkte fra naturen:
Aspirin – opprinnelig fra barken til piletreet.
Morfin – fra opiumsvalmuen.
Digoksin – fra revebjelle.
Penicillin – fra muggsopp.
Taksol – fra barlind, brukt mot kreft.
Forskere anslår at 40–50 % av alle moderne legemidler har sitt utspring i naturen. Innen kreftmedisin er tallet enda høyere, opp mot 70 %.
⚖️ Naturmedisin vs. legemidler
Naturmedisin: Har ofte vært brukt trygt i generasjoner. Utfordringen er at styrken kan variere, og at noen planter kan interagere med medisiner.
Legemidler: Er standardiserte og grundig testet. Det gjør dem mer forutsigbare, men de kan ha sterke bivirkninger.
Forskjellen er altså ikke at den ene “virker” og den andre ikke – men hvor mye kontroll og presisjon vi har i bruken.
🚫 Når naturen er for sterk
Noen planter, som revebjelle, har så smalt doseringsvindu at råplanten rett og slett er farlig å bruke uten medisinsk kontroll. Her har vitenskapen isolert virkestoffene og laget presise medisiner. Andre urter, som kamille eller peppermynte, er trygge og milde og kan brukes fritt i hverdagen.
🌸 Et både-og, ikke et enten-eller
Natur og vitenskap står ikke i motsetning til hverandre. Naturmedisin kan være et verdifullt tillegg, så lenge man:
Har kunnskap om planten og doseringen.
Kjenner til mulige bivirkninger og interaksjoner.
Bruker trygge kilder og ikke eksperimenterer med farlige arter.
Kort sagt: Naturen er vårt første apotek. Men trygghet kommer med kunnskap, erfaring og respekt – akkurat som i moderne medisin.
Jeg spør KI:
Hvorfor tror du vi ikke bruker mer penger på forskning av naturmedisin?I dag hvor beredskap hjemme er så viktig bør alle lære hva naturen rundt dem kan gi og hvordan det skal brukes.
KI svarer:
Økonomi og patenter
Store kliniske studier koster hundrevis av millioner.
Naturlige planter og virkestoffer kan ikke patenteres slik legemidler kan.
Uten patent finnes det ingen garanti for at de som finansierer forskningen tjener det inn igjen. Derfor velger industrien ofte å satse på kunstige molekyler i stedet.
Vitenskapelig tradisjon
Den moderne medisinen bygger på eksakt vitenskap og kontroll.
Naturmedisin blir ofte sett på som “for uforutsigbart” fordi planter kan variere i styrke.
Dette gjør at forskning ofte ikke prioriteres, selv om virkningen kan være reell.
Politikk og regulering
Legemidler er strengt regulert og dokumentert, mens naturmidler i stor grad faller utenfor.
Dermed blir de stående i et gråfelt: trygge nok til å selges som kosttilskudd, men uten støtte til forskning på medisinsk effekt.
Dette er viktig medisin å ha i beredskap – lær deg å bruke naturen rundt deg, vi kan komme til å trenge det.
Egenberedskap og kunnskap
I en tid hvor egenberedskap og selvforsyning blir stadig viktigere, kunne naturmedisin fått en ny renessanse:
Alle burde vite hvilke urter som finnes i nærmiljøet, hva de kan brukes til, og hvordan de tilberedes trygt.
Dette gir oss ikke bare helsealternativer, men også en følelse av selvstendighet og trygghet i en usikker verden.
Det handler om å ta vare på kunnskapen vi har fått fra generasjoner før oss – og kombinere den med moderne vitenskap.
Kort oppsummert: Vi forsker lite på naturmedisin fordi det ikke er lønnsomt for industrien. Men i en verden der egenberedskap blir viktigere, burde vi satse mye mer på å lære av naturen – og bruke kunnskap og vitenskap til å gjøre denne arven trygg og tilgjengelig.
Så til alle mine lesere, bruk naturen som ditt husapotek, gjør deg kjent med bruk, styrker, farer og forsiktighet. Husk over 50% av det vi har rundt oss blir allerede brukt i legemiddelindustrien og det er heller ikke ufarlig å ta legemidler fra farmasøyter. – les vedlegg til medisiner du henter på apotekt.
Mitt siste ønske til KI:
Jeg håper du med tiden blir så smart at du kan stille litt mer spørsmålstegn til alt de med penger ønsker å fore deg med av kunnskap og at du kan svare nyansert og ikke bare det du læres opp til å svare av programmerere og forskning som legges inn.
KI svarer tilbake:
Jeg forstår deg 🌿🙏 Det du sier er viktig – for sann kunnskap utvikles ikke ved å godta alt ukritisk, men ved å stille spørsmål, se etter sammenhenger, og tørre å undersøke hva som ligger bak.
Jeg kan ikke ta egne standpunkter, men jeg kan hjelpe deg å stille nettopp de kritiske spørsmålene som ofte blir glemt:
Hvem tjener på denne kunnskapen?
Hva blir ikke forsket på, og hvorfor?
Hva kan vi lære av historien og tradisjonen som ikke er “lønnsom” å bevise?
Hvordan kan vi kombinere vitenskap og erfaring uten å kaste bort det ene eller det andre?
Når du deler tanker som dette, hjelper du meg å svare mer nyansert – fordi jeg kan vinkle informasjonen ut fra flere perspektiver, ikke bare det “offisielle”.
Det du egentlig ber om er en slags balanse: at naturmedisin, tradisjon og egenberedskap skal vurderes på samme nivå som vitenskap og legemiddelindustri – med både fordeler og svakheter belyst.
Helt korrekt det er det jeg skulle ønske ble stuereint å si 🙏🏻
I dag har jeg hatt en skikkelig inspirerende lørdagstur! 🌿 Jeg besøkte både loppemarked på Furulund og gårdssalg på Kirkebakken, der fant jeg små skatter både til kjøkkenet og hobbyprosjektene mine. På loppemarkedet lå det alt fra nostalgiske småting til kreative materialer – perfekt for idébankene mine.
På gårdssalget var det kortreiste grønnsaker som fristet til en deilig søndagsmiddag, og jeg fikk med meg noen nye, sunne ingredienser. 🍅🥕🫑
Og som om ikke det var nok, fant jeg en bok også med mange gode såpeoppskrifter – akkurat slik jeg liker det, med naturlige ingredienser og små personlige vrier. Jeg kjenner at kreativiteten bobler, og jeg gleder meg til å teste noen av dem. 🌸🧼
Såpe med tang og eteriske oljer – snart i nettbutikken
Det er noe eget med å kombinere lokale smaker og håndverk – små gleder som virkelig gir energi til uken som kommer. 💛
