I see myself as a Buddhist – or perhaps more accurately, as someone who tries to live by Buddhist philosophy and its way of looking at life.
My philosophy is quite simple: Be present. Look up. Notice what is already here.
I try not to rush through life while constantly searching for the next thing. I want to notice what a breeze feels like against my skin, understand why that first cup of coffee makes me happy, listen to the birds, watch a flower open and appreciate the colors surrounding me.
Nature is important to me too. I want to understand it, learn from it and know how to use what grows around us – not simply walk past it.
And perhaps my Hennysway motto says it best:
“Sharing the joy of life.”
Not only the extraordinary moments, but the ordinary ones. The small everyday joys we so easily overlook.
I love colors, creativity, nature, travelling and the people I share my life with. But I also genuinely enjoy my own company.
For me, a rich life isn’t about constantly wanting more.
It is about learning to see how much is already there. 🌿
Høsten betyr ikke at hagesesongen er over. Mens bladene faller og dagene blir kortere, kan vi fortsatt gjøre mye i hagen. Noe kan gi oss glede allerede til våren, mens annet legger grunnlaget for neste års blomstring og avling.
Hva som passer akkurat nå, kommer an på hvor du bor og hvor kaldt det har blitt. I Horten og langs kysten kan jorda ofte være mild lenger enn mange andre steder i landet. Følg med på været, og sjekk gjerne rådene på frøposen.
Blomsterløk som gir farger til våren
Oktober er en fin tid for å sette løk som skal blomstre når vinteren slipper taket. Tulipaner, påskeliljer, krokus, snøklokker og perleblomster kan plantes i bed eller potter så lenge jorda ikke er frossen.
Løkene som plantes har selvfølgelig ikke blomster, Bildet illustrerer kun hvilke løker du kan plante.
Velg gjerne en plass med god drenering. Løk liker ikke å bli stående i våt jord, og potter må ha hull i bunnen så vannet kan renne ut. Det er også fint å plante løk i grupper – da får vi et frodigere uttrykk når blomstene kommer.
Blomsterfrø som kan sås om høsten
Noen blomsterfrø kan sås sent på høsten og ligge i jorda gjennom vinteren. Kornblomst, ringblomst og enkelte valmuer kan være aktuelle. De spirer når forholdene ligger til rette til våren.
Følg anbefalingene på frøposen. Noen frø bør sås tidligere på høsten for å rekke å etablere seg, mens andre helst skal sås når kulden nærmer seg. Merk stedet godt – det er lett å glemme hvor frøene ble sådd før de første spirene dukker opp.
Grønnsaker vi kan så for en tidlig start
Har du et lunt bed eller en plantekasse, kan du prøve deg på høstsåing av spinat, vintersalat, reddik eller asiatiske bladgrønnsaker. De små plantene kan få en tidlig start, og noen kan gi blader når våren kommer.
Et lunt sted ved en sørvendt vegg kan gi plantene litt ekstra beskyttelse. Ved fare for frost kan fiberduk hjelpe. Høstsåing er likevel litt av et eksperiment: Vær og temperatur avgjør hvor godt frøene klarer seg.
Når høsten går mot vinter, kan noen frø også sås slik at de ligger i ro til våren. Gulrot, pastinakk, persille og dill er blant frøene som kan egne seg til sen høstsåing. Her er det ekstra lurt å følge rådene for sorten og lokale forhold.
Sett hvitløk nå
Hvitløk er en av de mest takknemlige tingene å plante om høsten. Sett hvitløksfeddene enkeltvis i jorda, med spissen opp, og bruk settehvitløk som er beregnet for dyrking. Hvitløk kan også dyrkes i en stor potte ute, så lenge potten har god drenering.
Ikke for tidlig, vent til første frostnatt
Feddene får tid til å danne røtter før vinteren, og så vokser hvitløken videre når våren kommer. Det er alltid litt ekstra hyggelig å kunne høste noe man selv har satt i jorda.
Urter i hagen og på kjøkkenbenken
I bedet kan høsten passe for å flytte eller dele noen hardføre urter, så lenge jorda fortsatt er varm nok og ikke frossen. Gressløk og mynte er eksempler på urter som ofte kommer trofast tilbake. Urter i potter kan også flyttes til et lunere sted.
Vil du ha friske urter gjennom vinteren, kan du sette noen potter lyst inne. Da får du kanskje ikke like kraftig vekst som om sommeren, men litt frisk smak til maten kan fortsatt gjøre godt. Basilikum trenger mer varme enn mange hardføre urter, så den trives best inne når kulden kommer.
Høsten passer også for stauder, busker og trær
Så lenge jorda ikke er frossen, kan høsten være en god tid for å plante eller flytte stauder, busker, roser og trær. Jorda er ofte fuktig, og plantene kan bruke tiden fram mot vinteren på å etablere røttene.
Husk å vanne nyplantede vekster hvis det blir tørt. Selv om luften er kjølig, kan jorda tørke ut – særlig rundt planter som nylig har fått et nytt voksested.
Litt hagearbeid nå kan gi mye glede senere
Oktoberhagen handler ikke bare om å rydde bort sommeren. Vi kan legge løk i jorda, så noen frø, sette hvitløk og gi stauder eller busker en ny plass. Og så kan vi glede oss til alt som titter fram når våren kommer tilbake.
Jeg synes det er fint å tenke på at noen små valg i hagen nå kan bli til farger, grønne blader og nye smaker om noen måneder.
Har du sådd eller plantet noe i høst? Fortell gjerne hva du satser på – kanskje kan vi inspirere hverandre til en grønnere vår.
Husk å sette middelhavetrærne dine i kjelleren. Basilikumbusker må inn i varmere rom for å overleve
Det er et helt vanlig spørsmål. Likevel har jeg begynt å tenke over hva jeg egentlig skal svare.
For hvor er hjemme?
Er det i Norge, der livet vårt, familien, historien og så mange av minnene våre finnes?
Eller er det i Thailand, der vi låser oss inn i vårt eget hus, setter fra oss koffertene og ganske raskt begynner å leve et helt vanlig hverdagsliv igjen?
Kanskje har jeg kommet dit at jeg ikke lenger trenger å velge. Jeg har et hjem i to land. Og de gir meg forskjellige ting.
Når ferie blir hverdag
Det er lett å forestille seg livet i Thailand som palmer, basseng, varme kvelder og kalde drinker.
Og ja – alt dette finnes.
Men når man er et sted lenge nok, slutter det å være ferie. Det skal handles mat. Planter skal vannes.
Noe i huset må repareres. Klesvasken forsvinner ikke fordi temperaturen er 32 grader.
Vi lager middag, rydder, handler, jobber, skriver, fotograferer og kan ha dager hvor vi nesten ikke gjør noen ting.
Det er kanskje akkurat da et sted begynner å føles som hjemme. Når man ikke lenger føler at man må oppleve noe hele tiden.
To forskjellige rytmer
Jeg lever annerledes i Thailand enn jeg gjør i Norge.
Ikke fordi jeg bestemmer meg for at «nå skal jeg leve annerledes».
Det bare skjer. Varmen gjør noe med tempoet. Lydene er annerledes.
Luktene er annerledes. Maten er annerledes.
Morgenen begynner på en annen måte, og kvelden kommer raskere.
I Norge følger jeg årstidene. Jeg gleder meg over våren, hagen som våkner, lange lyse sommerkvelder og den første følelsen av høst.
I Thailand følger jeg andre tegn.
Regnet. Varmen. Plantene. Markedene.
Frukten som plutselig er i sesong. To forskjellige rytmer. Begge har etter hvert blitt mine.
Det merkelige med å savne begge steder
Det er kanskje dette som overrasket meg mest.
Når jeg er i Norge, kan jeg savne Thailand. Ikke nødvendigvis stranden eller varmen.
Jeg kan savne en helt bestemt lukt. Lydene om kvelden.
Et marked. Maten. Hagen.
Følelsen av å åpne døren om morgenen og kjenne den varme luften.
Men når jeg er i Thailand, kan jeg savne Norge.
Familien. Naturen. Årstidene.
En kald morgen. Mitt eget kjøkken.
Ting jeg nesten ikke legger merke til når jeg er der.
Det er en merkelig konsekvens av å føle seg hjemme flere steder. Uansett hvor du er, finnes det noe du er glad i et annet sted.
Man begynner å ta med seg litt av det ene hjemmet til det andre
Thailand har for lengst flyttet inn i livet vårt i Norge.
Det synes på kjøkkenet. I krydderne. I maten jeg lager. Og i plantene jeg prøver å dyrke.
I tingene jeg tar med meg hjem. I måten jeg bruker uteområdene våre på. Og Norge følger selvfølgelig med til Thailand også.
Noen vaner gir man ikke slipp på bare fordi man bytter land. Kanskje er det slik et hjem i to land egentlig fungerer. Man lever ikke to separate liv.
De begynner etter hvert å flyte inn i hverandre.
Jeg er ikke turist her lenger
Det betyr ikke at jeg er thai. Det er jeg selvfølgelig ikke.
Og det finnes fortsatt mye ved Thailand jeg ikke forstår.
Språk, kultur, tradisjoner og samfunn er noe man aldri blir ferdig med å lære om.
Men forholdet mitt til landet har forandret seg.
Jeg kommer ikke bare for å se. Jeg kommer tilbake til mennesker og steder jeg kjenner. Og jeg vet hvor jeg liker å handle.
Jeg har mine favorittsteder. Jeg vet hvor jeg finner ting.
Og jeg kjenner igjen lydene rundt huset. Jeg har planter jeg følger med på.
Og jeg kan bli like irritert over noe som må repareres i huset i Thailand som hjemme i Norge.
Det er kanskje et ganske sikkert tegn på at feriefølelsen har gått over til noe annet.
Så hvor er egentlig hjemme?
Jeg tror jeg har sluttet å lete etter ett svar. Hjemme trenger kanskje ikke være ett punkt på kartet.
Det kan være følelsen av å låse seg inn et sted og senke skuldrene.
Å vite hvor kaffekoppen står. Kjenne lydene utenfor vinduet.
Thailand
Å ha mennesker man gleder seg til å se. Og å kjenne at man ikke trenger å være på vei noe sted.
Norge vil alltid være en del av hvem jeg er. Thailand har blitt en del av livet mitt.
Jeg trenger ikke velge mellom dem. Kanskje er jeg bare heldig som kan kjenne følelsen av å komme hjem –i to forskjellige retninger.
De bærer med seg historier, mennesker, lyder og minner. De forandrer seg sammen med oss – og noen ganger får de et helt nytt liv når livet selv forandrer retning.
For kreativiteten vår startet ikke med et atelier, et staffeli eller en pensel.
Den startet lenge før.
Før B9galleri var det musikken
Musikk har alltid vært en stor del av familien vår.
Vi hadde Ruudfamily, familiens egen musikk, og hjemmet vårt var fylt av lyd, instrumenter, ideer og kreativitet. Naomi og Benjamin sang og spilte, Henrik skapte og jeg var en del av dette lille universet vi hadde sammen.
Det var aldri bare én kunstform.
Musikk, tegning, maling, foto, design, ideer og prosjekter har på forskjellige måter fulgt familien vår gjennom livet.
Og midt i denne historien finnes Benjamin.
Hvorfor heter det B9?
Navnet B9galleri er ikke tilfeldig.
B9 var Benjamins navn – hans brukernavn på Instagram var B9ruud, og B9 ble også et navn og symbol vi forbandt med ham.
Da vårt kreative rom etter hvert skulle få sin egen identitet, fulgte B9 med videre.
For meg gjør det navnet til noe langt større enn et navn på et galleri eller atelier.
Det bærer med seg en del av historien vår.
Da huset ble stille på en annen måte
Familielivet forandrer seg.
Barna blir voksne. De får sine egne liv. Rom som tidligere var fylt av ungdom, musikk, venner og aktivitet blir stående annerledes enn før.
Da det siste barnet hadde flyttet hjemmefra, sto vi plutselig med et rom som kunne få en ny funksjon.
Vi kunne ha gjort det til et vanlig gjesterom.
Det gjorde vi ikke.
I stedet begynte vi å fylle det med noe vi begge hadde hatt i oss hele tiden. Kreativitet.
Sakte ble rommet forvandlet til vår egen lille kreative oase. B9galleri.
Et rom der ingenting trenger å være perfekt
Her maler vi.
Vi tegner.
Vi modellerer, fotograferer, designer, eksperimenterer og prøver ut materialer og teknikker bare fordi vi har lyst.
Noen ganger blir det noe vi er stolte av. Andre ganger blir det bare et eksperiment.
Og det er kanskje akkurat det som er så viktig med dette rommet.
Alt trenger ikke å bli noe. Vi trenger ikke prestere.
Vi kan sette på musikk, finne fram maling, leire, kull, papir eller hva vi måtte ha lyst til å arbeide med akkurat den dagen – og bare være der.
For Henrik har kunsten og det visuelle uttrykket vært en del av livet gjennom mange år. Han arbeider med alt fra tradisjonell tegning og maling til illustrasjon, design, 3D og prosjekter der kunst møter teknologi. B9galleri har også utviklet seg videre til B9galleri Skolen, hvor han deler kunnskapen og skapergleden med andre.
https://b9galleri.no/
For meg er rommet også et sted der jeg kan utforske mitt eget uttrykk.
Jeg trenger ikke være Henrik. Jeg trenger ikke arbeide på samme måte som ham.
Vi kan sitte i det samme rommet og skape to helt forskjellige ting. Det er noe av det fineste med B9.
Et sted for minner – og for nye historier
Det finnes selvfølgelig også en annen side ved dette rommet.
Navnet gjør at Benjamin alltid er der på en eller annen måte. Ikke som noe tungt som legger seg over kreativiteten. Snarere som en del av den.
Musikken og skapergleden som en gang fylte huset vårt har fått fortsette i en annen form.
Nye bilder kommer til. Nye ideer oppstår.
Noe blir ferdig. Noe blir stående halvveis. Pensler blir liggende på bordet, maling tørker på paletten og et prosjekt kan vente i flere uker før noen av oss plutselig ser hvordan det skal fortsette.
Det er akkurat slik jeg ønsker at B9galleri skal være.
Ikke perfekt. Ikke oppstilt. Men levende.
Vårt kreative fristed
I en hverdag der så mye handler om det vi skal rekke, prestere og være, trenger jeg steder der ingen av delene betyr noe.
B9galleri er et slikt sted.
Her kan Henrik og jeg lukke døren til resten av verden en stund, sette på musikk og forsvinne inn i hvert vårt prosjekt.
Vi maler, modellerer, tegner, kreerer, snakker, ler – og noen ganger sitter vi bare stille og holder på med vårt.
Det er vår kreative oase.
Et rom som startet med en familie full av musikk og kreativitet. Et rom som bærer navnet til Benjamin.
Og et rom som samtidig fortsetter å fylles med nye ideer, nye uttrykk og nye minner.
B9galleri handler derfor ikke bare om kunst.
For meg handler det om skaperglede, familie, minner og om å gi kreativiteten plass i livet.
Kanskje trenger vi alle et lite B9galleri. Ikke nødvendigvis et helt atelier.
Bare et sted – stort eller lite – der vi får lov til å skape uten å måtte forklare hvorfor.
Fra Goanesisk fiskekarri til Nepalesisk Dal Bhat. Fem middager jeg valgte selv, fem ulike matopplevelser og en uke som ga meg enda mer lyst til å utforske verdenskjøkkenet.
REKLAME | Betalt samarbeid med Matkasse.com
Et betalt samarbeid – med rom for både ros og ris
Selv om dette er et betalt samarbeid, var oppdraget fra Matkasse.com tydelig: Jeg skulle være dønn ærlig om opplevelsen og gi både ros og ris.
Det passet meg godt. Jeg ønsker ikke å anbefale noe bare fordi jeg har fått betalt for å skrive om det. Jeg vil kunne fortelle hva som begeistrer meg, hva som overrasker meg, og hva jeg mener kunne vært gjort annerledes.
Derfor fulgte jeg HelloFresh-oppskriftene slik de var ment å lages, uten å tilsette mine egne Hennysway-krydderblandinger under testen. Først etterpå kunne jeg begynne å tenke på hvordan jeg selv ville videreutviklet rettene.
Det du leser her, er mine egne erfaringer fra fem middager hjemme hos oss – med både matglede, begeistring og ærlige tilbakemeldinger.
Det er noe med duften av mat som gjør meg glad.
Lyden av grønnsaker som kuttes, ingefær som rives, krydder som møter varme og en saus som sakte utvikler smak. For meg er kjøkkenet mer enn et sted der middagen skal bli ferdig. Det er et sted for kreativitet, nysgjerrighet og små reiser til andre deler av verden.
Jeg elsker å lage mat fra bunnen av, og jeg har sjelden vært spesielt flink til å følge en oppskrift helt slavisk. Jeg smaker, justerer og legger gjerne til litt ekstra av det jeg mener retten trenger.
Så da muligheten kom til å teste HelloFresh gjennom et samarbeid med Matkasse.com, tenkte jeg at dette kunne bli en spennende utfordring.
For denne gangen skulle jeg faktisk følge oppskriftene.
Ingen ekstra håndfull krydder fra Hennysway-hyllen. Ingen spontane justeringer underveis. Bare oppskriftene, råvarene og smakene slik HelloFresh hadde satt dem sammen.
Hvordan skulle det gå?
Jeg valgte fem middager jeg hadde lyst til å utforske
Først måtte jeg selvfølgelig velge.
Det morsomme startet egentlig allerede da jeg skulle velge middagene. Jeg gikk inn med tanken om å finne fem retter som kunne ta oss litt rundt i verden – og det viste seg å være vanskeligere å velge bort enn å velge.
Underveis dukket det stadig opp nye forslag som fristet, så jeg endte med å bruke litt tid på å lete etter den kombinasjonen som føltes mest «meg». Jeg ville ha krydder, ulike matkulturer og råvarer som kunne gi meg nye ideer på kjøkkenet.
Et lite tips når du sitter og lar deg friste: Følg med på om retten du velger har et tillegg i prisen. Noen råvarer koster naturlig nok mer enn andre, og det har jeg ingen problemer med – men det er greit å vite hva man velger.
Jeg valgte selv fem retter fra HelloFresh sitt utvalg. Det var viktig for meg å sette sammen en uke med variasjon – ikke bare i kjøtt, fisk og grønnsaker, men også i matkultur, krydder og tilberedning.
Valget falt på Goanesisk fiskekarri, Brasilianske kjøttköfter, Svinekjøttkarri med sitrongress og kokosmelk, Kylling Karahi og Nepalesisk-inspirert Dal Bhat.
Fem middager for to personer. Henrik og jeg skulle smake oss gjennom dem sammen.
Da matkassen kom, begynte matgleden allerede ved utpakkingen. Friske råvarer, urter, chili, lime, ingefær og små poser med ingredienser til hver rett.
Og denne uken skulle de bli til fem ganske forskjellige middager.
Men jeg liker egentlig å velge råvarene mine selv
Det var én ting ved dette som var litt uvant for meg. Jeg er glad i å handle råvarene mine selv. Jeg liker å se på dem, kjenne på dem og velge dem ut – og jeg er heller ikke nødvendigvis den som tar den mest perfekte paprikaen eller den peneste tomaten. Litt skjevhet, ulik størrelse eller et mindre perfekt ytre gjør meg ingenting. For meg handler det mer om kvalitet, smak og hva råvaren kan bli til.
Med en matkasse gir man fra seg akkurat denne delen av matlagingen. Jeg valgte rettene, men noen andre hadde valgt råvarene for meg. Det gjorde meg faktisk ekstra spent på det som kom i kassen.
Samtidig fikk denne uken meg til å tenke på noe større. Jeg ser absolutt verdien av matkasser. De kan gjøre hverdagen enklere, gi mindre planlegging og få oss til å prøve retter og smaker vi kanskje ellers ikke ville valgt.
Men jeg håper ikke vi slutter å handle mat på andre måter.
Jeg er glad i små lokale butikker, markeder, gårdsutsalg og lokale produsenter. Jeg er glad i mangfoldet – også råvarene som ikke ser helt like ut eller passer inn i en perfekt standard. For mat handler for meg også om mennesker, steder, sesonger og hvor råvarene kommer fra.
Hvis vi alle skulle begynne å handle maten vår på samme måte, er jeg redd vi over tid kunne miste noe av dette. Ikke bare butikker og produsenter, men også noe av mangfoldet og nærheten til maten.
Derfor tenker jeg at matkasser for meg først og fremst kan være et supplement. En hjelp i travle perioder, en måte å oppdage nye retter på og en kilde til inspirasjon – uten at det trenger å erstatte gleden ved å gå ut og velge råvarene selv.
Da fiskekarrien fylte kjøkkenet med duft
Vi startet med goanesisk fiskekarri.
Jeg hadde gledet meg til denne. Fisk sammen med aromatiske krydder og en god saus er noe jeg setter stor pris på, og duften som fylte kjøkkenet under tilberedningen, lovet godt.
Fisken ble nydelig. Den hadde akkurat den konsistensen jeg ønsket, og retten var mild, behagelig og aromatisk.
Men jeg kjente også at krydderhjertet mitt begynte å protestere litt.
Jeg savnet mer sting. Litt større dybde. Den følelsen av at smaken fortsetter å utvikle seg etter den første munnfullen.
Henrik hadde en annen opplevelse. Han er vanligvis ikke den som jubler høyest når det står fisk på menyen, men denne retten likte han svært godt.
Og akkurat det synes jeg er interessant.🤩
Kanskje handler det ikke alltid om at vi ikke liker en råvare. Kanskje har vi bare ikke funnet den tilberedningen som får oss til å like den. Så prøv råvaren på flere ulike måter før du forkaster den.
Fra HelloFresh til Hennysway-kjøkkenet
Neste gang jeg lager en lignende fiskekarri, har jeg lyst til å utforske hvordan jeg kan gi sausen mer karakter med en av mine egne krydderblandinger.
Her kunne jeg tenke meg å eksperimentere med Solild fra Hennysway, for å tilføre mer varme og krydderdybde. Jeg ville selvfølgelig smakt meg forsiktig frem, slik at krydderet fremhever fisken i stedet for å overdøve den.
De brasilianske kjøttköftene ble en helt annen opplevelse.
Her var det samspillet mellom de ulike delene av måltidet som gjorde inntrykk på meg. Saftige og godt krydrede kjøttköfter, søtpoteter og en paprikayoghurt som virkelig løftet retten.
Jeg elsker når surt, søtt, salt og sterkt får spille sammen. Ikke som fire separate smaker, men som én helhet der de gjør hverandre bedre.
Paprikayoghurten var spesielt god sammen med søtpotetene. Det var en slik kombinasjon jeg umiddelbart fikk lyst til å ta med meg videre.
Og det er nettopp dette jeg synes er så inspirerende med å prøve nye retter: Jeg trenger ikke nødvendigvis lage hele måltidet på nytt for å ha glede av opplevelsen. Noen ganger er det én saus, én krydderkombinasjon eller én måte å tilberede en grønnsak på som blir med videre inn i mitt eget kjøkken.
Dette er matlaging slik jeg liker den – flere smaker som møtes og skaper noe større sammen.
Jeg klarte ikke helt å få oljen inn i yoghurten slik det var vist på bildet.
Sitrongress, kokosmelk og en liten påminnelse om matsvinn
Den tredje middagen tok tankene mine til Asia.
Sitrongress, lime, karripasta og kokosmelk er dufter og smaker jeg kjenner godt og er veldig glad i. De vekker minner fra matopplevelser og reiser, men gir meg også lyst til å eksperimentere hjemme.
Svinekjøttet var godt, grønnsakene friske og sausen nydelig.
Likevel satt jeg igjen med to tanker.
Den første var at jeg gjerne skulle hatt litt mer saus. Jeg liker at risen får trekke til seg smak, og jeg vil helst ha nok til den siste munnfullen.
Den andre handlet om brokkolien.
I denne oppskriften skulle hele brokkolien brukes, også stilken. Det satte jeg stor pris på.
Vi kaster altfor ofte deler av grønnsakene som er fullt brukbare. Brokkolistilken er god mat, og når den kuttes riktig, passer den utmerket i gryter og wokretter.
Et lite Hennysway-tips
Skrell eventuelt den grove ytterkanten på brokkolistilken og skjær resten i små biter. Den kan brukes sammen med bukettene og gir både god konsistens og mindre matsvinn.
Når jeg lager denne typen karri igjen, vil jeg gjerne arbeide videre med sausen. Kanskje litt mer av krydderet jeg elsker, litt større dybde og definitivt en rausere mengde.
Det er ofte slik nye Hennysway-oppskrifter blir til. En god matopplevelse setter i gang en tanke, og så begynner jeg å lure på hva som skjer dersom jeg gjør den litt mer til min egen.
Kylling karahi – da alt falt på plass
Så kom kylling karahi.
Og her var det egentlig bare å legge fra seg tanken om hva jeg ville endret.
For en middag!
Den fyldige sausen, krydderne, kyllingen og tilbehøret fungerte så godt sammen at jeg bare satt og nøt maten.
Naanbrødene med hvitløks- og korianderolje var deilige. Limeyoghurten ga friskhet, og sammen med den varme, krydrede sausen ble dette akkurat den typen måltid jeg elsker.
Det var flere komponenter på tallerkenen, men ingen av dem føltes overflødige. Alt hadde en funksjon.
Jeg tror dette var middagen som tydeligst viste hvorfor jeg er så glad i å utforske andre lands kjøkken.
Det handler ikke bare om å bruke et annet krydder enn man pleier. Det handler om å forstå hvordan smakene bygges opp, hvordan varme møter friskhet, og hvordan et enkelt tilbehør kan forandre hele opplevelsen.
Dette ble vår favoritt gjennom uken.
Og det beste? Jeg fikk lyst til å lage den igjen – ikke fordi jeg følte at noe manglet, men fordi den ga meg så mye matglede.
En vegetarisk avslutning som overrasket oss begge
Siste middag var nepalesisk-inspirert dal bhat.
Jeg synes vegetariske retter er ekstra interessante når de består av flere elementer. Da kan grønnsaker, belgvekster, krydder og konsistenser få spille hovedrollene på en helt annen måte.
Denne middagen besto blant annet av krydret blomkål, tomater med chili og røde linser med chutney, hvitløk og ingefær.
Og så godt det var!
Blomkålen hadde god konsistens og deilig krydderpreg. Tomatene bidro med friskhet og styrke, mens linsene ga fylde og varme.
Vi ble gode og mette begge to.
Vi savnet verken kjøtt eller fisk.
Det er kanskje noe av det fineste med en slik matuke. Man blir minnet på at et godt måltid ikke trenger å følge den vanlige oppbygningen med kjøtt eller fisk som hovedingrediens.
Det trenger smak, variasjon og råvarer som får komme til sin rett.
Og her kommer jeg tilbake til matsvinn igjen: Neste gang vil jeg selvfølgelig også bruke blomkålstilken. Den fortjener en plass i gryten.
Det jeg tar med meg videre til mitt eget kjøkken
Det er én ting jeg har tenkt på gjennom denne uken.
Flere av rettene jeg valgte, hadde mange ingredienser og ulike småretter eller tilbehør. Jeg synes det er morsomt å lage mat på den måten, men jeg vet også at hverdagen ikke alltid gir rom for å stå lenge på kjøkkenet.
Middagen skal kanskje lages etter jobb, samtidig som noen skal på trening, noen trenger hjelp med lekser, og alle begynner å bli sultne.
Da kan litt forarbeid gjøre stor forskjell.
Jeg ville gjerne kuttet enkelte grønnsaker dagen før og laget kalde sauser og dipper på forhånd. Der det passer, kan også kjøttfarse blandes med krydder og oppbevares kaldt til neste dag.
Det sparer tid når middagen skal på bordet, og noen av smakene får anledning til å utvikle seg.
For meg er ikke god mat nødvendigvis mat som tar lang tid. Det er mat som er laget med omtanke.
Jeg er egentlig en person som liker å handle råvarene mine selv. Jeg vil se på dem, kjenne på dem og velge dem. Og jeg er slett ikke den som alltid plukker den glatteste paprikaen eller den mest perfekte tomaten.
Litt skjevhet, ulik størrelse eller et mindre perfekt ytre betyr ingenting for meg – det er kvaliteten, smaken og hvordan råvaren kan brukes som er viktig.
Derfor var det også litt uvant å overlate akkurat denne delen av matlagingen til en matkasse. Jeg kunne ikke velge brokkolien, fisken eller tomatene selv.
Det gjorde meg ekstra nysgjerrig på hva som faktisk ville møte meg når jeg åpnet posene.
Kanskje blir brokkoli den nye favoritten?
Noe annet jeg tar med meg, er hvor fint det kan være å møte kjente råvarer på nye måter.
Fisk i en aromatisk karri. Brokkoli sammen med sitrongress og kokosmelk. Blomkål som en krydret hoveddel av middagen. Linser med hvitløk, ingefær og chutney.
Det er ikke sikkert alle i familien elsker alt ved første forsøk. Noen av rettene kan også være litt sterke for de minste, men styrken kan justeres.
Jeg tror likevel det ligger noe verdifullt i å smake på nye ting sammen.
Kanskje er det nettopp en slik middag som gjør at et barn oppdager at fisk faktisk kan være godt. Eller at brokkoli og løk kan smake helt annerledes enn de pleier.
Fem middager senere – hva sitter jeg igjen med?
Jeg har kost meg gjennom denne uken.
Det har vært morsomt, lærerikt og spennende å følge oppskrifter jeg ikke selv har utviklet, og å la andre utfordre meg på smakskombinasjoner og råvarer.
Henrik og jeg likte alle fem middagene. Kylling karahi ble vår felles favoritt, men det betyr ikke at de andre rettene ikke fortjener en plass på middagsbordet. Tvert imot sitter jeg igjen med ideer fra hver eneste en.
Jeg har fått inspirasjon til nye sauser, nye krydderkombinasjoner og nye måter å bruke grønnsaker på.
Og kanskje viktigst av alt: Jeg har blitt minnet på hvor mye matglede som ligger i å være nysgjerrig.
Noen ganger må vi legge bort våre egne vaner en liten stund for å oppdage noe nytt.
Nå er testen over. Og jeg gleder meg til å åpne krydderhyllen min igjen, hente frem Hennysway-blandingene og la noen av ukens smaksopplevelser inspirere nye oppskrifter.
Det er slik matreisen fortsetter her hos meg.
Vil du lese mer om selve testen?
I denne artikkelen har jeg delt matopplevelsene og inspirasjonen jeg tar med meg videre. Jeg har også skrevet en egen, mer detaljert forbrukertest for Matkasse.com, der jeg går nærmere inn på råvarer, oppskriftskort, tidsbruk, porsjoner og hva jeg synes kunne vært bedre.
Det er noe helt eget med kjøkkenet når høsten kommer.
Hagen begynner sakte å takke for seg, kveldene blir mørkere og plutselig står jeg der igjen med kurver, boller og benken full av det som må tas hånd om før kulden kommer.
Druer skal plukkes. Urter skal sankes. Noe skal tørkes, noe fryses, noe syltes og noe får fermentere i sitt eget tempo.
For meg handler dette om mye mer enn å konservere mat.
Det handler om å ta vare på årstiden.
Jeg liker tanken på at det jeg har dyrket og sanket gjennom sommeren ikke forsvinner når høsten kommer. Det skifter bare form.
Noe blir til krydder. Noe blir te. Noe havner på glass eller flaske. Og noe blir til varme supper, gryter og bakst når dagene blir kaldere.
🍇 Når druene endelig er modne
Druene i hagen er kanskje noe av det jeg gleder meg aller mest til.
Men når alle klasene plutselig er modne samtidig, må jeg også finne måter å bruke dem på. Vi er bare to voksne i huset, og jeg liker dårlig å se mat fra egen hage gå til spille.
Derfor har druene mine gjennom årene blitt til flere forskjellige ting.
Jeg lager blant annet sunn hjemmelaget druesaft, en enkel måte å bruke store mengder druer på når avlingen er god.
Og skal noe av høsten få lov til å leve litt lenger, lager jeg hjemmelaget druelikør. Den trenger noen måneder på å utvikle smaken, men det gjør egentlig bare hele prosessen enda hyggeligere.
Det er litt spesielt å åpne en flaske senere på vinteren og vite at innholdet startet som druer ute i egen hage.
Høsten er også tiden da glassene igjen kommer fram fra skapene.
Jeg bruker både sylting og fermentering, men metodene er ganske forskjellige. Derfor har jeg tidligere skrevet et eget innlegg om forskjellen på sylting og fermentering, med fremgangsmåter og ideer til hva du kan bruke metodene til.
Det fine er at også de litt skjeve grønnsakene og restene som ellers kanskje hadde havnet i søpla, kan få nytt liv.
Gulrot, løk, blomkål, brokkoli, agurk – det skal ofte ikke så mye til.
Og akkurat dette er en viktig del av høstkjøkkenet mitt:
Når temperaturen synker, endrer også maten jeg har lyst på seg.
Salater og lette sommerretter får litt mindre plass, mens suppene og grytene kommer tilbake.
Jeg har allerede samlet mange av mine favoritter i Ulike suppeoppskrifter – medisin i en bolle.
Det er kanskje nettopp supper som viser hvor fint høstkjøkkenet kan være.
Rotgrønnsaker, urter, krydder, kraft og rester kan forvandles til et helt måltid – og kjøkkenet fylles samtidig av den lukten som forteller meg at sommeren definitivt er over.
Jeg tror kanskje det er derfor jeg liker denne tiden så godt.
Ja, jeg sylter, tørker, fryser og fermenterer fordi jeg ønsker å bruke det jeg har.
Det er økonomisk, det reduserer matsvinn og jeg vet hva maten inneholder.
Men det er også noe annet.
Når jeg står der og fyller et glass med tørkede urter, setter druelikøren mørkt for å modne eller tar fram en pose med egne urter fra fryseren midt på vinteren, har jeg bevart noe mer enn bare maten.
Jeg har bevart litt av hagen.
Litt av sommeren.
Og kanskje også litt av den gode følelsen jeg hadde da jeg sanket det inn.
Det er det høstkjøkkenet handler om for meg.
Å bruke det jeg har, ta vare på det naturen gir meg – og la smakene fra én årstid få bli med videre inn i den neste. 🍂
