Category Archives: Oktober 2025

🎄 Litt mer kjærlighet, litt mindre penger

Julen har en egen stemning.🎄

Den kommer snikende i duften av appelsin og kanel, i lyden av papir som rasler, i lysene som tennes når dagene blir korte.

Men den kommer også med en viss uro – alt man burde, alt man må rekke, alt som koster.

Jeg tror mange av oss kjenner på det.

At julen noen ganger har sklidd litt bort fra det den egentlig handler om.

For når ble omtanke et spørsmål om pris?

I år kan du gjøre det annerledes.

Litt mer kjærlighet, litt mindre penger.

Flere gaver med hjerte, ikke kvittering.

💫 Den personlige gaven

Et lite brev, kanskje, med ord du egentlig har tenkt lenge.

“Du betyr mye for meg fordi…” – det er så enkelt, men likevel så sterkt.

Ord varer lenger enn noe kjøpt i butikken.

🫖 Den sanselige gaven

Et glass med te du liker, noen pepperkaker i cellofan, et duftlys du har laget selv.

En gave som sier: “Sett deg ned. Pust. Nyt.”

Se gjerne mitt utvalg av hjemmelagde produkter i nettbutikken her i menyen. Produkter lagd med kjærlighet.

🌲 Den naturlige gaven

En konglekrans, et lite fat med mose og granbar, et hjerte av kvister.

Ting du finner ute, når du går tur og lar tankene fly.

📚 Den gjenbrukte gaven

En bok du har lest og elsket, et skjerf du ikke bruker men vet vil kle noen andre.

Gjenbruk er ikke gjerrig – det er sjenerøst på en annen måte. Det deler minner.

🕯️ Den tidsrike gaven

Kanskje en kveld sammen.
Et spill, et måltid, en film du har spart til akkurat denne kvelden.

Tid er den gaven ingen kan kjøpe, men alle lengter etter.

Jeg tror julen blir vakrere når vi skrur ned tempoet, lar forventningene slippe taket, og ser hverandre litt klarere igjen.

For det er jo det julen egentlig er – et pusterom for varme, tilstedeværelse og små, ekte øyeblikk.

Kanskje årets julegave ikke er pakket inn i gullpapir, men i kjærlighet.

Og kanskje det er nok. ❤️

💡 Nyttige gaver – med en vri

  • Fine handlenett i stoff – gjerne med et morsomt sitat eller et naturmotiv. Gjenbrukskrus / termokopp – perfekt for tur, jobb eller tog.
  • Håndlaget såpe eller shampoo-bar – både praktisk og miljøvennlig. Notatbok eller skrivebok – kombinér med en penn og et lite kort med sitatet “for tanker som fortjener å lande”.
  • Kvalitets-te, kaffe eller krydderblanding – gjerne pakket inn i et glass eller en liten kurv.
  • Liten powerbank – for de som alltid går tom for strøm (og det gjør vi jo alle).

🎨 Kreative gaver – noe med sjel

  • Et lite malesett eller akvarellblokk – inspirer noen til å prøve noe nytt.
  • Et DIY-sett – for eksempel “lag ditt eget lys” eller “mal din egen kopp”.
  • Et kort du lager selv med et dikt eller sitat. Legg ved en liten gave, som en tepose eller et duftlys.
  • Små håndlagde smykker, keramikk eller glasskunst – finnes ofte rimelig på markeder eller Etsy.
  • Et lite mini-fotobok-prosjekt – print ut 10 bilder og lag et lite hefte med minner.

Personlige julekort malt av meg og Henrik, kan du kjøpe i Hennysway og b9galleri sin nettbutikk, fin gave alene eller med et gavekort.

🌿 Opplevelser og sanselige gaver – litt annerledes

  • En liten “kveldspakke”: telys, kakao, og et lite kort med “Ta deg en rolig kveld”.
  • Kinobillett, museumspass eller bruktbok + sjokolade – en hel opplevelse for under 200.
  • Små spill eller quizkort – fine for kvelder med latter og samvær.
  • Tur-pakke: termos, en pose med kakao, og et lite kort: “Bli med meg på tur!”.
  • Duftlys eller aromapinner – kan føles luksuriøst uten å være dyrt.

🪄 Bonus: Personlige kombinasjoner (under 200 kr)

  • En tekopp + favoritt-te + håndskrevet kort
  • En bok + hjemmelaget bokmerke
  • En liten plante + håndskrevet lapp: “Vann meg som du vanner vennskapet vårt”
  • En hjemmelaget krukke med “52 gode ord” – ett for hver uke i året

Å finne ro etter traumer: En personlig reise

Det finnes øyeblikk i livet som splitter oss opp innvendig.

Ikke fordi vi ønsker det, men fordi vi rett og slett ikke orker mer.

Når du går gjennom sjokk, urett, tap og sorg – alt i ett langt strekk – blir du stående igjen som et menneske uten pust.

Ikke kald.
Ikke varm.
Bare… tom.

Etter sjokket over vår sønn, etter år med urett og trakassering i arbeidslivet, og nå mammas død – har følelsene mine gått i dvale.

Jeg kjenner nesten ingenting.

Jeg er sliten, og kroppen reagerer som et lyn hver gang noe skjer.

Blodtrykket flyr opp og ned, blodsukkeret følger etter.

Jeg blir aldri helt rolig….

Alltid litt på vakt.
Alltid klar til å forsvare meg – selv når ingen angriper.

Hodet verker, synet flakker, verden snurrer.

Av disse fotograferte er det kun vår datter og meg igjen her i dette fysiske livet 💔

Og midt i det hele prøver jeg å forstå:

Er jeg ødelagt, eller prøver kroppen bare å passe på meg?

For det er slik posttraumatisk stress ofte kjennes.

Det er ikke bare en “psykisk lidelse” – det er kroppen som husker alt hjertet har prøvd å glemme.

Det er et nervesystem som aldri fikk ro, og et sinn som aldri fikk si:
“Nå er jeg trygg.”

Men selv om det føles håpløst, finnes det små lommer av lindring.

Et varmt bad.
Et rolig pust.

Et øyeblikk i naturen der verden er stille nok til at du hører ditt eget hjerteslag igjen.

Kroppen kan lære trygghet på nytt.

Den kan finne tilbake til ro – men den trenger tid, tålmodighet og mildhet.

Og vi trenger å minne oss selv på at selv midt i stormen, banker hjertet videre.

Et slag, så et til.

For det er slik heling begynner – i det stille, i det små, i et hjerteslag fra Hennysway.

Min kjæreste skatt, Benjamin Liam

🌿 Et lite løfte til meg selv

Jeg lover å møte meg selv med varsomhet.

Å la tårene komme når de vil, og stillheten være nok når ordene mangler.

Jeg lover å huske at kroppen min ikke er fienden, men en venn som prøver å beskytte meg.

Og en dag, når pulsen ikke lenger løper fra minnene – skal jeg finne veien hjem til roen igjen.

Sakte.
Forsiktig.
Men jeg skal dit.

Min lille mamma og min kjære sønn

De danser fortsatt.
Et sted der tid ikke finnes.
Der smerten stilner, og lyset er mildt.

Min lille mamma. Min kjære sønn.

To sjeler jeg savner mer enn jeg orker å ta innover meg –
men som jeg håper danser sammen nå.

Hun passer på han.
Og han holder rundt henne, slik bare han kunne.

I hjertet mitt danser de alltid videre.
-Hennysway-
Mimmi og Benji ❤️

Minne om vår Kjære Mamma og Mimmi

Kjære lille mamma ❤️💚

Den 19. oktober sovnet vår kjære mamma stille inn, etter mange år med både psykisk og fysisk sykdom.
Det har vært tunge, lange år for henne — og for oss som stod nær.

Vår mamma var et varmt menneske. Hun elsket de sosiale arenaene, latteren, menneskene, og musikken.
Hun var midtpunktet på enhver fest, med trekkspillet i fanget og toner som fylte rommet med glede.
Hun levde, virkelig levde, helt til lyset hennes langsomt ble svakere.

Etter flere store tap ble sorgen for tung å bære. Frykt, angst og sykdom ble som et stillestående mørke, og tonene fra musikken ble stille.
Men timer før hun sovnet inn, var hun endelig fredfull.
For første gang på over ti år var hun ikke redd.
Hun var tilstede.
Hun var fri.

Hun elsket livet, menneskene, de små samtalene og latteren rundt bordet.
Hun var midtpunktet – helt til livet sakte slukket lyset hennes.
Nå minnes vi vår gode, snille mamma med takknemlighet og kjærlighet. ♥️
-Hennysway-

🌿“Og når vinden løfter seg,
høres kanskje en tone av trekkspill og latter –
et lite ekko av alt det gode som var.”

En varm takk

Tusen takk til alle som har sendt varme ord, blomster, meldinger og gaver i denne tunge tiden.
Det har rørt oss dypt og varmet mer enn ord kan si.
Midt i sorgen har omtanken deres vært et lys –
et stille bevis på hvor mye kjærlighet som fortsatt finnes mellom mennesker.
Takk for at dere har vært der. ❤️

Når stresset gjør meg svimmel

Noen ganger føles verden som om den gynger litt – ikke fordi jeg står på ustø grunn, men fordi kroppen min prøver å fortelle meg noe.

Stresset setter seg ikke alltid i tankene. Noen ganger kjennes det i pusten, i svimmelheten, i hele kroppen som bare vil stoppe opp litt.

Noen dager kjenner jeg det allerede idet jeg åpner øynene.

Den ørheten som får verden til å svaie litt, en uro i kroppen og en tanke som suser: Ikke i dag igjen.

Jeg vet hva det handler om. Stress. Ikke nødvendigvis det synlige, men det stille presset som legger seg under huden – alt det jeg forsøker å rekke, alt jeg bekymrer meg for, alt jeg bærer i stillhet.

🌬️ Når kroppen sier stopp

Stress kan faktisk gjøre deg svimmel og uvel. Kroppen går i alarmmodus, som om den må forsvare seg mot noe.

Pusten blir kortere, skuldrene trekker seg opp, og pulsen øker.

Blodtrykk og blodsukker svinger, og plutselig står du der og kjenner at alt gynger litt – selv om du står stille.

Dette er kroppens måte å rope «pause» på. Den forsøker å fortelle deg at noe må endres.

🌸 Små grep for ro

Når jeg kjenner det komme, prøver jeg å møte det med ro i stedet for motstand.

Jeg puster rolig inn gjennom nesen i fire sekunder, holder pusten litt, og lar luften sive sakte ut igjen mens jeg teller til seks.

En hånd på brystet for å kjenner hvordan hjertet slår.

Jeg minner meg selv på å drikke vann, spise jevnt, sove nok – og å gå ut.

Ut i naturen.

At jeg må ut der lyset og vinden får tankene til å løsne.

⚖️ Når vi ikke lytter

Om vi fortsetter i samme tempo, uten å stoppe opp, kan stresset etter hvert sette seg dypere.

Det kan føre til søvnvansker, utmattelse, hodepine, konsentrasjonsvansker, hjertebank – og i lengden utbrenthet.

Når vi overser kroppens signaler, mister vi gradvis kontakten med oss selv.

Og det er nettopp det stresset lever av – avstanden mellom kroppen og sjelen.

Det er det jeg frykter aller mest, for det skjer oftere og oftere.

🌿 Veien tilbake

Å roe ned er ikke alltid lett. Men det begynner med små valg.

Med å si nei litt oftere, puste litt dypere, og tillate seg å gjøre mindre.

Kanskje handler det ikke om å finne mer tid – men om å være mer til stede i den tiden vi allerede har.

💭 En personlig refleksjon

Jeg har lært å kjenne igjen signalene mine bedre nå. Den svake svimmelheten som sniker seg inn, det trykket bak øynene, rastløsheten i kroppen.

Det er kroppens stille språk, og jeg prøver å lytte.

Jeg setter meg ned, lar stillheten få rom, og minner meg selv på at jeg ikke må prestere hele tiden. Men det er ikke lett i et daglig press der prestasjon ikke harmonerer med arbeidstimer.

At jeg får lov til å hvile.

Ofte går jeg en tur langs kyststien – ser bølgene, hører fuglene og kjenner vinden i håret.

Det skulle bare vært mer av det enn det daglige stresset.

Men da faller pusten på plass igjen, og verden står stille på en god måte.

💚 “Kroppen hvisker før den skriker. Det er når vi begynner å lytte, at helingen starter.”

Ut mot havet
Der stillheten møter vinden,
lar jeg tankene drive fritt.
Bølgene minner meg stille om
at alt jeg trenger, finnes i pustens rytme.
-Hennysway-

En høstdag langs kysten – tang, farger og ro

Det var en sånn dag da naturen puster i sakte rytme i dag.
Vi vandret langs kysten på jakt etter tang – ikke bare som funn, men som en del av en opplevelse.
Tangen skal brukes til å lage tang og kaffe skrubb såpe senere. 🧼


Luften var klar, sjøen lå stille som glass, og trærne langs vannet sto i sin mest fargerike prakt – et maleri av gull, orange, kobber og grønt.

Gamle steinarter som bærer spor av tid, speilet seg i vannflaten.
Stillheten var ikke tom – den var full av liv.
Tangens duft, lyden av små bølger som slår mot fjæresteinene i det en båt passerer, og skogens myke rasling i bakgrunnen – alt samlet seg til en stille symfoni av høst.

Og som enhver god tur fortjener, avsluttet vi det hele med en kopp kaffe i solen på RS Noatun ☕️
Et lite øyeblikk av varme, latter og ro – akkurat slik høsten skal kjennes.

Noen turer er mer enn bare skritt og stier – de er små påminnelser om hvor vakkert det enkle kan være. 🍁 🍂

Himmelen står i fyr

Som om himmelen tok fyr –
bare for å minne oss på
at magi fortsatt finnes.

Et lite øyeblikk av ro,
fanget mellom dag og natt –
når lyset sier farvel
og verden puster i farger.
-Hennysway-

💫 100 000 TAKK – fra hjertet av Hennysway

I dag stopper jeg litt opp.
For å puste.
For å kjenne på takknemligheten.

For nå har Hennysway blitt lest over 100 000 ganger – av mennesker fra hele verden 🌍

Da jeg startet, ønsket jeg å skape et sted med varme, refleksjon, ærlighet og livsglede.
Et lite fristed mellom alt det hektiske – der mat, minner, følelser og historier kan møtes.

At så mange har vært innom, lest, delt, smilt og kjent seg igjen, betyr mer enn ord kan beskrive.

Dette er ikke bare min reise – det er vår felles vei.
Tusen takk for at du leser, deler, og lar Hennysway få være en del av dagen din.
❤️

“Jeg begynte med små ord om livets små gleder.
Nå har hundre tusen sjeler fulgt meg et stykke på veien — og det gjør meg ydmyk, takknemlig og uendelig glad.”

-Hennysway-

Hennysway-takk:

Til dere som sender meldinger, deler oppskrifter, forteller deres egne historier og heier på alt ekte – dere gjør at jeg vil fortsette å skrive, skape og dele.

«Da jeg trykket publiser på det første innlegget, hadde jeg aldri trodd at så mange skulle finne veien hit. Hennysway begynte som et lite fristed – nå føles det som et fellesskap.»