Kategoriarkiv: Juli 2026

En biltur som ble til en liten feriedag

Noen ganger blir ikke dagen helt slik man har planlagt. Det som skulle være en lang kjøretur til Sørlandet for å se på en bil, endte med å bli en liten feriedag langs den vakre sørlandskysten.

Starten på turen var langt fra idyllisk. Timevis i kø, veiarbeid midt på dagen og en bil uten aircondition bød på noen utfordringer for oss begge. Når gradestokken kryper oppover og trafikken står stille, er det lett å kjenne at tålmodigheten blir satt på prøve.

Men vi har etter hvert blitt ganske flinke til å gjøre det beste ut av situasjonene vi havner i.

Stathelle

Så snart vi fikk muligheten, svingte vi av E18. På en liten fjellknaus ved Stathelle fant vi en skyggefull plass med utsikt over veien under oss. Der ble det lunsj, iskald drikke og en liten pust i bakken. Det er utrolig hvor mye litt mat, væske og noen rolige minutter kan gjøre med humøret.

Sommerperle

Derfra gikk turen videre mot Arendal. For en sommerperle!
Bryggen var full av liv, vakre gamle bygninger speilet seg i sjøen, småbåter og stolte seilbåter duppet rolig ved kai, og ferjene gikk i skytteltrafikk ut til øyene.

Vi satte oss helt ytterst på brygga med hver vår is og lot sommerstemningen synke inn. Slike øyeblikk trenger ikke være store for å bli minner.

Etter prøvetur og kjøp av ny bil begynte kvelden å nærme seg. Mange timers kjøring ventet oss hjem til Horten, men jeg klarte ikke å la være. Én liten avstikker måtte det bli.

Risør – Trehusbyen

Den vakre trehusbyen viste seg fra sin aller beste side. Solen var i ferd med å forsvinne bak fjellene da vi satte oss ved Pollen med en fantastisk god pizza foran oss.
Luften var fylt av frisk sjølukt, den karakteristiske duften av tjære fra de gamle trebåtene og en ro som bare en stille sommerkveld ved kysten kan gi.
Havet lå speilblankt, og de hvite trehusene lyste varmt i kveldssolen.

Der og da føltes det ikke som en dag med bilkjøp. Det føltes som en liten ferie.

De siste timene hjem til Horten gikk nesten av seg selv.
Ny bil, velfungerende aircondition, ingen kø, og to fornøyde mennesker som satt igjen med følelsen av at dagen hadde gitt oss langt mer enn vi hadde forventet.

Noen av de fineste opplevelsene er kanskje nettopp de som ikke er planlagt. De som oppstår fordi man velger å ta en liten omvei, stopper litt lenger enn nødvendig eller sier ja til en spontan avstikker.

Denne dagen ble akkurat det – en liten, stor hverdagsopplevelse vi kommer til å huske lenge.

En liten feriedag ble skapt.
Og nye bruktbiler har det blitt på oss begge i sommer 🚙

Noen kamper sitter litt lenger i hjertet enn andre.

Ja, jeg skal innrømme det. Jeg synes ikke dommeravgjørelsene i kampen mellom Norge og England holdt det nivået en VM-kvartfinale fortjener. Flere situasjoner føltes frustrerende, og det er lov å kjenne på at marginene ikke alltid er rettferdige.

Skjermbilde – egen mobil

Men når den første skuffelsen har lagt seg, er det én følelse som står sterkere enn alt annet – stolthet.

For dette norske landslaget har gitt oss noe vi har ventet lenge på. De har vist mot, samhold, kvalitet og en vilje som har fått et helt land til å samle seg foran TV-skjermene.

Skjermbilde- egen mobil

Nyland sto som en bauta bakerst. Berg jobbet utrettelig. Haaland ga aldri opp. Ødegaard ledet laget med klasse. Nusa skapte magi. Ryerson, Bobb og resten av troppen ga absolutt alt de hadde. Og det er nettopp det vi kommer til å huske.

AI

Ingen kan dømme bort innsatsen. Ingen kan ta fra dem gleden de har skapt, håpet de har tent eller stoltheten de har gitt oss nordmenn.

Tusen takk for en VM-reise vi sent vil glemme. Dere har vist at Norge hører hjemme blant de beste i verden.

Dette er ikke slutten på et eventyr.

Det er starten på noe enda større.

«Noen tap føles urettferdige. Men ekte stolthet måles ikke i sluttresultatet – den måles i hjertene de rørte på veien.»

Når et helt land tør å drømme igjen

🇳🇴 Noen øyeblikk blir en del av livet.

Jeg husker VM i 1994.
Jeg husker VM i 1998.
Den følelsen av at et helt land holdt pusten sammen, jublet sammen og drømte sammen.

Nå kjenner jeg den igjen.

VM 2026 har allerede gitt meg minner jeg vet kommer til å bære med meg resten av livet. Hver kamp har vært en berg-og-dalbane av håp, nerver og ren fotballglede.

Det vakreste er kanskje følelsen av fellesskap. Vi ror oss selv videre, kamp for kamp, og plutselig virker det som hele verden heier på Norge. Det er noe helt spesielt med et lag som spiller med hjertet utenpå drakta. Et lag som får mennesker fra ulike land til å smile, applaudere og tro sammen med oss.

Uansett hva som skjer videre, har dette landslaget allerede gitt oss noe ingen kan ta fra oss – øyeblikk vi kommer til å huske.

Og reisen er ikke over for i dag er det Norge – Brasil.

Heia Norge. 🇳🇴❤️

Gleder meg til fortsettelsen…..