Vi har overnattet på Lungcha Homestay igjen, i idylliske Sam Roi Yot nasjonalpark. Det er som å komme hjem til en stille klem fra naturen.
Her er det lyden av fugler som hilser dagen velkommen, vannet som glir sakte forbi lotusblader, og en mild bris som bærer med seg duften av friskt gress og fuktig jord.
Familien som driver stedet, åpner ikke bare dørene til hjemmet sitt – de åpner også hjertet. Vi blir møtt med smil, små historier og ekte gjestfrihet som gjør at man føler seg som en del av noe større.
Her går alt i et langsommere tempo. Hjerterytmen følger bølgene på elven, og tankene finner sin egen ro. Jeg kjenner skuldrene synke, pusten bli dypere, og en stillhet fylle meg som er vanskelig å beskrive.
Her kan jeg bare være – i ett med de små øyeblikkene som for alltid fester seg i minnebanken og som jeg kan hente frem igjen på de dagene livet føles tungt.
Henrik, Naomi og jeg har hatt et fantastisk døgn her. Vi har spilt spill til latteren fylte verandaen, tatt en båttur på elven der himmelen speilet seg i vannet, og latt oss sjarmere av de myke potene og vennlige øynene til stedets mange katter.
Kvelden senket seg langsomt over fjellene, og stillheten ble bare avbrutt av nattens egne lyder – fjerne froskekor og suset fra palmetrærne.
Sam Roi Yot er mer enn et vakkert sted. Det er en liten oase for sjelen – et sted som minner oss på at lykke finnes i de stille, enkle stundene, langt unna støyen vi ellers omgir oss med.
To strender, to verdener I en liten flaske hviler Borre, mild og nordisk, stille som vår. I en annen gløder Hua Hin, varm og gyllen som solnedgangens spor.
Side om side i min hylle hviler havets stemmer fra to land. Små korn av tid, små korn av minner – en reise fanget i en håndfull sand.
Det er med en tristhet jeg skriver dette. 🖤 En stemme som har fulgt meg gjennom hele min ungdomstid, og som fortsatt fyller hjertet mitt, den dag i dag, har stilnet.
Ozzy Osbourne, mørkets poet og musikkens råe sjel, døde 22. juli. Og i dag, 30. juli, blir han lagt til hvile.
Jeg har ingen ord som fullt ut kan romme alt musikken hans har betydd for meg – men jeg har takknemlighet, kjærlighet, og minner. Tusenvis av dem, gjennom mange år.
Høyt skrudd volum på rommet og i min første leilighet alene. Henrik og jeg, i en helt tom leilighet, kun teppe på gulvet, litt vin, en campingseng på deling og cd/kasett spilleren med Ozzy sin skive – Bark At The Moon på fulle mugger. Svarte eyeliner, tupert hår og svarte klær. ✌🏻
“Screams break the silence Waking from the dead of night Vengeance is boiling He’s returned to kill the light…”
Du var myten, symbolet, og stemmen vi ikke visste vi trengte. -Hennysway-
Røyk og latter med gode venner. Øyeblikk der bare stemmen din var i rommet, tekstene, ærligheten, det såre og det rå. Ozzy du var ekte, på godt og vondt 🫶🏻
Og fortsatt, nå som voksen, kan jeg sette på Mama, I’m Coming Home , og kjenne en klump i halsen og et smil i hjertet. Derfor vil jeg dele den her. I kjærlighet til musikken du og budskapet du ga verden. Som takk 🙏🏻
🎵 Mama, I’m Coming Home – Norsk oversettelse (utdrag):
Du gjorde det du måtte, du overlevde Jeg har sett din sanne side Du tok meg tilbake, du leste meg rett Ja, du fikk meg til å se lyset
Jeg har vært borte, jeg har vært alene Jeg har vært så langt hjemmefra Og nå forstår jeg At mamma – jeg er på vei hjem
Jeg kunne vært en bedre mann Men du lot meg være meg selv Jeg vet i hjertet mitt At jeg alltid tilhører deg Mamma, jeg kommer hjem
💬 Til Ozzy:
Takk. For alt. For mørket og lyset. For stemmen din som aldri prøvde å skjule det såre.
For musikken som fortsatt gir meg følelsen av å høre til. Takk for at du var en del av lyden av ungdommen min – og av livet mitt.
Du er fri nå. Men musikken din lever. Og jeg skal spille deg høyt – for alltid.
“Takk, Ozzy. For modige tekster, ikoniske toner og mørket som ga rom for lys. Du etterlater deg ikke bare en stor katalog – men et hjerterom i millioner av mennesker.”
Hvil i fred, Ozzy 🖤 – Hennysway-
Screenshot
Screenshot av begravelses
En kortege bar sangerens kiste gjennom gatene i hjembyen hans, Birmingham, England, onsdag 30 Juli. En siste reise, Birmingham vil ta legenden Ozzy Osbourne til hans siste hvilested 🖤
Morgen i vårt vakre paradis, etter timer ved bassengkanten har familien våknet og vi gjør oss klare for en biltur i varmen.
Dagboknotat – Fra Turtle Bay til Sam Roi Yot
I dag tok vi turen sørover fra Hua Hin – omtrent en times kjøretur gjennom landskap som stadig overrasker og forfører.
Solen danset over palmer og små landsbyer, og vi satte kursen mot et sted jeg lenge har hatt lyst til å besøke igjen: Sam Roi Yot nasjonalpark – en naturperle som strekker seg majestetisk mot himmelen, og med rette har fått plass på UNESCOs verdensarvliste.
🥗🌿 Lunsj på Turtle Bay
Men før vi kom så langt, startet vi dagen med en nydelig lunsj på Turtle Bay – et lite ECO-resort i Khao Tao, som kombinerer vakker mat med et viktig budskap. Her er det fokus på å redde havskilpadder, rense strender og skape bevissthet rundt hvordan forsøpling truer dyrelivet vårt. Å vite at maten vi spiste støttet en så god sak, gjør hele opplevelsen enda rikere.
Stedet er harmonisk og avslappet – et slags fristed midt mellom åpenhet og engasjement. Vi ble møtt med ekte smil, og Naomi var helt oppslukt av skilpaddene og de små detaljene som gjorde dette stedet levende.
Vi lot stillheten synke inn og bare nødt opplevelsen.
Lungcha Homestay – Sam Roi Yot
🌄 Etter lunsjen kjørte vi videre til Sam Roi Yot og vårt tidligere overnattingssted Lungcha Homestay. Navnet betyr “pust ut” – og det er akkurat det stedet inviterer deg til å gjøre. Her er det fjell på alle kanter, ro i hvert vindkast og en utsikt som nærmest hvisker deg til ro. 🧘♀️
Vi kjørte en stund i skyggen av klippene, hørte på fugler som lekte i tretoppene, og jeg fikk tatt noen bilder som allerede føles som skatter. Landskapet her nede er nesten teatralsk – vilt og fredelig på én gang. Det får deg til å kjenne hvor liten du er, men også hvor heldig du er som får være akkurat her.
Dette var en dag fylt med balanse: mat og mening, fjell og fred, utforskning og stillhet. Vi avsluttet kvelden med myke stemmer, varme skyer og et glass kaldt øl i solnedgangen. Og mens fjellene mørknet bak oss og vi vender nesen hjem, visste jeg at dette – dette skal jeg ta med meg videre.
🧡
Kvelden avslutter vi på markedet rett nede i gaten
For en elektrisk stemning, musikk, show, tivoli og streetfood boder over et stort område. Dette er Thailand på sitt beste ❤️
God natt fra SMV 3 – fulle av gode opplevelser
Kan man ha det bedre enn dette? Har du tips om steder jeg bør besøke i Thailand, vil jeg veldig gjerne høre fra deg.
Vi har vært tilbake i Hua Hin en ukes tid nå, og det føles… helt riktig. Som om både kroppen og hjertet mitt puster i takt med luften her.
Det er litt som å komme hjem til et sted som har stått og ventet, som aldri maser, bare åpner armene og sier: “Du er tilbake – ta den tiden du trenger.”
Vår lille familie
Denne gangen er det jeg, Henrik og Naomi som er på reise sammen – et lite, trygt reisefølge som rusler, snuser og smaker oss gjennom dagene. Jeg våkner tidlig, lar solen varme meg sakte, og starter dagen uten stress, planer eller lister.
Vi lar humøret og nysgjerrigheten bestemme hvor vi skal gå. Noen dager tar vi bare et par minutter fra huset før vi ender opp på en kafé vi aldri har lagt merke til før, andre ganger pakker vi kofferten og drar innover til Kaeng Krachan.
Kaeng Krachan nasjonalpark
🦋 Og for en gave den nasjonalparken er! Hver eneste gang vi besøker den, føles det som å få adgang til en hemmelig verden. En verden med egne regler, rytmer og lyder.
Gibbon-apene roper over tretoppene, sommerfuglene danser som små malerklatter i vinden, og fuglene – åh, fuglene! – viser seg fra sin mest fargesprakende og grasiøse side.
Jeg har allerede fått noen bilder jeg nesten ikke tør tro er mine. De minner meg på hvor levende og vill verden fortsatt er, bare man er stille nok til å se den.
Her kan jeg bare være
Det er noe med tempoet her. Alt går langsommere og jeg føler ro. Jeg blir minnet på å se. Lytte. Være.
Her kjenner jeg hvordan skuldrene senker seg, hvordan sinnet roer seg, og hvordan det kreative rommet åpner seg litt mer for hver dag som går.
Og dette – dette er bare starten. Vi har mange flere dager foran oss, flere måltider å dele, flere stier å utforske og enda flere skjulte perler som venter i vår kjære Hua Hin.
Eventyret fortsetter
Så jeg skriver dette mens vinden rusker forsiktig i gardinene, og kameraet ligger klart på bordet ved siden av meg, for man vet jo aldri hva slags vinger som kommer forbi i neste hjerteslag av et øyeblikk.
☀️ Med kjærlighet og takknemlighet fra tropene – Hennysway
En historisk kveld fra Birmingham – Black Sabbath og Ozzy Osbourne tok farvel med verden der alt en gang startet.
Godt rigget med KRK høytalerne plugget rett i Macen og TV.
“Let the madness begin”
Det beste vi har opplevd live
En rå, rørende og mektig avskjed. Dette var ikke bare en konsert. Det var et ekko av levd liv, og en påminnelse om hva det vil si å stå støtt i sin egen lyd. 🎶
Ozzy Osbourne og Black Sabbath står klare på scenen i Villa Park, 5. juli 2025 – et emosjonelt øyeblikk i avskjeden. Foto: Skjermbilde fra offisiell livestream
Scenen i Villa Park er klar for musikkhistorie
Ozzy Osbourne og Black Sabbath står klare på scenen i Villa Park, 5. juli 2025 – et emosjonelt øyeblikk i avskjeden vi fikk være en del av i går.
Det var samlet et publikum på ca. 42 000 personer live inne på Villa Park i Birmingham. I tillegg nådde livestreamen et toppunkt på 5,8 millioner samtidige seere globalt.
Og vi var 2 av de 5,8 millionene som med oss dette historiske øyeblikket via livestreamen🔥
Livestream fra Norge – Horten
Konferansieren under “Back to the Beginning”-konserten på Villa Park 5. juli 2025 var skuespilleren og selverklært metal-entusiast Jason Momoa.
Selv på livestream konsert må to sultne rockere få i seg litt festival mat 😂
Let “Back to The Begining” rock on – vi er klare
Klare hjemme i sofaen, med et glass vin i hånden og hjertet fullt av kjærlighet og forventning.
Vi fulgte Back to the Beginning, gjennom hele livestreamen. Konserten ble livestreamet direkte fra Birmingham, byen hvor det hele startet, og som i går stod stille i ærefrykt og jubel.
Allerede fra formiddagen, var vi klare til å følge livestreamen som skulle vise seg å vare i ca 11 timer. 🤩
For dette ble ikke bare en konsert – det ble en hjemkomst, et farvel og en feiring på én gang.
Black Sabbath
Black Sabbath Det ligger noe nesten mytisk i navnet. De var fire unge gutter fra arbeiderklassemiljøet i Birmingham på slutten av 60-tallet.
Livet deres var preget av fabrikkrøyk, motgang og drømmer som virket utenfor rekkevidde – helt til de tok grep om instrumentene og skapte en ny lyd. En lyd som aldri hadde vært hørt før. Mørk, intens og kompromissløs.
Med riffene til Tony Iommi, de tordnende basslinjene til Geezer Butler, Bill Wards drivende trommer – og så stemmen. Ozzy Osbournes alltid ekte og dirrende vokal. De åpnet døra for det som i dag kalles heavy metal, men for mange var det også et språk for uro, kraft og overlevelse.
Og i går kveld – mer enn 50 år senere – stod de der igjen. Sammen. På scenen i Villa Park. For aller siste gang.🤘
Jeg ble utrolig rørt av det hele. Ikke bare fordi musikken er kraftfull, men fordi jeg ser levd liv i ansiktene deres. Det er ikke lenger ungdommens opprør, men en form for takknemlig oppsummering.
Og sammen med flere tusen mennesker, ble det både tårer, smil og gåsehud også her i stua.
Ozzy så ut til å bære både glede og vemod i kroppen. Han sa med dirrende stemme: “Dette er mitt siste farvel. Jeg elsker dere alle.”
Og det føles ekte. Det var som å være vitne til en siste klem mellom gamle venner, med minner som har formet hele generasjoner.🫶🏻
Skermbilde fra Black Sabbath Instagram side. Foto: ROSS HALFIN
Lineup – Back to the Beginning
Og de stod ikke alene denne kvelden. Lineupen er nærmest utrolig – som et siste hyllestkor til et band som forandret alt.
foto: Privat / Mercury Studios – 5. juli 2025
På scenen før Sabbath så vi:
Metallica, Guns N’ Roses, Slayer, Pantera, Tool, Alice in Chains, Halestorm, Anthrax, Lamb of God, Mastodon og Gojira.
Og ikke nok med det:
Det dukket også opp legender og overraskelser – Steven Tyler fra Aerosmith, Travis Barker fra Blink-182, Billy Corgan, Tom Morello, Duff McKagan, og David Draiman – samlet i en supergruppe som gjorde kvelden elektrisk.
🔎 Oppsummerer
Artist
Hva ble annonsert
Hva skjedde faktisk
Soundgarden
Skulle opptre live ved Villa Park
Fjernet fra scenen, ingen livefremføring
Jonathan Davis
Listet som vokalist på scenen
Kun anledning via videohilsen uten live-opptreden
Ingen har gitt offentlig klare begrunnelser, men alt tyder på lineup-forandringer i siste øyeblikk – trolig grunnet konflikter eller logistiske problemer.
Musikalsk Slektstre
Det hele føltes som et musikalsk slektstre, der røttene går tilbake til akkurat disse fire mennene fra Birmingham.
Men det er kanskje nettopp i kontrasten det hele får sin kraft: den intense musikken mot det myke i kroppen, det mørke uttrykket mot den rørende avslutningen.
Det handler ikke bare om støy, tempo eller show. Det handler om oppriktighet. Om å stå i sin egen lyd – den man skapte, den man bar, den man aldri slapp. Det er noe vakkert med å avslutte på toppen, foran egne røtter, og med vissheten om at man forandret noe. At man etterlot seg et ekko.
Jeg tror vi alle har noe å lære av det. Kanskje har vi alle våre egne “tilbake til begynnelsen”-øyeblikk. Steder vi må vende tilbake til – for å forstå hvor vi kom fra, og hvor vi er på vei.
Kanskje handler det å leve fullt og sant om å våge nettopp det: å gå tilbake, takke, og så gå videre med en liten flamme i brystet.
💫 Personlig takk fra oss
Takk for at vi fikk oppleve dette, selv fra sofaen.
Takk til Ozzy, som alltid har vært mer menneskelig enn perfekt – og som med skrøpelig kropp og åpent hjerte sto der i går kveld og ga alt han hadde én siste gang. Det var magisk!
Takk til Black Sabbath, for musikken, for ærligheten, for kraften som har båret så mange gjennom mørke og uro. Og for at dere dannet en helt ny og sykt kul sjanger på 60 tallet.
Og ikke minst, takk til Birmingham, som tok imot dem som unge gutter og nå sender dem videre med kjærlighet og respekt.🤘
Det ble en kveld vi aldri vil glemme – selv om vi bare var to ansikter bak en skjerm, langt unna scenelyset.
Musikkens magi nådde helt hit. Og det gjorde og gjør noe med oss. En påminnelse om røtter, retning og alt som har lyd i hjertet.❤️
Det er på slike dager jeg forstår hvorfor din og deres musikk Ozzy, alltid har hatt en stor plass i mitt og vårt hjerte, og musikalske sjel.
Alle skjermbilder er tatt av undertegnede fra den offisielle livestream sendt 5. juli 2025. Brukes i henhold til åndsverklovens §23 om sitat og illustrasjon i ikke-kommersiell, redaksjonell sammenheng. Alle rettigheter tilhører produksjonen.
🖤 Originalbesetningen til Black Sabbath 5 Juli 2025:
Ozzy Osbourne – Født: 3. desember 1948 – Alder: 76 år Tony Iommi (gitar) – Født: 19. februar 1948 – Alder: 77 år Geezer Butler (bass) – Født: 17. juli 1949 – Alder: 75 år (fyller 76 om få dager) Bill Ward (trommer) – Født: 5. mai 1948 – Alder: 77 år
Det er rørende og med ærefrykt at disse ikonene fortsatt sto sammen på scenen i Birmingham i denne alderen – med kraft, verdighet og et langt liv med musikk bak seg.
Og skal jeg være helt ærlig, var de de aller beste i går, og det sier det meste når det var 11 timer med helt sykt bra band og musikk!
I dag på Benjamin Liams bursdag, ønsker jeg å dele noen av de vakre øyeblikkene som gjorde ham til den spesielle personen han var og er.
Benjamin var ikke bare en sønn, men også en bror, en venn, en mentor og en musikkelsker.
Han hadde en unik evne til å berøre hjertene til alle rundt seg. Han hadde noe i seg du sjeldent ser hos de fleste.
Han var en gammel klok sjel, full av kjærlighet, omsorg, humor og takknemlighet til alt og alle.
Det tar deg bare 2 minutter å få en ny venn……. dette var hans måte å se verden på.❤
Kjærlighet til alt og alle:
Benjamin hadde et stort hjerte. Han elsket ikke bare familien sin, men også naturen, dyrene og menneskene han møtte.
Han kunne finne skjønnhet i de små tingene – en solnedgang, en blomst som blomstret, eller en latter fra en venn.
Hans kjærlighet var smittsom, og han lærte oss alle å se verden med takknemlighet.
Musikkens magi:
Benjamin var ikke bare en musiker; han var en historieforteller. Hver tone, hver akkord bar med seg et fragment av hans liv. Når han spilte, var det som om han åpnet en portal til en annen verden – en verden der følelser fløt fritt og sjelen fant ro.
Hans stemme var alltid fri!
Musikken var hans trøst i mørke stunder. Når livet ble for tungt, fant han tilflukt i strengene på gitaren eller bassen sin. Han lot fingrene danse over gripebrettet, og smerten ble til vakre harmonier. Musikken var hans uttrykk, hans måte å formidle det ordene ikke kunne si.
Selv nå, når vi står ved Lille Liam, kan vi høre ham. Lyden av gitaren, bassen, stemmen hans – de er en påminnelse om den vakre sjelen han var. Benjamin vil alltid være med oss, i hver tone, i hvert akkordgrep. For musikk er evig, og det er han også. 🎵💫
For søster, (lillebror) mamma og pappa:
Benjamin var en stolt lillebror og en god venn for sin søster Naomi, som han elsket grenseløst. De delte hemmeligheter, latter og tårer, de utfylte hverandre og gjorde hverandre sterkere og klokere ❤
Men du ble også etterhvert en storebror for Noah, en trygg, omsorgsfull klippe. Du ga av din kjærlighet, ditt overskudd og du var der når han trengte deg som mest. Du var og er et forbilde og en veileder ❤️
Vi alle elsket (elsker) ham ubetinget og grenseløst. Vi var hans trygge havn, hans støtte, hans beste venner og hans største fans.
Selv om han ikke fikk leve lenge nok til å bli 19 år, var og er kjærligheten vi delte uendelig stor, og den vil fortsette å være det til vi møtes igjen, for det er jeg helt sikker på at vi en gang gjør.❤
En så sterk kjærlighet kan aldri dø……
Å overleve sorg:
Å miste noen så dypt elsket er en uendelig smerte. Det finnes ingen enkle svar, men å snakke om Benjamin, dele minner og ære hans liv kan hjelpe oss noe. Sorg er en reise, og det er viktig å gi seg selv tid og rom til å sørge. Å søke støtte i hverandre og i de som elsket han like høyt som oss ❤
Benjamin Liam vil alltid være en del av hjertene, følelsene og sjelen vår. La oss feire hans kjærlighet,hans liv, hans musikk og den vakre sjelen han var og fortsatt er for oss.
Han var unik når han levde og han er fortsatt en av de få som lever videre selv nå når han er død. 🌟 Vi har aldri møtt en som deg, åpen, klok, forut for din tid, uredd og ekstremt kjærlig, gavemild og ærlig.
Fortsatt så mange år etter, hender det ting her hjemme, og i verden du allerede skrev om som 14-15 åring.
Bursdag uten deg
I dag feirer vi en bursdag, men hjertet vårt er så tungt. For du, vår umistelige sønn, er ikke lenger blant oss.
Musikken du elsket, den spiller fortsatt i våre sjeler. Hver tone minner oss om deg, om kjærligheten du brakte med deg da du kom.
Så i dag, på din bursdag, sender vi kjærlighet til din energi. Vi savner deg, Benjamin Liam, og feirer deg med tårer og smil.
-Hennysway-
4 Juli 2024 – du har alltid besøk på ditt siste hvilested
Vår umistelige sønn og bror 28 år i dag 💔🖤
Hvordan det oppleves når et liv ikke blir tatt på alvor.
Norsk Ukeblad 2024
28 år 4 Juli 2025
I dag skulle du ha fylt 28 år. Vi tenker på hvordan stemmen din ville ha hørtes ut nå, hvordan klemmen din ville kjentes. Hva du ville skrevet, sunget, delt med verden.
Ni år har gått siden vi mistet deg til meningsløs vold og manglende handling. Et brutalt fravær – men aldri et totalt. For du forlot oss aldri helt.💔
Vi kjenner deg i energien som beveger oss hver gang vi velger med hjertet fremfor frykten. Når vi våger å tenke større, elske dypere, leve ærligere.
Du er stemmen som visker når vi står i tvil. Du er styrken bak beslutninger vi før ikke så klart. Du er lyset som tennes når mørket truer.
Musikken din spiller fortsatt i rommene våre, og tekstene dine – så kloke, så fulle av nerve, får oss til å stoppe opp og lytte. Du etterlot ikke bare minner, du etterlot retning.
Vi kjenner klemmen din i det usynlige, som en varme som holder rundt oss når vi trenger det mest. Og vi bærer deg med oss, hver eneste dag, i alt vi gjør, i alt vi er.
Takk for alt du rakk å gi. Takk for at du fortsetter å gi – på din måte. Gratulerer med dagen, elskede Benjamin Liam. Du er her.
Alltid.💔
En av dine låter du fikk pris for “STATSHAT” 😍
17 år var du når du fikk mediaprisen for Statshat
Du lever i vindens myke pust, i solens varme over kinn. Du er i ordene vi hvisker lavt, i drømmene som finner inn.
Du er i håpet vi aldri mister, i kjærligheten som aldri dør. Og i hjertet vårt, i hjertet vårt – der er du mer levende enn før. -Hennysway-
