Kategoriarkiv: Februar 2026

Før jeg drar – det kroppen allerede vet

Dette er ikke første gangen kroppen pakker før hodet.

Den har gjort det før.
Mange ganger.

Helt siden lenge før det ble vanlig å reise hit for å finne seg selv.
Kofferten står åpen, slik den alltid gjør.
Ikke av stress, men av gjenkjennelse.

Jeg reiser ikke til Thailand.
Jeg reiser tilbake.

Til et hus som kjenner oss.
Til rom fylt med minner som ikke lar seg oversette.
Til et familieliv som puster annerledes der enn hjemme.

Kroppen husker tempoet.
Hvordan skuldrene senker seg uten at noen ber dem om det.

Hvordan dagene får lov til å være dager – ikke prestasjoner.
Det er ikke ferie.
Det er et annet liv.

Et vi aldri helt finner igjen i Norge, uansett hvor godt vi har det her.
Jeg pakker lett.
Men jeg bærer med meg over tjue år med erfaring.

Av varme.
Av kontraster.
Av tilhørighet.

Jeg er ikke der ennå.
Men kroppen vet nøyaktig hvor den skal.

Et lite dagboknotat fra livet – delt i takknemlighet.

Sharing the joy of life.

Følg gjerne med på reisen, kanskje en litt annerledes reise enn folk flest har i Thailand.

Earth Monkey – den stillere kraften

Hva forteller kinesiske dyrekretsløpet om meg?

Jeg er født i Jordens år – og under Apens tegn.
En Earth Monkey.
En kombinasjon av nysgjerrighet og tyngde, lekenhet og ansvar. Jeg ser mønstre der andre ser kaos, finner løsninger der veien virker stengt, og bærer både latter og alvor i samme hånd.

Earth Monkey handler ikke om å rope høyest, men om å forstå mest. Om å stå støtt i egen kraft, samtidig som man beveger seg smidig gjennom livets skiftende landskap.
Jeg er kreativ, intuitiv og lærevillig – men alltid med føttene plantet i jorden.

Dette er ikke bare et stjernetegn for meg.
Det er et speil.
En påminnelse om hvem jeg er når jeg lytter innover.🐒

Jeg er en Earth Monkey

Earth Monkey er mer diskret enn sine slektninger.
La meg skrive hva mer som står om meg.

Mindre rastløs.
Mer observant.

Ofte en lærd type – en som samler kunnskap, erfaring og mennesker rundt seg.

Det sies at Earth Monkey er:

En svært god formidler.
En naturlig forfører, (ikke nødvendigvis romantisk – men i ord, ideer og tilstedeværelse).
Opptatt av uttrykk, estetikk og helhet ærlig i fremtoning, men strategisk i bakhodet

Jeg smiler litt når jeg leser dette.
For jeg føler jo det stemmer – på godt og vondt.

✨ Ord, handel og menneskekunnskap

Earth Monkey har talent for forhandling, handel og mellommenneskelige rom.
Mange finner veien inn i:
Eiendom.
Parfyme og sanselige produkter vin, reiser, luksus og opplevelser. Økonomi og strategiske yrker

Det handler ikke bare om penger – men om verdi.

Å se potensial der andre ser kaos.
Å forstå timing.
Å lese rommet.

🍃 Generøs – men ikke naiv

Earth Monkey kan virke raus.
Kanskje til og med litt likegyldig til egen gevinst.

Men sannheten?
Vi mister aldri oversikten.😂

Som alle Monkeys:

Vi henter alltid hjem investeringen – på vår egen måte.
Ikke av grådighet.

Men fordi balanse betyr noe.
Energi skal flyte – ikke forsvinne.

🔮 Hvorfor jeg elsker det kinesiske dyrekretsløpet

Det kinesiske horoskopet handler ikke bare om personlighet.
Det handler om elementer, sykluser, tid og modning.

Å kjenne sitt tegn kan:

Gi språk til sider av deg selv du alltid har følt gi rom for aksept, ikke forklaring åpne nysgjerrighet i stedet for selvkritikk

🤍 En invitasjon til deg

Hvis du ikke vet hvilket kinesisk tegn du er – finn det.
Les.
Kjenn etter.
Ta det som gir gjenklang, og la resten ligge.

Kanskje oppdager du noe som:

Setter ord på en styrke forklarer en indre drivkraft gir deg litt mer vennlighet mot deg selv

Jeg er en Earth Monkey.

Rotfestet.
Observerende.
Sanselig.
Strategisk.

Med blikket både på horisonten – og på detaljene.

Hva er du? 🌙🐉🐍🐎🐐🐓🐕🐖🐀🐅🐇🐒🐂

Før jeg reiser videre – hjem til Hua Hin

Før jeg pakker kofferten og setter kursen hjem til hus nummer to i Hua Hin, vil jeg dele noen ord med deg som leser Hennysway.

Bak navnet Hennysway står jeg – Henny.
Et menneske med kamera i hånden, notatbok i vesken og en evig nysgjerrighet på mennesker, smaker, steder og stemninger.
Jeg skriver ikke fordi jeg har alle svarene, men fordi jeg liker å undre meg, utforske og dele det som føles ekte.

Hennysway

Hennysway er min vei gjennom hverdager og reiser, det sanselige og det sårbare, det vakre og det litt uperfekte.
Her finner du historier om mat og smaker, natur og detaljer, mennesker jeg møter, og tanker som dukker opp når jeg senker skuldrene nok til å lytte.

Noen innlegg er lette og lekne, andre mer personlige.
Felles for dem alle er ønsket om å skape gjenklang.


Kanskje et lite smil.
Kanskje en pause.
Kanskje bare følelsen av å ikke være alene.

Takk for at du er her – enten du leser ofte eller bare titter innom.
Snart går veien hjem
der havet puster rolig
og varmen kjenner navnet mitt.

Hua Hin venter
med salt i luften,
tid som senker skuldrene
og et hjerte som husker
hvor det kan hvile.

Vi sees videre, fra Thailand og fra livet ellers 🌿

— Hennyway-

Hestens år – Jakten på lykke, ro og frihet

Vi går inn i Hestens år

Og for første gang på lenge føles det som om universet hvisker:

«Nå er det din tur.»

Hesten er ikke et dyr som lar seg binde.
Den bærer styrke, utholdenhet, lojalitet og mot –
men den trenger rom for å leve.

Akkurat som oss.

Dette året handler ikke om prestasjon.
Det handler om bevegelse i riktig retning.
Om å slutte å overleve – og begynne å leve.

🌿 Rydd plass for fred

Hestens år ber oss løsne tøylene.
Slippe det som presser, tapper og låser.
Jeg har gitt meg selv et stille løfte:

«Jeg skylder meg selv et liv i ro.»

Hver uke øver jeg på tre ting:

– én grense jeg beskytter
– én ting jeg sier nei til
– én handling jeg gjør bare for meg

For fred er ikke noe som skjer.
Det er noe vi velger.

🌾 Bygg din indre frihet

Hester blir syke i for trange rom.
Mennesker også.

Min indre frihet bygges i det små:

– stillhet
– skriving
– bevegelse
– skaperglede
– drømmer uten forklaring

Jeg minner meg selv på:

«Jeg går i takt med meg selv.»

Og i det øyeblikket skjer det noe.
Kroppen puster.
Sinnet lander.
Sjelen husker hvem den er.

Tegn fremtiden

En gang i måneden lar jeg drømmene snakke uten sensur:

Hvor vil jeg bo?
Hvordan vil dagene mine kjennes?
Hva skal fylle hjertet mitt?

Så stiller jeg spørsmålet:

Hvis frykt ikke styrte meg – hva ville jeg valgt nå?
Det er her friheten begynner.

🌙 Heling i bevegelse

Hestens år helbreder ikke gjennom stillstand,
men gjennom fremdrift.

Små skritt.
Myke valg.
Ett ærlig ja om gangen.

Hver måned velger jeg én handling som fører meg nærmere:

– ro
– trygghet
– glede
– egen verdi
– frihet

Når Hesten møter hjertet mitt

Jeg er født i Apens år
med Krepsens hjerte i brystet,
og jeg har båret verden lenge.

Jeg har holdt sammen,
holdt ut,
holdt fast,
selv når alt i meg ba om hvile.

Så kom Hestens år.
Den kom ikke med krav.
Den kom med åpne marker.
Med vind i manen.

Med en påminnelse jeg nesten hadde glemt:

Du er ikke her for å overleve.
Du er her for å leve.
Jeg slipper taket i det som aldri var mitt ansvar.
Jeg løser knutene av gamle løfter
som ble gitt før jeg visste hvem jeg var.

Jeg legger fra meg rustningen.
Beholder hjertet.
Dette er året jeg går saktere,
men lengre.
Stillere,
men friere.

Jeg velger ro i kroppen.
Sannhet i stemmen.
Plass i livet.

Og når jeg snubler,
reiser jeg meg ikke i kamp,
men i kjærlighet.

For dette er året
jeg velger livet mitt.

Avsluttende refleksjon

Kanskje er ikke lykke noe vi finner.
Kanskje er det noe vi husker.
Kanskje er ikke frihet et sted langt borte,
men øyeblikket vi slutter å løpe fra oss selv.

Dette året, i Hestens tegn,
velger jeg å gå saktere,
puste dypere,
og lytte mer til det stille stedet i meg
som alltid har visst veien.

Og hvis jeg faller av,
vil jeg reise meg igjen –
ikke i hast,
men i sannhet.

For dette er året
jeg velger livet mitt

Dette er meg!

Apen lærte meg å overleve.
Krepsen lærte meg å føle.
Hesten lærer meg å leve

Hva med 2016?

I disse dager ser jeg mange dele minner fra 2016.

Gamle bilder, glade tilbakeblikk, små øyeblikk som blir hentet frem igjen med et smil.

For mange er 2016 bare et årstall.
For meg er det noe helt annet.
For oss som familie var 2016 ikke et nostalgisk minneår, selv om det også var det fram til Mai.

Det var året livet vårt ble snudd opp ned.

Året jeg mistet min elskede sønn Benjamin Liam.

Noen år kan man ikke pakke inn i fine filter eller glade hashtags.

Noen år forandrer alt.

Jeg har ofte kjent på at sosiale medier forventer at vi skal “gå videre”. At sorgen skal bli mindre synlig med tiden. Men sannheten er at når man mister et barn, går man ikke videre – man lærer bare å leve videre, litt annerledes enn før.

Den 15. mai 2016 døde en del av meg også.
Det er en sannhet jeg bærer med meg hver eneste dag.
Samtidig er jeg mer enn den dagen.
Jeg er også dagen han ble født.

Alle årene vi fikk sammen.
Reisene våre, latteren, minnene, kjærligheten.

Jeg er fortsatt mammaen hans – selv om han ikke er her lenger.

Derfor betyr Thailand og Asia så mye for meg.
Det var steder Benjamin elsket like høyt som jeg gjør. Steder hvor han følte seg fri og hel – og hvor jeg fortsatt kjenner meg litt nærmere ham. Når jeg er der, føler jeg meg friskere, lettere, mer meg selv.
Jeg kan puste….

Hennysway har blitt mitt pusterom her i Norge.
Et sted hvor jeg kan dele små glimt av glede, kreativitet og hverdagsliv – samtidig som jeg bærer med meg en sorg som aldri helt slipper taket.

Helsen min, valgene mine, drømmene mine – alt henger sammen med historien jeg bærer.

Det er derfor livet mitt er sammensatt.
Derfor er jeg sammensatt.

Så når trenden spør: “Hva med 2016?”

Da er dette mitt svar: 2016 var et mareritt for oss.

Men det var også året som lærte meg hvor sterk kjærlighet kan være – og hvor viktig det er å fortsette å leve, selv når hjertet har sprekker.

Jeg kommer aldri over å miste Benjamin.
Men jeg kan leve videre med ham i hjertet.
Og jeg velger, hver eneste dag, å prøve.

For meg.
For familien min.
Og for ham. ♥️

2016 er et år som aldri slipper taket.
Noen år blir ikke minner – de blir arr.
Og likevel står jeg her. Puster.
Lever videre, med kjærlighet som aldri tok slutt.
-Hennysway-

En strand full av is

I dag er Kom deg ut-dagen, og vi har gått langs kyststien i Horten.
En kald men god kvelds opplevelse.

Stranden

Stranden møter oss slik vi sjelden ser den.
Isen ligger som et lokk over sand, stein og tang.
Havet er delvis stanset, delvis levende – et sted midt imellom.

Dette er ikke pyntet vinter.
Dette er kysten når kulda har fått holde på i fred.

Islagt strand, horisont, helhet, vakkert er det snår vannet fryser idet bølgene slår inn mot land.

Det er spor overalt.
Frosne bølger.
Fastlåste strømmer.

Steiner som vanligvis ligger skjult, er nå blottlagt og innkapslet.
Fargene er dempet.
Blått mot grått. Hvitt mot mørk sjø.
Alt virker stillere enn ellers.
Så vidt vi hører en liten fugl som klager i det fjerne.


En gammel båt ligger på land.

Den ser ut til å hvile, som om også den venter på mildere tider.
Isen har lagt seg over den, ikke voldsomt – bare bestemt.

Det er noe med kontrasten:

Det menneskeskapte og det helt naturlige, side om side.

Rolig, litt melankolsk.
Å gå her i dag handlet ikke om å komme frem til noe.
Det handlet om å være vitne til naturens kontraster.

Dette er også natur.
Ikke bare når den er grønn og lett tilgjengelig,
men når den er kald, lukket og utilnærmelig.

En strand full av is forteller sin egen historie.
Og i dag fikk vi gå midt i den.

Kom deg ut-dagen trenger ikke alltid sol og bål.
Noen ganger holder det å se og oppleve hvordan naturen ser ut, og føles akkurat nå.

Også her hjemme er hagen pakket inn i kong vinter