I dag startet dagen tidlig med et lite oppdrag som egentlig bare var praktisk, men som samtidig ga den gode følelsen av å være klar for noe nytt. Jeg måtte nemlig en tur ut til Torp Sandefjord lufthavn for å fornye både pass og ID-kort.
Jeg liker å være litt tidlig ute før folk våkner helt til liv og køene begynner å vokse, så timen bestilte jeg faktisk allerede i februar 😊 Det viste seg å være smart. Raskt inn, raskt ut – effektivt, enkelt og nesten litt tilfredsstillende. Nå ligger nye reisedokumenter snart klare, og jeg kjenner allerede følelsen av forventning. Da er jeg klar for nye eventyr i noen år til ✈️
Hageland – Gjennestad
På vei hjem tok jeg den lille omveien som ofte blir dagens beste valg – innom Hageland Gjennestad.
Det er noe helt eget med å gå rundt der. Duften av blomster, jord, drivhusvarme og krydderplanter gjør at skuldrene senker seg med en gang. Jeg trenger ikke alltid kjøpe så mye – noen ganger holder det bare å rusle rundt og hente inspirasjon.
Jeg har noen faste innkjøp hvert eneste år. Noe planter jeg selv, som blomkarse til kasser og ampler, og noe må bare bli med hjem ferdig dyrket. En av mine sikre favoritter er rosa hengepelargonia til kassen ved inngangsdøren. Den vokser seg enorm utover sommeren og passer helt perfekt til det grønne huset vårt 🤩
Basilikum
Men i dag var det en annen plante som virkelig stjal oppmerksomheten – en stor, kraftig og frodig basilikumplante.
Jeg har sett hvordan basilikum vokser som høye, nesten buskete planter i Hellas, fulle av duft og liv. Akkurat det vil jeg prøve på i år. Tenk å kunne gå ut døren og plukke store håndfuller basilikum hele sommeren 🌿
Og her kommer dagens viktigste hagetips:
Når du kjøper krydderplanter, bør de nesten alltid plantes om når du kommer hjem. Mange av dem står tett med for lite jord og for mange røtter på liten plass. Del dem gjerne opp i flere planter og gi dem større potter, ny jord og plass til å vokse. Da får du sterke planter som kan vare hele sommeren – og ofte mye, mye lengre dersom du gir dem gode forhold.
Kafe besøk med deilig frokost
På Hageland Gjennestad finner du også både produktbutikk og en herlig kafé, så besøket måtte selvfølgelig avsluttes akkurat der.
Et nydelig surdeigsrundstykke med bacon og eggerøre ble dagens lille luksus 😋 Noen ganger er det de enkle tingene som smaker aller best.
Vel hjemme ventet drivhuset. Nå skal det deles planter, fylles jord, vannes og ordnes frem til temperaturen ute blir mild nok til at alt kan flytte ut i hagen.
En dag med pass, blomster, jord på hendene og frokost på kafé. Ikke verst for en helt vanlig dag 💚
Vil du se hvordan planten deles?
Kjøp gode planter og del de til flere og bedre planter. Jeg viser deg hvordan i innlegget under her.
Slik reddet jeg en stor basilikum og ga den nytt liv
Jeg kjøpte en stooor basilikum. En sånn frodig, grønn og fristende en som nesten roper fra butikken: Ta meg med hjem – jeg kan bli pesto, caprese, pasta, sommer og duftende kjøkkenlykke.
Men alle som har kjøpt butikkbasilikum før, vet én ting: Den ser fantastisk ut den første dagen. Og så… begynner dramaet.
Bladene henger. Stilkene blir slappe. Jorden tørker for fort eller blir for våt. Og plutselig står man der med en trist urtebukett i plastpotte.
Denne gangen ville jeg gjøre det riktig.
Dette hadde jeg klart
Jeg hadde kjøpt:
en større potte med hull
leca
middelhavsjord
ekstra potte til eventuell reserveplante
Og det viste seg å være veldig lurt.
Første steg – ut av plastpotten
Da jeg tok basilikumen ut av potten, skjønte jeg raskt hvorfor butikkbasilikum ofte dør fort.
Røttene var helt kompakte. Som en tett, lys rotmatte. Nesten umulig å få fingrene inn i.
Det var ikke én plante. Det var mange små planter presset sammen på altfor liten plass.
Å dele den – litt skummelt, men nødvendig
Jeg begynte forsiktig, men måtte etter hvert være litt mer bestemt. Rotklumpen var så tett at den nesten måtte åpnes som et brød.
Først delte jeg den i to store deler. Så delte jeg videre til fire gode seksjoner.
Noen røtter røk. Det er helt normalt. Poenget er ikke å være perfekt, men å gi plantene luft, jord og plass til å leve videre.
Ny potte, nytt liv
I bunnen av potten la jeg omtrent 3 cm leca. Så et lag jord over, slik at røttene ikke sto rett ned i lecakulene.
Deretter satte jeg basilikumdelene ned med luft mellom seg. Ikke klemt sammen i midten, men fordelt slik at alle kunne få lys og plass.
Den største klumpen fikk til slutt sin helt egen potte.
Og plutselig hadde jeg ikke én basilikum lenger. Jeg hadde to.
En liten urtefarm på en helt vanlig dag.
Etter planting
Jeg fylte godt med jord rundt røttene, plantet dem litt dypere for å støtte de lyse stilkene nederst, og vannet godt.
Så fikk de stå lyst, men ikke i den sterkeste solen med én gang.
For basilikum er litt som oss mennesker etter en stor omveltning: Den trenger lys, varme, vann – og litt ro.
Hva jeg gjør videre
De neste dagene lar jeg plantene hente seg inn.
Jeg klipper ikke med én gang. Jeg lar røttene finne seg til rette først.
Om omtrent en uke skal jeg begynne å toppe de høyeste stilkene. Da klipper jeg rett over et bladpar, slik at planten forgrener seg og blir tettere.
Det er slik man får en basilikum som ikke bare overlever, men vokser seg stor og frodig.
Mine beste tips
Ikke la butikkbasilikum stå i den lille potten.
Del planten opp. Bruk potte med hull.
Gi den god jord og drenering. Vann godt, men ikke la den stå i vann.
Sett den lyst og varmt. Ikke klipp for mye rett etter ompotting.
Og viktigst av alt: Ikke vær redd for røttene. Noen ganger må man løsne litt på det som er for trangt, for at noe skal kunne vokse videre.
Et lite tips når basilikumen blir høy og vil blomstre 🌿
Basilikum vokser gjerne raskt når den trives. Plutselig strekker den seg oppover, blir litt lang i stilkene og begynner å lage blomsterknopper i toppen.
Da er tiden inne for å klippe.
Ikke klipp nederst på planten. Klipp heller toppen av stilken rett over et bladpar – der to blader vokser ut fra samme punkt. Når du gjør det, vil planten sende ut to nye sideskudd fra samme sted.
Det betyr:
fyldigere plante
flere blader
sterkere vekst
mindre lang og tynn basilikum
Hvis den begynner å blomstre, knip av blomsterknoppen med én gang. Når basilikum går i blomst bruker den energien på frø i stedet for blader, og smaken kan bli svakere.
Det du klipper av trenger selvfølgelig ikke gå til spille.
Bruk toppene i:
pasta
pesto
salat
tomatretter
eller sett dem i vann og lag nye røtter
En liten topping nå og da er hemmeligheten bak en stor, frodig og lykkelig basilikumplante 🌿
En liten grønn påminnelse
Det var noe fint med denne prosessen. Å stå med jord på hendene, røtter mellom fingrene og en plante som egentlig bare trengte mer plass.
Kanskje gjelder det litt for oss også.
Noen ganger trenger vi ikke starte på nytt. Vi trenger bare bedre jord. Litt mer lys. Og rom nok til å vokse.
I dag gikk turen til vakre Reverompa i Horten kommune, innerst ved Løvøybukta. Et område som rommer langt mer enn man først tror – her finner du stillheten, fuglelivet, strandsonen og vårens første blomster i en sjelden fin balanse.
Langs stiene møtte jeg tepper av hvitveis og blåveis, små tegn på at naturen igjen våkner etter vinteren. Mellom trær og åpne partier finnes også sjeldne planter som gjør området ekstra verdifullt og viktig å ta vare på.
Nede ved bukta lå vannet rolig i dag. Små bølger skvulpet forsiktig inn over stranden, den typen lyd som får skuldrene til å senke seg helt av seg selv. Oslofjorden ligger på utsiden, men her inne i bukta kjennes alt lunere, stillere og nærere.
Våren vitner om en ny start.
Jeg fikk også øye på en linerle, elegant og rastløs langs strandkanten. Trekkfuglene er på vei tilbake nå, og Reverompa er et fint sted å stoppe opp og følge med på livet som vender hjem for sesongen.
Det beste med slike steder er kanskje nettopp roen. Her kan man gå alene med egne tanker, lytte til fuglene, kjenne solen varme og bare være til stede.
Noen steder roper høyt. Andre hvisker. Reverompa ved Løvøybukta hvisker
I dag våknet jeg til sol og vårvarme på terrassen. Fuglekvitter fylte morgenluften, og der satt rødstrupen på grenen – litt sjenert, men nysgjerrig, mens den kikket bort på meg. I sidesynet skimtet jeg de vakre magnoliaene som blafret lett i vinden, som små tegn på at livet våkner igjen.
Dette er øyeblikkene jeg lengter etter gjennom hele den norske mørke og tunge vinteren. De stille stundene med lys, varme og natur rundt meg. Det er nettopp disse øyeblikkene som gir meg glede, ro og ny energi.
Utover dagen steg temperaturen helt opp til 19 grader, og vår aller første middag på Borrehaugene ble virkelighet. Laks sto på menyen for meg– hentet fra MENY – og smakte ekstra godt ute i vårsolen.
Ved vannkanten sto kjelden og skrek fra en stein, mens både måker og hettemåker så ut til å nyte varmen like mye som oss. Alt levde, alt pustet vår.
Kan man ønske seg noe mer?
For meg er dette mer enn hverdagsglede. Det er dette som fyller meg opp igjen etter tunge måneder. Små, enkle øyeblikk som minner meg på hvor godt livet kan være.
– historie, minner og et møte med min egen barndom
Noen steder besøker man. Andre steder kjenner man med hele seg.
Lokalhistorisk Senter i Horten er et sted som rommer langt mer enn gamle gjenstander. Her fortelles historien om byen, menneskene, arbeidslivet og hverdagen gjennom generasjoner. For meg ble besøket både en spennende vandring gjennom Hortens historie – og et personlig møte med minner fra min egen barndom på 70-tallet.
Historien om Horten lever her
Museet tar deg med tilbake til tiden lenge før min egen oppvekst. Her finner man spor etter det gamle Horten, med sterke røtter i industri, sjøfart og lokalsamfunn.
Det var spesielt interessant å se utstillinger knyttet til:
– Horten Verft og arbeidslivet som preget byen – Lokalt bryggeri og næringsliv fra tidligere tider – Gamle butikker, håndverk og yrker – Skolemiljøer og hjem fra ulike epoker – Gjenstander som viser hvordan byen utviklet seg gjennom årene
Her blir man minnet på hvor mye arbeid, stolthet og fellesskap som ligger bak en bys identitet.
Gjør meg mer nyskjerrig
Det som også gjør Horten ekstra spennende, er menneskene byen har gitt videre til verden. Herfra kommer sterke navn som operastjernen Kaia Eide Norena, som sang på noen av verdens største scener, Annie Skau Berntsen, kjent for sitt store humanitære arbeid og omsorg for mennesker i nød, Rolf Wesenlund, hele Norges folkekjære humorist og skuespiller, og Grethe Kausland, som med varme, talent og livsglede ble en av landets mest kjære artister. Når man går gjennom Lokalhistorisk Senter, kjenner man stoltheten over at en by som Horten har satt så tydelige spor langt utenfor sine egne grenser.
Annie Skau Berntsen (1911–1992)
En av Norges mest beundrede bistandsarbeidere og humanitære skikkelser. Hun grunnla hjelpearbeid i Hongkong og Macau for flyktninger, prostituerte og barn i nød. Et navn mange forbinder med mot og nestekjærlighet.
Annie Skau Berntsen – Chinese: 司務道 er en av de mest beundringsverdige personene med røtter i Horten. Hun viet livet sitt til å hjelpe mennesker i nød og ble internasjonalt kjent for sitt humanitære arbeid i Hongkong og Macau.
Annie Skau Berntsen (Foto via Wikimedia Commons, CC BY 4.0)
Der tok hun hånd om foreldreløse barn, prostituerte, flyktninger og mennesker samfunnet hadde glemt. Med mot, varme og en urokkelig vilje gjorde hun en forskjell for tusenvis av mennesker. Annie Skau Berntsen viser at et menneske fra en liten by som Horten kan sette store spor i verden.
Rolf Wesenlund (1936–2013)
Skuespiller, komiker og hele Norges humorikon. Mest kjent som Fleksnes, men også en markant stemme i norsk kulturliv gjennom flere tiår. Hadde tilknytning til Horten og Vestfold.
Rolf Wesenlund hjemme, 1967. Foto: Rigmor Dahl Delphin / DigitaltMuseum, via Wikimedia Commons. Lisens: CC BY-SA 4.0
Mer enn bare Fleksnes. Han hadde stor suksess på teaterscener, i revy, radio og film, og samarbeidet blant annet tett med Harald Heide-Steen Jr. Sammen skapte de noen av de mest klassiske øyeblikkene i norsk humorhistorie.
Det som gjorde Rolf Wesenlund så spesiell, var at han kombinerte latter med varme og intelligens. Han fremsto klok, vennlig og ekte – og ble derfor elsket av generasjoner.
For Horten er han et navn som viser at også mindre byer kan ha tilknytning til mennesker som setter varige spor i hele nasjonens kulturhistorie.
Grethe Kausland (1947–2007)
Artist, skuespiller og entertainer som satte spor i norsk underholdning. Kjent for varme, humor og en fantastisk sceneutstråling.
Hun var både sanger, skuespiller og revyartist, og mestret alt fra viser og pop til scenehumor og TV-underholdning. Mange husker henne også fra samarbeid med andre store norske profiler, og for hennes evne til å gjøre enhver opptreden levende og nær.
Grethe Kausland under Melodi Grand Prix-finalen, generalprøve 1974. Foto: Petter R. Iversen / Riksarkivet. Ingen kjente opphavsrettsbegrensninger.
Det som gjorde Grethe Kausland så spesiell, var at hun kombinerte talent med ekte menneskelighet. Hun virket aldri utilnærmelig – hun føltes som en av oss. Derfor ble hun også elsket av flere generasjoner tror jeg.
For Horten er hun et navn som viser at byen også har gitt Norge store kulturpersonligheter med glimt i øyet og hjerte i stemmen.
Kaia Eide Norena (1884–1968)
Internasjonal operastjerne fra Horten som sang på La Scala, Metropolitan Opera og for Roosevelt i Det hvite hus. Et svært sterkt historisk navn.
Et av høydepunktene under besøket var historien om Kaia Eide Norena, en kvinne fra Horten som nådde helt til verdens største operascener. Født i Horten i 1884, vokste hun opp under enkle kår, men talentet hennes bar henne langt ut i verden.
Hun sang ved Nationaltheatret, fikk sitt store internasjonale gjennombrudd ved La Scala i Milano som 40-åring, og opptrådte senere både ved Covent Garden, Parisoperaen og Metropolitan i New York.
I 1935 sang hun til og med for Roosevelt i Det hvite hus. Å se hennes historie løftet frem på Lokalhistorisk Senter gjør inntrykk – fordi det minner oss om at store livshistorier også kan begynne i små byer som Horten.
Johan Hjort (1869–1948)
Berømt marinbiolog og havforsker med sterk tilknytning til Horten gjennom marinemiljøet. Viktig for norsk forskning og havforvaltning.
Blant menneskene Horten har gitt verden finner vi også Johan Hjort, født i byen i 1869. Han ble en av Norges største havforskere og en pioner innen forståelsen av livet i havet. At en mann fra Horten skulle sette spor i internasjonal forskning, sier mye om hva små byer kan gi verden.
Fra Wikipedia – Offentlig eiendom. Johan Hjort (1869–1948)
Flere profiler med tilknytning
Horten har også fostret mange sjøoffiserer, kunstnere, musikere og idrettsprofiler gjennom årene – noe som passer godt inn i et lokalhistorisk innlegg, så det får jeg grave litt dypere i neste gang.
Historisk kolonialbutikk
Blant annet navn som også hører hjemme i fortellingen om Horten, er Alfred Berg og den tradisjonsrike kolonialbutikken hans. Butikken bærer fortsatt preg av gammel handelshistorie og er et levende minne fra en tid da kjøpmannen var en viktig del av lokalsamfunnet.
At stedet fortsatt eksisterer i dag, gjør det ekstra spesielt. For den som besøker Horten, er dette mer enn en butikk – det er et lite stykke levende kulturarv som absolutt er verdt et besøk.
Tegnet av Anders f. Kaardahl – Enda en Hortens mann som bør nevnes. Mobilbilde tatt av innrammet tegning på Lokalhistorisk.
Selv om det ikke alltid er de store overskriftene som skaper historie, er mennesker som Alfred Berg viktige å huske. De bygget hverdagen i byen, skapte møteplasser og ga Horten identitet gjennom arbeid, service og nærhet til folk.
Ikke alle kjendiser står på en scene. Noen står bak en disk og blir husket i generasjoner.
Så kom 70-tallet – og mine egne minner
Midt i alt dette kom også øyeblikkene som traff meg personlig.
Plutselig sto jeg foran ting jeg selv husker fra min egen oppvekst. Interiør, kjøkkenutstyr, telefoner, møbler, emballasje og detaljer fra hjem slik mange hadde det på 70-tallet.
Det er rart hvordan små ting kan åpne store rom i minnet.
En lampe. Et mønster på veggen. En radio. En skolepult.
Og med ett var jeg tilbake i barndommen.
Et museum som skaper følelser
Det som gjør dette stedet så fint, er blandingen av fakta og følelser.
Du lærer om Horten som industriby, om arbeidsplassene som bygde samfunnet, om familiene som levde her – samtidig som du selv begynner å huske din egen historie.
Slik blir besøket levende.
Ja tiden forandrer seg
Fortsatt et godt produkt
Noe er jeg i dag er glad for at forblir fortid
Historien er ikke alltid vakker – men den er viktig å se. På Lokalhistorisk Senter i Horten finnes også gamle produkter og emballasje som viser hvordan mennesker tidligere ble fremstilt i reklame. Flere av motivene oppleves i dag som rasistiske og støtende – med god grunn. Jeg deler dem ikke for å romantisere fortiden, men fordi historie også handler om å forstå hva som var galt, og hvor langt vi heldigvis har kommet.
Kafé Breda – en naturlig pause
Etter alle inntrykkene er Kafé Breda det perfekte stedet å sette seg ned.
Med kaffe, vafler og rolig stemning får man tid til å snakke om det man har sett, dele minner eller bare nyte øyeblikket.
Det gjør hele besøket komplett. 🤩
Derfor bør du besøke Lokalhistorisk Senter
Dette er ikke bare et museum for spesielt interesserte.
Det er et sted for alle som liker historier, mennesker, utvikling og nostalgi. Et sted hvor Horten får fortelle hvem byen er – og hvor mange av oss kan finne små biter av oss selv igjen underveis.
I går feiret vi Songkran – det thailandske nyttåret. En feiring av renselse, nye begynnelser og fellesskap.
Selv om vi er langt fra varmen i Hua Hin, føles det likevel nært i dag.
Duften av mat. Lyden av latter. Musikk som samler mennesker som kanskje ikke kjente hverandre i går.
Buffet
Vannbløting av buddhastatuer. Velduftende vann som et symbol på renselse, respekt og en ny start i det thailandske nyttåret. Det handler ikke om «bløting» i betydningen å legge noe i vann, men mer om en symbolsk vannritual.
Vi gledet oss til en kveld fylt med:
Smaker som bringer oss tilbake til Thailand
Nye møter og gode samtaler
Dans, musikk og ekte livsglede
En stille start på en fantastisk kveld
Og kanskje er det nettopp dette som er det fineste med slike dager – at vi tar med oss litt av verden hjem, og lar den leve videre i oss.
Jeg deler selvfølgelig både bilder og små øyeblikk fra kvelden ✨ Dette ble en kveld for minner.
💛 Et lite hjerteslag fra Hennysway
Noen ganger trenger vi ikke reise langt for å føle oss hjemme et annet sted.
Noen dager går alt litt fortere enn planlagt. Mellom jobb, familie og små øyeblikk som bare skjer, er det ikke alltid tiden strekker til på kjøkkenet.
Likevel prøver jeg å lage noe godt. Ikke avansert eller perfekt – men varmt, enkelt og smakfullt. Noe som samler oss litt, midt i alt det travle.
Jeg merker at jeg ofte vender tilbake til de samme rettene. De som fungerer. De som gir ro. Og som alltid smaker like godt.
Her er noen av mine favoritter akkurat nå 🤍
🥘 Ovnsbakt kyllingrett
Dette er en av de rettene jeg lager igjen og igjen. Alt går i en form, og ovnen gjør resten. Resultatet er en varm og kremet middag som alltid slår an.
Songkran er en av de mest livlige, vakre og litt kaotiske feiringene du kan oppleve i Thailand – og tro meg, dette er ikke bare en festival… det er en følelse og en opplevelse du aldri vil glemme.
🌸 Hva er Songkran?
Songkran er det thailandske nyttåret, som feires hvert år fra 13.–15. april (ofte enda lengre i praksis). Ordet Songkran kommer fra sanskrit og betyr noe sånt som “å tre inn i” eller “overgang” – altså overgangen til et nytt år.
Men dette er ikke nyttår slik vi kjenner det fra raketter og champagne. Dette er et nyttår som handler om renselse, takknemlighet og fellesskap.
🙏 Hvorfor feires Songkran?
Tradisjonelt handler Songkran om å:
Vaske bort det gamle året – både fysisk og symbolsk
Vise respekt for eldre og familie
Søke lykke og gode velsignelser for året som kommer
Vann spiller en viktig rolle fordi det symboliserer renselse og fornyelse.
Opprinnelig var det en rolig handling hvor man forsiktig helte vann over hendene til eldre eller over Buddha-statuer. I dag? Vel… det har utviklet seg litt 😄
💦 Hvordan feires Songkran i dag?
Songkran har blitt verdenskjent som verdens største vannkrig – og det er akkurat så gøy som det høres ut!
Gatene forvandles til et levende, sprudlende kaos:
Folk går rundt med vannpistoler, bøtter og hageslanger
Ingen slipper unna – turister, barn, besteforeldre… alle er med
Musikk, dans og latter fyller gatene
Smilene sitter løst, og fremmede blir plutselig venner
Du kan stå helt tørr ett sekund… og gjennomvåt det neste 💦
Songkran – Bangkok – Khao San Road
🌼 Men bak vannkrigen finnes tradisjonene
Midt i all leken finnes fortsatt de vakre, rolige ritualene:
Besøk i templer – hvor man ber og gir offergaver
Vasking av Buddha-statuer – for å bringe lykke
Respekt for eldre – ved å helle vann over hendene deres
Familietid – mange reiser hjem til sine nærmeste
Dette gir Songkran en helt spesiell balanse mellom det spirituelle og det lekne.
Songkran – Hua Hin – Chiang Mai
❤️ En følelse du tar med deg
Songkran er mer enn en festival. Det er:
En pause fra hverdagen
En påminnelse om å gi slipp
En feiring av livet, fellesskapet og øyeblikket
Når du står der, gjennomvåt, varm i solen og ler sammen med mennesker du aldri har møtt før… da forstår du hva Thailand egentlig handler om.
✨ Hennysway-refleksjon
Songkran er kanskje noe av det vakreste jeg vet – fordi det rommer alt:
Stillhet og støy. Tradisjon og lek. Alvor og latter.
Det minner oss på at vi alle trenger å skylle bort litt av livet av og til… og starte på nytt, med et åpent hjerte.
God Songkran – eller som de sier i Thailand: “Sawasdee Pi Mai!” 💛💦
Etter noen uker i Thailand – mitt andre hjem, mitt fristed – kom jeg tilbake til Norge og ble syk. Ikke bare litt sliten, men ordentlig satt ut.
Jeg vet ikke alltid hva som er verst. Infeksjonene og smerten i kroppen… eller tyngden som legger seg stille i sinnet.
Noen ganger føles det som om det er depresjonen som åpner døren. Som om kroppen mister litt av sitt forsvar når tankene blir mørkere. At kroppen speiler det jeg bærer på inni meg.
Overgangen som alltid treffer
Det er noe med kontrasten. Fra varme, lys, ro og et liv som flyter lettere… til kulde, mørke og krav.
Jeg kjenner det hver gang jeg reiser fra Thailand. Som om kroppen protesterer. Som om den ikke helt vil tilbake.
Billetter er allerede bestilt til neste tur hjem til Hua Hin. Bare det gir meg ro.
Men det gjør meg også litt urolig… for jeg vet hvordan denne overgangen kan slå meg ut.
Når våren banker på
Og så… skjer det noe.
Solen titter frem også her. Forsiktig, men tydelig.
Fuglesang fyller luften. Vårknopper presser seg frem. Livet begynner igjen.
Og det merkelige er – kroppen ser det. Den reagerer.
Sakte, nesten umerkelig, føler jeg meg litt bedre.
Jeg kryper ut. Ut av ull, pledd og sofaens trygge, men tunge stillhet.
Små øyeblikk av liv
For selv om jeg lengter… så elsker jeg våren i Norge.
Lyden av grønnspetten som banker i det fjerne. Kråkene som alltid er der, trofaste og rå. Rødstrupen som synger gjennom natten.
Og drivhuset mitt… mitt lille varme rom av håp.
Der kjenner jeg det. At noe i meg også spirer igjen.
Å være her – akkurat nå
Jeg vet at denne tiden leger noe. Ikke alt. Men noe.
Likevel bærer jeg en bekymring: Hvorfor blir jeg så syk hver gang jeg kommer tilbake?
Er det kulden? Mørket? Stresset?
Eller er det noe dypere som fortsatt trenger å finne ro?
Jeg har ikke alle svarene. Men jeg vet én ting:
Hvis jeg skal klare å nyte denne tiden… må jeg legge noe av det tunge litt til side.
En stille beslutning
Jeg må være her.
Her i hagen. Her i lyset. Her i lydene av liv som vender tilbake.
Jeg må suge til meg øyeblikkene. La dem fylle meg – litt etter litt.
Gjøre meg sterkere, dag for dag.
Kjærlighet til våren
Jeg elsker påsken. De stille dagene. Lange turer langs kysten. Den rolige pusten i naturen.
Og jeg elsker våren.
Kanskje fordi den minner meg om noe viktig: At det alltid finnes en vei tilbake til lyset.
Selv når det tar tid. Selv når kroppen og sinnet ikke helt henger med.
Så kommer den. Varmen. Livet. Håpet.
Et hjerteslag fra Hennysway 🤍
Noen ganger handler det ikke om å bli frisk med en gang. Men om å åpne døren litt… og la lyset slippe inn.
– For deg som elsker fugler, stier og naturens språk
Rødhyll
Noen steder setter seg i kroppen med en gang du ankommer. Ilene naturreservat er et slikt sted.
I dag gikk turen dit – med kameraet i hånden og hjertet åpent for alt som kunne komme til å fly, synge eller hviske. Dette våtmarksområdet ligger bare noen minutter utenfor Tønsberg sentrum, men føles som en verden for seg selv. Her finnes et mylder av liv selv i April– og likevel en stillhet som får skuldrene til å senke seg.
Stiene er gode og tilgjengelige, slynger seg gjennom gress, siv og åpent landskap. For en som elsker fuglearter, er dette et paradis. Gravandene struttet med sin karakteristiske fargeprakt, mens hvitkinngjess landet i flokk langs vannkanten. I takrørskogen skimtet jeg bevegelse – og der, som et lite smykke i brunt og grått, satt skjeggmeisen. Et glimt jeg hadde håpet på, men ikke regnet med.
Andre arter jeg møtte langs veien inkluderte: – Rødstilk, med sitt varselskrik og vakre vadebevegelser – Gråhegre, som sto statisk i vannkanten – Løvsanger, lett og kvikk i toppen av en bjørk – Og selvsagt knoppsvanen – majestetisk og rolig
Å gå her er som å være gjest i en annen rytme. Fuglenes rytme. Naturens ro. Samspillet mellom vann, siv, liv og lys.
🎒 Ta med deg: – Kamera eller kikkert (du kommer til å ville se nærmere) – Gode sko – stiene er fine, men det kan være vått – En termos med kaffe, vann og en matpakke – benkene langs veien innbyr til pauser – Og nysgjerrighet – det beste du kan ha med
Dette er ikke bare et sted for ornitologer. Det er for deg som trenger en pause. For deg som vil se noe annet enn skjermer. For deg som elsker å oppdage det store i det små.
Jeg og Henrik kommer garantert tilbake. For stillhet som dette deles best med andre som også setter pris på den.
— hennysway
Ilene, slik det var
Det var ikke skjeggmeis i dag, men linerla nikket i grusen, og heipipelerka fløt lavt over enga som en tanke man nesten glemmer å tenke.
Grågjess løftet himmelen med vingeslag, stokkanda gled som fløyel på vann. Gravanda lo lavt i det fjerne, og hegra stod – som alltid – alene.
Det er slike øyeblikk som bærer. Når man ser, og blir sett, av noe større enn seg selv.
