Når vi slutter å være ekte, mister vi forbindelsen
Vi lever i en tid der vi har hele verden i lomma, men altfor ofte kjenner vi oss mer alene enn noensinne. Vi sammenligner oss, skjuler oss bak skjermer, og tror vi må leve opp til andres liv for at vårt eget skal være verdt noe.
Men så finnes det de som tør å si det vi andre bare tenker. Som tør å sette ord på det som virkelig betyr noe – som tør å føle.
Min sønn Benjamin Liam er én av dem 🙏
Under følger en tekst han skrev – usensurert og ekte. Den er et speil på moderne ungdom, på indre kamper, og på håpet om at vi fortsatt kan rekke ut en hånd og møte hverandre – på ordentlig.
Liam Ruud
Liams tekst:
You probably wonder, who i am, where ive been/ to put myself in a possition as a moral judge to what to believe/ well we are all species different from eachother, mashed into a place/ were acceptence is harder to get than 10 a’s on a test/ were acceptence is harder to get than a thousand dollar dress/
Cus most of us are born to feel less/
Some of us are breeded kind, and some of us are not/ but non of us are the way we are other than what we were though when we grew up/ we fight for peace, we are frieghtened of sexualities/ and thats just because we are fleeing from our own messed up mentalities/
Instead of doing our own, we have the urge to take down our own/ friends, colleges families and so on/ thats why were alone/ 7 and a half billion people put togheter on a globe, still most of us dont have more friends than what you can count from your palm/ and thats not odd/ when you spend hour after our, living out your favourite song, or thinking as the movie you saw/ thinking that that is the way to live life, ive been wrong all along/
Stop idiolizing anothers life, thats why your alone/
When all the other aspects is forget, you dont have the power to connect/ you have the power to think narrow/ dream life in less than 2 hours/
I`ve been in hell/ looked at life from another angle/ frieghtened of myself so long that happiness became my sorrow/
We have to start thinking straight, think of yourself, rather than critize the way your classmate dressed today/ thats were we go wrong, thats why hate goes on/ because instead of doing yourself you are doing something wrong/ you are you/ let that sink in…………
You are not in a position to make decision for someone new/ before you are the one feeling 100% secure about that your journey of a lifetime should be the things we all should do/ we have a good 80 years to live, i`ve wasted 18 allready/ for starting today im going to start to shake hand steady/ feeling confident and maybe/ you should to/ cus you are not better than what you believe you are/ but you are you/
Cus even so you get picked on, pushed to the wall or punshed to the floor/ you have been were i`ve been and nothing you do will help you on/ stop/ delete that/ if you come to that sitiuation/ with nothing to help you/ just remember that the world became smaller for a reason, and a whole new era is a click away/ ive met people that are happier than me, with just friends on damn face/ you have the power to controll your whole life/ you have a mind design different but a mind as good as mine/ but the courage to give that thought a listen is a power that many distence
So for this day forward, give yourself the respect you should demand/ take a stand/ cus not a thousand fists is more powerful than your mind/ so for this day forward give yourself that treat/ let yourself have the oppertunity breath/ fresh air, blank pages/ stop denieing your own greatness/ you have become the person you are, because you embraced it, but the power to change it is in your own brain its.. Not simple, but possible/ not worth it? Take a second/ where are you, who do you have. Where are your life headed? Is that the life/ you wanted when you were little, or the life you idiolized/ take a second with me now/ think twice/
For all the people who think that death is the only answer, you should think again/ for it takes you less that 2 minutes to make a friend. A person who can help you grow, out of your scared self/ might take some tries but I swear it will help/ you are important, even though you dont think so/ you will be the person who breed another soul/ who will make you feel whole/ you will make another home/ regardless what you think, its never too late to change your whole/ specter of oppertunities/ or how you will keep on living/
Cause happiness is not achieved by the ones who will not listen/ confidence comes with the people who reach it/ and is not afraid to take some shots for a chance to feel it/ so please stop and listen/ you can be the person who help another person in the sitation, cause you are not alone in a world full of people feeling alone/ 7.5 billion, for some its not more than one/ and that person could be you, if you take a deep breath and reach out your palm/ cause its a person in this world ready for your warmth.
Benjamin Liam Ruud 2015
Refleksjon: En stemme for vår tid
Det Liam deler, treffer rett i hjertet ❤️🩹. Han skriver ikke bare for seg selv – han skriver for en hel generasjon. En generasjon som sliter i det stille. En generasjon som kjenner mot ensomhet, sammenligning, og kampen for å være seg selv i en verden som hele tiden krever mer.
Han peker på det vi helst skyver unna: – At vi river hverandre ned istedenfor å bygge hverandre opp. – At vi idoliserer andres liv og glemmer vårt eget. – At vi flykter fra oss selv, og mister evnen til å koble oss på.
Men midt i mørket finnes det alltid en vei ut. En mulighet til å stoppe opp, tenke nytt – og rekke ut hånda.
“…for it takes you less than 2 minutes to make a friend.”
Så enkelt. Så viktig. Så sant.
Del budskapet – og strekk ut en hånd
Denne teksten er til deg. Til oss. Til alle som noen gang har følt seg alene i mengden. Del den gjerne videre, legg igjen en kommentar, eller send den til noen som trenger det.
La oss skape ekte forbindelser – én tanke, én tekst, én utstrakt hånd av gangen.
❤️ Hennysway
Mamsen og lillegutt
The Power of Connection
I scroll through lives that aren’t mine, lit by screens in rooms alone. Smiling faces in distant lines, yet silence hums inside my phone.
A world so wide, yet hearts feel small, we build our walls, pretend we’re whole. But one kind word, one honest call, can start to stitch a shattered soul.
A glance that sees, a hand held tight, can break the chill of silent nights. We’re not designed for endless flight— we’re meant for sparks, for shared delights.
So speak your truth, let silence bend, be brave enough to call a friend. For loneliness begins to end the moment we choose to transcend. -Hennysway-
Hashtags til deling på egne plattformer om du ønsker:
Det begynner som en hvisken. En nesten umerkelig forandring i luften, i lyset, i lukten av jord som endelig puster fritt.
Dagene blir lenger, og hver morgen bringer en ny overraskelse. En knopp som var lukket i går, folder seg forsiktig ut i dag. En gren som sto naken og stille, har plutselig kledd seg i de mykeste nyanser av grønt – som om naturen maler med akvarellpensel.
I hagen våkner jorden. Små spirer presser seg frem, som om de vet noe vi har glemt – at livet alltid finner en vei. Fuglene spiller sin egen vårsymfoni, elleville av glede, av lengsel, av håp. De hopper, danser, synger – alt for å lokke til seg den aller beste partneren, for å sikre en fremtid i det grønne paradiset som reiser seg rundt dem.
Det er noe nesten magisk ved denne tiden. Hvordan ingenting, og alt, kan forandre seg på bare en natt.
Og midt i alt dette står vi. Og ser. Og husker. At vi også er en del av denne rytmen. At hver vår er et løfte om liv. Et løfte vi får være vitne til, hvis vi bare tar oss tid til å se.
— hennysway
Vårens løfte
Fra knopp til blomst, fra stillhet til sang, vokser verden frem i fargenes språk.
Vi går i grønnkledd undring, lar hjertet spire på ny, og vet – det finnes ingen kraft større enn lyset som vender tilbake.
Det er noe med lyset mellom bladene. Med vinden som snakker i trærne. Når jeg går ut – ikke for å flykte, men for å finne – skjer det noe i meg. Naturen visker ikke høyt. Den roper ikke. Den bare er. Og i dette “bare være” finnes en slags frihet jeg ikke finner noe annet sted.
Jeg går blant løvetann, mose og myk jord, og kroppen min puster lettere. Smerten jeg bærer får et sted å lande. Sorgen min – den dype, stille – får ligge ned på skogbunnen og hvile. Som om naturen sier: “Jeg ser deg. Du får være her, akkurat som du er.”
Noen dager setter jeg meg bare ned. Lar sol eller regn treffe ansiktet. Lar hjertet slå i takt med fuglesangen. I dette rommet mellom trærne får jeg lov til å være både sterk og sårbar, hel og ødelagt på samme tid. Det er det vakre. At jeg ikke trenger å skjule noe. Naturen har ingen forventninger, bare åpne armer.
Fysisk kjenner jeg kraften fra jorden strømme opp i meg når jeg går barfot. Når jeg sanker noe spiselig, når jeg puster inn duften av regn eller lyng – da føles det som kroppen husker hvem den egentlig er. At den tilhører noe større enn stress og støy. At jeg hører til her.
Naturens rytme – den langsomme, levende – lærer meg å være til stede. Å puste dypere. Å slippe kontrollen. Og i alt det grønne, blomstrende og evige, får jeg en slags trøst. En påminnelse om at ingenting varer evig – ikke mørket, ikke sorgen – men heller ikke det vakre. Alt flyter. Alt lever. Og jeg får være med.
Så jeg går, igjen og igjen, tilbake til naturen. Ikke fordi jeg er borte fra meg selv, men fordi jeg finner meg selv der ute. 💚
Hennysway
🥀 Et lite dikt fra skogen:
Der mennesker går bort, står trær igjen. De hvisker navnet mitt til vinden.
Gå ut. Finn et tre å lene deg mot. Lukk øynene. Hør etter. Naturen venter på deg, akkurat som den ventet på meg.
Dette området er kjent for sitt rike fugleliv og vakre våtmarker. Med over 260 registrerte fuglearter, inkludert vadefugler som rødstilk, gluttsnipe og storspove, samt ender som stokkand, Krikkand og gravand, er det et paradis for fugleentusiaster.
Presterødkilen – der sivene hvisker
– en stille dag med kamera og hjerte (det regner i dag så bildekvaliteten ble ikke som jeg ønsket)
I dag tok jeg med meg kameraet til Presterødkilen naturreservat. Jeg visste det kom til å bli vakkert – men jeg visste ikke hvor sterkt det skulle føles. Den følelsen dukket først opp inne i fugleobservasjons huset med lukket dør mot trafikken.
Allerede idet jeg kom inn på stien, forstod jeg at dette er et område for både tur glede og nysgjerrighet. Stien som ikke ber deg være noe, men bare være. Vinden ruslet i det høye sivet, og lyset speilet seg som små hemmeligheter i vannet.
Jeg må allikevel påpeke at selv på en søndag er lyden av trafikk veldig forstyrrende for min opplevelse, og som hobby fotograf var sivet også litt for høyt til å fange alt det vakre ved strandkanten og ute på vannet.
Jeg gikk sakte. Lot blikket følge bevegelsene. En rødstilk trippet forsiktig i strandkanten, mens en gruppe grågjess løftet seg i samlet vingeslag. En Kikkand skled mykt over det stille vannspeilet, og lenger ute stod Skarven – urørlig og stolt, som en vokter av landskapet.
Det er i slike øyeblikk jeg kjenner hvor lite jeg trenger for å føle meg hel. Et kamera i hånden. Et blikk som ser. Et sted som dette.
📸 Jeg forsøkte ikke å “fange” naturen. Jeg ville bare møte den. Og si takk.
Presterødkilen er et vakkeret våtmarksområde. Det føles vilt og beskyttet på samme tid. Et hjem for fuglene, og for oss som trenger et pust fra alt som haster.
Men Ilene ligger foreløpig helt øverst av disse for min del 🤩
Om du trenger noe å tro på – gå en tur i sivet. Der finner du svar som ikke trenger ord.
— hennysway
ℹ️ Om Presterødkilen naturreservat
Fuglearter du kan møte i april:
🪶 Rastefugler og trekkere:
Grågås og hvitkinngås – ofte i store flokker
Rødstilk, gluttsnipe og storspove – vadere som trives i gruntvann
Gravand, stokkand, krikkand – fargerike ender i aktivitet
Tjeld – karakteristisk med sitt røde nebb og rop
Linerle og heipipelerke – livlige på bakken og langs vannkanten
Vipe – en vakker, litt sårbar art som hekker i området
🪶 Fastboende og hekkepar:
Gråhegre – står majestetisk og stille
Knoppsvane – bygger ofte reir tidlig på våren
Sivspurv og sivhøne – mer sky, men aktive i sivkanten
Skjærpiplerke og løvsanger – høres før de sees
🌱 Landskapet i april:
Siv og våtmark begynner å grønnes, men fortsatt åpent nok til gode observasjoner
Vannspeil og gjørmete bredder gir perfekt forhold for vadere
Lys og tåke kan skape magiske forhold for fotografering – spesielt morgen og kveld
Fuglene er aktive og lydhøre – du vil høre dem før du ser dem
📸 Tips til opplevelsen:
Gå rolig – fuglene er lettskremte, men nysgjerrige
Sett deg ned og lytt – du får se mer når du blir en del av rytmen
Tidlig morgen gir best lys og minst forstyrrelse
Ta med notatbok eller mobil for å notere arter, stemninger, tanker
Les også om Ilene Naturreservat
I innlegget under besøker jeg Ilene som også er vernet, les innlegget og planlegg din tur med kameraet, kikkert eller bare ro og stillhet.
– For deg som elsker fugler, stier og naturens språk
Rødhyll
Noen steder setter seg i kroppen med en gang du ankommer. Ilene naturreservat er et slikt sted.
I dag gikk turen dit – med kameraet i hånden og hjertet åpent for alt som kunne komme til å fly, synge eller hviske. Dette våtmarksområdet ligger bare noen minutter utenfor Tønsberg sentrum, men føles som en verden for seg selv. Her finnes et mylder av liv selv i April– og likevel en stillhet som får skuldrene til å senke seg.
Stiene er gode og tilgjengelige, slynger seg gjennom gress, siv og åpent landskap. For en som elsker fuglearter, er dette et paradis. Gravandene struttet med sin karakteristiske fargeprakt, mens hvitkinngjess landet i flokk langs vannkanten. I takrørskogen skimtet jeg bevegelse – og der, som et lite smykke i brunt og grått, satt skjeggmeisen. Et glimt jeg hadde håpet på, men ikke regnet med.
Andre arter jeg møtte langs veien inkluderte: – Rødstilk, med sitt varselskrik og vakre vadebevegelser – Gråhegre, som sto statisk i vannkanten – Løvsanger, lett og kvikk i toppen av en bjørk – Og selvsagt knoppsvanen – majestetisk og rolig
Å gå her er som å være gjest i en annen rytme. Fuglenes rytme. Naturens ro. Samspillet mellom vann, siv, liv og lys.
🎒 Ta med deg: – Kamera eller kikkert (du kommer til å ville se nærmere) – Gode sko – stiene er fine, men det kan være vått – En termos med kaffe, vann og en matpakke – benkene langs veien innbyr til pauser – Og nysgjerrighet – det beste du kan ha med
Dette er ikke bare et sted for ornitologer. Det er for deg som trenger en pause. For deg som vil se noe annet enn skjermer. For deg som elsker å oppdage det store i det små.
Jeg og Henrik kommer garantert tilbake. For stillhet som dette deles best med andre som også setter pris på den.
— hennysway
Ilene, slik det var
Det var ikke skjeggmeis i dag, men linerla nikket i grusen, og heipipelerka fløt lavt over enga som en tanke man nesten glemmer å tenke.
Grågjess løftet himmelen med vingeslag, stokkanda gled som fløyel på vann. Gravanda lo lavt i det fjerne, og hegra stod – som alltid – alene.
Det er slike øyeblikk som bærer. Når man ser, og blir sett, av noe større enn seg selv.
Til Ilene naturreservat: Kjør E18 mot Tønsberg og ta av ved Sem. Følg skilting mot Semslinna 8, 3170 Sem. Det finnes parkeringsplasser ved Aulielva (gratis) og Korten (betalingsparkering). Fra Aulielva tar det ca. 15 minutter å gå til besøkssenteret, og fra Korten ca. 20–25 minutter .
Til Presterødkilen naturreservat: Kjør E18 mot Tønsberg og ta av ved Ringveien. Følg Ringveien til Træleborgodden, hvor du finner parkeringsmuligheter. Derfra kan du følge turstien som går langs reservatet.
En spotters guide til fuglefotografering og naturopplevelse i april
Det er noe helt eget ved våren når den endelig puster liv i det kalde, nakne landskapet. Som små åndedrag av varme og vinger – fuglene vender tilbake. Og med dem kommer fargene, lydene og rytmen av liv. 🌱
I hjertet av Vestfold finnes to skjulte skatter for alle oss som elsker å fange naturens øyeblikk med blikket – eller kameraet: Ilene og Presterødkilen. Disse våtmarksområdene, med sine fugletårn og rolige stier, gir et unikt innblikk i vårens store tilbakekomst.
🚶♀️ Hvor finner du dem?
Ilene naturreservat ligger rett utenfor Tønsberg sentrum. Grevestien tar deg dit – en tursti som bukter seg rolig gjennom Nordbyen, og ender ved et høyt fugletårn med utsikt over hele våtmarken.
Presterødkilen ligger ikke langt unna, tilgjengelig fra Ringveien via Træleborgodden. Her finner du tre fugletårn og en ny tursti som slynger seg langs siv og speilblankt vann.
Begge steder er som åpne scener for vårens forestilling – og publikum er hjertelig velkommen. Bare husk å vise respekt for scenen. 💚
📸 Spotters Guide: Fugler du kan se i april
April er måneden der trekkfuglene vender hjem. Her er en håndplukket guide til arter du kan se – og kanskje forevige – i Vestfold akkurat nå:
🦆 Andefugler
Stokkand – Høy sjanse
Gravand – Høy sjanse
Toppand – Middels sjanse
Brunnakke – Høy sjanse
Krikand – Middels sjanse
🐾 Vadefugler
Storspove – Høy sjanse
Rødstilk – Middels sjanse
Heilo – Lav sjanse
Vipe – Middels sjanse
Gråhegre – Høy sjanse
🎶 Småfugler og sangere
Løvsanger – Middels sjanse
Gransanger – Høy sjanse
Sivsanger – Lav sjanse (ankommer i slutten av april)
Rødstrupe – Høy sjanse
Gjerdesmett – Middels sjanse
Svarthvit fluesnapper – Middels sjanse
Linerle – Høy sjanse
Svarttrost – Høy sjanse
Tornsanger – Lav sjanse
Buskskvett – Middels sjanse
Stær – Høy sjanse
Rødstrupe
🦅 Rovfugler
Sivhauk – Middels sjanse
Havørn – Middels sjanse
Tårnfalk – Middels sjanse
Musvåk – Høy sjanse
Fiskeørn – Middels sjanse
🌤 Tips til turen
Kom tidlig – lyset og lydene er magiske ved soloppgang.
Ha med termos, kikkert og kamera med zoom – eller bare stillheten og nysgjerrigheten.
Fugletårnene gir god oversikt og skjerming – perfekt for fotografering.
Hold deg på stien – og gi fuglene ro når de bygger rede og hviler etter reisen.
💚 En stille hyllest
Å gå blant siv og fuglesang i april er som å være vitne til et løfte om håp. At livet kommer tilbake. At det finnes rytmer større enn oss. Så la oss gå varsomt, lytte mer enn vi snakker – og se med hjertet.
Med kameraet i hånden og våren i brystet, ønsker jeg deg god tur ut i Vestfolds våtmarker. Kanskje sees vi i tårnet – du med linsen, jeg med kaffekoppen.
– Hennyway-
"Fuglesang ved våtmark"
I disen danser morgenens ro, en vinge streifer siv og strå. Der stillhet møter hjertets tro, og vårens løfter får stå på tå.
Et blikk mot sivet – en liten bevegelse, en tone i lufta, et pust i fred. Du er gjest i livets gjenfødelse, der fuglene skriver dikt med fjær i sted. -Hennysway-
🥾 Ilene naturreservat (Tønsberg)
Perfekt for rusletur.
Grevestien er en flat og godt tilrettelagt sti som går gjennom vakre omgivelser.
Langs ruten får du både utsikt over våtmarkene, skog, og tilgang til fugletårn.
Turen starter i nærheten av Tønsberg sentrum, og passer for både voksne, barn og eldre.
Mange benker og informasjonsskilt underveis gjør det til en opplevelse, ikke bare mosjon.
🌾 Presterødkilen naturreservat
Også nydelig, men litt mer åpent og mindre skjermet.
Stien her går tett langs reservatet, men uten like mye skog og variasjon som Ilene.
Veldig fint hvis du vil ha fugleopplevelser uten for mye folk.
✅ Oppsummert: Hvis målet er en avslappende, sanselig tur med plass til refleksjon og kanskje en kaffepause ved tårnet – velg Ilene. Den gir både natur, stillhet og litt «eventyrsti-følelse».
Så i dag bærer det til Ilene Naturreservat.
Vi sees 🤩
Vil du lese og se bildene fra Iilene Naturreservat?
Trykk på innlegget under her og kos deg med vårens natur og fuglearter på IIlene Naturreservat.
I dag våknet jeg til fuglesang og et glimt av sol som listet seg inn mellom gardinene. Det er noe med våren – lyset, duftene, og ikke minst lydene. Som en slags naturlig spilleliste, der hvert element treffer noe inni oss.
Jeg har mange spillelister på Spotify. Noen er satt sammen for å roe meg ned. Andre for å inspirere. Men det jeg elsker mest, er når musikk og øyeblikk smelter sammen og forsterker hverandre. En kopp kaffe smaker bedre med tonene fra Sufjan Stevens i bakgrunnen. En gåtur i skogen blir magisk når The Paper Kites følger meg på stien.
Musikk får oss til å kjenne etter. Den gir farger til tankene våre. Og noen dager føles det som om livet selv har sin egen melodi.
Kanskje dette er en oppfordring – til deg og til meg selv – om å trykke på “play” litt oftere. Skru opp lyden på hverdagen. Og la musikken minne oss på alt det fine som finnes akkurat nå.
The Paper Kites – Bloom Myk, melankolsk og perfekt til en vårmorgen med tekopp og notatbok. Eva Weel Skram – Vi lova, En norsk perle som rommer både sårhet og styrke. Sufjan Stevens – Mystery of Love Som å gå barføtt i vått gress – følsom og vakker. AURORA – Exist for Love, Naturmystikk og stemning. En feiring av det skjøre og sterke. José González – Heartbeats, Gitarklimpring som føles som vårregn på vinduet. Trygve Skaug – Det går over, Nært og poetisk. En påminnelse om at alt har sin tid. Ludovico Einaudi – Nuvole Bianche, Instrumental ro – perfekt som bakgrunn til skriving eller stille tanker. Joni Mitchell – Morning Morgantown, Nostalgisk vårfølelse med fortellerstemme og varme toner. Simon & Garfunkel – April Come She Will, En kort, men tidløs vårvise. Så enkel, så vakker. Agnes Obel – Familiar, Drømmende og litt mystisk – som disen over et jorde i grålysningen.
Du kan bygge videre på denne spillelisten med dine favoritt vår låter.
Ønsker deg en påske fylt med myke øyeblikk, varm vårsol og tid til alt som gir ro. Kanskje en gåtur med fuglesang i ørene, kanskje en bok i vinduskarmen. Eller bare stillhet – og vissheten om at lyset er på vei tilbake.
Jeg har vokst opp her, mellom skogen og havet, med Borrehaugene som en stille bakgrunn i barndommens landskap. Det er noe eget med å vende tilbake hit – som om kroppen husker roen før tankene gjør det.
Denne vårdagen bar vi med oss kylling- og brokkolisalat, og fant krakken nede ved strandkanten. Gravhaugene hvilte trygt bak oss, og hvitveisen bredte seg som et levende teppe inn mot skogen.
Her, akkurat her, finner vi ro. Alltid. Og kanskje er det nettopp det våren handler om – å komme tilbake til det som gir pusten plass.
Vi sitter på krakken ved strandens rand, med kylling og salat i hver vår hand.
Brokkolien knaser, sitronen er mild, vårsmaken brer seg – stille og snill.
Bak oss ruver gravhaugens ro, tusen år gamle tanker i jordens bo.
Foran oss glitrer fjorden så blå, mens bølgene nynner på alt vi kan forstå
I skogkanten danser et hvitveis-teppe, som små stjerner på grønneste steppe.
Vi smiler mot våren, mot liv som gror, ved Borrehaugene – der hjertet bor.
– Hennysway-
Vårens enkle gleder er alltid de største, og det er de vi trenger å huske på i hverdagen. Hva er din plass for ro?
I går var det en fantastisk april dag, solen varmet som en deilig sommerdag og dette ble vår aller første middag på Borrehaugene.
Det blir alltid litt mye med en halv kylling til hver, og det er ikke alltid fristende å bare spise dette kaldt seinere på kvelden.
Jeg er veldig opptatt av å ikke kaste mat, så i kveld måtte jeg lage et eller annet for å redde de gode restene fra kyllingen.
Under finner du den opprinnelige oppskriften først, men i dag ble det en enkel oppskrift med få ingredienser, oppskriften finner du lengre ned i innlegget. Det gjelder å bruke det du har tilgjengelig 👌🏻
🥗 Kyllingsalat med karri og mais (pålegg)
Gir ca. 4–6 porsjoner
🧄 Ingredienser:
2 stk ferdigkokte kyllingfileter (ca. 300–350 g), revet eller kuttet i små biter
1 liten boks mais (ca. 150 g), avrent
1/2 rødløk, finhakket (kan sløyfes for en mildere variant)
1/2 eple, i små terninger (valgfritt, gir friskhet og crunch)
1 dl majones
1 dl crème fraîche eller lettrømme
1–2 ts karri (smak deg frem)
1/2 ts gurkemeie (for farge, valgfritt)
Salt og pepper, etter smak
Et lite skvis sitronsaft eller noen dråper eplecidereddik
🥄 Slik gjør du:
Bland sammen majones, crème fraîche, karri, og evt. gurkemeie i en stor bolle. Smak til med salt, pepper og litt sitronsaft.
Tilsett kyllingbitene, mais, løk og eple (om du bruker det). Rør godt sammen så alt blir jevnt blandet.
Sett gjerne salaten i kjøleskapet i minst 30 minutter før servering – smaken blir enda bedre når den får sette seg.
Server på grovt brød, i baguette, wraps eller som tilbehør til salat. Pynt gjerne med litt frisk persille eller gressløk.
🥪 Kyllingsalat med karri og mais – superenkel påleggssalat
Ingredienser:
2 dl ferdigstekt kylling, i små biter (rester fra middagen)
2 ss majones
2 ss crème fraîche eller rømme (kan byttes med chili mayo)
2 ss mais
1 ts karri
1 ts gurkemeie
1 ts kayennepepper
Litt salt
Slik gjør du:
Bland alt sammen i en bolle. Smak til med salt og pepper. La gjerne stå kaldt i 10–15 min før servering.
Perfekt på brødskiva, knekkebrød eller i lunsjboksen!
Mykt brød, en gyllen munnfull med karri og omsorg, en kopp varme i hånden.
Jeg er ikke kristen. Jeg tilhører ingen kirke, men jeg bærer tro i hjertet. Jeg tror på godhet. På menneskelighet. På at vi alle er forbundet, og at det vi gjør – og lar være å gjøre – betyr noe. Som buddhist er påsken for meg ikke en religiøs høytid, men en påminnelse. En invitasjon til å være til stede. Å leve med åpne øyne og et åpent hjerte.
Jeg har alltid elsket det mellom-menneskelige. De små, ekte møtene. Et varmt blikk, en kopp kaffe delt i stillhet, en gest som gjør en forskjell. Påsken gir rom for dette. For fellesskap, raushet og refleksjon. En pause fra tempoet. En mulighet til å spørre: Hvordan kan jeg være til hjelp? Hva kan jeg gi?
Når vi er hjemme i Hua Hin, bruker vi ofte påsken i slummen. Ikke for å “redde”, men for å møte mennesker og dyr der de er, slik de er – med respekt, kjærlighet og konkrete handlinger. Gjennom vårt eget fond, Liams Freedomfond, forsøker vi å gjøre en forskjell. Ikke storpolitisk, ikke perfekt – men ekte. Litt ris. Et nytt pledd. En operasjon for en gatehund. Et smil. Noe som gjør livet lettere, om så bare for en dag.
Påske i stillhet
Ikke med kors, men med åpne hender. Ikke med salmer, men med små gjerninger.
En sekk med ris, et blikk som ser. Et smil til en fremmed, et dyr som får fred.
Våren spirer både ute og i oss. Påsken er nærhet – når hjertet får puste. -Hennysway-
Og selv om vi som oftest feirer påske her hjemme i Norge, lever den samme ånden i oss. Den samme lengselen etter å bidra. Etter å være til nytte. Det er kanskje det påsken betyr for meg: å gå ut av seg selv og inn i et større “vi”. Ikke bare tro på godhet, men praktisere den.
I buddhismen snakker vi om karma, ikke som belønning eller straff, men som bølger av energi. Det du sender ut, kommer tilbake. Ikke nødvendigvis til deg, og ikke nødvendigvis nå – men det former verden. Derfor prøver jeg å velge medfølelse, igjen og igjen. Ikke fordi jeg alltid får det til, men fordi jeg vet at det betyr noe.
Påsken er også en tid for å gi slipp. Slippe tak i det som har tynget. La noe dø, så noe nytt kan få vokse. Akkurat som naturen. Alt spirer, alt våkner. Vi også.
Og midt i denne vårlige oppvåkningen finnes de stille, varme øyeblikkene jeg elsker mest: Samvær med familien. En samtale som går dypere enn vanlig. Latter ved frokostbordet. Hender som møtes. Hjerter som åpner seg.
Jeg feirer ikke påske med kors og kirker. Jeg feirer den med nærvær. Med handling. Med kjærlighet i praksis.
Så min feiring har kanskje et litt annet fokus
For å feire påske som buddhist skiller seg markant fra tradisjonelle kristne påskefeiringer, som ofte fokuserer på korset, oppstandelsen og frelsen. For buddhister som meg handler denne tiden mer om refleksjon, medfølelse og indre vekst.
I stedet for å markere en historisk hendelse, kan påsken for buddhister være en anledning til å feire livets syklus og våren, som symboliserer fornyelse og vekst. Det er en tid for å praktisere medfølelse, både mot seg selv og andre, og for å engasjere seg i handlinger som fremmer velvære og harmoni i samfunnet.
Jeg bruker kanskje denne tiden til å meditere, reflektere over livets flyktighet, og styrke mitt engasjement for mindfulness og medfølelse. Fokuset for meg ligger på indre fred og relasjoner, snarere enn på religiøse ritualer. Dermed blir påsken en feiring av kjærlighet og nærhet, hvor man søker å skape en bedre verden for alle levende vesener.❤
God påske – hvor enn du er, og hvem du enn er med. Måtte du finne lys, både i naturen og i deg selv. 🐥🐣
