Risnudel – suppe med skiver av mørt oksekjøtt og fantastiske krydder. Medisin i en suppebolle, spis deg frisk på sunn og god mat.
Dette er en av mine favoritt supper og en av rettene jeg må bestille når jeg er på vietnamesiske restauranter rundt om i verden.
Alle har sine vrier på denne suppen, jeg lærte denne da jeg var 10 år gammel og det er slik jeg elsker den.
Oppskrift
Til suppen: 1 stor løk, skrelt og skjært i skiver 4 skiver fersk ingefær 3-4 stilker fersk koriander 1 kg biff (gjerne bein eller biff okse) 3-stjerneanis 3 kanelstenger 4-5 nellik 4 ss fiskesaus 2 ss sukker Salt etter smak 4 liter vann
Ikke forveksl risnudler med eggenudler. Risnudler får du i flere bredder, til denne suppen er det best med de mellom tykke.
For servering: Risnudler (kokt i henhold til pakken) Frisk koriander, hakket Friske mynteblader Limekiler Rød chili, i skiver (valgfritt) Bønnespirer Sriracha saus (valgfritt) (server i egenskål) Hoisinsaus (valgfritt) (server i egen skål)
Slik gjør du: Stek løken og ingefæren i en tørr stekepanne til den er brun og aromatisk. Fyll en stor kjele med vann og tilsett stekt løk og ingefær, sammen med stjerneanis, kanelstenger og nellik. Kok opp. Når vannet koker, tilsett biff og kok opp igjen. Skum av alt skum som kommer opp til overflaten. Tilsett fiskesaus, sukker og salt i kjelen. Senk varmen og la suppen småkoke i ca 1,5 – 2 timer til kjøttet er mørt. Ta så opp kjøttet og skjær det i tynne skiver. Sette kjøttet til side. Sil suppen for å fjerne løk, ingefær og krydder. Smak på suppen og juster smaken med mer fiskesaus, sukker eller salt om nødvendig. Tilbered risnudlene i henhold til anvisningen på pakken. For å servere, legger du kokte risnudler i bollen/skålen først. Legg så de opdskårede biff (Okse) skivene over nudlene og hell over den varme suppen. Topp med frisk koriander, mynteblader, bønnespirer og chili i skiver om du vil ha litt ekstra varme. Server med limebåter, srirachasaus og hoisinsaus ved siden av.
Ønsker du kylling suppe isteden, da bytter du ut oksekjøttet/biffen med kylling og lager kraft av kyllingbeinene eller bruker kylling buljong. Da heter suppen Phở Gà, suppe med kylling 🤩
Nyt din deilige vietnamesiske Phở Bò! Dryss gjerne litt oppskåret gressløk over før servering. Jeg liker også sprøstekt løk på toppen av suppen.
Vil du prøve flere av mine favoritt oppskrifter?
Under ser du 2 av mine favoritter men i menyen på forsiden finner du fler om du ønsker noen innspill til nye retter. Kategorien ligger under Gode matopplevelser – Mine favoritt oppskrifter.
Søndag og solen varmer langsomt opp den kalde vinden, det er ingenting som kan stoppe oss fra en tur ut. I dag valgte vi en ny vri, ut skal vi så hvorfor ikke bare invitere med oss andre som også ønsker å kose seg ute i naturen sammen med andre.
Det er mange som foretrekker å være kreativ sammen med andre, derfor arrangerte Henrik i dag en kreativ kosetur langs kysten i Horten skogen. Men vaner er vonde og vende og selv om flere uttrykker at de gjerne vil gjøre noe sammen med andre, kom det ingen i dag.
Vi lar oss lar oss ikke påvirke av det, vårt mål er å gjøre hyggelige ting sammen og vi er her begge to 🙂 Vi fant oss en herlig plass i solen rett ved stien, Henrik med akvarell blokken og jeg med kameraet. Det å bare være her ute i naturen og se skogen våkne til liv, gir meg en slags livsgnist. Du ser ferske grønne blader sloss med blader fra i fjor om å ta plass på grenene, frøkapsler som bare venter på å få sprunget ut og strekke seg mot himmelen og solen. Fugler som danner par, eller som sammen leter etter det beste stedet for å bringe en ny generasjon ut i livet. Det er noe med våren, våren er definisjonen på nytt liv og det er kanskje nettopp derfor også vi mennesker får en ny livsglede når den endelig dukker opp, hvert år. De neste timene er vi begge opptatt med å fange våren med ulike utrykk og medier.
Solen gjør sjøen om til et levende maleri, farger fra tang, steiner og gress kommer med en palett som rett og slett er fantastisk vakkert, og jeg forsøker å fange disse øyeblikkene for å ta dem med meg videre inn i året. Kanskje jeg trenger dem en dag, en dag da alt ikke er like vakkert rundt meg. Kanskje du som leser trenger de, bare for å se, føle og finne tilbake til livsgleden igjen.
Her sitter jeg og nyter alt av sanseinntrykk, farger, sjølukt, kjærlighetserklæringer både fra solen og vinden. og rett foran meg ser jeg andre som også feirer kjærligheten og gleden i dag. Disse fantastiske Ærfuglene, 10 stykker bare noen meter unna her jeg sitter.
Ærfugl (Somateria mollissima) er en stor kystbunden overflatebeitende sjøfugl i slekten Somateria og inngår i delgruppen fiskender som altså tilhører andefamilien. Ærfugl er den fysisk største dykkanden vi har i Norge. Den norske populasjonen av ærfugl ble i Norsk rødliste for arter 2010 vurdert til livskraftig, i 2015 til nær truet, og i 2021 til sårbar.[6] Endringene følger av reelle populasjonsendringer. Globalt har arten status som nær truet. Og da føles det ganske fantastisk å ha en hel flokk rett foran seg her nede ved fyllinga i Horten.
Applikasjon lagd av Henrik for Fugler i Naturen, last ned appen og bli kjent med alle de norske fugleartene.
Etter 3-4 timer her nede vender vi nesten hjem til vår egne lille oase. Vi er begge fylt opp med opplevelser, D-vitamin og frisk luft. Det eneste vi gikk glipp av i dag, var å kunne dele denne kreative koseturen med andre. Bedre lykke neste gang, for det blir ikke lenge til neste gang, vel møtt skal dere være da 🙂
Ønsker dere alle en fantastisk Søndag og håper på minimalt med snø i morgen 1 Mai, vår datter Naomi Aninas 29 års dag.
Reverompa er en badeplass i Horten kommune, stranda ligger litt øst for Bromsjordet ved Indrehavn. Selve stranda består av to deler som henger sammen med en passasje langs en fjellknaus.
Stranda er har en badebrygge og er en småsteins strand. Men bakenfor stranda er det også skog med stier. Et nydelig sted med utsikt mot Løvøya.
Men Reverompa er mer en et badested, det er også et plantefredningsområde, det er faktisk ett av tre kjente voksesteder i Vestfold for den nasjonalt sjeldne og sterkt utrydningstruede planten Kammarimjellen. På Reverompa finner du denne plantearten i en gul variant, på østre Bolærne finnes den i en purpurfarget variant.
Planten er i snylterotfamilien og blir 10-40 cm høy. Stengelen er opprett, enkel eller greinet, og har korte hår. Bladene er lange og lansettformede, motsatte og sittende. Planten blomstrer i juni-august med blomster samlet i et kort, sett ovenfra korsformet aks
Frukten er en kapsel på omtrent 1 cm, og spres av maur. Kammarimjelle er en eurasiatisk art som vokser på tørr, åpen, varm og kalkrik, steinete mark. Du finner den i heier, veikanter, skrenter, åkerkanter og småskog.
Selve Reverompa som strand er kanskje ikke så mye å skryte av, Horten har strender som er mye bedre enn denne. Men allikevel er det en vakker plass med rom for ro og stillhet, det er nye toaletter her og med badebryggen er det en strand som inviterer både bad og skygge. Rett over stranden finner du små grønne oaser for avslapping mellom trærne. Dette området ble kjøpt av Horten kommune fra Falkenstenbruk i 1929. Mange mente da at det kanskje var et tullete kjøp fordi badestranden lå for langt unna byen. Men i dag tror jeg flere er glade for kjøpet, for dette er en fast badestrand for mange og nettopp det at den ligger litt usjenert til er grunnen.
På veien tilbake, oppdaget vi en hage med 5 rådyr, her lå de å slappet av i skumringen. Et vakkert syn for øye, selv om jeg kan forstå at de som får alle sine vekster og planter ikke er like fornøyde med besøket.
Det finnes ikke noe bedre enn å våkne av at solen skinner gjennom vinduet og varmer meg på kinnet. Og når det også er varmere på verandaene enn det er inne i stuen har dagen startet helt komplett 🙂 .
Etter en fantastisk egge frokost a`la Henrik, en samtale med kråkeparet i pæretreet og rykende varm kaffe med Sade på øret, var egentlig dagen allerede komplett for mitt vedkommende.
Men vi har veldig godt av litt aktivitet begge to, så vi bestemte oss for å ta kyststien i Stokke – Melsomvik, denne gang starte motsatt vei, altså fra båthavnen i Melsomvik. På vei ut mot Melsomvik var det skiltet til et loppemarked på Vear.
Loppemarked på Vear
Jeg elsker loppemarkeder, har gjort det siden før jeg kunne gå. Loppemarked er bare gode minner for meg, kvalitetstid med min mormor Morsei, mamma, tante, søster og kusine. Barkåker (Nauen) var mitt favoritt loppemarked.., ingenting slo dette når jeg var liten. Jeg var så heldig å ha en mor som kunne trylle med gamle klær, hun sydde de vakreste antrekk til hele familien med alt hun kunne finne på slike loppemarkeder, absolutt ingenting var umulig for henne og med en perfeksjon var det sømmer bedre enn kjøpte plagg hadde.
Og for at vi ikke skulle bli flaue over hjemmesydde klær, sprettet hun av de populære merkene på gamle bukser, jakker og t-skjorter og sydde de på våre nye plagg. Fantastiske plagg som ingen andre hadde 🙂 jeg er så takknemlig for dette i dag, hun var fantastisk flink med alt håndarbeid, akkurat som min Morsei og min farmor. Jeg er utrolig takknemlig for at noe av denne kunskapen har smittet over på meg og min datter 🙂
Men poenget mitt, var at vi fant noen flotte skatter her på Vear, alt kostet kun 10 kr og alt skulle bort. Vi fikk med oss store gamle gullrammer, en munk reproduksjon av Trøst og en nydelig keramikk bolle med oliven/mosegrønn lasur til 5 kr. Fornøyde med skattene kjørte vi videre ut mot Smedodden.
Vi kjørte først feil og parkerte ved en parkeringsplass som skulle tilhøre kyststien men etter svette rygger og vonde hofter fant vi ut at vi ikke var i nærheten av Melsomvik båthavn. Når vi derimot kom tilbake til bilen, oppdaget vi et skilt som pekte 800 meter lengre bort for å følge kyststien.
Da var det bare å ta fram google – maps og holde seg til kjøre beskrivelsen fra den, denne gangen :). Ingen tur er forgjeves, så vi koste oss på ukjente stier og fikk oss en ekstra tur i det vanvittige sommerværet. Naturen er bare så vakker her inne i skogen, skyggene danser, små bekker sildrer og blinker. Hvite tepper med hvitveis og høylytte småfulger som markerer sin plass, sitt tre. Man kan ikke være annet enn lykkelig over å få oppleve slike dager.
Nå har vi funnet ut at vi har fått oss et favorittsted her ute på Melsomvik, denne kyststien har alt det vi setter pris på, skog, svaberg, sjøvann, fantastiske strender og mange idylliske små gjemmesteder overalt fra smedodden og helt til Brunstad. Du kan være helt for deg selv og du kan dra med hele familien og kose deg fra morgen til kveld.
Melsomvik badeplass – Plassane, Smedodden og Sandbånn
Ikke bare får du en flott tur her, der er også flere flotte naturlige sandstrender og litt svaberg. Det er et ypperlig sted for piknik og bading en fin vår/sommerdag, ja det var faktisk flere som badet i dag 22. April. Området fikk også en betydelig oppgradering våren 2015 – bl. a. med et flott nytt stupetårn. (se bilde)
Dette er stedet har alt å tilby deg, så selv om jeg elsker kyststien i Horten er denne kyststien et alternativ, og en frisk pust i minnebanken.
Magnolia er kjent for sine vakre, velduftende blomster på bare grener. Det finnes over 200 ulike typer Magnoliaer over hele verden.
Et sikkert vårtegn i Oslo er når snø-magnoliaen (Magnolia kobus ´Borealis`) blomstrer i Botanisk hage på Tøyen.
Magnolia fikk sitt navn etter den franske botanikeren Pierre Magnol, som levde på slutten av 1600-tallet, men historien til treet går svært mye lengre bak i historien. Det er funnet fossiler etter dette fantastiske treet, som fra 36 millioner til 58 millioner år siden. Flere teorier er at istiden som traff mye av Europa ødela magnolian i regionen. Likevel overlevde magnoliaene i Asia og Amerika.
Magnoliatreet anses å være en primitiv blomstrende plante fordi befruktning forgår fra biller i stedet for bier. Magnoliatreet eksisterte lenge før bier eller andre flygende insikter.
Kinesisk, japansk og aztek historie
Magnolia-treet har stor betydning for kinesisk historie. Treet ble dyrket så langt tilbake i Kina som det 7.århundre. I japan ble også magnolian dyrket veldig tidlig for treets vakre blomst, det samme gjalt Aztekerne.
Magnolia-trær symboliserer adel, utholdenhet, skjønnhet, renhet, utholdenhet, kjærlighet til naturen, helse, glede og andre. Hva dette treet representerer i menneskers liv kan ikke overbetones, og de antas å ha stor betydning for de som har dem rundt seg.
Magnolia (bark) – urtemedisin
Magnolia officinalis har vært en viktig medisinplante i kinesisk urtemedisin i langt over 2000 år. Treets bark inneholder magnokurarin, som ligner kurare, et muskelavslappende stoff som utvinnes fra ulike arter av kurarelian (Chondrodendron) og brekknøtt (Strychnos).
Den svært aromatiske barken fjernes fra stilkene, grenene og røttene, det er den som brukes i tradisjonell kinesisk medisin, der den er kjent som hou po (厚朴; dermed det vanlige navnet). De tradisjonelle bruksindikasjonene er å eliminere fuktighet og slim, og lindre oppblåsthet
Barken som brukes Hou po
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING Barken av magnolia har en aromatisk, varmende, skarp og stimulerende karakter. Den virker fordøyelsesstyrkende, appetittvekkende, avslappende, angstdempende, stressreduserende, kortisolsenkende, krampeløsende, antiseptisk, sopphemmende, urindrivende, uttørkende, avgiftende, menstruasjonsfremmende, blodtrykksenkende, ,og slimløsende. Injeksjon av en ekstrakt av barken har en svakt muskelavslappende virkning. Magnoliabark er en kraftig antioksidant.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER Brukes i Kina ved sykdommer i fordøyelsessystemet og luftveissystemet som skyldes overskudd av «fukt-varme». Anvendes bl.a. ved magekramper og oppblåsthet, fordøyelsesbesvær, tarmkatarr, appetittløshet, oppkast, diaré, dysenteri, gulsott, smerter ved vannlating, skjedeirritasjoner, hudsykdommer, hoste, astma, slim i halsen og lungene, og ved amøbedysenteri. Magnoliabark har fått en viss anvendelse i preparater mot stress, depresjon og angst.
Urtekilden.no
De siste årene har nevrologiske sykdommer inkludert Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og hjerneslag vært en av de viktigste dødsårsakene i verden. Samtidig har forekomsten av psykiatriske lidelser inkludert depresjon og angst økt. Akkumulerende eldre og stressede mennesker lider av disse hjernelidelsene, som utvilsomt er en stor belastning for det moderne aldrende samfunnet. Neolignaner, de viktigste aktive ingrediensene i Magnolia officinalis cortex, ble rapportert å ha nevrobeskyttende effekter. I tillegg ble de viktigste bioaktive ingrediensene i neolignaner, magnolol og honokiol, bevist å forebygge og behandle nevrologiske sykdommer og psykiatriske lidelser ved å beskytte nerveceller og hjernens mikrovaskulære endotelceller (BMEC). Kilde: The National Center for Biotechnology
Magnoliabark mot stress og angst
I den seinere tid er magnoliabark i vestlige land blitt en del brukt i preparater mot stress og angst. De stressdempende egenskapene er knyttet til urtens påvirkning på kortisol, kroppens eget stresshormon. Det er mange helsegevinster knyttet til at kroppen har normale kortisolverdier. Plager som overvekt, diabetes, osteoporose, hukommelsesproblemer og undertrykt immunfunksjon kan knyttes til forhøyede verdier av kortisol. Magnoliabark er rik på to bifenol-forbindelser (magnolol og honokiol), som man mener er knyttet til plantens antistress og kortisolsenkende virkning.
To av de mest populære urtemedisinene i Japan, en kalt saiboku-to og en annen kalt hange-kobuku-to, inneholder magnoliabark. De har vært brukt til behandling av mange typer plager, fra bronkialastma til depresjon og angst. Japanske forskere har kommet fram til at magnolol og honokiol i Magnolia officinalis er ett tusen ganger mer virksomt enn alfatokoferol (vitamin E) som antioksidant og kan derfor ha en gunstig effekt bl.a. på hjertet. Andre forskningsgrupper har vist at de to stoffene fremviser en gunstig effekt på hjernens helse via en mekanisme som tilpasser aktiviteten til ulike nevrotransmittere og tilhørende enzymer i hjernen. En rekke dyreforsøk har vist at honokiol kan virke depresjonsfremkallende i høye doser, men angstdempende og stressdempende i lave doser. Dette betyr at små mengder honokiol, eller en ekstrakt av magnoliabark med standardisert honokiolinnhold, kan virke stressdempende uten å virke søvndyssende, mens større doser kan slå deg ut. Sammenlignet med farmasøytiske preparater som Valium, synes honokiol å være like effektiv i sin angstdempende virkning, men er ikke på langt nær så kraftig i sin beroligende evne. Denne virkningen er vist i minst et halvt dusin dyreforsøk, og antyder at magnoliaekstrakter standardisert på honokiol kan være et brukbart middel for å kontrollere den skadelige virkningen av stress i hverdagen, uten å ha den sløvende effekten som farmasøytiske preparater kan ha. Typisk dosering av magnolia brukt som avkok er 3-9 g av tørket bark per dag.
Magnolian danser
Ventende vakreste venn, jeg kom, jeg så deg og jeg levde litt igjen. Du danser ballett og rosa er din kjole. Nå finnes jeg, nå er jeg og du er min sol
“Hver sommer har en historie, la denne sommerens historie fylles med mange små hverdags-gleder”
Endelig kom dagen jeg har ventet på og lengtet etter, 2023 sin første sommerdag. Det er ingenting som gjør meg mer godt enn varme, sol, fuglekvitter og bølgeskvulp i strandkanten. Tradisjonen tro måtte denne dagen markeres med middag på stranda, nærmere bestemt stranda ved Borre haugene.
16 grader i luften, vindstille, nydelig mat og drikke helt alene med fuglekvitter, lukten av saltvann og gamle trær med helt nytt liv på grenene.
Dette ble en helt perfekt mat opplevelse også 🙂 og for dere som leter etter en god alkoholfri drikke(øl), prøv Gringo. Fersk gresk salat med oliven og feta, brokkoli-salat og nystekt kylling. Jeg er så utrolig takknemlig hver gang jeg får lov til å oppleve en ny sommer, hvert eneste ledige minutt jeg har på slike dager må bare nytes, inhaleres og pakkes inn i minne banken til dager jeg trenger å hente de frem igjen.
Selv måkeskrik oppleves vakkert på denne tiden av sommeren
“Sommeren synger av glede, og strendene inviterer deg med dansende bølger”
I dag har vi feiret Songkran, verdens største vannkrig med nordmenn og Thaier på Sawatdee restauranten i Tønsberg.
Vi gleder oss, vi er klare! สุขสันต์วันสงกรานต์ 🙏🏻 💦 🌺
“Songkran er ikke bare en feiring av et nytt år, men også en hyllest til fellesskap, glede og fornyelse, hvor vannstråler symboliserer både renselse og gjenfødelse av sjelen.”
Dette er absolutt den aller beste nyttårsfeiringen i verden. Voksne, barn, religiøse, autoriteter, dyr, ja alle er med på denne fantastiske vannkrigen. Så hvis du vil oppleve noe du aldri har gjort før, bør du ta ferien din til Thailand rundt 13-15. April, Chiang Mai og Bangkok har nok den aller største og mest spektakulære feiringen men det feires over største parten av Thailand.
Men symbolikken i ritualene har absolutt ingenting med krig å gjøre, det handler først og fremst om å få synder vasket vekk, og dermed ønske det nye, rene året velkommen. Vi i vår familie elsker Songkran og vi har vært heldige å fått feiret denne nyttårsfeiringen både i Bangkok (Khao san road) og i Hua Hin.
Men i år er vi ikke hjemme i Hua Hin, så feiringen tok vi på vår favoritt restaurant Sawatdee i Tønsberg sammen med mange fest pyntede Thaier, men også noen andre nordmenn. Det var en utrolig fin feiring med nydelig mat, hyggelig atmosfære og karaokefest med DJ Nim i kjelleren. Det var synd vi kjørte bil i dag for stemningen var helt på topp som den ofte blir med karaoke og DJ.
Vi ble servert en spennende buffet bestående av karriretter fra 4 forskjellige regioner i Thailand.
Nord Thailand: Karri med svinekjøtt, tomat, tørket rød bomullstre-blomst. (Khanom Jiin Naam Ngiaw)
Isan nord/øst Thailand: Rød karry med fisk og fermentert fisk.
Isan nord/øst Thailand: Fermentert fiskesuppe med fiskeboller, fisk og fermentert fisk (Nam Ya Pla).
Korat: Rød karri med kylling (korat rød karri)
Sentral Thailand: Grønn karri med kylling (godt kjent for oss som befinner oss i Hua Hin)
Sør Thailand : En salt/sur suppe laget av fermentert fiske-innmat, som gir karrien en sterk lukt og smak. (Gang Tai Pla)
Disse rettene ble servert med risnudler og vanlig ris, helt fantastisk buffet, noe for oss alle. Henrik og min absolutte vinner var retten fra nord, Khanon Jiin Nam Ngiaw fra nord Thailand.
Khanom jiin naam ngiaw, en solid suppe av svineribbe og tomater servert over tynne, runde risnudler, er en ekte nord-thailandsk klassiker, lett en av de mest elskede rettene i regionen. Likevel, som khao soi, kaeng hang lay, og noen av Nord-Thailands andre mest kjente retter, er det faktisk en innvandrer.
Khanom jiin naam ngiaw
Ngiaw har de fått fra Shan-folket, en etnisk gruppe nært beslektet med thaiene. I dag bor de fleste Shan i Myanmar, men tvungen immigrasjon og konflikt i løpet av 1700- og 1800-tallet betydde at de krysset til Nord-Thailand i stort antall, og tok med seg maten. Og det skal vi være glade for at de gjorde, for noen av de aller beste Thai rettene finner du i nord Thailand. 🙂
Matgilde ble avsluttet med en nydelig suppe dessert som også var helt ny for meg men utrolig god, selv om jeg trodde det var en fiskesuppe med gressløk og ble veldig overrasket når munnen min fylte seg med noe søtt. Desserten het Lod-Chong 🙂 Grønne nudler, søtet kokosmelk og knust is utgjør Lod Chong, en enkel thailandsk godbit. Denne desserten er ekstremt populært fordi det er en lett og forfriskende dessert som passer godt til krydret og sterk mat.
https://youtu.be/FINrKFtqULw
Hvordan lage Lod Chong
Etter fantastisk mat og drikke, fortsatte altså festen med Dj, karaoke, glede og feststemning. Akkurat som vår egen nyttårsfeiring, selv om karaoke er helt nødvendig for en vellykket Thai fest og jeg må si at dette elementet er en vanvittig icebreaker 🙂 .
Men hva er Songkran?
År 2023 i den gregorianske kalenderen tilsvarer 2566 i den buddhistiske (543 år i forskjell), i flere Asiatiske land som Thailand, er Buddhismen hoved livssynet (Religion som vi kaller det)og deres livssyn er altså 543 år eldre enn vår kristne beregning. I Hinduismen feires også nyttår på denne tiden men feiringen er ulik utifra hvor i India du bor. I Maharashtra og Goa feires det nye året som Gudi Padwa, denne feiringen er veldig lik Songkran.
Buddhistenes nyttår heter “Songkran”, og feires 13.-15. april. Regn med at du blir våt fra topp til tå – og inn til marg og ben. Pakk penger og kamera i plast, og slipp barnet løs i deg og fryd deg med thaiene.
Opprinnelig ble det thailandske nyttåret avholdt på forskjellige tidspunkter, da feiringen ble bestemt av månekalenderen, men i dag er den offisielle starten fastlagt til den 13. april hvert år.
Songkran-tradisjonen har sine røtter fra før Buddhas tid, og vann brukes som symbol på renselse og gjenfødelse. Inngangen til det nye året symboliseres ved at Buddha skulpturene i templene blir vasket og pyntet, mat ofres og røkelse tennes. De unge heller litt vann over hendene eller nedover nakken til de eldre. På den måten blir gamle synder vasket vekk, og man kan ønske det nye, rene året velkommen.
Etter det alvorsfylte ritualet er det tid for fest. Songkran feires over hele Thailand, og både unge og eldre deltar. I tiden feiringen pågår er det ikke mulig å unngå vann. Du vil frivillig eller ufrivillig oppleve at folk kaster vann på deg, enten det er småbarn med kopper eller spann, eller voksne med vannslanger. De aller ivrigste er naturlig nok ungdommene, som bidrar til bokstavelig talt høyt trykk hele døgnet. Høytrykkspylere på fortauet er ikke et uvanlig syn!
Vanntønner på lasteplanet på biler med masse skrålende og hoiende folk som kaster vann alle veier er like vanlig. Vannpistoler kan kjøpes overalt, og vanntønner og kraner sørger for påfyll underveis. De største vannpistolene vinner; kjøper du en er det bare å gi den til et barn som sikkert blir henrykt over gaven når feiringen er over.
Uansett ”våpen”, våt blir du! Ikke alle turister synes denne feiringen er like gøy, og gir tydelig uttrykk for det. Jo surere og mer avvisende du virker, desto våtere kommer du til å bli!
Kommer du intetanende kjørende på moped og får en iskald høytrykkstråle i ansiktet så skal det godt gjøres å holde seg på veien. Endel ulykker forekommer dessverre som følge av de villeste aktivitetene. Intetanende bør du dermed ikke være i Songkrantiden, og er du godt forberedt kan det være artig å delta i denne uskyldige vannleken.
Songkran stammer fra den hinduistiske astrologiske kalender, ordet betyr ”Å gå inn i”.
Her er noen enkle regler for en vellykket Songkranfeiring i Thailand:
Kle deg lett, du kommer til å bli klissvåt.
Pakk kamera og penger i plast. Bruk helst vanntette etuier til mobil eller kamera.
Ta alle hjelpemidler i bruk, fra bøtter til hageslanger, vannpistoler og høytrykkspylere.
Finn et strategisk sted; en terrasse eller lasteplanet på en pickup er spesielt godt egnet.
Sprut mest mulig vann på flest mulige, iskaldt vann er mest effektivt.
Blander du talkum i vannet blir ”ofrene” ekstra lekre.
Gå varsomt frem med munker, eldre og politifolk. Vær forsiktig med mopeder, sjåføren kan miste kontrollen av vannsprut i ansiktet.
Dette er uskyldig moro. Slipp løs barnet i deg og fryd deg med thaiene!
På dette tidspunktet har solens energi den største positive effekten på den nordlige halvkule. Det er mitt ønske og min velsignelse at du bruker denne naturlige støtten til din indre blomstring og transformasjon”
Det er mye å skrive om Rørestrand i dag men for meg er Rørestrand først og fremst min lekeplass som barn og tidlig ungdom. Jeg vokste opp i Rørehagen på Tveiten, så skogen og stranden nedenfor var vår lekeplass, timesvis med cowboy og indianer, svaiende oppe i trekronene og uendelige timer med svette hender rundt buketter av blåveis, hvitveis og andre skogsblomster. Skumle isflak i strandkanten det absolutt ikke var lov til å leke på men dette var en tid uten GPS og smarttelefoner, så ingen visste vel egentlig hva vi drev på med i timesvis utenfor hjemmets fire vegger.
Nå er det en vakker strand med beach bar, stor boltre plass og Camping og en fantastisk kyststi rett ovenfor stranden. Men da, når jeg vokste opp var det urørt og stillhet her nede, heller ingen tunnel som skilte skogen i to. Kun ett frakttog fra Skoppum til Horten kom langsomt forbi av og til. Vi lekte og løp igjennom denne skogen på vei ned til Rørestrand, en strand med en liten brygge og en bunn full av stein og tang. 🙂 Ja det var absolutt ingen perle av en strand slik den fremstår i dag, men den var mer privat og naturlig.
Etter dager med turer og masse aktiviteter ute og inne, pakket vi tegne og malesaker med oss ned til standen for å bare være tilstede å nyte. Der midt i vissent oker brunt siv, i lukten av fersk og gammel tang satt vi. Solen stekte og fuglene flørtet på steinene langs strandkanten. Helt vindstille, kun noe rasling fra visne blader i skogen bak, da noen kom bort i de på vei bortover kyststien.
Utrolig takknemlig sitter vi her med fersk varm kaffe, kvikklunsj og jaffa kaker :). Hvem skulle trodd på palmesøndag at vi skulle være så heldig å få en så flott påske, kun en halv uke etter. Flere dager på rad med sol og varme, etterlengtet fri til å bare gjøre akkurat det vi vil, når vi vil. Og dagene har vi virkelig utnyttet til det beste for oss selv.
På hver vår klappstol med hvert vårt malerskrin, myser vi ut over landskapet og Oslofjorden foran oss. Stillhet og konsentrasjon, våte penselstrøk og akvarellfarger som renner utover og blander seg med de andre våte fargene på papiret.
Naturen er medisin for oss begge og heldigvis er det kyst og ikke fjell vi begge har et ønske om på slike fantastiske dager.
Ser du bjørnen som dukker opp over vannflaten?,
En svevende steinBastøya
Her blir vi sittende til solen går bak skyene og skyggen forteller oss at det kun er April. Uten solen som varmer, blir det ganske fort litt vel friskt her nede ved strandkanten. Vi fortsetter denne herlige påskedagen hjemme med god mat, frisk syrlig drikke og nye kreative timer på B9 galleri. 🙂
Det gleder selvfølgelig litt ekstra å få bilder og meldinger fra datter og svigersønn, som også nyter by og kystpåske i og rundt hovedstaden. Med turer til Ekeberg, Holmekollen og Bygdøy blant annet :). Så om vi ikke er sammen denne påsken, føles det allikevel som om vi er med på hverandres turer.
Mine innlegg denne påsken viser at det er utrolig mye man kan gjøre helt gratis, og for meg er disse minnene ofte de aller beste, de uplanlagte små øyeblikkene av glede, rett på utsiden av døren eller kun en buss/biltur unna.
Påskegodteri, vakre dramatiske himler, meditasjon hos Lille Liam, kreative kvelder på B9 galleri og fantastiske turer i vakker natur, både i skog og ved kyst. Det er påsken 2023 oppsummert for oss.
På tripadvisor leitet jeg etter nye stier og områder i nærmiljøet og en av turene som utpekte seg ut, var fottur til Trælsodden med eller utenom kyststien.
Trælsodden ligger i Tønsbergfjorden og tilhører Stokke kommune.
Med historie om bosetting og gravlegging fra jernalderen samt rester av skytestillinger fra andre verdenskrig, er Trælsodden et turmål med mye historie. GPS`en ga oss nok ikke den korteste veien dit men det fant vi ikke ut før vi hadde gått over 3,5 km 🙂 . Så på kjøpet fikk vi en fantastisk men lang granskogs tur i det flotte påskeværet forbi disse fredede kulturminnene.
Men for at det skal bli litt letter for dere, er det mulig å parkere ved båthavnen i Melsomvik. Fra E18 kjører du gjennom Stokke og følger veien til bensinstasjon og rundkjøring, der du tar rett frem mot Melsomvik Båthavn. Parker på stor grusplass like før båthavna.
Vi parkerte derimot ved Solnesveien ved Melsomvik videregående skole, det er endel tøffe oppoverbakker denne veien men det er en bred og god grusvei og det er denne veien du går for å komme forbi Smedodden og Sandbånn ut til odden.
Ut på tur, aldri sur 🙂
Når du kommer frem til gravfeltet på odden kan du velge å følge Kyststien eller Melsomskogen natursti. Du finner Kyststien ved å følge den blå merkingen på trær, steiner eller stolper.
Du finner også en informasjonstavle på Trælsodden med fakta om gravminnene. Du finner også såkalte hulveier i området. Dette sies det skal være de eldste sporene som finnes av ferdsel. Fra Brunstad til Melsomvik via kyststien ble det i en rapport hevdet at det var hele 13 automatisk fredede kulturminner, av disse var det 3 steinalder boplasser, et område med 2 (koke) groper og og et hulveisystem. Funnene ligger opp 50 – 55 meter, ved det som tidligere er blitt utregnet til å være strandlinjen for ca 6000 f.kr. siden. Dersom funnene på lokalitetene er spor etter strandbundne aktiviteter, peker høyden over havet mot en datering til den første delen av den seinmesolittiske nøstvetfasen, ca. 6350–6000 f.Kr. Jeg legger ved rapporten her for dere som er ekstra interesserte i historie 🙂
For meg er det alltid litt ekstra følelser i sving på slike stier og/eller områder. Jeg kan ikke slippe helt taket i å tenke på hvordan det så ut da, hva gjorde de?, hva tenkte de og hva snakket de om. Snakket dem noen gang om fremtiden, og hvordan så den ut i deres tanker?, hva ville de sagt til meg om de kunne?, og hva var de bekymret for ?
Jeg tror det ville vært like sprøtt for dem å treffe meg som det ville vært for meg å treffe dem. Men jeg skulle så gjerne bare kunnet smugtittet litt. Jeg liker å tenke at det er en grunn til at vi mennesker tiltrekkes av de samme områdene tusener av år, for det var helt fantastisk her nede ved odden i solen, denne varme påskedagen.
Vi fant oss et lite svaberg i solen, solen stekte og livet var rett og slett bare herlig. Slitne ben og vonde hofter ble druknet i vakkert glitrende vann, fuglekvitter og lukten av furuskog og bål.
Her lå vi da, i solen på nok ett historisk sted, dagdrømmene ble etterhvert til vanlige drømmer og med ett var tankene blitt med inn i søvnen her på svaberget.
Av og til er det bare fantastisk å ligge slik omringet av vakker natur og bare være tilstede der tid ikke eksisterer.
Etter et par timer her nede ved Trælsodden tok vi samme vei tilbake gjennom skogen og våre forfedres bosettinger. Solen snek seg gjennom skogens trange tette granskog og lyste opp andre fantastiske attraksjoner 🙂 For det er fremdeles bosetninger her i skogen med enorme arkitektuoriske bygninger.
Og for å motivere meg til å holde ut videre den lange veien tilbake, ga skogen meg også litt kjærlighet på veien ned.
Dette har vært en sikkelig herlig påskedag ved kysten, med timer ute i naturen, med klar blå himmel og varm sol, allverden av tid til å nyte og ny kunnskap om en svunnen tid.
På vei ut av Melsomvik, ble vi nok en gang fanget av et gammelt motiv. Eller det var vel ikke helt “elg i solnedgang” men det var iallfall “rådyr i solnedgang”.
Melsomvik Mølle
Bekken som går mellom Akersvannet og Melsomvikbukta har drevet kverner, møller og sagbruk så langt tilbake som historien går. Første gang det er nedskrevet noe om dette er i “Rødeboken” fra 1397. Der heter det: “Forsekvernen udi Melsombekken er en stor herlighet”.
Opp gjennom årene var det mange kverner og sager. Den siste mølla var i drift til 1965 og i 1977 ble den revet og brent. Det var også meningen å rive Møllerstua, men enken etter mølleren bodde der og rivingen ble utsatt. Melsomvik vel og Hans Gerhard Sørensen engasjerte seg sterkt i å bevare stua og det som var igjen av den gamle mølla.
I dag har vi vært på en fantastisk kunstutstilling, en utstilling i skogen helt gratis. Sanseopplevelsen startet med engang jeg åpnet bil døren, for der rett foran meg stod Morpheus drømmenes gud. Lite visste jeg akkurat da, at det var akkurat det det skulle bli, Morpheus ønsket meg rett og slett velkommen til en drømmeverden.
Morpheus -Drømmenes gud… hilser publikum velkommen. Lars Widenfalks , billedhugger fra Sverige, dette 28,3 tonn store hode er hogd i bohuslen-granitt
Hvilke drømmer er helt opp til deg som ser, for det er det du må her på denne stien for øye, du må se. Du må smelte inn i skogen og se, se for å oppleve, se for å drømme og først da våkner skogen til live.
Det var for meg et eventyr å gå her på denne stien, og rundt meg hørte jeg barn lage dyrelyder, rope til foreldrene i ekstase fordi de hadde funnet noe skummelt eller noe som var gjemt bak et tre. Finner vel ikke et bedre sted for en familietur enn en slik fantasi sti. Jeg er vel ikke akkurat et barn lengre men barnet i meg våknet og jeg fulgte med på alt som rørte seg, eller ulike fargenyanser foran meg, for å oppdage nye skapninger eller installasjoner. Møt villsvinet, kunstneren er Sally Mathwes (Billedhogger/Billedkunstner fra Wales). Den bærer nok litt preg over å ha stått ute flere årstider men det blender rett inn i miljøet rundt. Slik så det ut når det var nytt:
Bortover stien på små gjemte steiner fant jeg flere fargerike frosker på veien, hvem oppdaget flest? alt blir en lek i slike omgivelser.
”Kyss meg sa frosken og så på prinsessen, og i det den en vakre prinsessen løftet frosken opp i hånden og kysset den ble den, som ved et trylleslag, forvandlet til en ung kjekk prins …” Det skal visst være 31 slike rundt i skogen men jeg må innrømme at jeg ikke fant flere enn 6 🙂 kan kanskje skylde på at de sikker var under snøen.
Etter kun noen titalls skritt fikk jeg øye på øye, eller var det øye som fikk øye på meg først kanskje, hvem vet.
Billedkunstner Anne-Marie Pedersen
Ja det var heldigvis ikke kveld, kunne fort ha blitt skvetten da 🙂
Videre nyter jeg bare fantastisk natur, fuglekvitter og skogen som våkner til live igjen etter vinterdvalen. Så stirrer jeg plutselig rett i øyne på en av Norges rovdyr… Gaupa.
Billedhugger Sally Matthews
Akkurat denne var heldigvis harmløs og jeg tror aldri jeg har hatt en Gaupe så nær noen gang. Flere av installasjonen var under snø denne gangen, så vi gikk glipp av noe men det er egentlig bare fint, for det gir meg en grunn til å oppleve denne skogen flere ganger, når trærne er med å skape ny magi og salamandre og frosker våkner og lager lyder om kapp med fuglene.
Etter mitt møte med gaupen gikk vi videre et stykke.
Den neste opplevelsen var himmeltrappen, arkitekten bak trappen er Todd Saunders fra Bergen. Den er ikke satt inn med noe annet enn seg selv, 20 trappetrinn og glass som stopper. Den er belyst unnenifra og fremstår som et under midt i skogen på nattestid.
Trappen inviterer deg opp til en fantastisk utsikt over området rundt skogen. Og en mulighet til å se livet i trekronene.
På veien opp en liten bakke hørte jeg plutselig ulvehyl… og det var ikke bare en ulv. Må si jeg ble litt engstelig men også fryktelig nyskjerrig også. Og der på fjellet rett ovenfor hodet stod de, alle tre..
Det var godt de ikke så meg, de gikk målrettet videre mot et annet bytte.
Billedhugger Sally Matthews
Når de endelig var fordi, smøyg vi oss inn i blåbær skogen, denne skogen er for kjempene, så vi måtte være forsiktige for ikke å bli tråkket på.
Blåbær – Keramiker Sverre Tveito Holmen
Rett utenfor blåbergskogen traff vi på noen fremmede fugler…. eller hadde de bare lagt igjen noen fjær kanskje?, de var heller ikke av det minste laget, så jeg er glad vi ikke møtte på disse denne gangen heller.
Fremmed fugl – Billedkunstner Morten Juvet
Vi gikk videre på stien forbi den fantastisk poesioasen, salamander dammen, lydstrålen og kulespill. Men plutselig på høyre side nedover så vi steinhusene. Hva har skjedd her?, husene lå strødd nedover fjellsiden.
Steinhus – Billedkunstner Jørn Rønnau. Verket er utført i larvikitt – Blue pearl, Emeral pearl, Marina blue, Mørk labrador, Labrador antikk fra Egersund, Norwegian rose (Fauskemarmor) og stedets egen røde rombeporfyr. Hvert av husene veier ett tonn. Jørn Rønnau har tatt utgangspunkt i en naturlig ”foss” av steiner.
Disse husene var fantastiske å ta en pause på, fantasien trengte en liten pause. Og her omgitt av fantastisk lys, lysegrønn mose og disse massive steinhusene, falt det seg helt naturlig og bare være, en liten stund i allefall.
Den siste lille biten på stien var viet dyrene i trærne.. vi nærmet oss stedet for fabeldyrene. Her høyt over bakken var deres boliger, fantastiske utsmykkede herkapshus.
Fabelhus – BilledkunstnerIngerid P. Kuiters
Vi nærmer oss slutten på stien og Morpheus dukker opp igjen.
Dette var en mye bedre opplevelse enn jeg hadde sett for meg på forhånd, men nå har jeg ingen problemer med å legge merke til, eller å fantasere heller så for meg ble dette en fantastisk film regissert av meg selv.
Og nå skal jeg sette meg ned litt, å bare drømme videre.
Obs… bør kanskje ta på meg buksa igjen, før jeg setter meg.
Foredrag og omvisning
Foredrag kan gies inne på storskjerm for så å gå ut og selvoppleve. Foredrag av professor og landskapsarkitekt Rainer Stange, av professor og kunsthistoriker Øyvind Storm Bjerke og av direktør og kurator Grethe Meyer Iversen. Det kan også bli servert mat og drikke før alle går ut på STI FOR ØYE.
Opplevelsen tar ca. 3 timer avhengig av vær og tid på døgnet.
Grupper på ca. 10 er å foretrekke og opplevelsen er prissatt. Dette er særlig å anbefale for kulturstyrer fra fylker og kommuner som får et dybdeinntrykk i STI FOR ØYEs tilblivelse, oppbygging og misjon.
