Jeg har blitt så glad i kajennepepper, jeg bruker det i de fleste retter og det tilfører en komplett smak synes jeg.
Men det er også en annen grunn til at dette har blitt så viktig for meg å bruke, nemlig kajennepepper sine medisinske fordeler.
Hva er kajennepepper?
Jo, la meg forklare:
Kajennepepper er et krydder laget av tørkede og malte chilipepper fra Capsicum annuum-arten, vanligvis fra en variant kjent som Cayenne chili. Det har en sterk og krydret smak og brukes ofte for å tilføre varme og intensitet til matretter.
Kjennetegn:
Farge: Lys til dyp rød.
Smak: Skarp, sterk og pikant.
Styrke: Har en middels til høy intensitet på Scoville-skalaen (30,000–50,000 SHU).
Konsistens: Fint pulver.
Bruk:
Ofte brukt i mat fra Sør-Amerika, Asia, Afrika og Karibia.
Perfekt i supper, gryter, marinader, sauser, og til kjøtt, fisk eller grønnsaker.
En liten klype gir et krydret løft til for eksempel egg, popcorn, eller smoothies.
Ja som du ser, det kan brukes til det meste.
Hvorfor bør vi bruke kajennepepper?
Kajennepepper inneholder capsaicin, en bioaktiv forbindelse som gir den sterke smaken. Capsaicin er kjent for:
Å kunne øke stoffskiftet.
Smertelindring ved ekstern bruk.
Å bidra til forbedret blodsirkulasjon.
Antibakterielle og antiinflammatoriske egenskaper.
For meg som har diabetes 2 har dette krydderet blitt veldig viktig, og i dag som det er så mange som får denne diagnosen kan det være lurt å forebygge med det vi har i vår egen hage, slutte med all ultraprosessert mat og lage vår egen mat med viktige og sunne ingredienser.
Cayenne chili (kajennepepper) og diabetes har vært et interessant tema innen forskning på kosthold og helse. Den aktive forbindelsen i cayenne chili, capsaicin, har vist seg å ha flere potensielle fordeler for personer med diabetes.
Mulige fordeler med cayenne chili for diabetes:
Forbedret insulinfølsomhet:
Capsaicin kan bidra til å øke kroppens evne til å bruke insulin effektivt, noe som hjelper med å regulere blodsukkernivået.
Lavere blodsukker:
Noen studier har vist at capsaicin kan redusere fastende blodsukker og forbedre glukosetoleransen.
Vektreduksjon og appetittkontroll:
Capsaicin kan øke stoffskiftet og redusere appetitten, noe som kan bidra til vekttap og bedre kontroll over diabetes type 2.
Anti-inflammatoriske egenskaper:
Diabetes er ofte assosiert med kronisk betennelse, og capsaicin har vist seg å ha anti-inflammatoriske effekter som kan støtte generell helse.
Forbedret blodsirkulasjon:
Cayenne chili kan bidra til bedre blodsirkulasjon og redusere risikoen for komplikasjoner som nevropati, som er vanlig hos diabetikere.
Hvordan inkludere cayenne chili i kostholdet:
Strø en liten mengde over supper, gryter eller stekte grønnsaker.
Bruk det i marinader for kjøtt eller fisk.
Tilsett en klype i varm te med sitron og ingefær for en oppkvikkende drikk.
Viktige hensyn:
Moderasjon: For mye cayenne chili kan irritere fordøyelsessystemet, spesielt for personer med sensitive mager.
Interaksjon med medisiner: Capsaicin kan påvirke visse diabetesmedisiner eller blodfortynnende midler, så det er viktig å konsultere lege før regelmessig bruk.
Konklusjon:
Cayenne chili kan være et nyttig tillegg i kostholdet til personer med diabetes, men det bør brukes som en del av et balansert kosthold og med medisinsk oppfølging. Kombinert med livsstilsendringer kan det bidra til bedre blodsukkerkontroll og generelt velvære.
Denne planter du selv nå i Januar, det er en staude så den kan du ta inn om høsten og ut til sommeren igjen.
Kjøp frø i dag, enkel plante å så, og stelle.
Eller kjøp det på glass, jeg elsker å lage mitt eget krydder men om det ikke er noe du har lyst til kan den selvfølgelig kjøpes ferdig 🤩
Bare husk å kjøp rent krydder, ikke krydder med mange andre tilsetninger, sjekk posen og/eller glasset.
Flere eksempler på matretter med kajennepepper
Krydrede ovnsbakte poteter
Disse er ikke ovnsbakt ennå, kun krydret.
Ingredienser:
500 g poteter (i båter)
2 ss olivenolje
1 ts kajennepepper
1 ts paprikapulver
1 ts hvitløkspulver
Salt og pepper etter smak
Fremgangsmåte:
Forvarm ovnen til 200°C.
Bland potetene med olivenolje og krydder i en bolle.
Fordel potetene på et bakebrett og stek i 25-30 minutter, til de er sprø og gylne.
Kajenne- og honningglaserte kyllingvinger
Ingredienser:
12 kyllingvinger
2 ss smør (smeltet)
2 ss honning
1 ts kajennepepper
1 ts soyasaus
Salt og pepper
Fremgangsmåte:
Forvarm ovnen til 180°C.
Bland smør, honning, kajennepepper og soyasaus i en bolle.
Pensle blandingen over kyllingvingene og krydre med salt og pepper.
Stek i ovnen i 25-30 minutter, eller til de er gjennomstekte og karamelliserte.
Krydrede ristede nøtter
Ingredienser:
2 kopper nøtter (mandler, cashew eller valnøtter)
1 ss olivenolje
1 ts kajennepepper
1 ts røkt paprika
1/2 ts salt
Fremgangsmåte:
Forvarm ovnen til 175°C.
Bland nøttene med olivenolje og krydder i en bolle.
Fordel nøttene på et bakebrett og stek i 10-15 minutter, rør halvveis.
Kajenne-spiced smoothie
Ingredienser:
1 kopp ananasbiter
1 banan
1 kopp kokosmelk eller mandelmelk
1 klype kajennepepper
1 ts honning eller agavesirup
Fremgangsmåte:
Legg alle ingrediensene i en blender.
Blend til en jevn konsistens.
Server med isbiter for ekstra friskhet.
Kajennepepper-te
Ingredienser:
2 kopper varmt vann
1/2 ts kajennepepper
1 ts sitronsaft
1 ts honning
Fremgangsmåte:
Bland alle ingrediensene sammen i en kopp.
Rør godt og nyt som en varm, oppkvikkende drikk.
Håper du ble inspirert til å spise mer kajennepepper
Hvis du vil lære mer om flere urter, blomster, planter og grønnsaker vi bør spise som mat og medisin finner du flere under menyen Hagen i Horten og Hagen i Hua Hin.
Spør meg gjerne om du lurer på noe eller har andre gode oppskrifter eller tips 🤩
I hjertet av Thailands frodige jungler, hvor elver sildrer og fuktigheten henger tungt i luften, finnes en verden som pulserer av liv under hver stein, bak hvert blad. Her kryper mystiske reptiler gjennom det høye gresset, og eksotiske insekter svever som små juveler i solen. Disse skapningene, ofte oversett i skyggen av tigre og elefanter, er likevel nøkkelspillere i jungelens drama – en fascinerende miks av farger, former og overlevelsesstrategier som gjør Thailand til et paradis for naturens mest intrikate designere.
Thailands jungler er et eldorado for dyreelskere, og under overflaten av de tropiske skogene finnes et yrende liv av insekter, amfibier og reptiler som er like mystiske som de er fascinerende. Fra blinkende biller og fargerike sommerfugler til kameleoner og slanger med hypnotiserende mønstre, byr Thailands økosystem på en imponerende variasjon av skapninger som har tilpasset seg noen av de mest utfordrende miljøene på jorden.
Noen av disse fanger jeg av og til med kameraet, og det er disse jeg ønsker at både jeg og du skal bli litt bedre kjent med i dette innlegget håper du liker det.🤩
Kanskje er noen av de farlige? Eller hva er deres funksjon egentlig?
Draco volans – Agamidae
Draco volans, også kjent som den vanlige flygende dragen, er en øgleart i familien Agamidae. Arten er endemisk for Sørøst-Asia. Som andre medlemmer av slekten Draco, har denne arten evnen til å gli ved hjelp av vingelignende laterale forlengelser av huden kalt patagia.
Draco volans lever hovedsakelig av maur, og muligens andre insekter som termitter
Arten er utelukkende arboreal = de lever i trær. Bildet har jeg tatt i Khao Sok national park
Mountain Horned Dragon – Nephila pilipes
Acanthosaura er en slekt av øgler, ofte kjent som fjellhornede drager eller pricklenape agamas, i familien Agamidae. Det vanlige navnet “pricklenape” refererer til en rad med ryggrygger som går nedover nakken. De er trelevende øgler som finnes i Sørøst-Asia, altså arboreal.
Fjellhornede drager er insektetende og spiser bare levende mat. Vanlige matvarer i fangenskap inkluderer sirisser, meitemark, silkeorm, melorm, møll, mort, voksorm og gresshopper.
Bildet har jeg tatt i Khao Sok national park
Nephila pilipes – Araneae – Golden Web Spider
“Den gigantiske vededderkoppen”
Nephila pilipes er en art av gyllen orb-web edderkopp. Den finner du i alle land i Øst- og Sørøst-Asia samt Oseania. Den er ofte funnet i primære og sekundære skoger og hager. Hunnene er store og vokser til en kroppsstørrelse på 30–50 mm, mens hannene vokser kun til 5–6 mm.
Bilde har jeg tatt i Khao Sok national park.
Duttaphrynus melanostictus ‘Javan Chuckling Toad’
Duttaphrynus melanostictus kalles ofte asiatisk vanlig padde, asiatisk padde, svartbrillepadde, vanlig sundapadde og javanesisk padde. Det er sannsynligvis et kompleks av mer enn én paddeart som er vidt utbredt i Sør- og Sørøst-Asia. Arten blir ca 20 cm lang.
Bilde tatt i min hage i Hua Hin
De skjulte skattene i regnskogen
Thailand er hjem til flere arter av amfibier som ofte går under radaren. Flying frogs, eller “glidende frosker”, er et av de mest bemerkelsesverdige eksemplene. Disse froskene kan sveve fra tre til tre ved hjelp av membraner mellom tærne, noe som gir dem en nesten svevende bevegelse gjennom jungelen. Den intense fuktigheten og varme gjør at disse froskene trives i det frodige landskapet, der de kan avle i små dammer og trekroner.
Oriental Garden Lizard – Calotes versicolor – family Agamidae
Praktøgle er en agam som er vanlig i store deler av Asia. Unge dyr lever skjult blant planterester på marka, mens de voksne klatrer på trestammer. Hannene sitter ofte godt synlig på gjerder og lignende. Arten er svært tilpasningsdyktig, og trives i omgivelser som er påvirket av mennesker, som parker og hager.
Agamer er en familie av øgler med 55 slekter, og omkring 400 arter.
Bildene er tatt i min hage i Hua Hin.
Bildene under er tatt i Petchaburi
Black and Yellow Mud Daubers
Svarte og gule “gjørmeklatter” er en type enslig veps kjent for sitt særegne utseende og gjørtreir.
Ofte funnet i enger og hager, har disse vepsene en metallisk svart eller blå farge med gule markeringer, noe som gjør dem enkle å identifisere.
Mens Black and Yellow Mud Daubers har evnen til å stikke, er de ikke aggressive og utgjør sjelden en trussel mot mennesker med mindre de blir provosert eller direkte håndtert.
Til tross for deres noe skremmende utseende, anses de faktisk ikke som svært farlige for mennesker. “Gjørmeklatter” er ikke aggressive og stikker sjelden med mindre de føler seg truet eller ved et uhell kommer i kontakt med noen.
Giften deres, som først og fremst brukes til å lamme og bevare byttet deres, er ikke spesielt potent. (edderkopper blant annet)
Faktisk har den gule og svarte gjørmeklatten en smertevurdering på 1 på en skala fra 1 til 4, der 1 er mild og 4 er alvorlig, tilsvarende smertenivået til et bitt av rød ildmaur.
Bilde er tatt i min hage i Hua Hin
Forest Crested Lizard – Calotes emma – Agamidae
Calotes emma bor i forskjellige skoghabitater, inkludert tørr løvfellende, kystnære og fuktige eviggrønne. Den kan sees på trestammer, ofte lavt nede.
Dens identifiserende funksjoner er den enkle ryggraden over hvert øye, og tvillingrygger over trommehinnen (ekstern trommehinne). Mønster og farger kan omfatte ulike nyanser av brunt, grønt og grått. Hannene er generelt mørkere i hekkesesongen.
Calotes emma spenner fra India gjennom Myanmar, Sør-Kina og Thailand til den nordlige halvøya Malaysia.
Bildet har jeg tatt i Hua Hin, nær Cicada market
Parheminodes pulcher – Blue Milkweed Beetle
Parheminodes er en slekt av bladbiller i underfamilien Eumolpinae . Den finnes i det orientalske riket. I 2021 ble nesten alle arter av Chrysochus fra tropene overført til denne slekten.
Bilde har jeg tatt i Kaeng Krachan national park.
Naturens små ingeniører
Thailands insekter er blant de mest varierte i verden, og de spiller en avgjørende rolle i å opprettholde balansen i jungelens økosystem. Her finner du alt fra Morbiller som lyser opp natten med sitt karakteristiske grønne skimmer, til atlasmøllen, en av verdens største sommerfugler med et vingespenn på opptil 30 centimeter. Disse skapningene er ikke bare en fryd for øyet, men de bidrar også til pollinering og nedbrytning, som sikrer at jungelen fortsetter å blomstre.
En av de mest fascinerende insektene er spøkelset, en kamuflasjemester som ser ut som en tørr kvist eller et blad. Denne evnen til å smelte inn i omgivelsene er livsnødvendig for å unngå rovdyr, og viser hvordan insektene i Thailand har tilpasset seg sine omgivelser på en nesten magisk måte.
Megacampsomeris shillongensis (Betrem) Male
Megacampsomeris shillongensis er en art av Hymenoptera i familien scoliid veps. De er dag aktive.
Stammen Campsomerini (Hymenoptera: Scoliidae) fra Nord-Vietnam ble studert, noe som resulterte i funnet av tre arter og seks underarter som tilhører
Pinnedyr eller vandrepinner (Phasmatidae) er en familie av spøkelsesinsektene som igjen tilhører de «gresshoppelignende insekter». De er mestere i kamuflasje og ligner korte tynne pinner fra busker eller trær. Pinnedyr er enkle å holde i bur og enkelte arter er populære som kjæledyr.
Det er beskrevet omtrent 1000 arter i verden.
Bilde tok jeg i Kaeng Krachan national park
Nephila – Golden Orb Spider
Samme art som bilde tidligere i innlegget.
Nephila er en slekt av araneomorfe edderkopper kjent for de imponerende nettene de vever. Nephila består av mange arter som finnes i varmere strøk rundt om i verden, selv om noen arter som tidligere var inkludert i slekten er flyttet til Trichonephila.
De kalles ofte gullsilkekulevevere, gullkulevevere, gigantiske treedderkopper eller bananedderkopper.
Dette bilde tok jeg i Kaeng Krachan national park
Hemidactylus frenatus – Tropical House Gecko
Den vanlige husgekkoen (Hemidactylus frenatus) er en gekko som er hjemmehørende i Sør- og Sørøst-Asia samt nær Oceania. Den er også kjent som den asiatiske husgekkoen, stillehavsgekkoen, vegggekkoen, husøglen, tiktiki, chipkali eller måneøglen.
Disse gekkoene er nattaktive; gjemmer seg om dagen og søker etter insekter om natten. De kan sees klatre på vegger i hus og andre bygninger på jakt etter insekter som tiltrekkes av verandalys, og er umiddelbart gjenkjennelige på deres karakteristiske kvitring.
Bildene er tatt hjemme i vårt hus i Hua Hin
Archimantis sobrina – Mantis
Archimantis sobrina er en art av mantis i familien Mantidae.
Mantidae er en av de største familiene i rekkefølgen av mantiser, basert på typen Mantis religiosa; de fleste slekter er imidlertid tropiske eller subtropiske. Historisk sett var dette den eneste familien i rekkefølgen, og mange referanser bruker fortsatt begrepet “mantid” for å referere til en hvilken som helst mantis.
Hierodula patellifera – Mantis
Hierodula patellifera, ofte kjent som gigantiske asiatiske mantis, asiatiske mantis, Indokina mantis og Harabiro mantis, er en art av mantis i familien Mantidae.
Hannene er omtrent 45–65 mm lange og hunnene rundt 65–75 mm lange. Enkeltpersoner kan variere fra grønn til brun i fargen. Selv om denne arten er ganske stor for mantiser generelt, er den blant de minste medlemmene av slekten Hierodula, hvorav mange arter kan nå 110–150 mm.
Bildet er tatt i vårt hus i Hua Hin
Physignathus cocincinus – Kinesisk vannagam
De lever i den tropiske regnskogen i sørøst-Asia.
Physignathus cocincinus er en art av agamid-øgle som er hjemmehørende i Sør-Kina og fastlandet i Sørøst-Asia. Den er ofte kjent som den kinesiske vanndragen, indokinesisk vanndrage, asiatisk vanndrage, thailandsk vanndrage eller grønn vanndrage.
Bilde er tatt på Koh Samui
Grønn Iguan – Iguana iguana
Grønn iguan er en stor, planteetende øgle som lever i Mellom- og Sør-Amerika.
Utbredelsen strekker seg fra Paraguay og det sørlige Brasil nordover til det sørlige Mexico og noen av øyene i Karibien. Forvillede dyr har etablert seg flere steder i USA, både i Florida, Texas, og på Hawaii.
Det skal ikke være så veldig vanskelig å temme en grønn iguan, men den bør helst være ganske ung. En voksen iguan er vanskeligere å temme enn en som er ung. En iguan kommer til å ta opp mer plass ettersom den vokser, og kan komme til å trenge mye stell.
Bildene er tatt på Bali
Burmese Python – Python bivittatus
En av de største slangeartene i verden, burmesiske pytonslanger er hjemmehørende i jungelen og myrene i Sørøst-asiatiske land som Thailand, Myanmar og Kambodsja. De er ikke-giftige og sikrer byttet sitt gjennom innsnevring før de svelger det hele.
Burmesiske pytonslanger er kjent for å spise gnagere, små pattedyr og fugler.
Bildene er tatt i Chiang Mai
Skjulte jegere og mestere av kamuflasje
Blant jungelens mest unnvikende skapninger finner vi reptilene, og Thailand har et imponerende utvalg av dem. Kongekobraen, verdens lengste giftige slange, er en av de mest fryktede rovdyrene i regionen. Med sin elegante og kraftige kropp kan den ta ned bytte mange ganger større enn seg selv, og den symboliserer både kraft og nådeløshet i Thailands villmark.
På den motsatte enden av skalaen finner vi smaragdskinkene, små reptiler som er eksperter på å unnslippe fare ved å smelte inn i bladverket. Deres knallgrønne skjell gjør dem nesten usynlige i den tette vegetasjonen. Reptilene i Thailand kommer i alle former og størrelser, fra den lille, ufarlige husgekkoen, som ofte finner veien inn i menneskers hjem for å jakte på insekter, til de mer eksotiske artene som asiatiske vannvaraner, store, kraftige øgler som glir gjennom vann og over land med en forbausende letthet.
Pagona vitticeps – Bearded Dragon
Pogona vitticeps har en bred naturlig utbredelse i det østlige og sentrale Australia. De finnes fra den østlige halvdelen av Sør-Australia til det sørøstlige Northern Territory (Grenard 1999).
Pogona vitticeps okkuperer et stort spekter av habitater fra ørkenen til tørre skoger og krattmarker. Det er en semiarboreal øgle som kan finnes og soler seg på nedfallne grener, gjerdestolper og piknikbord (Grenard 1999).
Trolig den mest kjente av alle kjæledyrkrypdyrene, skjeggdragen kalles noen ganger den tamme øglen; de er utmerkede kjæledyr, og kan knytte til sine eiere nesten like sterke som de pattedyrene kan danne.
Bilde tatt på chatuchak market i Bangkok
Common Sun Skink – Eutropis multifasciatus – ambiguously
Eutropis multifasciata, ofte kjent som den østindiske brune mabuyaen, mangelinjede solskinn, mangestripete skink, vanlig solskinn eller som gyllen skink, er en hudart som lever i et omfattende område fra India og Sør-Kina til Sør-Indonesia.
Kostholdet til E. multifasciata hovedsakelig består av små, stillesittende og klumpete byttedyr, og at denne skinken spesialiserer seg på edderkopper, insektlarver, snegler, gresshopper og sirisser.
Bildet er tatt i min hage i Hua Hin
Cyrtacanthacris tatarica – Acrididae
Acrididae (Short-horned Grasshoppers)
Acrididae, ofte kalt korthornede gresshopper, er den dominerende familien av gresshopper, og omfatter rundt 10 000 av de 11 000 artene i hele underordenen Caelifera. Acrididae er mest kjent fordi alle gresshopper er av Acrididae.
Cyrtacanthacris tatarica, brunflekket gresshoppe, er en art av fuglegresshopper i familien Acrididae. Den finnes i afrotropene og Indomalaya.
Bilde tatt i min hage i Hua Hin
Otocryptis wiegmanni – Sri Lankan Kangaroo Lizard
Jeg er litt usikker på om dette er riktig navn, siden bilde faktisk er tatt i Thailand. Det kan selvfølgelig også være Calotes versicolo, oriental garden lizard. Hvis noen av dere som leser i innlegget, blir jeg veldig glad for rett navn på denne lille øglen.
Bilde tatt i Kanchanaburi – Hin Tok Hell fire
Hemidactylus platyurus – The flat-tailed house gecko
Flathale-husgekko er en vanlig gekko i Sørøst-Asia. Den er en tilpasningsdyktig art, som ofte finnes i bebyggelse, og som utnytter at insekter blir lokket mot kunstig lys. Den flattrykte halen gjør den lett å skille fra andre husgekkoer i området.
Hvorfor Thailand er unikt for disse skapningene
Thailand har et variert klima med tropiske regnskoger, mangrovesumper og fjellområder som gir ideelle leveområder for disse insektene, amfibiene og reptilene. Mangfoldet i naturen skaper et rikt økosystem hvor rovdyr, byttedyr og alt imellom finner sine nisjer. Regntiden fyller skogene med liv, og insekter som biller og frosker blomstrer i disse fuktige månedene, mens reptilene ligger i skjul, klare til å angripe sitt neste måltid.
Hva kan vi lære av dem?
Insektene, amfibiene og reptilene i Thailand minner oss om naturens utrolige tilpasningsevne. Hver art har utviklet seg gjennom tusenvis av år til å mestre sine omgivelser, og mange av dem har overlevd i det stille, ute av syne, som usynlige voktere av jungelen. De viser oss viktigheten av balanse, mangfold, og hvordan hvert enkelt liv, uansett hvor lite, spiller en rolle i det store bildet.
Så neste gang du vandrer gjennom Thailands tette jungel eller hviler langs en elvebredd i skumringen, stopp opp og lytt. Du vil høre summingen, kvekkingen, og raslingen av et økosystem fullt av liv – hvor hver skapning, uansett hvor liten, har sin plass i jungelens store symfoni.
Synes du dette var interesant? da kanskje du vil like innleggene mine om fuglearter og sommerfugler fra Thailand også 🤩
Etter en vinter ute kan hagemøblene dine ha behov for litt kjærlighet. Ikke kast de når de blir flekkete, fulle av mose eller har andre slitasje skader.
Dette kan du enkelt fikse selv, lag deg dine egne rengjøringsmidler som ikke inneholder annet enn naturlige ingredienser.
Ulike oppskrifter for ulike bruksområder
Universal rengjøringsmiddel:
Bland følgende ingredienser:
1/2 kopp eddik
1/2 liter vann
1/4 kopp bakepulver Bruk denne blandingen til å rengjøre bordflater, vasken, kjøkkenmaskiner og andre vaskbare flater
Natron og sitron for ovnen:
Bland følgende ingredienser:
1/2 kopp natron
Saften fra en halv sitron
1/4 kopp hvit eddik
1 liter varmt vann Spre blandingen på innsiden av ovnen, la det sitte over natten, og tørk deretter bort restene med et absorberende tørkepapir
Sitron og salt for rustfjerning:
Bland følgende ingredienser:
Sitronbiter
Salt
Eddik
Vann Bruk denne blandingen til å fjerne rust fra metallmøbler
Husk å teste disse naturlige rengjøringsmidlene på en liten, skjult del av møblene før du bruker dem på hele overflaten.
For å fjerne moseflekker fra utemøbler og belegningsstein, kan du bruke naturlige ingredienser og enkle metoder. Her er noen tips:
Vann og skrubb:
Bruk vann og en børste for å rengjøre belegningssteinen jevnlig. Dette fungerer best hvis flekkene ikke har fått mye tid til å feste seg.
Naturlig flekkfjerner:
Lag en tykk pasta av natron og vann. Påfør dette på moseflekkene og la det tørke i omtrent en time. Deretter støvsuger du det tørkede natronet bort
Eddik og sitron:
Bland eddik og sitronsaft. Bruk denne blandingen til å fjerne moseflekker fra steinoverflater
Husk å teste disse metodene på en liten, skjult del av møblene eller steinen før du bruker dem på hele overflaten. God rengjøring! 🌿🪑
Rengjøring og polering rett fra matskapet
Du trenger et tett glass med lokk, en spruteflaske, en skrubb, eddik, sitron og oppvaskmiddel-
2 dl eddik 12% sammen med sitronskiver i et glass med lokk.
La det stå enstund å blande seg godt, det kan stå slik lenge så lenge det er tett lokk.
Når du skal bruke det heller du endel over i en spruteflaske sammen med 3 dl vann og 6 dråper oppvaskmiddel.
Bli kjent med Asias sommerfugler og nattsvermere sammen med meg, jeg kommer til å oppdatere innlegget med nye bilder etterhvert som jeg oppdager nye vakre sommerfugler.
Jeg danset med sommerfugler i jungelens lys, der skygger og farger møttes til et mystisk kyss. Deres vinger fløy lett, som en drøm i et svev, mens jeg fulgte med, fri, langs jungelens bred.
Blant trær som hvisket og fuglesang høy, lot vi oss rive med i naturens bløde støy. I den tropiske jungelens rytmiske dans, fant jeg meg selv, i et øyeblikks glans. -Hennysway-
Ikke framme før jeg stuper ut av bilen for en dans blant sommerfuglene
Disse sommerfuglene og nattsvermerne har jeg fotografert i Thailand, noen i Hua Hin hvor jeg bor, noen i Kanchanaburi, Chiang Rai og andre i Kaeng Krachan nationalpark og Dam.
Sommerfugler, små mirakler, med vinger sprunget ut, I solens varme stråler, de danser uten stans. Med farger som regnbuen, fra blått til gyllenbrunt, Er de naturens kunstverk, som svever lett og grunt.
-Hennysway-
Koser meg med ny kunnskap og vakre bilder
Hypolimnas bolia, “Great eggfly”
Bildene under er samme sommerfugl, bilde er tatt i min hage i Hua Hin. Jeg tror arten er Hypolimnas bolia, “Great eggfly”. Innfødt til Asia, Australia, New Zealand og Madagaskar, de har fått sitt flotte navn “eggeflue” fpå grunn av deres unike foreldrestil. Hunnene legger egg på undersiden av bladene, og har en spesiell metode for å ta vare på ungene sine.
Hovedforskjeller på sommerfugler og nattsvermere
Sommerfugler og nattsvermere (Møll) tilhører begge ordenen Lepidoptera, men de har en rekke forskjeller som gjør dem lett å skille fra hverandre. Her er noen av hovedforskjellene mellom sommerfugler og nattsvermere:
1. Aktivitetstid
Sommerfugler er hovedsakelig dagaktive (diurnale). De er mest aktive i dagslys og hviler om natten.
Nattsvermere er hovedsakelig nattaktive (nocturnale). De er mest aktive om natten og hviler i løpet av dagen.
2. Antenneform
Sommerfugler har ofte tynne, klubbeformede antenner som ender i en liten kule.
Nattsvermere har vanligvis fjær- eller trådformede antenner, uten en tydelig kule i enden.
3. Kroppsbygning
Sommerfugler har en slankere kropp og er generelt mer elegante i utseende.
Nattsvermere har en tykkere, mer hårete kropp som kan se mer robust ut.
4. Vingeplassering i hvile
Sommerfugler holder vanligvis vingene samlet over kroppen eller flatt ut til siden når de hviler.
Nattsvermere holder ofte vingene flatt over ryggen eller tett inntil kroppen i tak-lignende posisjon når de hviler.
5. Farge og mønster
Sommerfugler har ofte lyse, fargerike vinger med iøynefallende mønstre.
Nattsvermere har ofte mer dempede farger, som brun, grå og svart, som hjelper dem å kamuflere seg om natten.
6. Pupperstadium
Sommerfugler lager en chrysalis (en glatt puppe) under forvandlingen fra larve til voksen.
Nattsvermere spinner ofte en kokong av silke rundt puppen, som kan være mer beskyttende.
7. Flyvemønster
Sommerfugler har ofte en mer elegant og svevende flyvestil.
Nattsvermere har en tendens til å fly mer rettlinjet og mindre grasiøst.
Disse forskjellene hjelper oss med å identifisere og forstå de to gruppene innen Lepidoptera.
Actias selene Indisk månemøll
Actias selene, den indiske månemøll eller indisk lunamøll, er en art av saturniidmøll fra Asia. De ble først beskrevet av Jacob Hübner i 1807.
Disse bildene tok jeg i Kaeng Krachan nationalpark.
Chocolate Pansy, Junonia iphita (Cramer, 1779).
Junonia iphita, sjokoladeblomsten eller sjokoladesoldaten, er en sommerfugl som finnes i Asia. Vingespennet er omtrent 5–6 cm (2,0–2,4 in) og hunnen kan skilles fra hannen ved hvite markeringer på den skrå linjen på undersiden av bakvingen. De bølgete linjene på undersiden av vingene varierer fra regn- til tørke sesong. De opprettholder seg ofte på ett sted og finnes vanligvis nær bakkenivå og soler seg ofte i solen.
Disse bildene er tatt i Kanchanaburi – Hintok.
Pantoporia hordonia – Lascaren
En art av nymfalidsommerfugl som finnes i Kambodsja, tropisk og subtropisk Asia. Vingene er mørkebrune til svarte med gul-oransje markeringer. På forvingen er det en bred oransje cellestripe med to små fordypninger. Den oransje underkantlinjen på forvingen har en tynnere grå fascie liggende på innsiden.
Disse bildene er tatt i Kanchanaburi – Hintok
Erebus hieroglyphica
Erebus hieroglyphica er en møll fra familien Erebidae. Den finnes fra de orientalske tropiske landene som India, Pakistan, Sri Lanka, Bangladesh, Japan, Kina, Taiwan, Kambodsja, Laos, Myanmar, Thailand, Vietnam, Indonesia, Filippinene, Malaysia, Singapore og Korea. Habitatet består av lavlandsskoger.
Disse bildene har jeg tatt i Petchaburi i Thailand
Rufous butterfly
Disse og mange fler kan du se i Kaeng Krachan nationalpark, det var ikke sesong da vi var der og jeg tok disse bildene, men legger ved en liten videosnut fra når det er sesong. Dette er virkelig verdt et besøk eller flere.
Ofte kalles disse gjørmepytt sommerfugler, det er fordi de oppsøker næringsstoffer i visse fuktige stoffer som råtnende plantemateriale, gjørme og åssler, og suger opp væsken i disse pyttene.
The Banded Marquis – Euthalia teuta gupta (Doubleday,1848)
Bassarona teuta, båndmarkisen, er en art av nymfalidsommerfugl. Denne arten er plassert av noen forfattere i slekten Euthalia, ettersom Bassarona bare kan betraktes som en underslekt
Atrophaneura varuna, den vanlige flaggermusvingen på norsk, er en sommerfugl som finnes i India og Sørøst-Asia som tilhører svalehalefamilien, og mer spesifikt, flaggermusvingegruppen til Atrophaneura, som består av haleløse svarte svalhalesommerfugler.
Dette bilde tok jeg i Chiang Rai.
Hypolimnas bolia, “Great eggfly” – igjen
Disse er akkurat de samme som de to første bildene, disse er også tatt i min hage i Hua Hin.
Dark Blue Tigers, Tirumala septentrionis
Dark Blue Tigers, Tirumala septentrionis, kommer ikke for å bli. De dukker opp fra ingensteds. De er rundt en stund; og vips er de borte. Slik er det med mange andre sommerfugler også. Når jeg ser dem i løpet av dagen, lurer jeg ofte på hvor de kommer fra, og hvor går de?
Video fra vårt tre i hagen i Hua Hin – filmet av vår kjære nabo Ann.
Disse er store og vakre og hele treet vårt er fult av dem 🦋 🦋
Parantica aglea – Glassy Tiger
Er en sommerfugl funnet i Indomalayan-riket. Arten er medlem av Danainae-underfamilien til Nymphalidae-familien.
Disse bildene tok jeg ved Kaeng Krachan Dam.
Euthalia patala, the grand duchess – Hebomoia glaucippe
“Den store oransje-spissen”, er en sommerfugl som tilhører familien Pieridae, det vil si de gule og hvite. Den finnes i Indomalayan-riket og Wallacea, og her i Thailand hvor jeg fotograferte den ved Kaeng Krachan Dam Reservoir.
Når stjernene hvisker og natten er på vei, Kommer nattsvermeren dansende, i skyggenes speil. Med vinger som fløyel, i mørkets hemmelige rom, Bringer den nattens magi, hvor den enn flyr om.
-Hennysway
Euthalia patala, the grand duchess
Er en sommerfugl av familien Nymphalidae (Limenitidinae). Den finnes i Indomalayan-riket. Men denne ble fotografert i vår hage i Hua Hin.
Papilio demodocus – Lime butterfly
Papilio demoleus er en vanlig og utbredt svalehalesommerfugl. Sommerfuglen er også kjent som limesommerfugl, sitronsommerfugl, lime-svalehale og rutete svalehale. Disse vanlige navnene refererer til vertsplantene deres, som vanligvis er sitrusarter som den dyrkede kalken. I motsetning til de fleste svalehalesommerfugler, har den ikke en fremtredende hale. Bilde nr 1 er tatt i min hage i Hua Hin.
Common Wanderer ( Pareronia anais )
suger nektar fra Pagoda blomsten, bildet har jeg tatt i Kaeng Krachan.
Cirrochroa aoris aoris – Large Yeoman
Er en art av nymfalidsommerfugl som finnes i skogkledde områder i det tropiske Sør-Asia og Sørøst-Asia. Disse fotograferte jeg i Kaeng Krachan.
Euploea sylvester, the double-branded crow
Også kjent som the two-brand crow i Australia, er en sommerfugl funnet i Sør-Asia, Sørøst-Asia og deler av Australia og som tilhører kråkene og tigrene, det vil si danaid-gruppen til børstefotene sommerfuglfamilien.
Disse fotograferte jeg på Kenaray Farmstay i Petchaburi
Graphium agamemnon (Linnaeus, 1758) – Tailed Jay
Graphium er en stor slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Slekten rommer idag flere arter som tidligere var plassert i egne slekter.
Graphium er store sommerfugler, mange arter har én lang stjert på hver bakvingene, andre mangler denne. Graphium-artne kan minne om litt mindre og slankere utgaver av artene i slekten Papilio. Et påfallende trekk er at mange arter har lysgrønne flekker eller bånd på vingene, dette er en forholdsvis uvanlig farge hos sommerfugler.
Bilde jeg har tatt her er bilde med alle sommer fuglene på og der står den sammen med mange andre vakre arter, bildet ble tatt i Kaeng Krachan, de andre 2 bildene er fra Pixabay.
Papilio memnon anceus
Er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i sørøst i Asia, bilde nr 1 tok jeg i Kaeng Krachan.
Cepora iudith orange Gull
Cepora judith, oransjemåken, er en sommerfugl av familien Pieridae. Den har ikke noe vanlig navn, selv om en underart omtales som oransje gull. Den finnes i Sørøst-Asia Larvene lever av Capparis-arter.
Bildet tok jeg i Kaeng Krachan
Lyssa Zampa – Tropical swallowtail moth
Lyssa zampa, den tropiske svalehalemøll eller Laos brun sommerfugl, er en møll fra familien Uraniidae. Arten ble først beskrevet av den britiske entomologen Arthur Gardiner Butler i 1869. Film er tatt av min datter Naomi, på Koh Chang. ( jeg har tatt skjermbilde)
Vagrans egista
Vagrans er monotypisk slekt med arten vagrant en art av nymfalidsommerfugl som finnes i skogkledde områder i tropiske Sør-Asia og Sørøst-Asia. Bildene tok jeg i Kaeng Krachan national park.
Vingene til den flekkete emigranten er grønnhvite over og forvingen har en svart apikal kant og en svart celleendeflekk. Undersiden har en mørkere grønnaktig fargetone og det er mange rødbrune tverrstriper som gir arten et “flekkete” utseende, derav dens vanlige navn.
Catopsilia pyranthe er en dagaktiv sommer fugler i gruppen hvitvinge
Catopsilia pyranthe finnes sørøst i Asia og Australia. Bildet tok jeg i min hage i Hua Hin.
Junonia lemonias – Lemon pansy
Junonia lemonias, sitronblomsten,[1][2] er en vanlig nymfalid sommerfugl som finnes i Kambodsja og Sør-Asia.[ Den finnes i hager, brakkland og åpne skogkledde områder.
Bildet tok jeg i Petchaburi.
Commen Mormon – Papilio polytes
Papilio polytes, den vanlige mormonen, er en vanlig art av svalehalesommerfugl som er vidt distribuert over hele Asia.
Denne sommerfuglen er kjent for mimikken som vises av de mange formene til hunnene som etterligner uspiselige rødkroppssvaler, for eksempel den vanlige rosen og den karmosinrøde rosen.
Bilder under er tatt på Koh Mak.
Kaeng Krachan national park
Er det ikke vakkert? 🦋
Fantastisk sommerfugler overalt.
Red admiral – Vanessa atalanta
Vanessa atalanta, den røde admiralen eller tidligere den røde beundringsverdige, er en godt karakterisert, middels stor sommerfugl med svarte vinger, røde bånd og hvite flekker. Den har et vingespenn på ca 2 tommer. Det ble først beskrevet av Carl Linnaeus i hans 10. utgave av Systema Naturae fra 1758. Bildene er tatt i min hage i Horten, Norge
Ingefær er en blomstrende plante hvis rhizom, ingefærrot eller ingefær, er mye brukt som krydder og folkemedisin. Det er en urteaktig flerårig plante som vokser årlige pseudostammer som er omtrent en meter høye, med smale blader.
Sengai Podhuvan.
Ingefær kan du plante hjemme også, se etter en rot med hvite knopper på, plant den rett under jordoverflaten og vann den rikelig. Når du har behov for ingefær i mat eller drikke tar du bare roten opp av jorden, skjærer av en ønsket bit og graver den ned igjen. Og slik har du ingefær tilgjengelig hele tiden, lurt ikke sant?
Hvorfor Ingefær?
Helt siden oldtiden har ingefær vært brukt blant annet ved lettere kvalme, lettere fordøyelsesplager og ved lettere forkjølelsessymptomer. Urten har tradisjonelt, i den vestlige verden, blitt ansett som en urt for normal fordøyelse. Vi vet at den romerske militærlegen hos keiser Nero, Dioskorides, i det første århundret e.kr. anvendte ingefær som en urt i forbindelse med fordøyelse. I Asia har man brukt ingefær som mat og for sunnhet i minst 5000 år, og ingefær er en sentral urt i både kinesisk tradisjon og i indisk ayurvedisk tradisjon.
Ingefær kan også lindre kvalme og migrene, bidra til et sunnere blodtrykk og bedre blodsukkerregulering. Ingefær gir bedre metthetsfølelsen og bidrar til at du lettere oppnår trivselsvekt og greier å holde deg slank, hvis det er et mål.
For meg er det en immunbygger og en energi kilde, sunnere enn det fleste.
Jeg vil gi deg noen enkle måter å bruke ingefær på og som vil gjøre deg mer kjent med denne roten og kanskje ta den inn i ditt daglige inntak.
Ingefær te
1 dl vann
20 g ingefær
2 tsk honning, flytende
2 ss sitronjuice
limeskiver om ønskelig
sitronskiver om ønskelig
Ingefær skraper du med en skje, etter du har vasket den godt, slik du gjør med alle rot grønnsaker/urter.
Skrap og skjær ingefæren i skiver.
Kok opp vann og ingefær.
Trekk kasserollen til side og la teen trekke i ca. 8 minutter.
Gi teen et nytt oppkok, tilsett honning og sitronsaft og server teen med tynne skiver lime og/eller sitron.
Tips
Se på dette som et utgangspunkt. Mengde og trekketid kan justeres etter ønske. Honning kan erstattes med sukker hvis ønskelig. Husk å skrubbe sitrusen godt i varmt vann før bruk.
Min favoritt – Ingefærvann
Selv om smaken kan virke rar, er ingefær en plante som østlige kulturer har brukt i tusenvis av år for å kurere sykdom og andre plager
For mange år siden var ingefær nesten umulig å skaffe seg. I dag er det imidlertid en av de mest brukte og foreskrevet hjemmemedisiner av noe slag. Den ble kjent med kinesisk medisin og er for tiden tilgjengelig i enhver matbutikk eller supermarked. I tillegg til overnevnte medisinske effekter er den også nyttig for å behandle respiratoriske sykdommer, som hoste eller influensa, og som beroligende for å lindre kroppssmerter. Derfor gir jeg dere denne nå, da vi er inne i en årstid der vi alle trenger å forebygge og gjøre kroppen istand til å håndtere alle former for virus og bakterielle sykdommer som er typiske utover vinteren.
Hvordan lage ingefærvann?
4 kopper vann (1 liter)
4 ss hakket eller revet ingefær (40 g)
Varm først opp vannet. Når det begynner å koke, legg til ingefæren.
Deretter lar du det småkoke i 10 minutter og tar det av i varmen i 15 sekunder.
Sil av væsken.
Du kan drikke ingefærvann varmt eller kaldt.
Hvis du foretrekker det, kan du også søte det med litt honning eller stevia.
Selv drikker jeg den kald med isbiter 🤩
Ingefærshots
For deg som synes smaken kan være litt sur/bitter kan det kanskje være bra med en enkel shot.
200 gsitroner (ca. 2 sitroner, helst økologiske)
200 gingefær i småbiter
1½ lvann
Oppskriften gir deg ca 15 dl = 1 1/2 liter
Rens eller skrell ingefæren og skjær den i små biter.
Skyll sitronen og skjær den i skiver.
Hell vann i en kjele, og tilsett ingefær sitronskivene.
La alle ingrediensene til ingefærshoten småkoke i 45 minutter.
La den trekke og avkjøles litt i kjelen.
Sil deretter væsken og sett ingefærdrikken kjølig.
TIPS: Hvis du synes ingefærshoten smaker for bittert, kan du tilsette saften fra sitronene i stedet for hele sitroner. Tilsett saften når ingefærblandingen har kjølt seg ned – så bevarer du C-vitaminene fra sitronsafta, som ellers kan brytes ned ved koking.
Ingefær i mat
Ingefær passer til alle typer kjøtt og fisk. Helt fersk ingefær har en mild, søt og aromatisk smak, som brenner på tungen.
Ingefær brukes som krydder eller smaksstoff til bakverk, gryteretter, kompotter, ingefærøl, likør og lignende. Den brukes også fersk eller syltet i en rekke matretter. Du har helt sikkert spist ingefær om du har smakt asiatisk mat for eksempel, der brukes den i en mengde ulike retter både fersk og tørket som krydder.
Legger ved lenke til en video fra Meny på oppskrift “Gulrotsuppe med chili, appelsin og ingefær….
Ingefær inneholder flere vitaminer og mineraler, blant annet mineralene kalsium, kalium, fosfor, kobber og magnesium samt vitamin C, B6 og E. Ingefær inneholder også flere betennelsesdempende stoffer og antioksidantforbindelser, som gingerol, betakaroten, shogaol og kurkumin.
Syltet Ingefær
Syltet ingefær smaker best hjemmelaget, men husk å lage den i god tid før den skal nytes. Syre- og sødmeforholdet i laken kan justeres etter egen smak. Riseddik kan byttes ut med eplesidereddik, eller du kan erstatte deler av eddiken med sitron- eller limesaft.
200 g ingefær 2 dl riseddik 1 dl vann 150 g sukker 1 ts salt
Bland eddik, vann, sukker og salt i en liten kasserolle. Kok opp eddiklaken og la den småkoke til sukkeret har løst seg opp. Hell laken over ingefæren (all ingefæren skal være dekket av lake), sett på tett lokk og oppbevar glasset kjølig. Den syltede ingefæren kan spises etter 3 timer, men blir best hvis den kan få stå å godgjøre seg et par dager før bruk. For best resultat bør ingefæren skives syltynt, og en mandolin (grønnsakskutter) er perfekt til den jobben. Du kan selv justere styrkegrad, sprøhet, sødme og syrlighet på din hjemmelagde syltede ingefær.
Kandisert Ingefær
Kandisert ingefær er en deilig og aromatisk godbit som kan nytes alene som en søt og krydret godbit, eller brukes som en ingrediens i baking og desserter. Her er en enkel oppskrift på hvordan du kan lage kandisert ingefær hjemme:
Ingredienser:
250 g fersk ingefærrot
2 kopper vann
2 kopper sukker
Ekstra sukker til å rulle de kandiserte ingefærbiter i
Fremgangsmåte:
Skrell ingefærroten og skjær den deretter i tynne skiver eller små terninger. Jo tynnere du skjærer ingefæren, jo raskere vil den kandiseres.
Kok opp vann i en kjele og tilsett ingefæren. La den småkoke i 10-15 minutter for å mykne den og fjerne noe av den bitre smaken.
Tøm av vannet og sett ingefæren til side.
I en annen kjele, lag en enkel sukkerlake ved å blande sukker og 2 kopper vann. Kok opp blandingen, og la den koke i noen minutter til sukkeret er helt oppløst.
Tilsett den kokte ingefæren i sukkerlaken. La det hele småkoke i ca. 20-30 minutter, eller til ingefæren er gjennomtrengt av sukkerlaken og har fått en kandisert tekstur.
Fjern ingefæren fra varmen og la den avkjøles litt.
Når ingefæren er kjølig nok til å håndtere, kan du rulle de kandiserte ingefærbiter i ekstra sukker for å gi dem en fin, krystallisert overflate.
La de kandiserte ingefærbiterne tørke helt på et brett eller en rist før du overfører dem til en lufttett beholder for lagring.
Kandisert ingefær kan oppbevares i en lufttett beholder ved romtemperatur i flere uker, eller enda lenger hvis den oppbevares i kjøleskapet. Du kan nyte den som en godbit alene, eller bruke den som en smakfull ingrediens i kaker, kjeks, muffins, eller andre desserter.
Medisterkaker
Jeg bruker selvfølgelig ingefær i mine medisterkaker, sammen med andre litt glemte krydder som allehånde.
400 gr medisterdeig
600 gr medisterfarse
1 ½ ts salt
1/2 ts pepper
1/2 ts malt allehånde
1/2 ts malt ingefær
2 ss potetmel
2 dl melk
Bland medisterdeigen og farsen med det tørre og spe med melk.
Bruk mixmaster slik at det blir ordentlig blandet.
Form kaker med en spiseskje og hånden. Deigen er nokså klissete så fukt hånden og skjeen med kaldt vann når du skal forme kakene.
Stek på middels varme til de er gyldenbrune. Lag brun saus etter anvisning på pose eller ved å lage bruning og spe med buljong.
La medisterkakene trekke ferdig i den brune sausen.
Server med rådkål, surkål, kokte poteter eller min favoritt, ovnsbakte småpoteter.
Ingefærkjeks
De smaker deilig krydret, litt ala pepperkaker, men med en mer tydelig ingefærsmak. De er lettvinte å lage, og fine å ha på lur.
Oppskriften har jeg funnet hos den amerikanske pariseren David Lebovitz. I den opprinnelige oppskriften skal det være melasse i deigen, men det hadde ikke jeg, så jeg brukte sirup i stedet. Dessuten la jeg til litt frisk revet ingefær for å få en mer intens ingefærsmak. Du kan også hakke opp litt kandisert ingefær dersom du har det.
Melasse kan du kjøpe blant annet hos, www.okoland.no.
Disse kjeksene lages på den måten at deigen rulles til en pølse og så skjærs den i skiver som stekes. Denne måten liker jeg å lage småkaker på. Da synes jeg det er mye lettere å få omtrent samme størrelse på kjeksene sammenlignet med de oppskriftene der kakene rulles ut som små kuler.
280 gr hvetemel
1 1/2 ts natron
1/2 ts salt
1 ts kanel
1 1/2 ts malt ingefær
1/2 ts malt sort pepper
150 gr romtemperert smør
130 gr sukker
1 1/2 ts revet fersk ingefær
80 gr lys sirup
1 stort egg
perlesukker
Denne oppskriften gir ca. 32 stk.
Bland mel og krydder i en bolle.
I en annen bolle, pisk smør og sukker luftig.
Rør inn sirup, egg og fersk ingefær.
Bland inn de tørre ingrediensene. og rør til det er en jevn deig.
Del deigen i to og rull ut til jevne pølser som er ca. 5 cm i diameter.
Pakk hver pølse inn i plastfolie og legg i kjøleskapet i minst 30 min.
Sett ovnen på 180 grader.
Skjær pølsene i en knapp cm. tykke skiver.
Hell perlesukker på en tallerken og press den ene siden av kjeksene ned i sukkeret.
Legg på stekebrett med god avstand, da de siger ut ved steking.
Stek i 10-12 minutter midt i ovnen.
Ta ut og avkjøl på rist. Oppbevares i kakeboks.
Det går fint an å fryse ned deigpølsene, slik at de kan tas frem og stekes ved behov. På den måten vil du få helt ferske kjeks på et blunk.
Tørket Ingefær
Tørket ingefær er også en fantastisk snack som gir deg energi, vitaminer, mineraler og fiber. En gammel kulturplante som har vært dyrket og brukt i mange tusen år i Kina, India og flere afrikanske land.
Hvis du vil øke hastigheten på tørking av ingefær, kan du tørk den i ovnen – gass eller elektrisk – ved en temperatur ikke høyere enn 70 grader (helst – 50-60). Hvis du har en gassovn uten termometer, og temperaturen er vanskelig å bestemme, slår du bare på den minste styrken.
Ta en bakeplate, dekk den med bakepapir, og legg forsiktig ingefæren på platen. Sett bakeplaten i ovnen. Ovnsdøren må være litt åpenf or å slippe ut fuktig luft. Følg ingefæren forsiktig i tørkeprosessen, for ikke å overdrive den. Hvis du tørker hele ingefær, må du rotere røttene fra tid til annen slik at det ikke er noen myke, ubøyelige områder igjen i dem. Det beste er å tørke den i skiver.
Hvis du vil ha den søtere som snack, ruller du den i litt sukker før du legger den i et tett glass. Eller mal det til krydder, eventuelt klippe strimler til matretter eller bakeverk.
Vil du lære mer om urter fra hagen min, kan du trykke på en av innleggende under her.
Jeg elsker fugler, med vinger utstrakt vid, De flyr i himmelens rike, i frihetens evige tid. Deres sang er morgenens kyss, en melodi så klar, En påminnelse om skjønnhet, i verden hvor vi er.
Fra kolibriens raske svev til svanens rolige trekk, De fyller himmelen med liv, på himmelens blå tepp. I deres frihetsflukt, finner jeg håp og fred, I hver fugls vakre vesen, er hjertets glede med.
-Hennysway-
Jeg kan sitte i timevis å bare observere disse fantastiske dyrene, både her i Thailand og hjemme i Norge.
Kamera kortet er alltid spekk-fult av ulike fugler fra ulike habitater, uansett hvor kameraet og jeg befinner oss blir det speiding etter disse fantastiske fugleartene.
Jeg bruker tid også i etterkant på å lete meg fram til hvilken fugl jeg har fått foreviget og hvordan og hva de lever av .
Boken jeg bruker heter En feltguide til Fugler i Thailand/A field guide to the Birds of Thailand, og kan være både morsom og nyttig for de som elsker fugler eller bare er interessert i å finne ut hvilke fugler de har i hagen sin her nede i Thailand. (fåes kjøpt på Ark og på nett)
Forfatteren Craig Robson har også skrevet en annen bok om Thailands fugler, den har jeg ikke selv men legger ved bilde av den her (kan kjøpes på Amazon) Mulig det er en eldre versjon av samme bok men da ser dere iallefall cover bilde på bøkene.
Den er engelsk men det er fine forklarende bilder som lett viser både han og hun fugl. (Også de Latinske navnene)
En annen forfatter Uthai Treesucon , har skrevet denne boken, som også har en QR kode for hver fugl, den venter jeg på nå 🤩
Jeg er kun en hobby fotograf og har ikke veldig mye kunnskap om arts-navn på fugler heller, så det kan være at noen arter under har fått feil navn 😍 setter pris på om dere da gir meg en tilbakemelding i kommentarfeltet, takk.
Under her har jeg lagt ved noen av de bildene jeg har tatt nå i 2023, i Thailand.
Thailands nasjonalfugl – Siamesisk fireback
Jeg kan kanskje ikke skrive et blogg innlegg om fugler i Thailand, uten å nevne Thailands nasjonalfugl.
Jeg har ikke sett den selv eller fotografert den, men her er bilde og navn.
Siamesisk fireback – Phasianidae – lophura diardi
Nasjonalfuglen i Thailand, også kalt Pompong fasan: Den Siamesisk-fireback som vanligvis finnes i de eviggrønne skogene i Kambodsja, Laos, Thailand og Vietnam, Sør-Asia, regnes som Thailands nasjonalfugl.
Tilhører familien Phasianidae og det vitenskapelige navnet er lophura diardi, dette er Thailand National fugl, og det er absolutt en skjønnhet.
Den har også en historisk bakgrunn, i tillegg til å ha bli navngitt av Napoleons nevø. Den ble først oppdaget av en fransk oppdagelsesreisende og naturforsker, den er derfor også kjent som Diards fireback.
Thai Stær – Commen Myna – Acridotheres tristis
Fotografert i egen hage og på Koh Phi Phi
En stor, svart-brun myna med hvite vingeflekker, gult nebb og gule ben. En selskapelig fugl som ofte sees i støyende flokker. En ganske aggressiv fugl, som ofte driver bort andre fugler der den befinner seg. Den er en fugl i familien Sturnidae – stær art på norsk.
Som måker i Norge finner du den ofte på bord og bakke der noen akkurat har spist, en frampå og ganske frekk fugl. 🤩
Du finner den omtrent hvor som helst, bortsett fra i de tetteste skogene i Thailand.
Kanskje den mest kjente fuglen i Thailand, og du har sikkert sett den eller iallfall hørt den.😂
Som du ser av bildene fra vår hage kan de bli veldig tamme.
Vanlige mynas antas å parre seg for livet, (par for livet) De avler gjennom store deler av året, avhengig av stedet de holder til i, og de bygger reiret sitt i et hull i et tre, eller i en vegg.
Asian Koel – Eudynamys scolopaceus
Tilhører fugler som bråker med høy støyende lyd, sett og hørt i egen hage.
Asian Koel er en stor gjøk, som faktisk likner litt på en kråke. Den gjemmer seg godt i trærne, men du er ikke i tvil om, at den er der! For den har en veldig høy og støyende lyd! den starter allerede ved 3-4 tiden om morgenen med å sitte i trærne å skrike.
Den asiatiske koel er som gjøken i Norge, den legger sitt eneste egg i reirene til en rekke andre fugler, inkludert jungelkråken.
Men som om en enkelt Koel ikke er nok, så sitter de og skriker til hverandre i hele nabolaget. I timevis kan de sitte slik 😊
Tilhører fugler med høy støyende lyd, sett og hørt i egen hage
Den siste “bråkete fuglen” jeg vil nevne her er Greater Cougal – en brunrygget sporegjøk som ser ut som en krysning mellom en gjøk og en kråke. Kaller den ofte for “Uhu fuglen” fordi det er trolig den mest beskrivende av hvordan den høres ut. Jeg har ofte forvekslet den med bavian når jeg har hørt den i jungelen. Vi ser den av og til i hagen – det er en høy skikkelig bass lyd og den er ikke så velkommen i min hage, hovedsakelig fordi den tømmer de andre fuglereirene og spiser gekkoene våre osv.
Dette er en stor gjøkart på 48 cm. Hodet er svart, øvre mantel og undersiden er svartglanset med lilla. Ryggen og vingene er kastanjebrune. Øynene er rubinrøde, juveniler er mattere svarte med flekker på kronen. Det er flere geografiske raser, og noen av disse populasjonene blir noen ganger behandlet som fullverdige arter.
Upupa epops – Hærfugl
Fotografert i egen hage i Hua Hin og i hagen til Noonkanna Camp i Kanchanaburi.
Hærfuglen er 19–32 cm lang og veier cirka 38–89 g. Arten har et veldig karakteristisk utseende og en fjærdrakt som i hovedsak er kamuflerende mot bakken i det habitatet arten er mest vanlig se.
Hodet er relativt lite og den er utrustet med en svært imponerende hodepryd, en fjærkam som kan reises opp og fremover, som hos kakaduer. Fjærkammen holdes for det meste nede, men fjærene er så lange at de gir fuglen en meget karakteristisk profil, med en slags «ekstra stjert i nakken». Hodet er videre utrustet med mørke, runde øyne og et langt, tynt og svakt nedoverbøyd nebb, som er tilpasset jakt på insekter og larver på bakkenivå.
Trykk på bildene for å få de store
Påfugl – Pavo cristatus (Fasan slekt)
Fotografert i Kenaray Farmstay sin hage i Petchanaburi.
Den lever i skogs områder, hvor den bygger reder nede på jorden/bakken. Hunnen legger 4-8 egg, påfuglen lever hovedsakelig av frø, men også av og til insekter og frukt.
Arten er mest kjent for hannens storslåede fjær hale og dens intense fargeprakt.
Visste du at påfuglen sover oppe i trærne?
Påfuglen er Indias og Pakistans nationalfugl.
Trykk på bildene for å få de store
Greater Racket-tailed Drongo – Dicruridae
Fotografert i Kenaray Farmstay sin hage, provinsen Petchanburi
Greater Racket-tailed Drongo Art i familien Drongo (Dicruridae).
En fugl som er hjemmehørende i Thailand Den har en større størrelse og er tykkere enn den mindre rackethaledrongoen. Den har en klynge med fjær på hodet, en pannekam, svarte kroppshår/fjær med et blålig glimt.
Når den blir ca ett år vil den få et par lange ytterste halefjær på begge sider. Endene av disse hale hårene vokser ut å blir noe bredere på tuppen..
Hanner og kvinner ser like ut, disse fuglene kan imitere lyden av andre fugler og dyrearter, ganske morsomme å høre på. Habitat: eviggrønne skogs-hager.
Trykk på bildene for å få de store
Great Myna – Acridotheres grandis – Grand Martin
En svart myna med en spiffy kam. Egentlig ikke nevneverdig større enn andre mørke kammyner, men kombinasjonen av den knallgule nebben, fremtredende piggete kam og hvit ventil tjener til å skille den fra andre lignende myner. Disse fotograferte jeg på WFF Glamping i Petchaburi
Red Jungle Fowl, female
Den røde junglefuglen, også kjent som den indiske røde junglefuglen, er en art av tropiske, overveiende landlevende fugler i fugle- og fasanfamilien, Phasianidae, funnet over store deler av Sørøst- og deler av Sør-Asia.
Disse fotograferte jeg på WFF Glamping i Petchaburi
Male, photo Freepick
White-throated fantail taxonomy
Disse fotograferte jeg i hagen på Kenaray Farmstay, i Petchanaburi
Rhipiduridae tilhører familien av små insektetende fugler fra Australia, Sørøst-Asia, Kina og det indiske subkontinentet.
Familien Rhipiduridae ble først beskrevet av Carl Jakob Sundevall (22. oktober 1801 – 2. februar 1875), en svensk zoolog, entomolog og araknolog, i år 1872. Slekten Rhipidura omfatter rundt femti ulike arter, inkludert Rhipidura albicollis.
Trykk på bildene for å få de store
Asian pied myna (Starling) – Gracupica contra
Denne myna er slående merket i svart og hvitt og har en gulaktig nebb med rødlig nebbbunn. Den nakne huden rundt øyet er rødlig. Overkroppen, halsen og brystet er svarte, mens kinnet, lores, vingedekfjer og rumpe er kontrasterende hvite. Kjønnene er like i fjærdrakt, men ungfugler har mørkebrunt i stedet for svart.
Fotografert i Petchaburi
White-breasted kingfisher – Halcyon smyrnensis
Hvitbrystet isfugl (Halcyon smyrnensis) er en slående og karismatisk fugl som fanger oppmerksomheten til fugleentusiaster over hele området. Denne fantastiske arten har fascinerende egenskaper, et utrolig habitatområde, intrikate hekke- og hekkevaner. Disse fotograferte jeg på WFF Glamping i Petchaburi
Spot-billed pelican – Pelecanus philippensis
Flekknebb-pelikan eller grå-pelikan (Pelecanus philippensis) er medlem av pelikanfamilien. Den hekker i Sør-Asia fra Sør-Pakistan over India østover til Indonesia. Det er en fugl du ofte ser ved store innlands- og kystvann, spesielt store innsjøer. På avstand er de vanskelige å skille fra andre pelikaner i regionen, selv om den er noe mindre, men på nært hold har den disse flekkene på den øvre underkjeven som de andre ikke har, og mangelen på de lyse fargene og den noe gråere fjærdrakten er karakteristiske og derfor mulig å skille.
I noen områder hekker disse fuglene i store kolonier nær menneskers boliger.
Great White Pelican – Great blue Heron
Disse fotograferte jeg ved Kaeng Krachan Dam i Petchanburi provinsen.
Gråhegre eller fiskeheire (Ardea cinerea) er en fugl i hegrefamilien (Ardeidae),
som er en art av store pelikanfugler (Pelecaniformes). I Norge betegnes den iblant også som hegre eller heire, selv om disse begrepene egentlig er dekkende for alle hegrer.
Den mest åpenbare forskjellen mellom grå-hegrer og den store blå-hegren, er dens størrelse og form. Store blå hegrer er høyere, tyngre og har lengre, s-formede halser.
En annen viktig forskjell er de ruføse lårene og håndleddene til den store blå hegre, som er hvitaktige på grå-hegren.
Den store hvite pelikanen (Pelecanus onocrotalus) også kjent som den østlige hvite pelikanen, rosenrød pelikan eller hvit pelikan er en fugl i pelikanfamilien. Den hekker fra Sørøst-Europa gjennom Asia og Afrika, i sump og grunne innsjøer.
Den store hvite pelikanen har blitt vurdert som en art av minst bekymring på IUCNs rødliste over truede arter (IUCN).
Trykk på bildene for å få de store
White-breasted waterhen – Amaurornis phoenicurus
Hvitbrystet vannhøne er en vannfugl av skinne- og krepsfamilien, Rallidae, som er vidt distribuert over Sør- og Sørøst-Asia. De er mørke skiferfugler med et rent hvitt ansikt, bryst og mage.
Fotografert i Petchaburi
Toucan – Ramphastidae
Disse fotograferte jeg i hagen til Kenaray Farmstay i Petchanburi provinsen.
Tukan-familien eller tukaner (Ramphastidae) er en gruppe med mellomstore, til store spettefugler, med lang stjert og enorme og meget fargerike nebb, som trolig er en adapsjon til artenes frugivore tilværelse. Artene er trelevende og finnes i tropisk skog fra det nordlige sentrale Mexico og sørover til det vestlige og østlige Argentina, for det meste i lavlandet. Familien inkluderer fem ulike slekter og består av cirka 50 forskjellige arter.
Tukanene har et karakteristisk og meget stort og fargerikt sagtannet nebb, som hos noen store arter kan utgjøre mer enn halve kroppslengden. Sagtennene er framoverlente. Nebbet i seg selv er imidlertid ganske så lett, fordi den ytre strukturen av hornstoff er forsterket av benfibre innvendig. Tunga er lang og smal.
Artene mangler kjønnsdimorfisme i fjærdrakten, de ser derfor helt like ut. Fuglene har korte, men sterke føtter. Tærne er ordnet i par med den første og fjerde tåa pekende bakover
Trykk på bildene for å få de store
Violet Turaco – Tauraco violaceus
Fotografert i Kenaray farmstay sin hage i Petchanburi provinsen.
Er en fugleart i familien Musophagidae.
Dette er umiskjennelige fugler, men de er sky og oftest befinner de seg i tretoppene. Turaco er ca 48 cm lang, inkludert en lang hale/stjært.
De har en vingelengde på ca 21 cm og veier omtrent 360 g. Fargen er blankt fiolett, bortsett fra den gule pannen, kastanjekronen og de hvite ørekrokene. Nebbet er tykkt og rød – oranget. I flukt med den fiolette fjærdarkten har turacos karmosinrøde fly-fjær , disse kommer mer tilsynet når den flyr/sprer vingene.
Trykk på bildene for å få de store
Grå krone Krane
Fotografert i Kenaray farmstay sin hage i Petchanburi provinsen.
Grå krone krane( Balearica regulorum ), også kjent som den afrikanske kronet krane , golden crested kran , golden-kronet kran , East African kran , East African kronet kran , afrikansk Crane , Øst kronet kran , sørafrikanske kran , er en fugl i krane familien, Gruidae .
Den finnes i Øst- og Sør -Afrika , og er Ugandas nasjonale fugl .
Den grå kronede kranen er nært beslektet med den svarte kranen , og de to artene har noen ganger blitt behandlet som den samme arten. Men de to kan skilles på grunnlag av flere genetisk bevis, deres lyd, fjærdrakt og enkelte farge forskjeller, og alle myndigheter behandler dem som forskjellige arter i dag.
Sooty-headed bulbul – Pycnonotidae
Disse fotograferte jeg i egen hage i Hua Hin
En stillesittende fugl som er klassifisert som en fredet fugle art.
Finnes i alle regioner i Thailand, bortsett fra i sør. Bulbul tilhører familien (Pycnonotidae)
Sothodet bulbul, er en relativt liten fugl. Kroppslengde er på ca 18-20 cm, med et nebb som er buet, lett hårete bartehår som sees dom en liten svart hanekam på topp hode. Den svarte fargen dekker også rundt øye vekk mot kinnene og nesen, og det er det som er kjennetegner denne arten. Kinn og hake er hvitgrå, fra haken og ned til magen er den hvitgrå. Den har en brungrå overkropp. Undersiden er oransje-rød, lys rød, gul farge, fargen vil avhenge av tid på året eller ulike habitater. Halen er gråbrun, nesten svart og halen/stjærten har hvite merkbare striper i flukt med kroppen.
Trykk på bildene for å få de store
Citrine Canary Flycather (denne er jeg litt usikker på)
Fotografert i egen hage i Hua Hin.
En liten fluesnapperlignende fugl med store mørke øye på lite helt vanlig ansikt, de har en blek øye-ring, en olivengrønn overdel og en solid gul underside. Enslige eller i par sitter de ofte i lavskog, og/eller plantasjer i lavlandet og fjellene, du ser de ofte i flokker av blandede fuglearter.
Skilles fra fugle arten Yellow-bellied Whistler av øyeringene, fraværet av hvit hals og slankere kropp.
Den kjennetegnes ofte på sin sang, en enkel høyfrekvent plystret sang som stiger og faller: “swit-so-swit-so.” Gir også en kort, squelching “ti-rip” trill.
Trykk på bildene for å få de store
White heron og Spot-billed pelican
Disse fotograferte jeg i Sam Roi Yot nationalpark.
Khao Sam Roi Yot, er hjemsted for et stort mangfold av fuglearter, noe som gjør det til et flott reisemål for fuglekikkere.
Rundt 355 fuglearter registrert fra parken, halvparten av dem trekkfugler. Det er et av de beste stedene i Thailand, for å se vannfugler på deres flyrute mellom Asia og Australia rundt januar/februar.
Les fakta under Heron og Pelikan over.
Trykk på bildene for å få de store
Cattle egret – Bubulcus coromandus
Liten, kompakt hvit hegre med relativt kort gul nebb. Oftere sett i tørre habitater enn andre egrets, men også hyppig i rismarker og grunne våtmarker. I hekkesesongen, se etter lys oransje hode og bryst, samt en lysere regning. Leggfargen varierer fra rødlig eller gul i hekkesesongen til svart under ikke-hekkesesongen. Fotografert i WFF Glamping, Petchaburi
Baya weaver – Ploceus philippinus
Baya-veveren er en veverfugl som finnes over det indiske subkontinentet og Sørøst-Asia. Flokker av disse fuglene finnes i gressletter, dyrkede områder, kratt og sekundærvekst, og de er mest kjent for sine hengende retortformede reir vevd av blader. Fotografert i WFF Glamping i Petchaburi og Baan Suan
Rødvippe – Red-wattled Lapwing – Vanellus indicus
Disse fotograferte jeg i Sam Roi Yot nationalpark og WFF Glamping i Petchaburi
Rødvippe er en asiatisk vipe eller storvipe, en vadefugl i familien Charadriidae. Som andre viper er de bakkefugler som ikke er i stand til å sitte.
Deres karakteristiske høye alarmanrop er indikatorer på menneskers eller dyrs bevegelser i nærheten, og lydene har blitt gjengitt på forskjellige måter, lyden av denne fuglen har gitt den det dagligdagse navnet did-he-do-it bird.
Oftest sett i par eller små grupper ikke så langt fra vannet, danner de noen ganger store grupper i ikke-hekkesesongen (vinteren). De hekker i en jordskrap og legger tre til fire kamuflerte egg.
Voksne fugler i nærheten av reiret, flyr rundt og speider etter potensielle rovdyr, mens de roper støyende. Når de mønstrede kyllingene klekkes, følger de umiddelbart etter foreldrene for å mat, og gjemmer seg ved å ligge lavt på bakken eller i gresset når de føler seg truet.
Disse fotograferte jeg i Sam Roi Yot nationalpark og Kaeng Krachan national park.
Bieterne er en gruppe fugler i familien Meropidae, som inneholder tre slekter og tretti arter. De fleste artene finnes i Afrika og Asia, med noen få i Sør-Europa, Australia og New Guinea. De er preget av en rikt farget fjærdrakt, slanke kropper og vanligvis langstrakte sentrale halefjær.
Red-Bearded Bee-Eater (Nyctyornis amictus)
Blue-Bearded Bee-Eater (Nyctyornis athertoni)
Purple Swamphen – Porphyrio melanotus
Disse fotograferte jeg i Sam Roi Yot nationalpark
Rallidae – Riksefamilien, arten kalles “viridis” i Thailand
Lilla sumphen (Porphyrio porphyrio), også kjent som den afrikanske lilla sumphen, lilla myrhøne, lilla hønsehøne eller purpurhøne, og er en stor fugl i familien Rallidae (Riksefamilien).
Denne fuglen er på størrelse med kylling, med sine enorme føtter, lyse fjærdrakt og røde nebb og frontskjold, er den lett gjenkjennelig i sitt hjemlige område. Den må ikke forveksles med den amerikanske Purple Gallinule, Porphyrio martinica.
Purple Swamphen har en veldig lang lengde fra spiss til spiss, altså fra hale til nebb på rundt 43-44 centimeter, og den kjennetegnes av fjærdrakten som dekker kroppen med en lys blå, lilla skinnende farge. Halefjærene som dekker bunn fargen er hvit, mens øyne, munn og føtter er røde.
Deres ben og lange tær gir de evnen til å gå på vannplanter, også som voksne fugler.
Aiokgg (viridis)-fugler finner du ofte ved store ferskvannskilder.
Halen vipper opp og ned når den beveger seg over det flytende gresset, men Aiokgg-fugler (viridis) ofte også vingene for å hjelpe til med balansen. Hvis de er i fare kan denne arten løpe, eller fly et lite stykke for å søke ly.
Yellow-vented Bulbul – Pycnonotus goiavier
Den gulventilerte bulbulen, eller østlige gulventilerte bulbulen, er medlem av bulbulfamilien av spurvefugler. Det er en bosatt oppdretter i det sørøstlige Asia fra Indokina til Filippinene. Den finnes i et bredt utvalg av åpne habitater, men ikke i den dype skogen. Disse fotograferte jeg på WFF Glamping i Petchaburi
Grey Wagtail – Motacilla cinerea
Den grå vipstjerten (Motacilla cinerea) er medlem av vipstjertfamilien, Motacillidae, og måler rundt 18–19 cm total lengde. Arten ligner noe på den gule vipstjerten, men har den gule på undersiden begrenset til svelget og ventilen. Hannene i avl har en svart hals. Arten er vidt utbredt, med flere populasjoner som hekker i Eurosiberia og migrerer til tropiske områder i Asia og Afrika. Disse fotograferte jeg i Kaeng Krachan national park