Kategoriarkiv: Poesi og Refleksjon

August 2026, Et hjerteslag fra Hennysway, Hennysway – sharing the joy of life, Poesi og Refleksjon

Min kjære konge – takk for alt

Legg igjen en kommentar

Jeg var 23 år da kronprins Harald ble Norges nye konge. Kong Olav var død, og sorgen satt dypt i meg. Jeg hadde vært så glad i den varme og folkelige kongen vår, og tenkte at ingen noen gang ville kunne fylle skoene hans.

Jeg tok feil.

Kong Harald fylte ikke bare sin fars sko. Han fant sin helt egen måte å være konge på. Han bar arven videre, men åpnet samtidig dørene til et varmere, rausere og mer moderne Norge. Et Norge der flere fikk kjenne at de hørte til.

Gjennom årene ga han meg langt mer kjærlighet og nærhet enn jeg noen gang hadde trodd at en konge kunne gi. Ikke fordi jeg kjente ham, men fordi han fikk meg til å føle at han kjente oss. Han så folket sitt – ikke som en ensartet masse, men som enkeltmennesker med ulike liv, historier, utfordringer, trosretninger og måter å elske på.

Han var en konge for absolutt alle.

Kong Harald talte ikke til oss ovenfra. Han sto sammen med oss. I glede og feiring, men også når landet var rammet av sorg, frykt og tragedier. Han hadde en sjelden evne til å finne ord når vi andre manglet dem. Ord som ikke bare trøstet der og da, men som ble værende i oss.

Etter terrorangrepene 22. juli 2011 sto han sammen med et helt folk i sorg. Også kongen gråt. Han forsøkte ikke å skjule mennesket bak rollen, men møtte de etterlatte som far, bestefar, ektefelle og medmenneske:

«Som far, bestefar og ektefelle kan jeg bare ane noe av deres smerte. Som landets konge føler jeg med hver enkelt av dere.» (vg.no)

Det var ikke bare en konge som talte. Det var et menneske som sørget sammen med oss. Han kunne ikke ta smerten bort, men han viste at ingen skulle stå alene i den. Akkurat da trengte Norge en trygg og varm stemme – og kong Harald ga oss sin.

Noen år senere viste han igjen hvilken konge han ønsket å være. Under hagefesten i Slottsparken i 2016 beskrev han et Norge der det var plass til alle. Han snakket om unge og gamle, rike og fattige, mennesker med ulik bakgrunn, tro, funksjonsevne og liv.

Og så sa han ordene som for alltid vil stå igjen som selve bildet på den inkluderende kongen han var:

«Jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, jenter og gutter som er glad i hverandre «

Han rommet dem som trodde på Gud, Allah, Altet eller Ingenting. Han rommet alle måtene vi lever, tror og elsker på. Til slutt samlet han hele landet i de enkle ordene:

«Norge er dere. Norge er oss.» (kongehuset.no)

Det var dette som gjorde ham til min kjære konge. Han fortalte oss at Norge ikke bare er fjell, fjorder, flagg og grenser. Norge er menneskene som bor her.

Alle var en del av hans Norge.

Han ba oss ta vare på hverandre og bygge landet videre på tillit, fellesskap og raushet. Han minnet oss om at vi ikke trenger å være perfekte mennesker, men at vi må forsøke å være gode mennesker. Vi må se hverandre, respektere hverandre og gi plass til dem som ikke alltid blir hørt.

For meg oppsummerer disse to talene hele kong Harald.

Da landet ble rammet av det utenkelige, gråt han sammen med oss. Da verden hardnet til og forskjellene mellom mennesker ble tydeligere, minnet han oss på at Norge tilhører oss alle.

I dag er vår kjære konge død. Et menneske som har vært en trygg del av hele mitt voksne liv, er borte. Kong Harald sovnet stille inn på Rikshospitalet 28. august 2026, 89 år gammel, etter 35 år på tronen. (regjeringen.no, apnews.com)

Det gjør vondt, selv om vi visste at denne dagen en gang måtte komme. Det føles som om en del av selve Norge har stilnet. Som om en trygg stemme vi alltid har hatt i bakgrunnen, plutselig er borte.

Mine varmeste tanker går til dronning Sonja, til familien hans og til alle som sto ham nær. Men sorgen tilhører også folket, for kong Harald var ikke bare kongefamiliens.

Han var vår.

Samtidig begynner et nytt kapittel.

Kronprins Haakon har overtatt som Norges konge under navnet Kong Haakon VIII. Han har valgt å føre videre valgspråket som hans far, bestefar og oldefar bar før ham:

Alt for Norge. (regjeringen.no, kongehuset.no)

Kjære Kong Haakon, jeg ønsker deg lykke til i din nye og store rolle. Jeg har tro på deg. Jeg tror også du vil bli en konge av folket – på din egen måte. Med din personlighet, din varme og dine verdier tror jeg du kan bli en ny kjær konge som ser, lytter og omfavner hele Norge.

Du skal ikke fylle din fars sko. Du skal gå videre i dine egne, slik han en gang gjorde etter kong Olav.

Ordene Alt for Norge rommer både kjærlighet, ansvar og plikt. Det er en oppgave som til tider må være tung å bære. Men du skal vite at du ikke bærer den alene. Et helt folk står sammen med deg.

Kongen er død. Leve kongen.

Og til deg, min kjære kong Harald:

Takk for varmen.
Takk for humoren.
Takk for tryggheten.
Takk for at du gråt sammen med oss.
Takk for at du så oss alle.
Takk for at du lærte oss at Norge er oss.

Du klarte mer enn å fylle din fars sko. Du satte dine egne dype og varme fotspor i det norske folkets hjerter.

Hvil i fred, min kjære konge.
Alt for Norge – for alltid. 🕯️🇳🇴❤️

August 2026, Et hjerteslag fra Hennysway, Hennysway – sharing the joy of life, Poesi og Refleksjon

Ukens motto 🌿

Legg igjen en kommentar

Jeg trenger ikke ha alle svarene. Jeg trenger bare å fortsette å gå i den retningen som føles riktig for meg.

Noen uker trenger ikke starte med store planer eller klare svar. Noen ganger holder det å kjenne etter hvor man vil – og ta ett skritt av gangen.


For det er kanskje nettopp disse øyeblikkene som minner meg på at veien blir til mens jeg går.

Ny uke, nye dager og nye muligheter. Jeg fortsetter framover – i mitt eget tempo. ❤️

Et hjerteslag fra Hennysway, Hage, Mat, Medisin og Planter, Hennysway – sharing the joy of life, Mai 2026, Poesi og Refleksjon, Små og store naturopplevelser

Vårens stille mirakler

Legg igjen en kommentar

– farger, nærhet og liv som vender tilbake

Det skjer alltid litt forsiktig først.
Som om naturen selv kjenner etter før den slipper våren helt løs.

En dag legger jeg merke til det – lyset er mykere, fargene dypere, og luften bærer noe nytt. Ikke dramatisk. Bare… levende igjen.

Når fargene våkner

De første blomstene kommer ikke brått. De folder seg ut lag for lag, som små hemmeligheter.

De sarte rosa kronbladene som nesten virker for skjøre for verden, men som likevel tåler både vind og kjølige netter. Grønne blader som presser seg frem med en kraft som ikke ber om tillatelse.

Det er kontrastene som gjør det så vakkert – det myke mot det sterke, det stille mot det levende.

Nære møter med små liv

Etter en lang vinter er det noe eget ved å komme tett på fuglene igjen.

Spurvene. Små, forsiktige – men samtidig modige.
De kommer nærmere nå.
Som om også de har savnet nærheten.

Jeg står stille, og de blir værende.
Et blikk, et lite hopp, en bevegelse – og plutselig deler vi samme øyeblikk.

Det er noe jordnært og ekte i det. Ingen forventninger.
Bare liv.

Duenes språk

Så er det duene.

De bærer våren på en annen måte – roligere, mer intenst.
To som finner hverandre igjen, som står tett, som hvisker med små bevegelser og blikk.

Det er ikke støyende kjærlighet.
Det er nærhet.
Tilstedeværelse.
En rolig bekreftelse på at de hører sammen.

Man trenger ikke forstå lydene deres for å se hva som skjer.

Mellom det stille og det levende

Det er kanskje det våren er mest av alt.

Ikke bare blomster eller fugler – men overgangen.
Fra stillstand til bevegelse.
Fra kulde til varme.
Og fra avstand til nærhet.

De små øyeblikkene som lett kan gå forbi hvis man ikke stopper opp.

Et lite pust av vår

Disse bildene er ikke bare motiv.
De er øyeblikk jeg fikk være en del av.

En blomst som åpner seg.
En spurv som våger å komme nær.
To duer som finner ro i hverandre.

Og midt i alt – en påminnelse:

Livet kommer alltid tilbake.
Stille, men sikkert.

Et hjerteslag fra Hennysway, Hennysway – sharing the joy of life, Hennysway Helhet, Mars 2026, Poesi og Refleksjon

Vann – sett med buddhistiske øyne

Legg igjen en kommentar

I mange buddhistiske tradisjoner blir vann sett på som mer enn noe vi drikker.💧🕊️

Det blir betraktet som et speil for sinnet, en bærer av ro, og et element som minner oss om hvordan livet egentlig kan leves.

Buddhism lærer at vann aldri kjemper mot steinen, men likevel former den over tid. Det skyver ikke hardt, det presser ikke frem sin vilje – det finner vei.

Det er kanskje derfor vann ofte brukes i stillhet, bønn og daglige ritualer hos Tibetan monks.

Vann som bærer av intensjon 🌊

I tibetansk tradisjon sies det at vann tar imot stemningen rundt seg.

Ikke som magi, men som en påminnelse om at alt vi omgir oss med påvirkes av hvordan vi er til stede.

Derfor lar mange vann stå stille før de drikker det.

Et glass vann på bordet kan få noen sekunder med stillhet før første slurk: se på vannet pust rolig tenk en god tanke takk for at det gir liv

Noen hvisker et ord, andre bare holder glasset mellom hendene.
Ikke fordi vann må forandres – men fordi du gjør det.

Hvordan bruke vann bevisst i hverdagen 💧

Morgenens første vann

Begynn dagen med et glass vann i stillhet. Ikke samtidig med telefon, nyheter eller hastverk.

La det være dagens første rolige handling.

Vask bort uro

I buddhistiske klostre brukes vann ofte symbolsk når man vasker hendene – som en liten indre handling:

“Dette får gå.”

Når du vasker ansiktet, kan du tenke:
jeg slipper det tunge jeg begynner igjen jeg trenger ikke bære alt videre

Vann i rommet

En liten skål med vann i et rom brukes noen steder som et symbol på klarhet og fred.

Bytt vannet ofte.
Friskt vann skal ikke stagnere.

Hvordan behandle vann for at det skal hjelpe deg 🕯️

Det handler ikke om regler, men om holdning.

Drikk langsomt ikke kast vann bort uten tanke bruk rent vann med respekt la vann få være en pause, ikke bare en vane

I tibetanske ritualer ofres ofte syv små skåler med vann som symbol på renhet, enkelhet og gavmildhet.

Vann er den enkleste gaven – fordi alle kan gi det.

Hva vann minner oss om 🌿

Vann holder ikke fast.
Det flyter videre.
Det tilpasser seg.

Det finner en ny vei når noe stanser det.
Kanskje er det derfor så mange søker mot havet når livet blir tungt.

Ikke for svar.
Men fordi vann minner kroppen om noe hodet har glemt.

Kanskje det viktigste:
Behandle vann som om det allerede hjelper deg.
For kanskje gjør det nettopp det – gjennom stillheten du gir det.

Et hjerteslag fra Hennysway 💙

Noen ganger trenger vi ikke mer enn et glass vann, to rolige pust og et øyeblikk uten støy.

Vann på nattbordet 🌙

Mange sier at et glass vann ved sengen samler nattens uro.

I tibetansk tankegang handler det om at vann står stille mens kroppen hviler, og tar imot det som får falle til ro i løpet av natten – tanker, uro, drømmer og det som ellers beveger seg i oss.

Om morgenen drikkes det ofte ikke.
Vannet helles ut.

Ikke med frykt, men med respekt – som om natten har fått legge fra seg noe der.

Noen heller det ut i jord eller planter, som en stille handling:

“Det som ikke skal bli med videre, får bli igjen her.”

Et nytt glass settes frem neste kveld.

Rent vann.
Rent øyeblikk.

Dette handler ikke om overtro, men om bevissthet.

Et lite ritual kan hjelpe oss å avslutte dagen tydeligere og begynne morgenen lettere.

Et glass vann ved sengen minner oss om at også stillhet kan ha en oppgave.

Et hjerteslag fra Hennysway, Hennysway – sharing the joy of life, Mars 2026, Poesi og Refleksjon

Mellom to hjem – et hjerte delt mellom ro og uro

Legg igjen en kommentar

Sitter på flyplassen i Bangkok og kjenner på akkurat den følelsen som alltid kommer når jeg skal reise tilbake til Norge.

En merkelig blanding av glede, sorg og uro.

Gru-glede.

Takknemlighet og tyngde på samme tid.
For det er jo hjem jeg skal til.

Familien, naturen, årstidene, stillheten jeg også kjenner der. De gode dagene finnes absolutt i Norge også — dager med kreativitet, skogsturer, havluft, kaffekopper i ro, små øyeblikk som minner meg på hvorfor landet mitt alltid vil være en del av meg.

Men sannheten er også at kroppen min reagerer annerledes der.

I Norge kommer ofte stresset nærmere.
Tankene blir flere.
Tempoet høyere.
Kroppen strammer seg lettere.
Uroen får mer plass, og noen ganger kjenner jeg hvordan energien tappes raskere enn jeg ønsker.

I huset vårt i Hua Hin skjer noe helt annet.

Der faller skuldrene ned nesten med en gang.

Morgen i SMV 🌸

Morgenen begynner mykere.
Lydene er annerledes.
Lyset er annerledes.

Pusten finner en ro jeg ikke alltid klarer å hente fram andre steder.

Det er som om huset vårt der bærer en annen rytme — en rytme som passer hjertet mitt.

Der finnes glede uten anstrengelse.
Der finnes nærvær.

Der finnes en stillhet inni meg som ikke må kjempes fram.
Kanskje fordi vi har skapt noe eget der.

Et hjem som ikke bare er vegger og rom, men en følelse av frihet. Et sted hvor livet får være litt enklere.

Likevel vet jeg at jeg også lengter etter deler av Norge når jeg er borte.

Lyset over vinterlandskapet.
Skogen.
Stillheten som bare norsk natur kan gi.

De menneskene jeg elsker.

Det er kanskje slik livet mitt har blitt:
To hjem.
To virkeligheter.
To sider av meg selv.

Og kanskje trenger jeg begge for å forstå hvem jeg er.

Men akkurat nå, her på flyplassen, kjenner jeg ekstra tydelig at en del av hjertet mitt blir igjen i Hua Hin.

Ikke fordi jeg flykter fra noe.
Men fordi noe i meg finner en sjelden ro der.
Og den roen er verdifull.

Et hjerteslag fra Hennysway, Februar 2026, Hennysway – sharing the joy of life, Poesi og Refleksjon

Hestens år – Jakten på lykke, ro og frihet

Legg igjen en kommentar

Vi går inn i Hestens år

Og for første gang på lenge føles det som om universet hvisker:

«Nå er det din tur.»

Hesten er ikke et dyr som lar seg binde.
Den bærer styrke, utholdenhet, lojalitet og mot –
men den trenger rom for å leve.

Akkurat som oss.

Dette året handler ikke om prestasjon.
Det handler om bevegelse i riktig retning.
Om å slutte å overleve – og begynne å leve.

🌿 Rydd plass for fred

Hestens år ber oss løsne tøylene.
Slippe det som presser, tapper og låser.
Jeg har gitt meg selv et stille løfte:

«Jeg skylder meg selv et liv i ro.»

Hver uke øver jeg på tre ting:

– én grense jeg beskytter
– én ting jeg sier nei til
– én handling jeg gjør bare for meg

For fred er ikke noe som skjer.
Det er noe vi velger.

🌾 Bygg din indre frihet

Hester blir syke i for trange rom.
Mennesker også.

Min indre frihet bygges i det små:

– stillhet
– skriving
– bevegelse
– skaperglede
– drømmer uten forklaring

Jeg minner meg selv på:

«Jeg går i takt med meg selv.»

Og i det øyeblikket skjer det noe.
Kroppen puster.
Sinnet lander.
Sjelen husker hvem den er.

Tegn fremtiden

En gang i måneden lar jeg drømmene snakke uten sensur:

Hvor vil jeg bo?
Hvordan vil dagene mine kjennes?
Hva skal fylle hjertet mitt?

Så stiller jeg spørsmålet:

Hvis frykt ikke styrte meg – hva ville jeg valgt nå?
Det er her friheten begynner.

🌙 Heling i bevegelse

Hestens år helbreder ikke gjennom stillstand,
men gjennom fremdrift.

Små skritt.
Myke valg.
Ett ærlig ja om gangen.

Hver måned velger jeg én handling som fører meg nærmere:

– ro
– trygghet
– glede
– egen verdi
– frihet

Når Hesten møter hjertet mitt

Jeg er født i Apens år
med Krepsens hjerte i brystet,
og jeg har båret verden lenge.

Jeg har holdt sammen,
holdt ut,
holdt fast,
selv når alt i meg ba om hvile.

Så kom Hestens år.
Den kom ikke med krav.
Den kom med åpne marker.
Med vind i manen.

Med en påminnelse jeg nesten hadde glemt:

Du er ikke her for å overleve.
Du er her for å leve.
Jeg slipper taket i det som aldri var mitt ansvar.
Jeg løser knutene av gamle løfter
som ble gitt før jeg visste hvem jeg var.

Jeg legger fra meg rustningen.
Beholder hjertet.
Dette er året jeg går saktere,
men lengre.
Stillere,
men friere.

Jeg velger ro i kroppen.
Sannhet i stemmen.
Plass i livet.

Og når jeg snubler,
reiser jeg meg ikke i kamp,
men i kjærlighet.

For dette er året
jeg velger livet mitt.

Avsluttende refleksjon

Kanskje er ikke lykke noe vi finner.
Kanskje er det noe vi husker.
Kanskje er ikke frihet et sted langt borte,
men øyeblikket vi slutter å løpe fra oss selv.

Dette året, i Hestens tegn,
velger jeg å gå saktere,
puste dypere,
og lytte mer til det stille stedet i meg
som alltid har visst veien.

Og hvis jeg faller av,
vil jeg reise meg igjen –
ikke i hast,
men i sannhet.

For dette er året
jeg velger livet mitt

Dette er meg!

Apen lærte meg å overleve.
Krepsen lærte meg å føle.
Hesten lærer meg å leve

Et hjerteslag fra Hennysway, Februar 2026, Hennysway – sharing the joy of life, Hennysway Helhet, Januar 2026, Poesi og Refleksjon

Hva med 2016?

Legg igjen en kommentar

I disse dager ser jeg mange dele minner fra 2016.

Gamle bilder, glade tilbakeblikk, små øyeblikk som blir hentet frem igjen med et smil.

For mange er 2016 bare et årstall.
For meg er det noe helt annet.
For oss som familie var 2016 ikke et nostalgisk minneår, selv om det også var det fram til Mai.

Det var året livet vårt ble snudd opp ned.

Året jeg mistet min elskede sønn Benjamin Liam.

Noen år kan man ikke pakke inn i fine filter eller glade hashtags.

Noen år forandrer alt.

Jeg har ofte kjent på at sosiale medier forventer at vi skal “gå videre”. At sorgen skal bli mindre synlig med tiden. Men sannheten er at når man mister et barn, går man ikke videre – man lærer bare å leve videre, litt annerledes enn før.

Den 15. mai 2016 døde en del av meg også.
Det er en sannhet jeg bærer med meg hver eneste dag.
Samtidig er jeg mer enn den dagen.
Jeg er også dagen han ble født.

Alle årene vi fikk sammen.
Reisene våre, latteren, minnene, kjærligheten.

Jeg er fortsatt mammaen hans – selv om han ikke er her lenger.

Derfor betyr Thailand og Asia så mye for meg.
Det var steder Benjamin elsket like høyt som jeg gjør. Steder hvor han følte seg fri og hel – og hvor jeg fortsatt kjenner meg litt nærmere ham. Når jeg er der, føler jeg meg friskere, lettere, mer meg selv.
Jeg kan puste….

Hennysway har blitt mitt pusterom her i Norge.
Et sted hvor jeg kan dele små glimt av glede, kreativitet og hverdagsliv – samtidig som jeg bærer med meg en sorg som aldri helt slipper taket.

Helsen min, valgene mine, drømmene mine – alt henger sammen med historien jeg bærer.

Det er derfor livet mitt er sammensatt.
Derfor er jeg sammensatt.

Så når trenden spør: “Hva med 2016?”

Da er dette mitt svar: 2016 var et mareritt for oss.

Men det var også året som lærte meg hvor sterk kjærlighet kan være – og hvor viktig det er å fortsette å leve, selv når hjertet har sprekker.

Jeg kommer aldri over å miste Benjamin.
Men jeg kan leve videre med ham i hjertet.
Og jeg velger, hver eneste dag, å prøve.

For meg.
For familien min.
Og for ham. ♥️

2016 er et år som aldri slipper taket.
Noen år blir ikke minner – de blir arr.
Og likevel står jeg her. Puster. 
Lever videre, med kjærlighet som aldri tok slutt.
-Hennysway-
Et hjerteslag fra Hennysway, Hage, Mat, Medisin og Planter, Hennysway – sharing the joy of life, Januar 2026, Poesi og Refleksjon

Matcha – den grønne pausen flere søker mot nå

Legg igjen en kommentar

Det er noe med tiden vi lever i.
Tempoet, støyen, kravene.

Og midt i alt dette vender mange seg mot det grønne, det enkle, det ritualbaserte.

Matcha er ikke bare en drikk.
Det er en pause i pulverform.

🌱 Hvorfor matcha trender akkurat nå

Matcha har lenge vært en del av japansk te-kultur, men nå vokser interessen igjen – ikke som mote, men som motvekt.

Folk søker etter:
langsom energi fremfor koffeinsjokk ritualer fremfor raske løsninger naturlige farger, smaker og ingredienser små øyeblikk av kontroll og ro i hverdagen

Matcha gir:
jevn energi mindre uro enn kaffe et øyeblikk der man må stoppe opp, vispe, vente

Og kanskje er det nettopp derfor den er tilbake.

🍃 Matcha som ritual, ikke prestasjon

I stedet for “enda en ting som er sunt”, blir matcha ofte brukt slik:
en kopp om morgenen før dagen starter en stille stund midt på dagen et alternativ til kaffe når kroppen vil noe mildere

Det handler ikke om å gjøre det perfekt.
Bare varmt vann, grønt pulver – og et lite pust.

🌿 En trend som handler om mer enn smak

Matcha henger sammen med flere bevegelser vi ser nå:
slow living mental restitusjon estetisk enkelhet naturlige råvarer hverdagens små ritualer

Det grønne signaliserer liv, balanse og tilstedeværelse.
Ikke høyt.
Ikke påtrengende.
Bare der.

🍵 Hennysway-øyeblikket

Kanskje er det derfor matcha føles riktig nå.
Ikke fordi alle andre drikker det – men fordi mange lengter etter det samme:
Ro.
Jevnhet.
Et øyeblikk som ikke haster.

Og kanskje er det nok.

Matcha – funfacts & historie

🌿 Matcha har røtter over 800 år tilbake
Matcha slik vi kjenner den i dag, har sin opprinnelse i Japan på 1100-tallet, men selve teknikken med å male teblader til pulver kom opprinnelig fra Kina. Det var buddhistiske munker som tok praksisen med seg til Japan.

🧘‍♂️ Munker drakk matcha for fokus og ro

Zen-munker brukte matcha under lange meditasjoner fordi:
den gir jevn energi den skjerper konsentrasjonen den holder kroppen våken uten rastløshet

Dette er også grunnen til at matcha ofte forbindes med balanse mellom klarhet og ro.

🍃 Hele tebladet drikkes – ikke bare trekket

I motsetning til vanlig grønn te:
drikker du hele tebladet når du drikker matcha Det betyr: høyere innhold av antioksidanter mer klorofyll (derav den sterke grønne fargen) mer smak – både bitterhet og umami

🎨 Den intense grønne fargen er et kvalitetstegn

Matcha dyrkes i skygge de siste ukene før høsting.
Dette: øker klorofyllinnholdet gir en dyp, nesten neon-grønn farge gjør smaken mykere og mer kompleks

Gulgrønn eller matt farge betyr ofte lavere kvalitet.

🥄 Matcha ble tradisjonelt vispet – ikke rørt

I japansk te-seremoni brukes en chasen (bambusvisp).

Vispingen: skaper skum gir jevn konsistens er en del av selve ritualet

Matcha handler like mye om bevegelse og tilstedeværelse som om drikken.

🌍 Matcha var nisje – før det ble globalt

I århundrer var matcha forbeholdt: munker adelen te-seremonier

Først de siste tiårene har matcha blitt: en global trend brukt i latte, bakst og desserter en del av moderne velvære-kultur

🍵 Det finnes ulike typer matcha

Ceremonial grade – til å drikkes ren
Culinary grade – til mat, baking og latte

Forskjellen ligger i: bladkvalitet smak farge og finhet

🌱 Funfact til slutt

Ordet “matcha” betyr bokstavelig talt: «malt te»
Enkelt.
Presist.
Tidløst.

Har du prøvd disse?

Deilige Matcha-desserter
Et hjerteslag fra Hennysway, Hennysway – sharing the joy of life, Januar 2026, Poesi og Refleksjon

The Walk for Peace

Legg igjen en kommentar

Fred er ikke et mål langt der fremme.
Fred er et valg vi tar – igjen og igjen.
For meg er The Walk for Peace mer enn et symbol.

Det er en indre og ytre praksis.
En påminnelse om at fred ikke starter i verden –
den starter i meg.

The Walk For Peace i Usa

Akkurat nå pågår The Walk for Peace i USA, der buddhistiske munker vandrer tusenvis av kilometer gjennom landet for å spre budskapet om ikke-vold, medfølelse og menneskelig ansvar.
De går stille.
De møter mennesker ansikt til ansikt.
De tar imot blomster, tårer, takknemlighet – og bærer alt videre i fred.

Denne vandringen berører meg dypt.

Fordi den minner oss om noe enkelt – og samtidig krevende:

Hver eneste dag starter med oss selv.
Med hvordan vi møter det som er vanskelig.
Med hvordan vi velger å svare på negativitet.
Med hvordan vi behandler de rundt oss – mennesker, dyr og natur.

Når vi velger stillhet fremfor kamp.
Når vi velger medfølelse fremfor reaksjon.
Når vi velger å gå videre uten å bære hat – da går vi fredens vei.

Hvis hver og én av oss tar ansvar for egne skritt,
vil ringene spre seg.
Fra menneske til menneske.
Fra nabolag til verden.

Dette er The Walk for Peace.

Ikke bare i USA.
Men i oss alle.
Hver dag 🙏🕊️

Å gå fredens vei handler ikke om hvor langt vi går,
men hvordan vi går.

Med åpne øyne.
Med et åpent hjerte.
Med ansvar for egne ord, tanker og handlinger.

I dag kan du velge fred.
I måten du møter et menneske på.
I måten du møter motstand på.
I måten du møter deg selv på.

Små valg.
Stille skritt.
Stor betydning.

Dette er din Walk for Peace 🙏☸️ – og det er min.

Aloka og de buddistiske munkene

Følg The Walk for Peace på Facebook

Official Page of Walk for Peace, the 120-day, 2,300-mile journey by Buddhist monks — with loyal dog, Aloka — walking from Fort Worth, Texas, to Washington, D.C. to raise awareness of inner peace and mindfulness across America and the world. 🙏

Et hjerteslag fra Hennysway, Hennysway – sharing the joy of life, Hennysway Helhet, Januar 2026, Poesi og Refleksjon

Et hjerteslag fra Hennysway – januar

Legg igjen en kommentar

Noen dager banker hjertet lavt.
Ikke svakt – bare varsomt.

Jeg har lært at det ofte er disse dagene som ber oss om noe nytt.

Ikke mer styrke.
Men mer sannhet.

Januar er ikke laget for hastverk.
Den er laget for pust.
For myke tanker.

For å legge hånden over brystet og kjenne etter hva som faktisk lever der inne.

I dag vil jeg bare si dette til meg selv og deg:

Du gjør det godt nok.
Du er på vei.

Og det du bærer i stillhet, teller mer enn du aner.

La oss gå saktere sammen.

– Hennysway-