Ingefær – Tygge rå ingefær eller lage te hjelper mot kvalme og luftplager. Kanel og honning – En teskje av dette kan hjelpe mot treg mage og urolig fordøyelse. Karve-te – Karvefrø kokt i vann lindrer oppblåsthet og luft.
🤧 FORKJØLELSE & SÅR HALS
Honning og sitron i varmt vann – Lindrer sår hals og hoste. Hvitløk – Naturlig antibiotika, sies å forkorte forkjølelsen. Dampbad med eucalyptus – Å puste inn damp med eterisk olje løsner opp i bihuler. Løk på nattbordet – Delt løk skal ifølge gamle råd rense luft og lette hoste.
😴 SØVNVANSKER
Varm melk med honning – Beroligende og søvndyssende. Lavendelolje – Noen dråper på puten virker avslappende. Kamille-te – Mild og søvndyssende te før leggetid.
🐝 INSEKTSSTIKK
Eddik – Demper kløe og hevelse ved myggstikk. Banan-skall – Innsiden av skallet kan gnis på stikket for å roe huden. Løvetann-saft – Saften fra stilken smøres på for lindring.
💆♀️ HODEPINE
Peppermynteolje i tinningen – Lindrer spenningshodepine. Kaffe med sitron – Sies å hjelpe mot migrene (koffein + syre). Kald klut i panna og ro – Enkelt og ofte effektivt.
👃 NESEN TETT
Saltvannsspray – Lag selv: 1 ts salt i 1 kopp lunkent vann. Dampbad med kamille – Lindrer tett nese og bihuler.
💅 TØRRE HENDER & HUD
Olivenolje og sukker – Naturlig skrubb for tørre hender. Kokosolje over natten – Smør inn hender og ta på bomullshansker.
🦶 SPRUKNE HÆLER
Fotbad med grønnsåpe – Mykgjør og rengjør huden. Vaselin og sokker over natten – Gjør underverker på tørre føtter.
🦠 MUNNSÅR / HERPES
Sitronmelisse-te – Både drikkes og påføres direkte som omslag. Honning – Antibakteriell og kan smøres direkte på såret.
👂 VONDE ØRER
Lunkent olivenolje på bomull – Legg forsiktig ytterst i øret, ikke dypere enn ytre kanal. Løkpose – Løk varmes litt og legges i klut utenpå øret.
🩸 MENSTRUASJONSSMERTER
Varmeflaske på magen – Klassisk og effektivt. Ingefær-te – Virker betennelsesdempende og lindrende. Kanel-te – Lindrer kramper og balanserer blodsukker. Lett mosjon – En rolig gåtur eller strekkøvelser kan lindre smertene.
😤 TØRR HOSTE
Løk og sukker – Kutt løk, legg i en kopp med sukker, la stå noen timer og drikk saften (hostesaft). Honning i varm melk – Lindrer halsen og demper hosterefleksen. Timian-te – Virker slimløsende og betennelsesdempende.
😟 URO / ANGST / INDRE STRESS
Kamille-te – Beroligende for både kropp og sinn. Pusteøvelse med lavendelolje – Pust rolig inn med noen dråper lavendel i hånden eller i diffuser. Fotbad med Epsomsalt – Magnesium i saltet virker beroligende.
😓 HETETOKTER / OVERGANGSPLAGER
Salviate – Kjent kjerringråd for å dempe svetting. Linfrø – Hormonbalanserende effekt (kan strøs på grøt eller yoghurt). Kalde omslag i nakken – Når hetebølgen kommer, legg en kald klut i nakken.
😵💫 SVIMMELHET / LAVT BLODSUKKER
Et glass vann med litt sukker og salt – Balanserer væsketap og stabiliserer blodsukker. En skive brød med honning – Rask energi uten å overdrive blodsukkeret.
🌿 TIPS FOR DAGLIG BALANSE
Eplecidereddik-vann (1 ts i et glass vann før mat) – For fordøyelse, energi og blodsukker. Morgenritual: Sitron i varmt vann – Rensende og stimulerer leveren. Ut i frisk luft daglig – Beste «kjerringrådet» av dem alle.
Noen ganger trenger jeg ikke mer enn det. Et pledd over knærne. En kopp kaffe som langsomt blir lunken. Lyden av vaskemaskinen og lyset som skifter på veggen og gjennom gardinene.
Det er ikke spektakulært. Ikke verdt å poste. Men det er ro i kroppen. Et slags stille ja til det som er.
Jeg har ser skjønnheten i det kjedelige. I å vaske bestikk med hendene. I å tørke støv av bokrygger jeg ikke har lest på år. I å gjøre én ting – og ikke tenke på neste.
For kanskje er det ikke meningen at hver dag skal føles ny. Kanskje er det nettopp i det monotone at nervene får hvile. Og i det som gjentar seg, at vi får puste.
Så jeg øver meg på å si: I dag skjedde det ingenting spesielt. Og det var akkurat det jeg trengte. 🙏🏻
Hva om maten på tallerkenen din kunne støtte tankene dine? Flere studier viser i dag en tydelig kobling mellom kosthold og mental helse. Mat påvirker ikke bare kroppen – men også humør, energi, søvn og følelsesbalanse. I dette innlegget ser jeg på hvilke næringsstoffer og matvarer som kan dempe nedstemthet og støtte deg i tøffere perioder.
Det handler det ikke om raske løsninger, men om små, stabile grep som kan gjøre en forskjell over tid – på en naturlig og langsiktig måte.
Det handler om å nære kroppen, tankene og hjertet samtidig. ❤️
Hvorfor er dette viktig for meg?
Mat spiller en viktig rolle i hvordan vi har det psykisk. Selv om kosthold alene ikke kan kurere depresjon eller nedstemthet, finnes det matvarer som kan støtte hjernehelsen og bidra til bedre humør.
Jeg er tilhenger av å forstå hvordan mat påvirker oss. Jeg har søkt denne kunnskapen over mange år, både i mitt arbeid inne rus og psykiatri feltet og som rådgiver for kost og ernæring. Men også som muskelterapeut og veileder for unge som trener eller for kronisk syke .
Jeg har laget mange innlegge over det jeg har lært etter år med fokus på at vi mennesker “Vi blir det vi spiser”.
Og for deg som har lest litt i bloggen vil du ha sett mange innlegg med de skattene du har rett på utsiden av døren din. Hagen og naturen er full av mat og medisiner vi som mennesker trenger og som holder oss friske. 🥰
Men jeg har også hentet kunnskap fra ulike kilder jeg stoler på, ikke populær lærdom og sosiale medier. Husk at mat alene ikke kan kurerer lidelser, men de kan forebygge, balansere, restituere og opprettholde stabile hode og kroppsfunksjoner.
Her har jeg satt opp en oversikt over mat som er kjent for å ha en positiv innvirkning på mental helse:
🧠 Mat som kan virke positivt mot depresjon
Omega-3-fettsyrer
Finnes i:
Fet fisk som laks, makrell, ørret og sardiner
Linfrø, chiafrø og valnøtter (plantebasert omega-3)
🔹 Omega-3 har betennelsesdempende egenskaper og støtter kommunikasjonen mellom hjernecellene.
Fermentert mat (for tarmhelsen)
Eksempler:
Yoghurt med levende bakteriekulturer
Kefir, kimchi, surkål, kombucha og miso
🔹 Tarmens helse påvirker hjernen – «tarm-hjerne-aksen» – og gode tarmbakterier kan dempe symptomer på depresjon.
Mat rik på tryptofan
Trytptofan er en aminosyre som omdannes til serotonin, kroppens «lykkehormon». Finnes i:
Egg, kalkun, kylling
Ost og tofu
Gresskarfrø, havre, bananer
Komplekse karbohydrater
Disse stabiliserer blodsukkeret og kan redusere humørsvingninger:
Fullkorn (havregryn, bygg, quinoa)
Søtpotet
Belgfrukter (linser, kikerter, bønner)
Grønne bladgrønnsaker og bær
Spinat, grønnkål og brokkoli: Rike på folat og magnesium, begge viktige for nervesystemet
Blåbær, jordbær og bringebær: Inneholder antioksidanter som beskytter hjernen
Mørk sjokolade (min. 70%)
I små mengder kan det øke endorfinnivåene og bidra til økt velvære.
💧 Vann og væskebalanse
Dehydrering kan gi tretthet og dårlig konsentrasjon. Drikk nok vann i løpet av dagen!
🛑 Mat og drikke du bør begrense
Sukker og ultraprosessert mat: Kan gi blodsukkerfall og påvirke humøret negativt
Alkohol: Er et depressivt stoff og kan forverre symptomer over tid
Koffein i store mengder: Kan gi angst og uro (husk det er også kan være koffein i te og brus)
🧠 Hvordan mat påvirker depresjon
🧬 Hjernen trenger næring – ikke bare bensin
Hjernen er et energikrevende organ, og trenger jevn tilgang på riktige næringsstoffer for å fungere optimalt. Når du spiser mat som styrker hjernen, støtter du produksjonen av signalstoffer som serotonin, dopamin og GABA – disse påvirker direkte hvordan du føler deg.
🔄 Denne menyen virker på flere nivåer:
1. Stabilt blodsukker = stabilt humør
Mat med langsomme karbohydrater (havre, quinoa, søtpotet, fullkorn) gir jevn energi og forebygger plutselige humørsvingninger og slapphet. Dette demper irritabilitet og trøtthet, som ofte forverrer depressive symptomer.
2. Oppbygning av lykkehormoner
Flere av matvarene på menyen er rike på tryptofan, en aminosyre som omdannes til serotonin – ofte kalt lykkehormonet. Du finner tryptofan i blant annet:
Kylling og kalkun
Egg
Havre, banan og gresskarfrø
Dette bidrar til å bygge opp hjernens kapasitet til å håndtere stress og følelser.
3. Omega-3 styrker hjernen og demper inflammasjon (betennelse)
Depresjon er knyttet til betennelsesreaksjoner i kroppen. Omega-3-fettsyrer (finnes i fet fisk, linfrø og valnøtter) har betennelsesdempende effekt, og studier viser at regelmessig inntak kan redusere depressive symptomer.
4. Tarm-hjerne-forbindelsen
Tarmen produserer faktisk opp mot 90 % av kroppens serotonin! En tarm i ubalanse kan derfor påvirke humøret. Fermentert mat (som yoghurt med bakteriekultur, miso, kimchi og surkål) og fiberrik mat (som grønnsaker og fullkorn) støtter gode tarmbakterier, som igjen kan forbedre mental helse.
5. Mikronæringsstoffer som hjelper hjernen
Menyen bør inneholder mat som er rik på:
Magnesium (avokado, spinat, bønner): Roer nervesystemet og kan dempe angst og søvnvansker
Folat og B-vitaminer (bladgrønt, linser): Viktig for hjernefunksjon og følelsesmessig stabilitet
Jern og sink (bønner, nøtter, egg): Lavt nivå kan føre til tretthet, lavt energinivå og nedstemthet
6. Ritualer og balanse
Det å sette av tid til å lage og nyte maten, skaper en rolig rutine og tilstedeværelse. Dette i seg selv virker beroligende og gir en følelse av kontroll, struktur og egenomsorg – noe som ofte mangler ved depresjon. Skap rom for minst ett fellesmåltid som er fri for skjerm og andre distraksjoner.
🌤️ Oppsummert: Hvorfor virker denne matplanen mot depresjon?
✅ Støtter produksjon av lykkehormoner ✅ Gir jevn energi og bedre søvn ✅ Reduserer betennelser i kroppen ✅ Styrker tarmflora og dermed mental balanse ✅ Fremmer egenomsorg og gode rutiner
Du kan enkelt lage deg en ukesmeny selv, ved hjelp av det jeg nettopp har skrevet, eller ved hjelp av nettsteder. Men jeg har lagd en enkel meny under hvis du vil ha noe å starte med.
🗓️ Ukesmeny mot depresjon – «Hjertevennlig og sinnsterk»
🧡 Mandag
Frokost: – Havregrøt med banan, chiafrø og valnøtter – Grønn te eller urtete
Lunsj: – Fullkornswrap med hummus, spinat, rødbeter og avokado – Et glass vann med sitron
Middag: – Stekt laks med søtpotetmos og dampet brokkoli – En neve blåbær til dessert
🌿 Tirsdag
Frokost: – Naturell yoghurt med granola, linfrø og bær – Et glass vann eller grønn te
Lunsj: – Linsesuppe med fullkornsbrød – Litt fermentert surkål på siden
Middag: – Kyllingfilet med quinoa, grønnkål og ovnsbakte grønnsaker
💙 Onsdag
Frokost: – Smoothie med spinat, banan, blåbær, mandelmelk og havregryn
Lunsj: – Omelett med tomat, sopp, løk og fetaost – Salat ved siden av
Middag: – Torsk med ertepuré og bakt gulrot – En liten bit mørk sjokolade (minst 70 %)
🌞 Torsdag
Frokost: – Havregrøt med eplebiter, kanel og gresskarfrø
Lunsj: – Fullkornspasta med pesto, soltørkede tomater og ruccola – Et glass vann med eplecidereddik (1 ts i vann)
Middag: – Vegetargryte med kikerter, spinat, kokosmelk og basmatiris
🌸 Fredag
Frokost: – Chiapudding med bringebær og mandler
Lunsj: – Kalkunsalat med avokado, granateplekjerner og valnøttdressing
Middag: – Ovnsbakt makrell med byggryn og dampede grønne bønner
🌿 Lørdag
Frokost: – Smoothiebowl med banan, blåbær, havre og kokosflak
Lunsj: – Miso-suppe med tofu, grønnsaker og risnudler
Middag: – Grillet laks med villris og asparges – Kombucha eller vann med mynte
🌻 Søndag
Frokost: – Grovt surdeigsbrød med egg og avokado – Urtete eller grønn te
Lunsj: – Bønnegryte med tomat og chili, toppet med frisk koriander
Middag: – Vegetarlasagne med søtpotet, linser og spinat – Salat med rødkål og eddikdressing
💧 Tips gjennom uken
Drikk vann jevnlig
Spis sakte og vær tilstede når du spiser
Gå tur i dagslys hver dag
Prøv å spise alle regnbuens farger i løpet av uken, da har du fått i deg mye av det du trenger.
🌱 1. Kosthold – som vi allerede har snakket om
Et næringsrikt kosthold støtter hjernefunksjon og humør. Regelmessige måltider og riktig næring gir kroppen stabilitet og energi.
Regelmessig bevegelse øker produksjonen av serotonin, dopamin og endorfiner
30 minutter om dagen med rask gange, dans, yoga, sykling eller styrke gir merkbar effekt
Fysisk aktivitet gir mestringsfølelse og reduserer stress
😴 3. Søvn – hjernens reparasjonstid
7–9 timer god søvn er avgjørende for mental helse
Gå til sengs og stå opp til samme tid hver dag
Skjermfri tid og rolig kveldsrutine hjelper hjernen å falle til ro
☀️ 4. Dagslys og natur
Dagslys (spesielt morgenlys) regulerer døgnrytme og øker serotonin
Natur og grøntområder virker beroligende og stimulerer sansene
Bare 10–20 minutter ute om dagen har dokumentert positiv effekt
🧘 5. Stressmestring og ro
Øv på mindfulness, meditasjon, dyp pust eller journaling
Sett grenser – lær å si nei uten dårlig samvittighet
Stillhet, pauser og lavt tempo gir hjernen mulighet til å restituere
👥 6. Sosiale relasjoner – kontakt forebygger isolasjon
Gode samtaler, støtte og fellesskap er beskyttende
Prioriter ekte menneskemøter – det gir mening og tilhørighet
Frivillig arbeid, grupper eller å være der for andre kan styrke selvet
🎯 7. Mening og struktur
Ha noe å stå opp til – en rutine, en oppgave, et mål
Små steg, små seire: Lag lister og gi deg selv ros
Kreativitet, frivillighet, tro eller fellesskap gir følelsen av livsmening
💬 8. Snakk om det – søk hjelp tidlig
Åpenhet reduserer stigma og hindrer at man går alene for lenge
Snakk med en venn, en fastlege eller en terapeut
Lavterskeltilbud finnes i mange kommuner og på nett
Kanskje du kjenner deg igjen i dette?
Kanskje du også har hatt dager der du har spist det som var enklest, raskest, stillest. Og så, en dag, klarte du å koke et egg. Lage en salat. Tenne et lys og spise langsomt.
Det er ikke smått. Det er stort. For hver bit du spiser med omtanke, minner du deg selv på at du er verdt det. 🥰
Sliter du med spenningshodepine, stiv nakke, skuldre eller rygg?
Da er dette innlegget skrevet til deg, dette innlegget skrev jeg egentlig som en plan til meg selv. Jeg har slitt med stress relatert hodepine og stive og vonde muskler i lang tid, så tok jeg enkle grep.
Det siste året har jeg slitt veldig med spenningshodepine og stive muskler i skuldre, rygg og nakke. Og jeg er den første til å innrømme at tanken på å utføre øvelser og tøying, med dundrene hodepine, ikke er særlig fristende. Men jeg vet det hjelper.
Min jobb består i av å sitte ved PC mesteparten av dagen, og på kvelden bruker jeg også tid på bloggen min. Da er det ikke så mye tid igjen før sengen enn litt TV eller mobil titting. Jeg vet allikevel at det ikke tar mange minutter gjennom dagen å snu dette, så nå skal jeg gjøre en endring.
Som utdannet muskelterapaut, burde jeg kanskje ha sluppet dette men jeg er nok flinkere med andre enn meg selv.
Denne gangen må jeg ta tak, nå er det jeg som er pasieneten, ikke terapeuten. Så her har jeg lagt opp en plan for meg selv, denne fungerer så start sammen med meg i dag du også 🥰
Stive muskler i rygg, nakke og hode er en vanlig plage og kan ha flere årsaker. Her er en oversikt over mulige årsaker, sammen med forslag til lindring og behandling:
🔍 Vanlige årsaker
Stress og spenninger Psykisk stress setter seg ofte som spenninger i nakkemuskulaturen og øvre del av ryggen. Dårlig holdning Langvarig stillesitting, f.eks. foran PC eller mobil, kan føre til at musklene stivner over tid. Lite bevegelse Inaktivitet gjør musklene mindre smidige og øker risikoen for stivhet. Feil sovestilling eller dårlig pute/madrass
Dette kan spesielt gi stiv nakke og hodepine om morgenen. Muskelspenninger eller triggerpunkter Spesifikke punkter i musklene kan være ømme og henvise smerte til hodet (f.eks. spenningshodepine). Skade eller overbelastning F.eks. etter trening, tung bæring eller plutselige bevegelser. Kjeve- eller bittproblemer Kan gi spenninger som stråler ut til hode og nakke.
💆♀️ Tiltak for lindring
Varmebehandling: Varm dusj, varmeflaske eller varmepute. Bevegelse og tøying: Myke nakkesirkler, skulderrullinger og strekking av rygg. Avspenningsteknikker: Pusteteknikker, yoga eller meditasjon. Massasje eller egenmassasje: Bruk gjerne en tennisball mot veggen for å trykke på ømme punkter. Fysioterapi, Muskelterapi eller kiropraktikk: Ved vedvarende problemer. Bytt pute eller sovestilling: En ortopedisk pute kan hjelpe. Holdningsbevissthet: Vurder ergonomien på jobb og hjemme.
🧠 Når bør du kontakte lege?
Dersom stivheten kommer plutselig og kraftig. Om du får nedsatt kraft i armer eller ben. Ved feber eller sykdomsfølelse i tillegg. Hvis det varer mer enn 1–2 uker uten bedring.
Plan gjennom dagen 🧘🏼♀️
🌅 Morgen: Myk start på dagen (5–10 min)
1. Nakkesirkler (rolig og kontrollert) Sitt eller stå rett. Rull hodet sakte i en halvsirkel fra skulder til skulder (ikke bakover). 5 ganger hver vei.
3. Katt-ku (ryggbevegelighet) Gå på alle fire. Pust inn, løft hodet og svai i ryggen. Pust ut, krum ryggen og trekk haken mot brystet. Gjenta 10 ganger.
4. Nakke- og skulderstrekk Sitt med rak rygg. Legg høyre hånd over hodet og dra forsiktig mot høyre skulder. Hold i 20 sekunder per side. Gjør det samme med å se ned mot brystet og støtte hodet med hånden.
💻 I løpet av dagen / ved PC (3–5 min)
1. Mini-pustepause Lukk øynene og pust dypt inn i 4 sekunder. Hold i 4 sekunder. Pust ut i 6 sekunder. Gjenta 5 ganger.
2. Skulderløft og slipp Løft skuldrene helt opp mot ørene, hold i 3 sekunder, slipp raskt ned. Gjenta 10 ganger.
3. Se i det fjerne Fokuser blikket på et punkt langt unna i 20 sekunder. Hjelper øyne og nakke å slappe av.
🌙 Kveld: Ro ned kroppen (10–15 min)
1. Liggende rotasjon Ligg på ryggen, bøy knærne og la dem falle til én side, hodet til motsatt. Pust dypt og hold i 30 sekunder per side.
2. Nakke-rulling i ryggliggende Ligg med hodet flatt på en matte/pute. Vend hodet rolig fra side til side (som å si “nei” veldig sakte). Gjør det i 1–2 minutter.
3. Progressiv muskelavspenning (PMR) Spenn og slapp av én muskelgruppe av gangen – start med tær, legg, lår, rygg, armer, ansikt. Spenn i 5 sekunder, slipp helt. Fokuser på forskjellen mellom spenning og avspenning.
💭 Til deg som leserdette Disse små rutinene trenger ikke være perfekte – det viktigste er at du gir kroppen litt omtanke og bevegelse. Kanskje kan du lage deg en liten vane av én øvelse hver morgen, eller et rolig kveldspust i sengen før du sovner?
Ta vare på deg selv – du bærer mer enn du tror.
🕊
– Hennysway-
Håper du kan gi meg en tilbakemelding på hvordan øvelsene har fungert for deg, jeg skal også gi en tilbakemelding på min egen framgang. Målet vårt er å bli fri for spennings smerte og stive muskler.
Det er viktig å skape små ritualer for å finne ro i hverdagen, som alt annet må endringer trenes på over tid, rutiner er nødvendig for å få til enkle eller store endringer i livet.
For meg er det små bevisste handlinger som skaper ro i hverdagen.
“5 små ritualer for å finne ro i hverdagen” – skrevet i en varm, jordnær og tilstedeværende tone, slik du liker det:
🌿 5 små ritualer for å finne ro i hverdagen
Noen dager føles tyngre enn andre. Tankene går i ring, hodet er fullt, og kroppen vil helst bare være i fred. Men midt i alt det, finnes det små, stille rom – små ritualer jeg vender tilbake til, igjen og igjen. De tar ikke mye tid. Krever nesten ingenting. Men de gir meg akkurat det jeg trenger: en pust, en pause, et lite anker i hverdagen.
Her er fem av mine kjæreste ritualer. Kanskje de kan gi deg noe også.
🕯️ 1. Tenn et lys – og sett en intensjon
Når jeg kjenner meg urolig eller overveldet, tenner jeg et lys. Bare det å se flammen danse i stillhet, gjør noe med meg. Jeg lukker øynene et lite øyeblikk og spør: Hva trenger jeg i dag? Ro? Mot? Nærhet? Og så sier jeg det stille inni meg. En liten intensjon. Det er som å hviske en vennlig påminnelse til meg selv.
✍️ 2. Skriv tre linjer – bare tre
Jeg har en liten bok liggende fremme. Den er ikke for lange tekster eller perfekte tanker – bare tre enkle linjer.
I dag kjente jeg glede da jeg…
Jeg er takknemlig for…
Det jeg ser frem til i morgen er… Dette lille ritualet gir perspektiv. Og noen dager er det alt jeg trenger for å kjenne at jeg lever – her, nå.
🌿 3. Vann plantene sakte
Jeg elsker følelsen av vannkannen i hånden, og lyden av vann som treffer jorda. Å vanne plantene mine er nesten som en meditasjon. Jeg gjør det sakte, med omsorg. Ser hvordan bladene strekker seg mot lyset. Det minner meg på noe viktig: vi vokser best når vi får næring og ro.
📴 4. En skjermfri morgenstund
Før jeg ruller inn i verden av nyheter, meldinger og gjøremål, prøver jeg å gi meg selv et øyeblikk i fred. En kopp te. Litt stillhet. Kanskje stirre ut av vinduet. Kanskje bare sitte i pysj og være menneske – uten krav. Det er ikke alltid jeg får det til. Men når jeg gjør det, endrer det hele dagen.
👣 5. Gå barbent – eller pust med føttene i bakken
Når været tillater det, elsker jeg å gå barbent ute. Kjenne jorda, gresset, steinene under føttene. Hvis jeg er inne, står jeg gjerne rett opp og ned på gulvet og kjenner tyngden i kroppen. Det handler om å komme hjem i kroppen, og minne meg selv på at jeg er trygg, her og nå.
Disse ritualene er mine små anker. Kanskje du har dine egne? Kanskje du finner et nytt her? Poenget er ikke å gjøre alt riktig, men å finne små, enkle måter å være god mot seg selv på.
Sett deg selv først av og til, du må kunne finne ro i deg selv for å kunne være der for andre 🥰
Ordet meditasjon har de siste årene blitt noe alle hører, sier og tenker at de både gjør og forstår.
Selve ordet kommer av det latinske «meditatio» som betyr «å dvele over», «å reflektere», «å kretse rundt».
Men må man ta utdanning eller dyre kurs for å benytte seg av og lære meditasjon? mitt svar på det er helt klart nei.
Meditasjon er noe mennesker har drevet med i tusenvis av år og det er som med mennesker ulike metoder for å oppnå denne oppmerksomheten, roen.
For hva er meditasjon enkelt forklart?
Jo, meditasjon er slik jeg ser det, en mental praksis hvor oppmerksomheten bevisst rettes mot en ting, lyd, følelse, tanke eller kroppsfornemmelse.
Målet med meditasjon kan være å oppnå fysisk og mental velvære, økt mental kapasitet, utvidet bevissthet, åndelig innsikt, enhet med en forestilt guddom, eller utslukning av alle tanker og følelser. Meditasjon foregår ofte innenfor en religiøs ramme, men det finnes i dag også sekulære meditasjonsformer.
«øvelser for å oppnå fysisk og psykisk avslapning»
Det er ingen som helt vet når meditasjon oppsto for første gang. Men i indiske kilder trer meditasjon for alvor frem fra rundt år 600 f.Kr. Både i Vesten og i Kina beskrives meditasjon noen hundre år senere, så dette er ikke noe nytt moderne fenomen.
Hvorfor er meditasjon bra for oss?
Meditasjon er enkelt og gir stor gevinst. Man behøver slettes ikke sitte i lotusstilling eller ”chante” i et stille rom for å oppnå ønsket effekt. Meditasjon handler først og fremst om å oppnå en avslappet tilstand ved hjelp av ulike øvelser.
Noen foretrekker å sitte på en stol, andre vil ligge når de mediterer. Ingenting er ”riktig” eller ”galt”. Det er mange forskjellige teknikker som brukes, som å følge pusten, gjenta et mantra eller følge en guidet veiledning. Noen foretrekker også mer kompliserte meditasjonsteknikker.
Det finnes både kurs og meditasjons-grupper man kan følge for å tilegne seg en metode som passer for seg. Men det trenger du overhode ikke, etter min mening om dette ikke er noe du selv ønsker da.
Helsefordeler
Meditasjon kan gi store helsefordeler og en ny og bedre livskvalitet. Kun 15-20 minutter daglige øvelser kan gjøre underverker over tid, men med kun 5 minutter vil man også merke en stor forskjell. Det er gjort flere studer som viser positiv effekt på blant annet psykisk helse, blodtrykk, betennelser og hjerteinfarkt.
Bedrer søvnen
Styrker immunforsvaret
Hjelper ved smerte
Endrer hjernens håndtering av ulike tankemessige og følelsesmessige prosesser.
Psykiske plager, blant annet angst- og depresjons lidelser
Min type meditasjon
Jeg har drevet med meditasjon siden jeg var ganske liten, jeg trente på ulike øvelser for å skape ro og for å rydde litt i hodet, når alt var kaos eller jeg bare trengte litt ro. Jeg hadde ingen kurs eller spesifikke måter å sitte på eller andre kunstige “must do” metoder
Det er for meg bare veldig rart, du skal finne den måten å sitte eller ligge på som gjør deg mest komfortabel. Øvelsene skal ikke gi deg stress eller tankekjør, da blir all hensikt bort. Glem lotusstilling og tidsbegreper. Det er indre ro du skal søke, fysisk og psykisk avslapping.
For meg er det absolutt best å få til og finne i skogen, i drivhuset, hagen eller ved vannet. Der kommer jeg inn i en meditativ tilstand ganske raskt. Det er nok fordi jeg elsker lydene av skog og vann eller følelsen av å skape, så roen kommer helt automatisk. For deg kan det være helt andre ting.
Det kan være mørket, spesielle lyder, spesielle bevegelser eller noe helt annet, prøv deg fram. Det er ikke noen fasit på hvordan du skal meditere og heller ikke hvor lenge. Det er hvordan og hvor lenge du selv klarer å øve på å finne denne roen som betyr noe. Det er roen eller den psykiske og fysiske avslappingen du søker når du mediterer som er avgjørende.
Enkle råd og tips på veien til ro
Hovedsynderen til indre uro er jo ofte at vi er for mye i tankene våre. At vi bekymrer oss og/eller grubler i stedet for å være mentalt tilstede i det vi gjør.
Å trene seg på å gi slipp på de negative tankene, samtidig som vi trener oss på å være tilstede i det vi gjør, er derfor noe av det viktigste vi kan gjøre dersom vi ønsker større indre ro.
Enkle øvelser for deg som aldri har forsøkt meditasjon
Her er noen enkle øvelser for å gi slipp på negative tanker, og skifte fokuset utover mot det vi gjør, i stedet for innover mot grubling og/eller bekymring.
Opprett en daglig bekymringstid som varer i 15 min, f.eks kl 19.00. Ellers i døgnet henviser du nye bekymringer til dette tidspunktet. Når du oppdager at du sitter i negative tanker, henviser du tanken til den bekymringstiden du selv har bestemt, og skifter fokuset tilbake til det du gjorde før tankene kom.
Slik kan du komprimere tiden du bruker på bekymring/grubling. Denne øvelsen er veldig effektiv, men den krever øving!
Fokuser
Tren deg på å fokuser på det som skjer rundt deg, i stedet for tankene dine. Prøv akkurat nå; bruk 1-2 min hvor du lar blikket gli rundt i rommet du er i, eller naturen hvis du er ute. Hva legger du merke til? Ikke bedøm, bare observer.
Gjør gjerne denne øvelsen hver dag, og bli bevisst på å holde fokuset utover når du sitter i samtale med andre, eller gjør andre ting.
Dette er viktig, selv om vi har en travel jobb, eller små barn. Vi må sette på oss vår egen «oksygenmaske» før vi kan være/bli den beste versjonen av oss selv og finne større ro.
Lær deg å aksepter det du ikke får gjort noe med, og endre de tingene du faktisk kan gjøre noe med, heller ikke lett for mange, inkludert meg selv.
Det å stritte i mot en situasjon eller hendelse kan skape mye indre uro.
Dette med indre ro er ingen hokus pokus, men jeg har tro på at vi alle kan skape oss større indre ro dersom vi trener på tingene over. Og litt er bedre enn ingenting 🤩
Alt det som er skrevet over her, er vanlige råd du vil få hos en psykolog, en mindfulness coach, yoga instruktør eller andre såkalte eksperter på området.
Men det finnes bare en av deg, og det du trenger vil du finne inne i deg selv, ved hjelp av øving og ulike egen øvelser. Du finner mange gode helt gratis tips på nettet og på youtube.
Disse fant jeg på internett – kanskje starte med noen av disse?
Under har jeg lagt til et eksempel hentet fra internett.
Ikke la det bli for kontrollert, det må også være naturlig for deg
En guidet meditasjon for deg som ønsker det.
Denne guidede meditasjonen er slik jeg husker den fra gymtimen på skolen og det fungerte veldig bra for meg om det er avslapping du søker.
Meditasjon i buddhismen
Meditasjon betyr i buddhismen alle teknikker som brukes for å disiplinere, trene opp og kultivere vårt mentale tankeapparat. I moderne ordbruk kan vi kalle meditasjon en metode for å fjerne alle våre feilaktige oppfattelser om oss selv, andre vesener og verden rundt oss.
For meg er det altså via buddhismen jeg ble introdusert til meditasjon allerede som 10 åring. Og det har hjulpet meg gjennom mange vanskelige og smertefulle perioder i livet, og gjør det fortsatt. Det var ikke så mange som snakket om ordet meditasjon på den tiden, det var kun en praksis eller en metode for å finne ro, som alle rundt meg benyttet daglig. Som småbarns mor var jeg ikke alltid like flink til å prioritere tid til meg selv, men etter år med erfaring har jeg ikke lengre behov mye tid for å finne roen og jeg er heller ikke avhengig av sted eller tid lengre.
Jeg hører ofte at ordet meditasjon brukes framfor ordet bønn også i andre religioner. Og ser man på ordets betydning så er det jo ofte det man gjør “reflekterer, dveler og kretser rundt”.
Det viktigste formålet med meditasjon i buddhismen er ikke å oppnå magiske krefter, men snarere å se virkeligheten slik den egentlig er.
Buddhister mediterer for å finne ro og konsentrasjon. Og meditasjon er en del av veien mot å bli «opplyst» og nå nirvana, slik som Buddha klarte. Å bli opplyst = går derfor ut på å frigjøre seg fra de bakenforliggende årsakene, de såkalte «sinngiftene» (innbilninger og forutinntatthet, samt vanemønstre av grådighet og begjær, hat, arroganse og misunnelse), ved at man i stedet for å tenke, tale og handle ut fra disse, «våkner opp» og forholder seg til virkeligheten og med sann visdom ser den slik den virkelig er, som fører til en opplevelse av fullstendig og endelig frihet – nirvana.
Derav navnet Buddha som egentlig bare betyr den opplyste/oppvåknede. Og navnet Buddhismen er jo da læren om å bli opplyst/oppvåken.
Det er altså en rekke Buddhaer i Buddhismen, men den aller første og viktigste var den indiske prinsen Siddharta Gautama etter hans oppvåkning.
Siddharta Gautama var sønn av kong Suddhodana i Sakya-dynastiets hovedstad Kapilavastu (i Nepal-distriktet Kapilvastu, på grensen mellom det nåværende Nepal og den indiske provinsenBihar).
Buddha blir av sine tilhengere, og av hele den eldste tradisjonen, ikke betraktet som en gud, men som et enestående vesen som ved egen kraft nådde frem til innsikt – opplyst.
For meg en lærende retning, ikke en religiøs retning. Buddha er en læremester ikke noen gud.
