Kategoriarkiv: Et hjerteslag fra Hennysway

Sathira Dhammasathan – Et sted som fant oss

Noen ganger er det ikke vi som finner veien. Noen ganger er det veien som finner oss.

Etter et døgn i vakre Kaeng Krachan var Henrik og jeg på vei hjem mot Hua Hin. Plutselig fikk jeg øye på en enorm statue i sidesynet. Det var som om noe dro blikket mitt dit.

Jeg ba Henrik stoppe bilen og følge den lille veien som ledet inn mot området.

Da vi kom frem til porten, så det stengt ut. Likevel kom en vennlig nonne bort til oss.
Jeg fortalte hvordan vi tilfeldig hadde oppdaget stedet, og hun smilte og sa:

“Da er det nok meningen at du skal inn hit og se.”

Og slik begynte et av de mest spesielle besøkene vi har hatt i Thailand.

Først ble vi invitert inn i et vakkert velkomstsenter hvor vi fikk høre om klosterets historie og visjon. Sathira Dhammasathan ble grunnlagt som et sted for fred, refleksjon og indre vekst, med et sterkt fokus på medfølelse, mindfulness og respekt for alt liv.
Klosteret beskriver seg selv som et læringsfellesskap for fred og harmoni – et fristed for mennesker som søker ro i en travel verden.  

Kort tid senere ble vi hentet av en liten golfbil, og en guidet tur gjennom området startet.

For en opplevelse.

Oaser for stillhet og ettertanke

Vi kjørte gjennom vakre meditasjonshager, forbi steinformasjoner, dammer med vannliljer, blomsterenger, urtehager og grønnsaksfelt. Rundt oss lå små oaser for stillhet og ettertanke.
Overalt kunne man finne steder å sette seg ned, trekke pusten og bare være til stede.

Sathira Dhammasathan er ikke et tradisjonelt tempel. Det føles mer som en levende hage for sjelen.
Her finnes meditasjonsområder, undervisning, retreat-opphold og vakre gjestehus for mennesker som ønsker å finne tilbake til seg selv gjennom stillhet og nærvær.  

Varme og åpenhet

Det som gjorde sterkest inntrykk på meg, var følelsen av omsorg. Dette er et sted hvor mennesker blir møtt med varme og åpenhet. Gjennom årene har klosteret arbeidet med kvinner, familier, barn og mennesker i ulike livssituasjoner, alltid med buddhistiske verdier som grunnlag.  

Området har også en liten butikk og kafé hvor man kan kjøpe produkter laget ved klosteret, bøker, suvenirer og nyte noe kaldt eller en enkel vegetarisk rett mens man lar inntrykkene synke inn.
Flere besøkende beskriver stedet som en fredelig oase midt i Thailand.  

Da vi forlot Sathira Dhammasathan den dagen, følte jeg meg lettere. Roligere.🙏🏻

Det er vanskelig å forklare med ord, men noen steder bærer på en energi som gjør at man senker skuldrene uten å tenke over det. Dette var et slikt sted.

Og alt startet med et glimt av en statue langs veien.
Kanskje hadde nonnen rett.
Kanskje var det meningen at vi skulle stoppe akkurat der.

Bilde fra เสถียรธรรมสถาน Sathira Dhammasathan 

Et rikt liv – rett utenfor døren

Noen dager trenger man ikke reise langt for å oppleve noe stort.

I dag har jeg kost meg i hagen, omgitt av tre ting jeg elsker: blomster, fotografering og biomangfold. Det er noe helt spesielt med denne tiden av året.
Stramme knopper står klare til å sprekke ut i farger, humlene flyr målbevisst fra blomst til blomst, og hagen summer av liv fra morgen til kveld.

Når jeg vandrer rundt med kameraet i hånden, oppdager jeg stadig nye detaljer.

En humle tung av nektar som klamrer seg fast til en blomst. En sommerfugl som tar en kort pause i solen.

En ny knopp som åpnet seg akkurat i dag.
Små øyeblikk som lett kan gå ubemerket hen, men som forteller historien om alt livet som finnes rundt oss.

Denne hagen er ikke blitt til over natten. Den er resultatet av mange år med planlegging, planting, flytting av stauder, luking, vanning og utallige timer på knærne.
Noen ganger med jord under neglene, såre muskler og en rygg som har fått kjenne på innsatsen.

Men på dager som denne er det verdt hver eneste time.

For nå står alt i blomst og viser fram resultatet av omsorg, tålmodighet og kjærlighet til naturen.

Det er heller ikke bare jeg som nyter godt av dette. Hagen er blitt et hjem for utallige små skapninger.
Humler, bier, sommerfugler, biller og fugler finner mat, ly og hvileplasser her.
Det gir en egen glede å vite at det jeg har skapt ikke bare er vakkert å se på, men også viktig for livet rundt meg.

Midt i byen har denne lille hageflekken blitt en oase. Et sted hvor naturen får litt mer plass, og hvor jeg får muligheten til å følge årstidene på nært hold.
Her lever fugler og insekter sine rutinefylte liv side om side med meg, og hver dag byr på nye oppdagelser.

Jeg kan gå slik i timevis.

Se.
Lytte.
Fotografere.
Bare være til stede i øyeblikket.

For meg er dette selve definisjonen på et rikt liv. Ikke nødvendigvis et liv fylt med store hendelser, men et liv fylt med nærvær, undring og glede over de små tingene.

Et liv hvor jeg har fått skape noe med egne hender.
Et sted som gir tilbake, år etter år.

En liten oase for meg selv – og for alle de små og store skapningene som deler den med meg.

Noen av de vakreste opplevelsene finner vi ikke på fjerne reisemål. De finnes rett utenfor døren, dersom vi bare tar oss tid til å se.

Kanskje er det lov å være litt stolt

Noen ganger er vi flinke til å se alt vi ikke har fått til ennå. Det er iallefall jeg.
Men i dag skal jeg stoppe opp litt.

For da jeg startet Hennysway i januar 2023 hadde jeg ingen anelse om hvor denne reisen skulle føre meg.

I dag, litt over tre år senere, har Hennysway vokst til over 1300 innlegg, nærmere 100 000 visninger i 2026 alene, besøkende fra store deler av verden og en helt ny nettbutikk som åpnet dørene i år.

Det som gjør meg mest glad er kanskje ikke tallene.
Det er følelsen av at Hennysway endelig har fått sin egen identitet.

Når jeg ser gjennom innleggene mine, ser jeg ikke bare oppskrifter.

Jeg ser Thailand.
Jeg ser familien min.
Opplever og ser naturen.
Ser konserter, reiser, blomster, dyr, krydder, kreativitet og små øyeblikk som betyr noe og som gir meg hverdagsglede.

Jeg ser meg selv.

Hennysway har blitt akkurat det jeg håpet på:

Et sted som handler om livsglede, helhetlig livsglede.

Et sted hvor jeg kan dele det som inspirerer meg, og hvor andre mennesker finner noe de har lyst til å lese, lage, oppleve eller drømme om.

Butikken er fortsatt helt ny.
Kanskje tar det tid før den vokser.
Kanskje kommer det perioder hvor ting går saktere enn jeg ønsker.

Men når jeg ser hvor langt Hennysway allerede har kommet, kjenner jeg at jeg tror på dette.

Jeg ga meg selv fem år.
Nå er jeg bare i starten.

Og for første gang på lenge gleder jeg meg mer til det som ligger foran meg enn jeg tenker på det som ligger bak.

Det synes jeg faktisk er verdt å være litt stolt av. ♥️

Kanskje litt stolt. Bare litt.

Jeg er født og oppvokst i Norge.

Så dette sitter litt langt inne.
Men kanskje det er lov å være litt fornøyd?

Ikke fordi jeg er ferdig.
Ikke fordi jeg har lykkes med alt.

Men fordi jeg faktisk har stått i det.
Siden januar 2023 har jeg skrevet over 1300 innlegg på Hennysway.

Jeg har skrevet på gode dager.
På tunge dager.
På dager hvor jeg har vært full av ideer.
Og på dager hvor jeg egentlig hadde lyst til å gi opp.

Likevel fortsatte jeg.

Og nå sitter jeg her med besøkende fra hele verden, en ny nettbutikk, nesten 100 000 visninger bare i 2026 så langt – og en blogg som endelig føles som meg.
Og dette til tross for at jeg skriver på norsk.

Så nei.
Jeg skal ikke skryte.

Men jeg skal kanskje innrømme at jeg er litt stolt.
Og det tror jeg faktisk er lov.❤️

Selv i Jantelovens hjemland.

Det er reisen.

De tidlige morgenene med kaffekoppen ved siden av tastaturet.

De tusenvis av bildene som ble tatt.
Nye oppskriftene som ble testet.
Alle historiene som ble skrevet.
Produkter jeg har produsert.
Og alle minnene som nå lever videre på disse sidene.

De siste årene har ikke alltid vært enkle. Livet har rommet både glede og sorg, medgang og motgang.
Men Hennysway har alltid vært der for meg.

Et sted å skape.
Et sted å dele.
Og et sted å puste.

Og kanskje er det nettopp derfor bloggen har blitt så viktig for meg.
Den handler ikke bare om mat eller reiser.
Den handler om livet.

Mitt liv.
Vår familie.
Menneskene jeg er glad i.

Over 1300 innlegg senere sitter jeg fortsatt med den samme følelsen hver gang jeg trykker «Publiser» – en liten spenning på om noen vil lese det jeg har lyst til å dele.

Takk til alle som leser, følger, kommenterer, deler og heier på Hennysway.
Dere er en del av denne reisen. ♥️

«Noen ganger må man slutte å se hvor langt det er igjen til målet. Og heller se hvor langt man faktisk har kommet.»

Hennysway startet som en idé. I dag er det en del av livet mitt. ♥️

Hvorfor koreanske serier har fått en plass i hjertet mitt

Jeg kan ikke huske at noen anbefalte oss koreanske serier.
Det begynte egentlig med én serie.

When Life Gives You Tangerines

Henrik og jeg satte oss ned for å se When Life Gives You Tangerines, uten å ane hvor sterkt den skulle berøre oss. Vi trodde vi skulle se en god historie.
I stedet fant vi noe som traff oss rett i hjertet.

Kanskje fordi vi begge bærer på en dyp sorg.

Noen historier underholder.
Andre speiler livet slik det faktisk er.
Denne serien gjorde det siste.

Så kom Bon Appétit, Your Majesty

– og igjen ble jeg minnet på hvorfor disse treffer meg på en helt spesiell måte.

Bak humoren, maten og de vakre historiske omgivelsene ligger det noe dypere. En tanke om skjebne. Om mennesker som finner hverandre på tvers av tid, sted og liv.

Kanskje er det nettopp dette jeg kjenner meg igjen i – den asiatiske og buddhistiske forståelsen av at livet består av flere lag enn det vi kan se. At enkelte møter ikke bare er tilfeldigheter. At noen mennesker føles kjente fra første øyeblikk, som om sjelen husker noe hjernen ikke gjør.

Kongen skriver ned smaker, minner og øyeblikk i sin kokebok – som små spor etter et liv som en gang var. Og kanskje er det nettopp det vi alle gjør. Vi etterlater oss små spor i menneskene vi møter.

Et ord.
En handling.
En smak.
Et minne.

For meg handler Bon Appétit, Your Majesty derfor ikke bare om mat eller en reise gjennom tiden. Den handler om forbindelser. Om hvordan mennesker kan forandre hverandre, selv når tiden og verden rundt dem sier at møtet aldri skulle vært mulig.

Og kanskje er noen møter i livet akkurat slik.
Ikke tilfeldige.
Bare ventende på riktig tidspunkt.

Crash Landing on You

Etter hvert fant vi også Crash Landing on You, denne ble anbefalt av vår nevø Matteus.
Igjen opplevde vi noe som er vanskelig å forklare.
Historien handlet selvfølgelig om kjærlighet, men også om lojalitet, vennskap, håp og mennesker som finner hverandre selv når alt rundt dem sier at de ikke burde.

Det som fascinerer meg med koreanske serier er at de tør å være menneskelige. De handler ikke bare om hva som skjer, men om hvordan det føles.
Om kjærlighet, tap, familie, lojalitet, håp og tiden som går. Om de usynlige trådene som binder mennesker sammen.

Jeg kjenner meg hjemme i måten de forteller historier på.

Mange av seriene har en ro over seg. En respekt for livet og relasjonene. De minner meg om verdier jeg selv er opptatt av – nærvær, medfølelse, respekt for andre mennesker og forståelsen av at både glede og smerte er en del av reisen.

Kanskje er det derfor jeg også kjenner igjen noe av den buddhistiske tankegangen jeg selv bærer med meg. Ikke nødvendigvis som religion, men som en måte å møte livet på.
En aksept av at alt forandrer seg. At mennesker kommer og går. At kjærlighet og sorg ofte lever side om side.

Koreanske serier gir rom for hele mennesket.

De minner meg om at livet ikke alltid handler om å være sterk. Noen ganger handler det om å være sårbar. Om å holde fast i hverandre når stormene kommer. Om å finne skjønnhet i de små øyeblikkene.

Når jeg tenker på serier som When Life Gives You Tangerines og Crash Landing on You, tenker jeg ikke først og fremst på handlingen. Jeg tenker på følelsene de etterlot.
På menneskene jeg ble kjent med gjennom skjermen. På tårene, smilet og stillheten etter siste episode.

Det er kanskje derfor disse historiene har fått en så stor plass i hjertet mitt.

Ikke fordi de er koreanske.
Men fordi de handler om det som gjør oss menneskelige.

Men det er mange flere jeg kunne skrevet om, men disse tre har nok en ekstra stor plass i minnet og hjerte.

Når byen våkner med fuglesang 🕊️

Det er noe helt eget med morgenene på verandaen her hjemme.
Midt i sentrum, omgitt av hus, mennesker og hverdagsliv, lever likevel naturen sitt stille og vakre liv rett utenfor døren vår.

Hver morgen våkner jeg til en liten symfoni av fuglesang. Spurvene småprater allerede før solen er helt oppe, blåmeisen og kjøttmeisen hopper rastløst mellom grenene, rødstrupen synger sine myke toner, mens kråkene holder sine egne høylytte møter i tretoppene.

Og så er det disse to – grønnfinken og munken.

Munken, med sitt myke grå uttrykk og elegante lille kropp, virker nesten sjenert der den sitter stille mellom grenene. Navnet kommer fra hannens mørke “hette”, som minner om hetten munker brukte i gamle dager. Fuglen er kjent for en utrolig vakker og melodisk sang, og mange mener faktisk at munken er en av Norges beste sangere blant småfuglene.

Grønnfinken er lettere å oppdage. Den har kraftigere kropp, sterkere nebb og vakre grønn-gule toner i fjærene som nesten gløder i sollys. Når den flyr, lyser de gule vingefeltene opp som små blink mellom trærne.

Det fascinerer meg hvordan disse fuglene finner ro akkurat her – midt i byen. Hagen vår er ikke stor, men den er levende. Kanskje er det nettopp det fugler trenger; litt trygghet, noen busker, litt vann, noen trær og mennesker som lar dem få være i fred.

Funfacts om fuglene

Munken (Blackcap)

  • Munken kan etterligne andre fuglers sang.
  • Den trekker ofte langt sørover om vinteren, men flere overvintrer nå i Norden på grunn av mildere klima.
  • Hannen har svart “hette”, mens hunnen har brunrød hette.

Grønnfinken

  • Grønnfinken bruker det kraftige nebbet sitt til å knekke harde frø.
  • Den lager en karakteristisk summende sang og flyr ofte i bølgende bevegelser.
  • Mange forbinder grønnfinken med hager og gamle frukttrær.

Noen ganger trenger man ikke dra langt for å oppleve naturen.
Noen ganger holder det å åpne verandadøren og lytte. 💚

Kanel i hverdagen – små valg som gir kroppen mer ro

Vi tenker ofte på kanel som noe vi bruker i bakst, til høytider eller når vi vil kose oss litt ekstra.
Men kanskje er det nettopp der vi gjør en liten feil.

Kanel er ikke bare et krydder for spesielle anledninger.
Det er et av de enkleste grepene vi kan ta for å støtte kroppen – litt, hver dag.

Ikke dramatisk.
Bare jevnt og stille.


Hva kanel faktisk gjør

Kanel kommer fra barken på trær i slekten Cinnamomum, og inneholder naturlige planteforbindelser som kan påvirke kroppen på flere måter.

Det mest interessante er:

  • Kan bidra til mer stabilt blodsukker
  • Kan redusere søtsug
  • Inneholder antioksidanter
  • Har en mild betennelsesdempende effekt

For mange – særlig de med Type 2-diabetes – kan dette være et fint supplement i hverdagen.

Men også for deg som bare ønsker mer stabil energi og mindre svingninger i kroppen.


Små måter å bruke kanel på – hver dag

Det trenger ikke være komplisert.
Tenk heller “hvor kan jeg legge til litt kanel?”

Morgen

Start dagen rolig:

  • Litt kanel på havregrøten
  • I yoghurt med nøtter
  • Eller rett i kaffen

Det gir både smak og en mer stabil start.


Midt på dagen

Når energien dipper:

  • Eplebiter med kanel
  • Smoothie med banan og en klype kanel
  • Litt i te med honning

En liten justering – som ofte gjør mer enn man tror.


Middag

Dette overrasker mange:

  • Litt kanel i gryter gir dybde
  • Passer godt med tomat, linser og kylling
  • Gir varme til enkle retter

Det handler ikke om at det skal smake “kanel” – men at det runder av smaken.


Mindre sukker, mer balanse

En av de fineste egenskapene til kanel er at den gir en naturlig sødme.

Det betyr:

  • Du kan bruke mindre sukker
  • Du får samme “følelse” av noe godt
  • Kroppen slipper de store toppene og fallene

Det er en liten justering – men en viktig en.


Hvilken kanel bør du velge?

Det finnes to hovedtyper:

  • Ceylonkanel – mildere og bedre egnet til daglig bruk
  • Cassiakanel – mer vanlig, men inneholder mer kumarin

Bruker du kanel ofte, er det verdt å velge Ceylon.


En vane som faktisk varer

Det er lett å tenke at man må gjøre store endringer for å få effekt.

Men ofte er det motsatt.

En liten klype kanel hver dag
– i grøten
– i kaffen
– i et lite øyeblikk

kan være nok til å skape en mer stabil og bevisst hverdag over tid.


Avslutning

Kanel er ikke en kur.
Men det er en støtte.

En varm, enkel og tilgjengelig støtte – som passer rett inn i livet slik det allerede er.

Og kanskje er det akkurat det vi trenger mer av.

Vårens stille mirakler

– farger, nærhet og liv som vender tilbake

Det skjer alltid litt forsiktig først.
Som om naturen selv kjenner etter før den slipper våren helt løs.

En dag legger jeg merke til det – lyset er mykere, fargene dypere, og luften bærer noe nytt. Ikke dramatisk. Bare… levende igjen.


Når fargene våkner

De første blomstene kommer ikke brått. De folder seg ut lag for lag, som små hemmeligheter.

De sarte rosa kronbladene som nesten virker for skjøre for verden, men som likevel tåler både vind og kjølige netter. Grønne blader som presser seg frem med en kraft som ikke ber om tillatelse.

Det er kontrastene som gjør det så vakkert – det myke mot det sterke, det stille mot det levende.


Nære møter med små liv

Etter en lang vinter er det noe eget ved å komme tett på fuglene igjen.

Spurvene. Små, forsiktige – men samtidig modige.
De kommer nærmere nå.
Som om også de har savnet nærheten.

Jeg står stille, og de blir værende.
Et blikk, et lite hopp, en bevegelse – og plutselig deler vi samme øyeblikk.

Det er noe jordnært og ekte i det. Ingen forventninger.
Bare liv.


Duenes språk

Så er det duene.

De bærer våren på en annen måte – roligere, mer intenst.
To som finner hverandre igjen, som står tett, som hvisker med små bevegelser og blikk.

Det er ikke støyende kjærlighet.
Det er nærhet.
Tilstedeværelse.
En rolig bekreftelse på at de hører sammen.

Man trenger ikke forstå lydene deres for å se hva som skjer.


Mellom det stille og det levende

Det er kanskje det våren er mest av alt.

Ikke bare blomster eller fugler – men overgangen.
Fra stillstand til bevegelse.
Fra kulde til varme.
Og fra avstand til nærhet.

De små øyeblikkene som lett kan gå forbi hvis man ikke stopper opp.


Et lite pust av vår

Disse bildene er ikke bare motiv.
De er øyeblikk jeg fikk være en del av.

En blomst som åpner seg.
En spurv som våger å komme nær.
To duer som finner ro i hverandre.

Og midt i alt – en påminnelse:

Livet kommer alltid tilbake.
Stille, men sikkert.

Songkran – vann, glede og en ny start 💦

Songkran er en av de mest livlige, vakre og litt kaotiske feiringene du kan oppleve i Thailand – og tro meg, dette er ikke bare en festival… det er en følelse og en opplevelse du aldri vil glemme.


🌸 Hva er Songkran?

Songkran er det thailandske nyttåret, som feires hvert år fra 13.–15. april (ofte enda lengre i praksis). Ordet Songkran kommer fra sanskrit og betyr noe sånt som “å tre inn i” eller “overgang” – altså overgangen til et nytt år.

Men dette er ikke nyttår slik vi kjenner det fra raketter og champagne. Dette er et nyttår som handler om renselse, takknemlighet og fellesskap.


🙏 Hvorfor feires Songkran?

Tradisjonelt handler Songkran om å:

  • Vaske bort det gamle året – både fysisk og symbolsk
  • Vise respekt for eldre og familie
  • Søke lykke og gode velsignelser for året som kommer

Vann spiller en viktig rolle fordi det symboliserer renselse og fornyelse.

Opprinnelig var det en rolig handling hvor man forsiktig helte vann over hendene til eldre eller over Buddha-statuer. I dag? Vel… det har utviklet seg litt 😄


💦 Hvordan feires Songkran i dag?

Songkran har blitt verdenskjent som verdens største vannkrig – og det er akkurat så gøy som det høres ut!

Gatene forvandles til et levende, sprudlende kaos:

  • Folk går rundt med vannpistoler, bøtter og hageslanger
  • Ingen slipper unna – turister, barn, besteforeldre… alle er med
  • Musikk, dans og latter fyller gatene
  • Smilene sitter løst, og fremmede blir plutselig venner

Du kan stå helt tørr ett sekund… og gjennomvåt det neste 💦

Songkran – Bangkok – Khao San Road 


🌼 Men bak vannkrigen finnes tradisjonene

Midt i all leken finnes fortsatt de vakre, rolige ritualene:

  • Besøk i templer – hvor man ber og gir offergaver
  • Vasking av Buddha-statuer – for å bringe lykke
  • Respekt for eldre – ved å helle vann over hendene deres
  • Familietid – mange reiser hjem til sine nærmeste

Dette gir Songkran en helt spesiell balanse mellom det spirituelle og det lekne.

Songkran – Hua Hin – Chiang Mai


❤️ En følelse du tar med deg

Songkran er mer enn en festival. Det er:

  • En pause fra hverdagen
  • En påminnelse om å gi slipp
  • En feiring av livet, fellesskapet og øyeblikket

Når du står der, gjennomvåt, varm i solen og ler sammen med mennesker du aldri har møtt før… da forstår du hva Thailand egentlig handler om.


✨ Hennysway-refleksjon

Songkran er kanskje noe av det vakreste jeg vet – fordi det rommer alt:

Stillhet og støy.
Tradisjon og lek.
Alvor og latter.

Det minner oss på at vi alle trenger å skylle bort litt av livet av og til…
og starte på nytt, med et åpent hjerte.


God Songkran – eller som de sier i Thailand:
“Sawasdee Pi Mai!” 💛💦

Nellikspiker – naturens lille kraftpakke

Det er noe vakkert med de små tingene som bærer stor kraft.

Nellikspiker er nettopp det – en liten, mørk blomsterknopp med en varm, krydret duft og en lang historie innen både mat, medisin og velvære.

Brukt i tusenvis av år, kjent fra både østlige tradisjoner og nordiske kjøkken, er nellik mer enn bare en smakstilsetter. Den er en naturlig støtte for kroppen – stille, sterk og virksom.

Hva gjør nellik så verdifull?

Nellik er rik på antioksidanter og inneholder det aktive stoffet eugenol, som er kjent for sine beskyttende og lindrende egenskaper.

Når du bruker nellik jevnlig i små mengder, kan den bidra til:

– å styrke immunforsvaret
– å lindre smerte, særlig i munn og tenner
– å bekjempe bakterier og støtte munnhelse
– å roe magen og bedre fordøyelsen
– å bidra til en mer stabil blodsukkerbalanse

Dette er ikke en mirakelkur – men en naturlig støtte som jobber sammen med kroppen, ikke mot den.

Slik bruker du nellik best

For å få mest mulig ut av nellikens egenskaper handler det om enkelhet og balanse.

Hele nellikspiker egner seg best til trekking i varme drikker, hvor de langsomt frigjør sine virkestoffer.

Malt nellik er mer konsentrert og bør brukes forsiktig.
Noen velger også å tygge en nellikspiker for frisk pust og munnhelse – en gammel tradisjon som fortsatt fungerer.

Nøkkelen er ikke mengde, men regelmessighet.

Morgenrituale – start dagen mykt

En varm start på dagen kan gjøre mer enn vi tror. Denne enkle drikken vekker kroppen forsiktig og gir en rolig overgang inn i dagen.

🍵 Nellik- og sitronvann

Du trenger:

– 2–3 hele nellikspiker
– 2,5 dl varmt vann
– noen dråper sitronsaft

– litt honning (valgfritt)

Slik gjør du:

La nellik trekke i det varme vannet i 10 minutter.
Tilsett sitron og eventuelt litt honning.

Drikk sakte, gjerne før frokost.

Denne drikken kan bidra til å stimulere fordøyelsen og gi en mild, naturlig start på dagen.

Kveldsrituale – ro kroppen ned

Om kvelden trenger kroppen noe annet – varme, ro og en følelse av trygghet. Nellik passer perfekt inn i dette øyeblikket.

Varm krydderdrikk med nellik

Du trenger:

– 2–4 hele nellikspiker
– 1 kopp varmt vann eller varm melk
– litt kanel (valgfritt)
– honning etter smak

Slik gjør du:

La nellik trekke i varmt vann, eller varm det forsiktig sammen med melk og kanel. Sil av og søt lett med honning.

Drikk langsomt før leggetid.

Denne drikken kan virke beroligende og gi en mykere avslutning på dagen.

⚠️ En liten påminnelse

Nellik er kraftig, og det er nettopp derfor den skal brukes med respekt. Små mengder er nok.
Unngå overforbruk, og vær ekstra forsiktig ved graviditet eller helseutfordringer.

Et hjerteslag fra Hennysway

Noen ganger trenger vi ikke mer.
Ikke flere ingredienser– bare noe enkelt, varmt og ekte.

Nellikspiker er som en stille påminnelse om akkurat det.
At naturen gir oss det vi trenger, i små, konsentrerte former.

En kopp.
En pust.
En pause.

Og kroppen husker veien tilbake til balanse.

Stille bypåske – mellom to verdener

Når kroppen sier stopp

Etter noen uker i Thailand – mitt andre hjem, mitt fristed – kom jeg tilbake til Norge og ble syk.
Ikke bare litt sliten, men ordentlig satt ut.

Jeg vet ikke alltid hva som er verst.
Infeksjonene og smerten i kroppen…
eller tyngden som legger seg stille i sinnet.

Noen ganger føles det som om det er depresjonen som åpner døren.
Som om kroppen mister litt av sitt forsvar når tankene blir mørkere.
At kroppen speiler det jeg bærer på inni meg.


Overgangen som alltid treffer

Det er noe med kontrasten.
Fra varme, lys, ro og et liv som flyter lettere…
til kulde, mørke og krav.

Jeg kjenner det hver gang jeg reiser fra Thailand.
Som om kroppen protesterer.
Som om den ikke helt vil tilbake.

Billetter er allerede bestilt til neste tur hjem til Hua Hin.
Bare det gir meg ro.

Men det gjør meg også litt urolig…
for jeg vet hvordan denne overgangen kan slå meg ut.


Når våren banker på

Og så… skjer det noe.

Solen titter frem også her.
Forsiktig, men tydelig.

Fuglesang fyller luften.
Vårknopper presser seg frem.
Livet begynner igjen.

Og det merkelige er – kroppen ser det.
Den reagerer.

Sakte, nesten umerkelig, føler jeg meg litt bedre.

Jeg kryper ut.
Ut av ull, pledd og sofaens trygge, men tunge stillhet.


Små øyeblikk av liv

For selv om jeg lengter…
så elsker jeg våren i Norge.

Lyden av grønnspetten som banker i det fjerne.
Kråkene som alltid er der, trofaste og rå.
Rødstrupen som synger gjennom natten.

Og drivhuset mitt…
mitt lille varme rom av håp.

Der kjenner jeg det.
At noe i meg også spirer igjen.


Å være her – akkurat nå

Jeg vet at denne tiden leger noe.
Ikke alt. Men noe.

Likevel bærer jeg en bekymring:
Hvorfor blir jeg så syk hver gang jeg kommer tilbake?

Er det kulden?
Mørket?
Stresset?

Eller er det noe dypere som fortsatt trenger å finne ro?

Jeg har ikke alle svarene.
Men jeg vet én ting:

Hvis jeg skal klare å nyte denne tiden…
må jeg legge noe av det tunge litt til side.


En stille beslutning

Jeg må være her.

Her i hagen.
Her i lyset.
Her i lydene av liv som vender tilbake.

Jeg må suge til meg øyeblikkene.
La dem fylle meg – litt etter litt.

Gjøre meg sterkere, dag for dag.


Kjærlighet til våren

Jeg elsker påsken.
De stille dagene.
Lange turer langs kysten.
Den rolige pusten i naturen.

Og jeg elsker våren.

Kanskje fordi den minner meg om noe viktig:
At det alltid finnes en vei tilbake til lyset.

Selv når det tar tid.
Selv når kroppen og sinnet ikke helt henger med.

Så kommer den.
Varmen.
Livet.
Håpet.


Et hjerteslag fra Hennysway 🤍

Noen ganger handler det ikke om å bli frisk med en gang.
Men om å åpne døren litt…
og la lyset slippe inn.