Noen bøker leser vi for å lære noe nytt. Andre leser vi for å bli utfordret, overrasket eller dratt inn i en verden full av dramatikk. Og så finnes det bøker vi leser fordi vi rett og slett trenger et varmt og trygt sted å være en liten stund.
Pumpkin Spice-kafeen av Laurie Gilmore er nettopp en slik bok.
En ny begynnelse i Dream Harbor
Jeanie har levd et forutsigbart liv med en kjedelig kontorjobb. Da hun får muligheten til å overta tantens lille kafé i Dream Harbor, griper hun sjansen til å starte på nytt.
Den lille byen er full av fargerike mennesker som kjenner hverandre, bryr seg om hverandre – og selvfølgelig blander seg inn i hverandres liv. Her møter Jeanie også Logan, en stillferdig og litt gretten bonde som helst vil holde seg unna forandringer og oppmerksomhet.
Jeanie er åpen, energisk og full av nye ideer. Logan er mer forsiktig og skeptisk. Det er med andre ord duket for den klassiske kombinasjonen av solskinn og tordensky – og vi forstår ganske raskt hvor historien er på vei.
Men noen ganger gjør ikke det noe at vi aner hvordan det ender. Det er reisen dit som gir oss den gode følelsen.
Min leseopplevelse
Dette er ikke en bok med store filosofiske spørsmål eller en handling som stadig overrasker. Den er lettlest, romantisk, småfrekk og ganske forutsigbar. Likevel var det nettopp det jeg likte ved den.
Jeg ble tatt med inn i et høstlandskap fylt av gylne blader, tente lys, varme drikker og duften av kaffe og krydder. Jeg kunne nesten høre summingen fra kafeen og kjenne varmen fra koppene mellom hendene.
For meg handler boken også om noe mer enn romantikk. Den handler om å våge å forlate det trygge og kjente når livet ikke lenger gir deg det du trenger. Om å begynne på nytt, selv om du ikke vet om du vil lykkes.
Akkurat den følelsen traff meg.
Noen ganger må vi kanskje miste fotfestet litt før vi finner ut hvor vi egentlig hører hjemme. Jeanie oppdager at en ny begynnelse ikke bare handler om et nytt sted eller en ny jobb. Det handler også om å tørre å slippe andre mennesker inn og tro på at livet fortsatt kan overraske.
En bok som føles som høst selv en sensommer dag
Pumpkin Spice-kafeen er den første boken i serien om Dream Harbor. Den passer godt for deg som liker småbyromantikk, varme miljøer og historier der fellesskap og tilhørighet står sentralt.
Romantikken er søt, men boken inneholder også noen tydelig erotiske scener. Den er derfor litt mer krydret enn det koselige omslaget kanskje får den til å virke som.
Dette er ikke nødvendigvis en historie som blir værende i tankene lenge etter at siste side er lest. Men mens du befinner deg i Dream Harbor, føles det godt å være der. Noen bøker skal ikke forandre livet vårt. De skal bare gi oss et lite pusterom fra det.
Og akkurat nå tror jeg mange av oss trenger slike steder – om de så bare finnes mellom to bokpermer.
Min vurdering: 4 av 5 kaffekopper ☕☕☕☕
En lun og lettlest feelgoodroman med høststemning, småbysjarm, romantikk og akkurat passe mye pumpkin spice
Et hav av valmuer av Amitav Ghosh – en sommerbok som tar deg med langt av gårde
Da jeg åpnet denne romanen, trodde jeg at jeg skulle lese en historisk fortelling. Det jeg fikk var en levende reise gjennom India på 1800-tallet, med mennesker som bærer på håp, frykt, kjærlighet og drømmer om et bedre liv. Historien utspiller seg i skyggen av opiumshandelen, men det er menneskene som står i sentrum.
Det som grep meg mest, var hvordan Ghosh klarer å skape karakterer som føles ekte. Jeg ble raskt investert i skjebnene deres, og flere ganger måtte jeg lese videre bare for å vite hvordan det gikk. Samtidig lærer man mye om en del av verdenshistorien som sjelden får plass i vanlige historiebøker.
Språket er rikt og stemningsfullt. Luktene, fargene, elvene, havet og de travle markedene blir nesten synlige mellom sidene. Dette er en bok som passer perfekt på en sommerdag, enten du sitter på verandaen, i hagen, på stranden eller under en parasoll i varmere strøk.
For meg er dette en av de bøkene som minner om hvorfor jeg elsker litteratur. Den åpner dører til andre kulturer, andre tider og andre liv, samtidig som den forteller en historie som er universell.
Min vurdering: ★★★★★
Hvis du liker bøker som Shantaram, Bokhandleren i Kabul, Kunsten å høre hjerteslag eller sterke reiseskildringer forkledd som romaner, tror jeg Et hav av valmuer vil treffe deg midt i hjertet.
Dette er en bok å synke inn i. En bok som får tiden til å gå litt saktere. Og akkurat derfor er den en perfekt sommerbok.
Etter å ha anbefalt bøkene til Susan Abulhawa, ønsker jeg å dele to nye favoritter. Bøker som på hver sin måte har satt dype spor i meg, og som jeg aldri kommer til å glemme.
📖 Drep ikke en sangfugl av Harper Lee er en av verdens mest elskede klassikere. En fortelling om mot, rettferdighet og medmenneskelighet – sett gjennom et barns øyne. Den utfordrer oss til å møte andre med forståelse og minner oss om hvor viktig det er å stå opp for det som er rett.
📖 Kunsten å høre hjerteslag av Jan-Philipp Sendker er noe helt annet, men like uforglemmelig. En vakker roman som tar oss til Burma (Myanmar), hvor kjærlighet, skjebne, familie og livsvisdom flettes sammen på en stillferdig og gripende måte. Dette er en bok som senker pulsen og åpner hjertet.
Det er ikke ofte jeg anbefaler bøker uten forbehold, men disse to fortjener en plass på sommerens leseliste.
De minner oss om at de største historiene ikke alltid handler om de største hendelsene – men om menneskene som lever dem.
God sommerlesning! 🌿📚
Mine sommeranbefalinger – så langt:
Del 1: Susan Abulhawa – Morgen i Jenin og Fortellingen om Nahr
Del 2: Harper Lee – Drep ikke en sangfugl og Jan-Philipp Sendker – Kunsten å høre hjerteslag
Det finnes bøker vi koser oss med der og da – og så finnes det bøker som blir værende i oss lenge etter at siste side er lest.
For meg er Susan Abulhawa en slik forfatter.
Morgen i Jenin er en av de sterkeste romanene jeg noen gang har lest. En gripende fortelling om kjærlighet, tap, familie og håp – skrevet med en varme og menneskelighet som gjorde et uutslettelig inntrykk på meg.
Etter den måtte jeg selvfølgelig lese Fortellingen om Nahr, og heller ikke denne skuffet. Romanen følger en sterk kvinneskjebne gjennom kjærlighet, motstand og kampen for å bevare sin identitet i en verden preget av konflikt og urettferdighet.
Det som gjør Susan Abulhawas bøker så spesielle, er at hun skriver om mennesker – ikke bare om historie. Hun lar oss komme tett på livene, følelsene og drømmene til dem som ofte bare blir tall eller overskrifter.
Dette er bøker som utfordrer, berører og gir perspektiver. Bøker som minner oss om hvor verdifull frihet, kjærlighet og håp egentlig er.
Hvis du er på jakt etter sommerlesning som virkelig betyr noe, er dette min varmeste anbefaling.
Dette er ikke bare en bok, det er en invitasjon. Til å anerkjenne alt du føler. Til å gi rom for det som gjør vondt. Til å vite at sorg er en eldgammel vei, og at du går den med verdighet.
Weller skriver som en poet og healer, og han gir deg verktøy – ikke til å «bli ferdig» med sorgen, men til å bære den vakkert. Han viser hvordan naturen, ritualer og fellesskap kan gi oss støtte i livets mørkeste og mest meningsfulle stunder.
«Grief is not a problem to be solved, it is a presence in the soul to be engaged.»
Anmeldelse av “The Wild Edge of Sorrow” av Francis Weller
– En reise gjennom sorgens landskap med poesi, visdom og dyp menneskelighet
Francis Wellers bok The Wild Edge of Sorrow: Rituals of Renewal and the Sacred Work of Grief er en sjelden perle i sorglitteraturen – en bok som ikke forsøker å “fikse” sorgen, men heller å ære den. Den åpner døren inn til sorgens rom, ikke som et sted å komme seg bort fra, men som et hellig landskap vi alle må vandre gjennom.
🌿 Hva handler boken om?
Boken dykker ned i hvordan moderne vestlig kultur har forsømt sorgens nødvendige plass i våre liv. Weller, som er psykoterapeut og seremoniell veileder, argumenterer for at sorg er en naturlig og hellig del av det å være menneske – like essensiell som kjærlighet, glede og tilknytning. Han viser hvordan vi trenger fellesskap, ritualer og anerkjennelse for å bære våre tap og transformere dem.
Han presenterer fem “porter til sorg”, inkludert:
Sorgen over tap av nære relasjoner
Sorgen over steder inni oss som aldri fikk blomstre
Sorgen over verdens lidelser
Arvet sorg fra generasjoner før oss
Den store sorgen over å leve i et samfunn som ikke støtter vår sjels dybde
✨ Hva gjør den spesiell?
Boken er både poetisk og terapeutisk. Weller vever sammen mytologi, psykologi, natur og ritualarbeid på en måte som føles organisk og ekte. Språket er nært og vakkert, og han henter kraft fra poeter som Rainer Maria Rilke og David Whyte for å speile sorgens skjønnhet og dybde.
💬 Sitater som berører:
«Grief is not a feeling, but a skill. It is the soul’s way of loving what is lost.»
«When we are not allowed to grieve, the heart becomes a stone.»
🌕 Hvem passer boken for?
Deg som sørger – over et menneske, en relasjon, naturen eller tapet av deg selv
Deg som jobber med mennesker i krise eller sorg
Deg som søker dypere kontakt med det menneskelige og med ritualer
Deg som kjenner en uro i hjertet, men ikke har språk for den
💔 Min vurdering:
The Wild Edge of Sorrow er en bok som ikke bare leses, men følges. Den trøster ikke med enkle svar – den tilbyr nærvær, rom og ære for det som gjør vondt. Dette er en bok jeg mener alle burde lese – ikke bare når sorgen rammer, men før – for å være bedre rustet, mer åpne og mer menneskelige sammen.
🌟🌟🌟🌟🌟 (5 av 5 stjerner)
Hennysway – bokanbefaling: The Wild Edge of Sorrow I en verden som skyver sorgen bort, åpner Francis Weller døren og ber oss stige inn. The Wild Edge of Sorrow er ikke en bok om å “komme seg videre”, men om å være der vi er – med tapet, kjærligheten og det som aldri fikk rom.
Med dyp visdom, poesi og sjel snakker Weller rett til hjertet. Han minner oss på at sorg er en kjærlighet som ikke har noe sted å gå – og at vi ikke er ment å bære den alene.
Dette er en bok jeg vil gi videre. Til deg som sørger. Til deg som lytter. Til deg som tør kjenne etter.
«Sorg er sjelens måte å elske det som er tapt.» – Francis Weller
Jeg husker den dagen jeg tok opp Tenke som en munk av Jay Shetty. Det var som om jeg åpnet en dør til et rom jeg lenge hadde lengtet etter å komme inn i – et rom fylt med ro, klarhet og en dypere forståelse av hvem jeg er. Denne boken har vært en ekte veiviser for meg, og den har gjort meg våken på måter jeg aldri hadde forestilt meg.
En personlig reise
For meg handlet lesingen om Jay Shettys bok ikke bare om å lære nye konsepter, men om å våkne opp til virkeligheten. Jeg hadde lenge vandret gjennom livets daglige rutiner uten å stille spørsmål ved hva som virkelig ga meg mening. Men med hvert kapittel jeg leste, begynte jeg å se verden med nye øyne. Jay Shetty deler ikke bare visdom – han deler sin personlige reise, sine utfordringer og de indre kampene han har kjempet. Dette gjorde boken ekstra nær og ekte for meg.
Veiviseren i hverdagen
Det som virkelig har gjort inntrykk på meg, er hvordan boken fungerer som en praktisk guide i hverdagen. Jeg begynte å implementere små, men betydningsfulle endringer i min daglige rutine. Fra meditasjon til enkle øvelser i takknemlighet, har jeg lært å stoppe opp og virkelig reflektere over livet mitt. Denne praksisen har gitt meg en dypere ro og en klarhet som jeg tidligere ikke kjente til.
Boken har lært meg at det ikke handler om å unnslippe livets utfordringer, men om å møte dem med et åpent hjerte og et våkent sinn. Det har vært som å få en påminnelse om at vi alle har muligheten til å forme våre tanker, og dermed også vår virkelighet. Denne innsikten har gjort meg mer bevisst på mine valg og mine relasjoner, både med meg selv og med andre.
En indre oppvåkning
Etter å ha lest Tenke som en munk, har jeg virkelig merket en indre oppvåkning. Det var som om jeg plutselig forstod at jeg hadde kraften til å forandre mitt eget sinn og min egen hverdag. Dette var ikke en overfladisk forandring, men en dypere, mer varig forvandling. Jeg begynte å se forbi det umiddelbare stresset og hverdagens mas, og i stedet fokusere på den roen som bor i meg.
Det å våkne til denne virkeligheten har gitt meg mot til å gjøre endringer som før virket skremmende. Det er en prosess med å lære seg å elske seg selv, tilgi seg selv og å finne fred midt i kaoset. Jay Shettys ord har vært som en stille, men kraftig stemme som minner meg på at jeg er mer enn mine daglige bekymringer.
Veien videre
Nå, når jeg ser tilbake på reisen jeg har vært gjennom, er jeg takknemlig for at jeg valgte å lese denne boken. Tenke som en munk har ikke bare vært en kilde til visdom, den har også vært en påminnelse om at selv i de mørkeste øyeblikkene finnes det en indre styrke som venter på å bli vekket. Hver dag prøver jeg å leve med den bevisstheten, og den har hjulpet meg til å bygge et liv basert på indre ro, medfølelse og klarhet.
Jeg vil oppfordre alle som føler at de trenger en dypere forståelse av seg selv, eller som ønsker å finne en vei ut av livets hektiske mas, til å ta en titt på denne boken. Jay Shetty har en evne til å formidle dyp visdom på en måte som er både inspirerende og praktisk. For meg har det vært en livsendrende opplevelse, og jeg er sikker på at den kan være det samme for deg.
Jay Shetty er tidligere munk, bestselgerforfatter, prisvinnende historieforteller og vert for verdens største helse og velvære-podkast On purpose. Mitt livsoppdrag, sier han, er å vise hvordan verdens tidløse visdom har relevans for oss i dag.
Hvordan vi kan fjerne sperringer for potensialet og kraften vår, overvinne negative tanker og vaner og få tilgang til den indre roen og hensikten med livet vårt, en sannhet som ligger i oss alle.
Når du tenker som en munk, vil du forstå: hvordan du kan lære noe av alle du møter hvordan du kan gruble mindre hvordan du kan bruke frykten din på en positiv måte hvordan du kan finne din mening med livet hvorfor vennlighet er avgjørende for å få et godt liv hvorfor sammenligning dreper kjærligheten hvorfor negativitet er smittsomt, hvorfor du ikke finner lykken ved å lete etter den hvorfor du ikke er tankene dine.
Gjennom en kombinasjon av visdommens enorme kraft og erfaringer fra klosteret formidler Shetty et budskap som har gitt mennesker over hele verden muligheten til å skape seg et liv med mer mening, glede og indre trygghet.
Takk til Tenke som en munk for at den har vært min guide, min veiviser og min påminnelse om at vi alle har muligheten til å våkne til et liv med større bevissthet og indre fred.
Da jeg nettopp la fra meg I morgen var jeg alltid en løveav Arnhild Lauveng, satt jeg igjen med en sterk opplevelse av håp og menneskelighet.
Boken tok meg rett inn i tankene og følelsene til en person som har kjempet med alvorlig psykisk lidelse, men som likevel klarte å finne veien til en frisk tilværelse.
Arnhild beskriver hvordan hun, med diagnosen schizofreni, befant seg i en tilsynelatende håpløs situasjon – innlagt på ulike institusjoner, preget av hallusinasjoner og overveldende angst. Likevel var det noe i henne som nektet å gi opp, som ville skape mening i kaoset.
Jeg ble spesielt grepet av hvor nøyaktig og poetisk hun formidler sin indre verden. Hun maler fram både skremmende og smertefulle øyeblikk, men også glimt av ro og humor.
Gjennom disse skildringene ser man hvor sammensatt et menneske med en psykoselidelse kan være, og at en diagnose ikke er en altoverskyggende identitet.
Boken understreker hvor viktig det er at man ikke overser individets egne tanker, følelser og ressurser – at mennesker med psykiske lidelser ikke bør reduseres til et sett av symptomer.
Jeg opplevde også at Lauveng er modig som peker på hvor feil det kan bli når behandlingsapparatet ser pasienten som passiv mottaker av hjelp, istedenfor et medmenneske med egne meninger og drømmer.
Hun beskriver ansatte i helsevesenet som både en barriere og en ressurs på veien hennes: Noen så henne og anerkjente henne, mens andre nærmest forsterket følelsen av håpløshet.
Denne beskrivelsen fikk meg til å reflektere over hvor viktig det er at jeg, i min egen profesjonelle hverdag innen rus og psykisk helse, forsøker å se hele mennesket – både sårbarhetene og styrkene.
For meg er det kanskje bokens viktigste budskap: Selv når alt føles mørkt, finnes det muligheter for endring.
Arnhild Lauveng viser at man kan gjøre en reise fra å være fanget i en brutal indre verden til å finne en ny rolle – hun ble selv psykolog, og bruker i dag sin erfaring til å hjelpe andre. Denne transformasjonen er et gripende eksempel på at «recovery» ikke er en myte, men en reell mulighet.
Når jeg brukte I morgen var jeg alltid en løve i mitt arbeid, var det nettopp for å vise at med riktig oppfølging, tålmodighet og respekt, kan mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusutfordringer utvikle seg og gjenvinne håp.
Boken gir et innblikk i hva som skjer når vi faktisk lytter til pasientenes egne perspektiver og erfaringer, og hvordan vi kan bidra til at de får størst mulig eierskap til egen bedring.
Alt i alt føltes det som om jeg var med på en ferd gjennom en ukjent, men likevel gjenkjennelig verden, hvor hvert kapittel formidler livsvilje og mot, selv når alt tilsynelatende er på sitt verste.
Jeg sitter igjen med større ydmykhet og et fornyet engasjement for å skape et trygt rom for dem jeg møter, hvor også deres stemme blir hørt og verdsatt. Det er kanskje nettopp det denne boken gjør aller best: Den minner oss om kraften som ligger i å bli sett og trodd på – og om menneskeverdets plass i enhver helende prosess.
Anbefales på det sterkeste – terningkast 6
Arnhild Lauveng var psykotisk, selvdestruktiv og tvangsinnlagt. I dag er hun prisbelønt foredragsholder, forfatter, psykolog og frisk.😍
Jeg ble glad da jeg kom over den boken jeg anbefaler lengre ned i innlegget, jeg er midt i boken nå og det er som om den er skrevet til meg.
Fra å være et utelukkende ja menneske til der jeg er i dag har vært en lang reise. En reise jeg kanskje ikke helt har forstått selv til tider, en reise jeg har trodd jeg skulle håndtere uten for store arr.
Sånn ble det ikke, etter vår sønns død, gikk jeg raskt tilbake til jobb. Jeg tenkte det var det beste for å ikke drukne meg selv i sorg.
Bare året etter ble vi igjen fosterforeldre, noe jeg tenkte ville få meg tilbake til hverdagen og muligheten til å leve i nuet framfor i fortiden jeg ikke lengre hadde kontroll på.
Det hjalp oss begge, men dette på toppen av sorg og 100% stilling ble etterhvert litt mye.
Så ble vi begge rammet av Dengu feber, og etter en lengre tids sykdom kom vi aldri helt tilbake til dem vi var før sykdommen. Nei, jeg var ikke sykemeldt så lenge da heller, dro altfor tidlig tilbake til full jobb.
Kroppen prøvde flere ganger å si ifra, infeksjoner kom hyppigere, kronisk høyt blodtrykk, overvekt og diabetes 2 ble resultatet av år med stress, fortrengt sorg og pliktfølelse for alt og alle andre enn meg selv.
Etter 3 gangen med covid, kronisk bihulebetennelse, lungebetennelse og kikhoste, var det absolutt ingenting igjen av meg …… Jeg var helt sikker på at jeg nå kom til å dø, ja for det føltes virkelig sånn, jeg turde ikke sove, jeg turde ikke være for lenge alene og jeg slet med symptomer som svimmelhet, synsforstyrrelser, øresus, hodepine og stramme muskler fra nakke til korsrygg. Også panikkangst ble en helt ny opplevelse for meg som tidligere, før vår sønns død nesten aldri har vært borte fra jobb.
Høres kanskje ut som en hypokonder, men dette kalles utbrenthet, noe jeg nå har forstått, og er glad for å vite.
For det betyr kanskje at jeg kan gjøre noe med det, at jeg ikke skal dø riktig ennå alikevel.
«Stress er som en tyv – det stjeler tid, glede og ro.»
Bilde: @spiritdaughter
Hvordan endre jeg personligheten min?
Jeg har egentlig liten tro på store personlighetsendringer, jeg liker jo den jeg er, jeg liker egenskapene mine, jeg liker moralen, verdiene og kapasiteten jeg har.
Jeg setter pris på alt jeg får til og alt jeg gjør, men jeg må bare lære meg til å prioritere det som er viktig og som betyr noe for meg som menneske, ikke alt og alle andre rundt meg.
Det er nemlig sånn at JA mennesker sjelden får noen takk eller klapp på skulderen, alle er bare vant til at ting blir gjort rundt dem og at jeg har allverden av kapasitet til å høre på og bry meg om andre sine utfordringer, eller å løse oppgaver på rekordtid. Men når jeg blir syk og borte er det få som viser at de egentlig bryr seg om det.
Det har jeg innsett de siste årene, så derfor må jeg gi meg selv ett takk og gi meg selv et klapp på skulderen for at jeg endelig har innsett det.
Radikal Ro av Kathrine Vigdel
Denne boken og andre tiltak håper jeg kan endre måten jeg møter hverdagen på, og hvordan jeg kan verdsette meg selv på.
Jeg må skille mellom kan og skal oppgaver, jeg må ta pauser å nyte og ikke minst spise lunsj hverdag. Jeg må si NEI når oppgavene er flere enn arbeidstimene, jeg må si NEI når andre ønsker noe av meg jeg ikke har kapasitet til å gi. Jeg må gi meg selv balanse og ro 🙏🏻
Høres kanskje rart ut når man er såpass gammel som jeg er nå men for meg er det alltid jobben, oppgavene og andre rundt meg som kommer først, slik har det alltid vært.
Nå skal jeg komme først, jeg skal lære meg kunsten av å leve saktere.
Lei av å være sliten? Få overskuddet du trenger til å leve den magiske, vanlige hverdagen. Med denne boken lærer du å: – stresse mindre – si nei, uten å måtte komme på unnskyldninger – finne glede i å gå glipp av ting – sette pris på omgivelsene – finne ting å være takknemlig for – innføre begrensninger og å ta vare på deg selv – ta timeout – ha hele helger fri – somle
Jeg er flink til å nyte, reise, bruke naturen, dyrke hobbyer, matopplevelser og jeg er flink til å finne hverdagsglede i de små nesten usynlige tingene. Men jeg må begrense alt det som sluker meg, og jeg må si ifra når det er for mye og for mange krav på engang. Jeg er ikke flink til å finne balanse og hindre indre stress.
Nei uten unnskyldninger og dårlig samvittighet!
Jeg står ved kanten, utbrent og sliten, en verden som krever, jeg føler meg liten. Jeg må lære å si nei, til det som tar, og finne min styrke i det som jeg har.
Kan fra skal, jeg må sortere, slippe alt presset som får meg til å sperre. Å leve sakte, i mitt eget rom, er kunsten jeg søker, mitt hjerte i blom. -Hennysway-
Jeg har troen, jeg har lært denne gangen. 2025 vil bli et annerledes år for meg, det vet jeg. Kanskje ikke alle vil like forandringen men det er først og fremst meg som trenger å leve med de og det er for meg jeg gjør de.
Skjermbilde fra Instagram
«Det er ikke tyngden som knekker deg, men måten du bærer det på.»
Mine råd til meg og kanskje deg
Å leve sakte handler om å skape balanse, være til stede i øyeblikket, og prioritere det som virkelig betyr noe. Her er noen tips for å leve saktere:
Prioriter det viktigste
Lag en liste over hva som er viktigst for deg i livet.
Si nei til unødvendige forpliktelser og aktiviteter som drenerer deg.
Fokuser på én ting av gangen
Multitasking skaper stress. Gjør én oppgave ferdig før du går videre til neste.
Gi oppmerksomhet til det du gjør, enten det er å lage mat, lese, eller prate med en venn.
Ta pauser
Sett av tid til å hvile i løpet av dagen.
Mediter, gå en rolig tur, eller bare sitt og nyt stillheten.
Finn glede i hverdagslige ting
Sett pris på små øyeblikk: En kopp kaffe, lyden av regn, eller en vakker solnedgang.
Øv deg på takknemlighet for det du har.
Begrens skjermtid
Skru av varsler og ta pauser fra sosiale medier.
Les en bok eller gjør noe kreativt i stedet for å scrolle.
Gi deg selv tid
Ikke planlegg dagen så tett at du ikke har rom for spontanitet eller hvile.
Tillat deg selv å gjøre «ingenting» innimellom.
Øv mer på mindfulness
Vær til stede her og nå, uten å bekymre deg for fortid eller fremtid.
Pust dypt og vær bevisst på sansene dine.
Lev i tråd med naturen
Følg årstidene, spis sesongbasert mat, og tilbring tid ute.
Lytt til kroppen din – hvil når du er trøtt, og vær aktiv når du har energi.
Velg kvalitet fremfor kvantitet
Kutt ned på antall aktiviteter, men gjør dem med mer tilstedeværelse.
Investér i dypere relasjoner fremfor mange overfladiske.
Sett grenser
Respekter din egen tid og energi.
Si nei når du trenger det, uten dårlig samvittighet.
Skifte jobb
Endre arbeidsoppgaver og/eller arbeidsplass
Eller jobbe mindre
Å leve sakte er ikke alltid lett i en hektisk verden, men små endringer kan gjøre en stor forskjell. 💛 Og det er viktig å forsøke for først da finner du ut hva du må gjøre for å være i balanse. Det kan være jobb men det kan også være hjemme, eller en kombinasjon.
Jeg skal tørre å ta flere sjanser, jeg skal starte med å bli min bestevenn.
Hennysway, Jeg elsker deg og jeg vil at du skal finne ro og glede i resten av den tiden du er så heldig å få.
Først la meg fortelle deg litt om boken denne filmen er dramatisert etter.
Snøsøsteren av Maja Lunde, med vakre illustrasjoner av Lisa Aisato, er en moderne juleklassiker som har rørt hjerter over hele verden. Dette er en bok for både barn og voksne, som kombinerer en gripende historie med magiske illustrasjoner.
Handling
Boken følger Julian, en gutt som gleder seg til jul, men som også bærer på sorg. Han har nylig mistet storesøsteren sin, og julen som før var fylt med lys og varme, føles nå tung og kald. Midt i denne sorgen møter han Hedvig, en energisk og litt mystisk jente som bringer livsglede tilbake i hans verden. Men Hedvig har sin egen hemmelighet, og gjennom boken utforsker vi temaer som vennskap, tap, håp og gleden ved å være sammen.
Temaer
Snøsøsteren tar opp viktige temaer som sorg og savn, men også hvordan vi finner lys i mørket. Den viser hvordan minner kan være både smertefulle og vakre, og hvordan nye relasjoner kan hjelpe oss med å bearbeide vanskelige følelser. Samtidig er det en bok som oser av julestemning, med beskrivelser av snødekte landskap, juleforberedelser og magien som hører høytiden til.
Illustrasjonene
Lisa Aisatos illustrasjoner løfter historien til et nytt nivå. De er detaljerte, drømmeaktige og emosjonelle, og gir en visuell dybde til historien som gjør den enda mer fengslende.
Snøsøsteren er en bok som minner meg om hva julen egentlig handler om: familie, samhold, minner og håp. Dette er en historie som kan leses år etter år, og som alltid etterlater et varmt hjerte inntrykk.❤️
Absolutt en ny favoritt julefilm for meg
Filmen Snøsøsteren, basert på Maja Lunde og Lisa Aisatos elskede julebok, lanserte på Netflix 29. november 2024.
Historien følger Julian, en ung gutt som forsøker å gjenfinne julemagien etter å ha mistet storesøsteren Juni. Gjennom vennskapet med den livlige Hedvig opplever han en ny gnist av glede og varme i julen.
Filmen er spilt inn i naturskjønne områder i Norge, som Tromsø og Ersfjordbotn, og bruker landets vinterlandskap til å skape en magisk og følelsesladet julestemning. Det er en fortelling om sorg, vennskap og håp som vil berøre både barn og voksne
Om du elsket boken, er filmen en perfekt måte å oppleve dens budskap på en ny og visuell måte.
Og den grep meg kanskje sterkere enn boken, fantastisk historie og skuespillere.
For oss som savner og sørger er det akkurat slik det oppleves….. terningkast 6.
«Snøsøsteren» er en overdådig julefortelling om sorg, savn, smil og lykke» – Aftenposten-
Årets julegave – en bok alle kommer til å elske
Musikken fra filmen finner du under her
“Norsk litteratur har fått en ny juleklassiker”. Dagbladet
“Snøsøsteren” er en julefortelling i 24 deler som tryller frem den magiske julestemningen du kjenner fra Charles Dickens’ “A Christmas Carol”, H. C. Andersens fortellinger og barne-tv-serier som “Snøfall”.
Det er snart julaften, som også er dagen Julian blir 10 år. Terningkast 6 – Dagbladet
Min refleksjon om emnet denne filmen (boka) handler om
Gjennom vinterens stille sus, der snøen dekker alt med sitt lys. Jeg ser ditt smil i hver en skygge, ditt nærvær i hver en himmelbygge. Som Julian søkte Hedvigs hånd, søker jeg min plass i et usynlig bånd. For selv om sorgen fryser alt fast, vet jeg ditt minne er kjærlighetens last. -Hennysway-
