Category Archives: Bøker som gir meg mening, håp, glede og kunnskap

Nisselua – Jubelsangbok fra 1945

Tell Forlag, Oslo 1945

Under krigen var nisselua et symbol på motstand. Det førte til både konfiskering og forbud av røde toppluer.

Under andre verdenskrig i Norge var det flere som markerte sin motstand mot den tyske okkupasjonen og Quislings nazistiske regjering ved å bære rød nisselue. Det ble da i en periode forbud mot å vise seg offentlig med plagget. Rød topplue ble ansett som et nasjonalt symbol, men trolig også som en frygisk lue, et revolusjonært frihetssymbol fra den franske revolusjonen, også kalt jakobinerlue. Som motstandssymbol ble lua delvis erstattet av binders på jakkeslaget, som skulle symbolisere samhold, og hønseringer, beinringer for merking av høns, i norske farger.

Advarsel. Røde toppluer. Bruken av røde toppluer har tiltatt så sterkt i den senere tid at det fra nu av betraktes som demonstrasjon. Bruken av disse luer forbys derfor fra og med torsdag 26. februar 1942. Fra denne dag vil toppluer bli fratatt enhver som opptrer med sådanne og straffansvar gjort gjeldende mot vedkommende – for barn under 14 år – mot foreldre eller foresatte. Trondheim politikammer, 23. februar 1942

Det er derfor ingen overraskelse at denne lille jubelsangboka fra 1945 heter Nisselua.
Her er det en god samling av Krigs- og jøssingsanger* samt sanger «from over there», drikke- og skåleviser og viser fra sjø og land.
Mye symbolikk i strofene, bl.a i Vidkuns voggevise

Jeg elsker gamle ting, og spesielt glad blir jeg når jeg får eller kjøper gamle julebøker. Men dette var absolutt ingen julebok, dette var en motstands visebok fra 1945.

Avisinnlegg under er fra Hortens lokale avis

Natt til 11. mai kom det til skyting utenfor Kinoen da en tysker klarte å skyte og skade en milorgmann». Nazistene fra Horten ble ført til Berg fengsel ved Tønsberg.

«De siste falne»

Natt til 9. mai var postmann Rangvald Pedersen og jernbanemann Gullik Andersen ute og gikk i Thranes gate da de møtte et par tyskere.
Den ene tyskeren fant fram en håndgranat og kastet mot de to turgåerne. Begge døde etter skadene de fikk.
Ja det var dramatiske fredsdager i Horten!»

15. mai meldte Gjengangeren at de allierte kommer til Horten med fremmøte på kommunebrygga kl. 13:00. Det var forventet at en engelsk avdeling ledet av en engelsk major skulle komme.

Nisselua

Her finner du en samling av – Krigs- og jøssingsanger – ‘From over there’ – Drikke- og skåleviser – Viser fra sjø og land

La meg gi dere noen eksempler fra dette heftet som ble trykt i 1945.

Amerikareisen

Kom, kjære venner, og la oss ta
alle en tur til Amerika,
vekk fra de tomme gryter
dit bort hvor ingen syter

Refr:
Ja, over der er det nydelig,
ja, over der er det frydelig,
bare så synd at Amerika
skal ligge så langt her ifra.

Der er kjøttmat til alle mål,
ost, sjokolade og fårikål,
røyk i lange baner,
masser av bananer.

Vidkuns voggevise

Lille Vidkun er så pen,
ikke spor barbarisk,
hans samvittighet er ren,
maska den er arisk.
han kan stå på egne ben
hilse pent på Terboven.
:/: det kan lille Vidkun:/:

Han har erter, kjøtt og mel
og litt “gryn” i banken.
Han kan hilse “heil og Sæl”
med en høyre lanken.
Utpå Bygdøy har han fått,
seg et lite, fin-fint slott,
:/: det har lille Vidkun:/:

Femti tusen sterke menn
vokter om hans bolig,
så vår dyrbare venn
sover trygt og rolig.
Store, stygge Jøssingflokk
jages over stein og stokk.
:/: sov nu, lille Vidkun.:/:

*Jøssing: Jøssing var under andre verdenskrig en populær benevnelse på alle nordmenn som var motstandere av den tyske okkupasjonsmakten og Nasjonal samlings styre, og håpet på en alliert seier. Uttrykket kommer av stedsnavnet Jøssingfjord.

Dette er en liten jubelsangbok som ble gitt ut i fredsåret 1945.
Jeg beholder den som et minne over mine besteforeldre og andre i familie og slekt som var med i motstandskampen på hver sin måte.
Min morfar som hvalfanger og frakt av våpen med Anglo Norse.
Min farfar som sjåfør og med sitt opphold på Grini, min mormor for sitt heltemot og sin omsorg for russiske fanger på Sem i Vestfold og hennes bror Haldor for sitt frivillige heltemot og spesielle tjeneste med henblikk på sabotasje mot tyskerne og tyske mål.

Haldor Wilhelm Kristiansen – Skytter nr. 1125.

Min mormor`s bror, Haldor Wilhelm Kristiansen.
Antatt i marinen den 20.10.1942 og ble utdannet til skytter i Dumbarton, Scotland.

Meldte seg frivillig til spesiell tjeneste med henblikk på sabotasje mot tyskerne og tyske mål og anlegg i Norge. Ble den 31.12.1944 overført til S.O.K. for videre utdannelse i særoppdrag.

Etter hjemkomsten til Norge i 1945, fortsatte han som kvartermester og minør i den norske marine frem til 1947. I denne tiden drev han med uskadelig gjøring av miner, bomber og andre sprenglegemer av alle typer.

Anglo Norse
Hvalfanger skipet min morfar var på Fritdjof Alfred Løvås

Under andre verdenskrig ble hun( Anglo Norse) rekvirert av Ministry of War Transport og satt i tankfart under navnet «Emipre Chief» med Chr. Salvesen som driftsselskap.

Fidtjof (Alfred) Løvås

1939 Rekvirert av the Ministry of War Transport, London, England. Omdøpt til EMPIRE NORSE.

Beordret fra Madagaskar til Amerika, for å frakte våpen til europa og krigen via Anglo Norse som ble navnet i 1946, Dampskip, hvalkokeri.

Ingeborg Henny Løvås, f. Kristiansen

Min mormor og mitt forbilde Ingeborg Henny f. Kristiansen Løvås, ga bort tobakk, smør, melk og egg til de russiske fangene på Sem skole (midlertidig fengsel) tilbake fikk hun treskårede russer-kjepper og nydelige små esker.
Dette til tross for streng bevoktning av tyske soldater.

Karl Stener Johannessen (farfar)

Grini Fangenummer: 11702
Arrester i Kristiansand 14. juni 1944 (Sjåfør)
Flyttet til Grini 04. juli 1944.

Bekkegata i Horten, Maidagene 1945 var en reise i gledesrus som toppet seg med 17. mai.

Takk for deres og andres innsats under og etter andre verdenskrig.

16. mai sier formann i 17. maikomiteen, lektor Nordby, til Gjengangeren: «Under folkefesten på idrettsplassen blir det mulighet for å få seg en svingom, både runddans og moderne dans.

Ved folkefesten skal det være bål og til det mangler man brensel! Formannen oppfordrer de som kommer å ta med seg noe passende brensel.
Til denne kategori regnet formannen Quisling-bilder, nazilitteratur og andre passende ting, som man gjerne vil bli kvitt!»

17. mai ble en dag man aldri har sett maken til her i Horten, med rekordoppslutning til barnetoget, folketoget og vellykkede tilstelninger.

Kvinners hemmelige språk Nushu

“Når jeg hører de vakre sangene deres, kan jeg se deres tårer.”

I dag er det ikke akkurat hverdags-glede jeg har tenkt å dele med dere.
I dag er jeg sårbar, ydmyk, rørt og ganske sint.
Jeg har oppdaget en historie så vond, men samtidig så sterk, jeg har oppdaget Nüshu.

Nüshu var/er et skriftspråk avledet fra kinesiske tegn som ble brukt utelukkende blant kvinner i Jiangyong County i Hunan-provinsen i Sør-Kina.
Et språk ingen andre enn kvinnene selv kunne og som de lærte sine døtre i generasjoner, språket var deres eneste måte å kunne uttrykke seg på, drømme, støtte hverandre eller rett og slett ha et samhold.
Og det ble oftest brukt og formidlet via sang av dikt.


Det i seg selv er kanskje ikke så eksepsjonelt, men historien bak språkets opprinnelse, kvinnenes egne historier gjennom dette hemmelige språket og deres liv har brent seg fast i hjerte mitt.
Jeg undrer ofte på hvorfor menn til enhver tid har hatt behovet for å trykke kvinner ned med makt, ta fra de alt av goder og ja rett og slett plage de med sin makt og tvang.
Og det at det fortsatt skjer, gjør meg frustrert, sint og opprørt.

Så i dag reiser jeg meg som en sterk kvinne, en kvinne som kan og tør å si min mening.
I dag blir jeg en del av Nushu sisters og deres samhold over hele verden.

Å tie kvinner og deres lidelse har vært et eldgammelt verktøy som overskrider mange tider og land.
Kvinner selv har bekjempet deres egne undertrykkelse på en rekke ulike måter, men en av de mest spennende metodene kvinner har brukt for å bekjempe undertrykkelse på, er deres evne til å beholde stemmen.

Dette kom mest ekstraordinært til uttrykk gjennom Hunan-kvinnene i Kina.

Nüshu betyr bokstavelig talt “kvinneskriving” på kinesisk.
I dag er det verdens eneste skrift språk som ble brukt utelukkende av kvinner.
Det ble utviklet blant landsby kvinnene i Xiao-elvedalen, i Jiangyong-fylket i Kinas Hunan-provins, hvor det er en blanding av Han-kultur og Yao-folkegruppen.

Hvorfor hadde disse kvinnen dette behovet ?

Nüshu ble brukt som en transgressivt* verktøy for å uttrykke egne opplevelser, følelser, biografier og ideer, i en tid da de på grunn av deres kjønn fikk forbud mot tilgang til utdanning, egne meninger og kun hadde betydning og en rolle innenfor husets fire vegger.
*enhver atferd som forårsaker fysisk, mental eller følelsesmessig skade på en annen person

Det ble opprinnelig antatt å være en kode for trass mot det svært patriarkalske samfunnet disse kvinnene vokste opp i.
Disse kvinnen skapte sterke bånd og kalte seg “søstre”, søstrene var en typisk gruppe på tre eller fire unge kvinner, som lovet hverandre vennskap ved å skrive brev og synge sanger i Nüshu til hverandre.

«Kvinner brukte sitt skrift språk til å fortelle historier, trøste hverandre, synge sorg og uttrykke beundring.
I denne prosessen ble det bygget et paradis.
“Tianguang (himmelsk lys) er et ord som ofte forekommer i Nüshu verk.” Nüshu-utøvere fant trøst i dette ordet, lyset som kunne lede dem gjennom alle deres sorger og vanskeligheter til et bedre liv.
Ingen begikk noen gang selvmord faktisk, fordi Tianguang gjorde dem sterkere og mer optimistiske.
“Gjennom tårene sluttet de aldri å søke solen og himmelens lys.»

Nushu og styrke gjennom søsterskap er en litt annen type feminisme enn den man vanligvis hører om i Vesten.

Nushu handler om at man får styrke fra hverandre gjennom å ha et rom å dele ting og livets vanskeligheter i.
I dette tilfellet gjennom et språk kun for de, et språk ingen mann kan lese.

Hvem var disse kvinnene?
Nü Shu , det hemmelige språket ble først utviklet i PuMei Village, en by med mindre enn 20 000 mennesker, i JiangYong fylke.
Skriftspråket ga kvinnene en styrke, det ga de selvutfoldelse i en tid der fotbinding, og den kinesiske kvinnens liv ble målt etter “tre patriarker”
– faren hennes før ekteskapet, mannen hennes etter og sønnen da han ble overhodet i husholdningen.

I nesten 1000 år led kinesiske jenter og kvinner under et grusomt skjønnhetsideal skapt av menn, der det var om å gjøre å ha minst mulig føtter, en tradisjon som startet på begynnelsen av 900 tallet.
Små føtter som også ble kalt lotusføtter.

Men tro ikke på noen måte at dette innlegget handler om å peke finger mot Kina, dette handler kun om menns behandling av kvinner gjennom historien, du ser det fortsatt i flere land og det er ikke lenge siden dette også var en virkelighet for kvinner også her og for noen er den fortsatt en veldig ekte virkelighet.

Det gjør noe med meg når jeg ser dokumentarer som Hidden Letters, og i dag traff uretten meg mer enn ellers.
Noe jeg er glad for da det kun er kvinner som meg, som tør å bruke stemmen min høyt som kan gi andre kvinner samhold, anerkjennelse og gi dem et ansikt, en stemme og en forskjell.

Kvinner som er fri må aldri ta friheten sin som en selvfølge, for selv der kvinner er frie, er det vold, voldtekter, undertrykkelse, hersketeknikker og fremdeles er det en lang vei å gå før typiske kvinneyrker blir verdsatt på samme måte som mannsdominerte yrker.
Ja bare det at disse to ordene fortsatt brukes, sier jo kanskje sitt.

Takk til alle sterke menn og kvinner som sammen ønsker å gi en lang trist historie en fortjent slutt.
La oss se det unike i våre likheter og ulikheter, la kjærligheten til hverandre gi oss like stor frihet.

Dokumentaren kan du se på NRK

Nushu sisters nettside, kvinner over hele verden samler seg å gjør en forskjell, trykk på lenken under for mer informasjon.

https://www.nushusisters.com/

Nødvendigheten av Lotusføtter

Kvinner er som blomster eller piltrær.
De skal være myke, lette og grasiøse.
Derfor er det viktig med snørte føtter. Bare snørte føtter gir dem muligheten til å gå med korte og lette steg, samtidig som de svaier fra side til side, nøyaktig som piltreet i sval vind. Folk lovpriser den slags. En kvinne uten snørte føtter, derimot, labber fra hus til hus med tunge skritt. Ikke rart at hun blir skjelt ut.

En mann som kommer fra en velstående familie vil ikke gifte seg med en kvinne med store, usnørte føtter. En kvinne blir utvalgt på grunn av sine perfekte føtter. Skulle det etter giftemålet vise seg at kvinnens føtter er større enn antatt, vil hun påføre ektemannen, svigermoren og svigerinnene stor sorg.

Kvinner er som gull, som smykker. De bør oppholde seg hjemme. Uten snørte føtter kan de gå hit og dit sammen med upassende menn. Slike kvinner får et dårlig rykte. Smykker med alvorlig skjønnhetsfeil blir alltid kastet.
- Lu Xian 1600 tallet (dikter)

Lotus betyr renhet, gjenfødelse og styrke.
Alt annet enn lemlesting og smerte.

Stå med din styrke og renhet, bruk ditt språk og finn din stemme

Finn din indre styrke, finn din Nushu og gjør dine tårer om til solskinn.

Hør her’a!

Gulraiz Sharif, 2020, Innbundet, Bokmål

I salg fra 11. september

Hør her’a! er et fyrverkeri av en roman som skildrer minoritetsmiljøet på en helt original og særegen måte.

Omtale

Hør her’a! er en oppsiktsvekkende og frisk roman som skildrer minoritetsmiljøet på en helt original og særegen måte.

Det er sommerferie og Mahmoud på 15 år ser for seg lange dager på benken utenfor blokka sammen med kompisen sin, enøyde Arif. Denne sommeren skal imidlertid bli annerledes, for familien får besøk av Onkel ji fra Pakistan og Mahmoud får i oppgave å vise onkelen rundt i Oslo. Onkel ji gjør store øyne i Norge, og så lurer han på hva det er med Ali, lillebroren til Mahmoud, som ikke oppfører seg slik gutter skal. I løpet av sommerferien skal Mahmoud bli stilt overfor store prøvelser både som bror og sønn i en pakistansk familie.

Boken er nå blitt til film, September 2023

Filmen kombinerer humor og alvor med stort hell, og som viser at kjærligheten har makt til å seire over både kulturforskjeller og generasjonskløfter.

Endelig sommerferie! Det eneste tenåringen Mahmoud ønsker seg er en avslappende sommer uten mas. Men så kommer onkel Ji på besøk fra Pakistan.
Og hvem tror du får ansvaret for å være hans Oslo-guide? Jo, Mahmoud selvfølgelig. Og ikke nok med det, lillebror Ali har en hemmelighet som snur hele tilværelsen på hodet. Sommerferieplanene går med andre ord ikke på skinner …

Hør her’a! er en forfriskende, varm og rørende film som sender dine egne fordommer rett i fleisen på deg, og etterlater ingen uberørt.

Filmen er basert på Gulraiz Sharifs suksessroman og er regissør Kaveh Tehranis første spillefilm.
Manuset er skrevet av Erlend Loe og Nora Landsrød.

Er mor død

Av Vigdis Hjorth

Er mor død graver Vigdis Hjorth dypere i den tidløse mor-datter-problematikken.

Omtale

Johanna er kunstner og har tilbrakt de siste tre tiårene i USA sammen med mannen sin og sønnen deres. Etter at mannen dør, vender Johanna tilbake til hjemlandet. Hva gjenstår av livet Johanna etterlot seg i Norge for flere tiår siden? Hva forventer hun å finne når hun kommer tilbake? Hvordan skal hun greie å bygge bro mellom fortid og nåtid? I romanen følger vi Johannas selvransakelse, men også hennes forsøk på å forstå og nærme seg sin mor. Igjen skriver Vigdis Hjorth medrivende og dyptloddende om tidløs tematikk.

Terningskast 6 = Det er dypt rystende, brutalt ærlig, og klokt tenkt.
Inger Bentzrud, Dagbladet

Farlige forbindelser

Av Aud Dalsegg og Bjørg Aftret

Narsissister og psykopater i nære relasjoner,
August 2023

Mennesker med psykopatiske og narsissistiske trekk griper inn i og ødelegger livet og livskvaliteten til altfor mange. De framstår som sjarmerende, men terroriserer partneren sin, familien eller andre nære. Som sjefer herser de med medarbeiderne sine og latterliggjør dem. På nettdatingmarkedet kan de opptre som en drømmepartner, og mange blir dessverre lurt av menn og kvinner som er noe helt annet enn det de utgir seg for.
En eller annen gang i livet kommer de fleste i kontakt med personer med psykopatiske eller narsissistiske trekk, enten i nær familie eller på arbeidsplassen. Det er viktig å kjenne igjen varseltegnene, slik at du kan unngå å bli avhengig av slike personer. Og er du blitt det, må du vite hvordan du kan komme deg ut av relasjonen med helsa i behold.

Atlas

Sommerens bok nr 1

Atlas – Historien om Pa Salt er den åttende og siste boken i Lucinda Rileys serie De syv søstre, og endelig blir seriens store spørsmål besvart: Hvem var Pa Salt, og hvorfor adopterte han de syv søstre? Atlas – historien om Pa Salt spenner over et helt liv med kjærlighet og tap, den krysser grenser og hav og fører serien De syv søstre til frem til en fantastisk, uforglemmelig avslutning.

Paris, 1928

En gutt blir funnet, forkommen og døden nær, og en vennlig familie tar seg av ham. Den stille, talentfulle gutten blomstrer i sitt nye hjem, og familien gir ham et bedre liv enn han noen gang kunne ha drømt om.

Etter hvert som han vokser opp til en ung mann, som forelsker seg og blir student ved det prestisjetunge Conservatoire de Paris, hender det at han iblant glemmer fortidens redsler og trusselen som henger over ham. Men i sitt hjerte vet han at den dagen vil komme hvor han må flykte igjen.

Kebbelife

Om Ett år med tjukken

Venninnene Vanessa og Mette beveger seg i Oslos uteliv og kunstmiljø. De havner stadig i pinligheter, og får jevnlig et slag i ansiktet på kunstutstillinger, barer, fester og i chatgrupper på Internett.

Om Kebbelife

Mette K. Hellenes er en norsk tegneserieskaper og billedkunstner, best kjent for den satiriske tegneserien Kebbelife, der hun og kunstnerkollega Vanessa Baird spiller karikerte og lite flatterende utgaver av seg selv.

Mette K. Hellenes har gitt ut flere bøker som er verdt å ta en titt på.

Viktigste boken til nå….

I 1998 kom det ut en bok du faktisk må skrive selv, du må fylle den med bilder, minner, gleder, tradisjoner, oppskrifter og dag til dag notater.
Boken jeg snakker om er en av mine viktigste og kjæreste, det er bare en bok som er viktigere for meg enn denne, men den har jeg ikke gitt ut ennå og den innholder heller ikke så mange gleder eller gode minner, nemlig boken:
“Who Cares” eller på norsk “Hvem bryr seg”.
Boken er skrevet av meg og handler om hva som virkelig skjedde med Benjamin natt til 15.05.2016 og oss som familie i møte med ulike instanser, nære relasjoner og andre som svikter oss, mennesker, profesjoner og instanser vi trodde skulle være der for å hjelpe oss, ta vare på oss og som vi hadde tillit til.

Men så er det denne fantastisk boken her da, den handler vel først og fremst om gleder, tradisjoner, bevaring, mimring og tilbakeblikk.

Boken heter Julens minnebok, “Slekt følger slekters gang”.
Den kom ut i 1998 og er illustrert av Mona Lærum.
Men det er altså du som skriver denne viktige historieboken, for dine barn, barnebarn, familie og ikke minst for deg selv.

Jeg startet denne boken i 1998, samme år den kom ut og nå var den altså full, siste julåret i boken ble julen 2022 for meg.
Det betyr at det er 24 juleår det er skrevet om og som er fylt med viktige minner fra årene som har vært, bilder, gjester, selskaper, tradisjoner, reiser og hva som gledet mest disse årene, huskelister for året etter, minner/begivenheter familien har fra de ulike årene og været de 24 siste julehelgen med mer.
Min bok har selvfølgelig også mange sår, mange har blitt borte i løpet av disse 24 årene men de er også minnet i livet og etter i denne boken og minnene lever videre slik slekt følger slekters gang.

Min trofaste følgesvenn hver Desember i 24 år.

Bildene over er fra ulike år (første bilde er fra 1998), siden bildene er limt inn på i boken, heter bildeminner fra årets jul.

Du tenker kanskje at det er mye jobb men det er det altså ikke og jobben som legges i denne boken får du tilbake tusen ganger ved at du sammen med familien og barna dine kan gå tilbake hvert år og lese om hva som skjedde akkurat denne dagen, for eksempel 10 år tidligere. Hva gjorde vi?, hva lagde vi?, hva gledet mest? hvem feiret vi med?, hva spiste vi? Og hva skal vi huske til neste år?

Det tar ca 1 minutt å skrive en setning hver dag fra 1 Desember til 31. Desember. Bildene du har tatt med mobilen og/eller kameraet setter du inn i et blankt ark i word, stiller størrelsen på bildene og printer ut.
Selve limingen og klippingen tar du en regnværsdag i Januar – Februar.

Det er også en bra bok for dokumentasjon, alle snakker om hvit jul for eksempel, eller det at det ikke blir jul uten snø.

Av 24 juler har vi kun hatt 8 julaftener som har vært hvite, så det romantiske bildet av en hvit julaften stemmer ikke helt med virkeligheten.

I boken legges det også hvert år til en oppskrift du ønsker å dele, her i min bok har jeg oppskrifter fra min farmor, mormor, mamma, ex svigerfar, barna fra skolen og selvfølgelig mine egne. Slik kan denne boken også brukes for å få til julematen, julekakene og/eller nyttårsaften maten du ønsker å ta med videre inn i eget liv (om du arver boken). Eller for å finne tilbake til de beste oppskriftene.
Du får kjøpt boken ved å trykke på lenken under. Og jeg blir ikke betalt for å reklamere men gjør det allikevel av hele mitt hjerte.
Har du mistet det umistelige er en slik bok som denne, helt uerstattelig.

https://studiolun.no/product/904446/julens-minnebok?gclid=EAIaIQobChMIy7XE27Gp_QIVaAuiAx1_yABPEAQYASABEgL71PD_BwE

Jeg fikk ny bok i julegave av min søster for et par år siden, så for meg er 24 nye år reddet 🙂 og det tror jeg skal holde.

det er sikkert mange varianter å finne som er like fine, finn den som passer for deg, det viktigste er at du faktisk skriver ned din og din families historie.

Siste året i boken – bilde minner juleåret 2022

Å vanne blomster om kvelden

I dag vil jeg faktisk anbefale en ganske ny bok, ja såpass ny at den ligger på 10 på topp listen og det er det ikke så ofte jeg gjør.
Og der burde den ha tronet toppen spør du meg 🙂

Å vanne blomster om kvelden av Valérie Perrin er en vakker, livsbejaende roman om livets små og store spørsmål, og om å våge å tro på lykken.
«Den vakreste boken i verden.
Den fortjener 10+ av 10.» – Corriere della Sera Violette lever et stille liv som gravlundsvokter i en landsby i Bourgogne. Hun vanner blomster og steller alle gravene, og vet nøyaktig hvem som ligger begravet hvor.
Bare én uke i året tar hun fri, for å reise til kysten og svømme i havet.
Til hverdags er den stillferdige Violette omgitt av gravstøtter, blomster, katter og sørgende, men hun omgås også den lokale sognepresten og gravlundens tre gravere. Flere ganger om dagen stikker folk innom kjøkkenet hennes for å få en kopp kaffe, litt portvin eller noen trøstende ord. Men Violette har også sin egen sorg å bære på. Hvor har det blitt av ektemannen og datteren, og hvorfor er hun så ensom?