Category Archives: Museer

Nasjonalmuseet – NaM

Nasjonalmuseet for kunst i Norge, forkortet NaM er et norsk statlig museum i Oslo. Den har den norske statens offentlige samling av kunst-, arkitektur- og designobjekter.

Nasjonalmuseet (NaM), offisielt Nasjonalmuseet for kunst, ble etablert i 2003 gjennom sammenslåingen av museene ArkitekturmuseetKunstindustrimuseet, Museet for samtidskunstNasjonalgalleriet og Riksutstillinger.
Nasjonalmuseets bygning på Vestbanen i Oslo ble åpnet juni 2022.

Museet viser faste utstillinger med verk fra egen samling, samt skiftende utstillinger med innlånte og egne verk. Nasjonalmuseet samler, tar vare på, stiller ut, og formidler landets mest omfattende samlinger av kunst, arkitektur og design. Samlingen er Norges største og inneholder nærmere 400 000 objekter.

I museet presenteres kunst, arkitektur og design over 3 etasjer og mer enn 90 rom og saler. Du møter ikoniske verk, men også overraskelser og grensesprengende kunstneriske uttrykk som har vært med på å forme våre liv og samfunnet vi lever i.

Vårt besøk på NaM

Denne søndagen hadde vi gledet oss til lenge, spesielt fordi Harriet Backer den store norske kunstnerens bilder blir vist ut i Lyshallen på NaM akkurat nå.
Harriet Backer oppnådde anerkjennelse i sin egen tid og var en pioner blant kvinnelige kunstnere både i Norden og i Europa generelt. Hun er mest kjent for sine detaljerte interiørscener, kommunisert med rike farger og samspillet mellom lys og skygge.
Harriet Backer, 1845-1932

Denne utstillingen kalles “Hvert atom er en farge”, 29.09.23 – 14.01.24

Dette inspirerte meg utrolig mye, først og fremst Harriet Backer sine bilder, hennes malerstil og fantastiske tolkning av lys, skygger og fargeblandinger.

Backer tilhører en generasjon malere som var utdannet i Munchen men som fikk sitt kunstneriske gjennombrudd i 1880-årene, gjennom påvirkning fra det franske friluftsmaleriet og impresjonismen. I et tidlig hovedverk som Blått interiør (1883) er temaet sollysets spill i interiøret, noe som skulle bli et hovedtema i hennes kunst. Det er maleriske grep fra friluftsmaleriet og impresjonismen hun her har overført til interiørmaleriet.

Mitt favorittbilde av Harriet Backer

«Blått interiør» er et oljemaleri fra 1883 av den norske kunstneren Harriet Backer (1845–1932). Bildet anses som Backers gjennombruddsverk. Maleriet viser kunstnerens interesse for dagslysets virkninger i et interiør, og er et vitnesbyrd om hennes evner som kolorist. Backers kunstnerkollega Asta Nørregaard satt modell.

Bilder under fra Harriet Backer utstillingen

Her under er et lite knippe av bildene du kan se på NaM i lyssalen akkurat nå, av Harriet Backer.
Disse maleriene må sees i virkeligheten, foto får ikke fram hverken penselstrøkene, lyspunktene eller skyggespillet i bildene.
Dette var virkelig en vakker opplevelse…..

Harriets vei til en skikkelig kunstutdannelse skulle imidlertid bli lang. Hun begynte på Eckersbergs malerskole i Christiania i 1860 og gikk der til 1863 da hun avbrøt sin utdannelse for blant annet å være reisefølge for Agathe til Tyskland. Harriet tok opp igjen maleriet på slutten av 1860-tallet, og 1872-74 var hun elev i dameklassen på Knud Bergsliens malerskole.

Harriets karriere skjøt imidlertid ikke fart før hun høsten 1874 reiste til München for å fortsette sine studier. Her kom hun inn i det norske miljøet og ble året etter elev av den unge og begavede Eilif Peterssen. Kvinner hadde nemlig ikke adgang til kunstakademiet og måtte ty til privatlærere for å få undervisning. Ref. Fineart.

Ada Madssen (1917 – 2009) var en billedhugger som laget monumentet «Søstrene Backer». Monumentet finner du i parken ved havna i Holmestrand sentrum, utenfor Holmestrand bibliotek.
Flere utstillinger, både i 1 og 2 etasje – Wow for en reise

Jeg lar bildene, tekstilene, antikvitetene, skulpturene og designobjektene fortelle mangfoldet du møter på dette flotte museet.

Dette museet har alt for alle, i tillegg til alle utstillingene, finner du tegnestasjoner, verksteder, kart for barna, aktivitetsbenker , omvisninger, fortellerstund og performance.

Museet har også en kafe og butikk i 1 etasje, en salong/kaffebar i 2 etasje og en Bollebar ute på museumsplassen (boller med utallige variasjoner av fyll og topping.

Det er også et Bibliotek og arkiv som er åpent for alle, samt en studiesal med en samling på over 50 000 verk av grafikk og tegninger fra 1400-tallet og fram til i dag.

Andre etasje (Maleri, skulptur, arkitektur, søylerommet og nyere kunst)

Rominstallasjoner og Arkitekt Sverre Fenh – rom for kunst finner du i andreetasje

Kunst fra 1900 – og fram til i dag – 2 etasje

Norsk og internasjonalt maleri, skulptur, arkitektur og nyere kunstformer. Design og kunsthåndverk inngår også i presentasjonen.

Kunst 1500 -1900
Husk å legge inn gode pauser

Det er viktig å ta deg gode pauser mellom utstillingene og etasjene. Hodet blir fort fult av inntrykk og du vil ikke haste forbi disse skattene. Ryggen og beina har også godt av en hvil.
Vi tok trappen ned til 1 etasje for en lunsj på nasjonalmuseets kafe.
Et deilig og spennende avbrekk i boblende energi dag.

På kafeen i 1 etasje serveres det snitter med smaker fra hele Skandinavia, de har også en egen vaffel-dessert meny, fløyelsmyk rømmegrøt og dagens middag.

Snitte med cheddartoast, posjert egg, flesk og hollandaise, naaamm!
En ny kombinasjon for våre ganer med deilig Oslo brus.

Så utforsker vi 1 etasje

Her finner du Norsk og internasjonal design og kunsthåndverk fra oldtiden og fram til i dag. Maleri, skulptur og arkitektur inngår også i presentasjonen.

Det er bare helt uendelig mye vakkert å se på. Og jeg anbefaler faktisk 2 dager på dette museet om dere har tid.

Asiatisk kunst og antikiviteter har alltid tiltrukket meg og denne utstillingen hadde alt jeg setter pris på å se.

Japansk “Inro”

Skulptur rommene
Norske Kunsthåndverkeres Årsutstilling 2023

Håper dere har kost dere med bildene fra vårt besøk, husk det er nesten 400 000 utvalgte verk å se, så dette er faktisk kun et bitte lite knippe.

En annen ting jeg mener er viktig å presisere er at disse verkene hverken ser eller oppleves likt på bilder som i virkeligheten.

Takk til Oslo og vi reiser tilbake til Horten fulle av inntrykk og glede, inspirasjon. Denne opplevelsen kommer jeg til å ta fram flere ganger, og mulig vi også vender nesa mot hovedstaden for nok et besøk….

Se andre museums besøk, trykk på innlegg under
Khilegalleriet
Haugar kunstmuseum
Slottsfjellmuseet i Tønsberg

LOL på Haugar Kunstmuseum

Graabrødregaten 17, 3110 Tønsberg

Hetebølgen ligger over Horten og energinivået er relativt lavt, de fleste er på stranda eller festival men det frister ikke oss midt på dagen i slik varme.

Så i dag tok vi turen til Haugar kunstmuseum for å få med oss LOL utstilling som åpnet sist helg.

LOL utstillingen er en tematisk utstilling som tar for seg humoristisk kunst og bruk av humor i norsk kunst, fra Gullalderen til vår tid.
Humor i kunsten er ofte underrepresentert i kunsthistorisk forskning og formidling, men likevel sterkt til stede gjennom mye av kunsthistorien.

Hitler og Himler i en repetitiv dans…..

På utstillingen var det verker fra 27 ulike kunstnere, noen kjente navn for oss og andre jeg aldri har hørt om, men som allikevel klarte å få fram både smil og lav latter.

For meg var det noen jeg hadde gledet meg ekstra til å se, blant de:

Vibeke Tanberg, Terje Ythjall, Adolph Tidemand, Edvard Munch, Odd Nerdrum og fler som overasket og gledet på denne utstillingen.
Verkene i denne utstillingen har et spenn i år fra 1844 til 2023.

Jeg legger ut noen av de verkene jeg selv ble oppslukt av men for å ikke ødelegge for utstillingen lar jeg Haugard gi dere hele opplevelsen ved å selv dra dit for å oppleve litt LOL i hverdagen 🤣

Øverst til venstre ser du et av Edvards Munchs verker. Under ved bordet, finner du verket fra Morten Viskum.
Avstøpning av kunstneren i silikon og epoxy, bord,
stoler, duk, flagg, vodka og glass.

Vanessa Baird

Vanessa Baird, hadde ni akvarellmalerier (alle fra 2022), installert på rekke og rad mot en lysrosa vegg. Flere av bildene refererer eksplisitt til Munch, blant annet maleriet av det som ligner en hjemmeværende husmor, liggende på alle fire i en rosa skolepike-uniform, omkranset av Skrik-imiterende solsikke-blomster. Bildet inneholder i tillegg en håndskrevet vits som spiller på kulturens motstand mot analsex, som en særegen form for nedverdigelse og underkastelse: «Vet du hvordan du får ei dame til å skrike to ganger? Knuller a i ræva og tørk kukken på gardina etterpå.»

Odd Nerdrum og Jan Christensen

Odd Nerdrum, En blind sanger og to dansere, 1991-2001. Olje på lerret, 143 x 154,5 cm. Bak: Jan Christensen, Painting Myself into a Corner, 2004. Blandet teknikk, variable dimensjoner.

Odd Nerdrum
Terje Ythjall
“Platting” – Fredrik Værslev

Platting er en retrospektiv utstilling med fokus på én spesifikk serie verk i kunstnerens produksjon: Garden Paintings.
Disse arbeidene, som Værslev har arbeidet med jevnlig gjennom hele kunstnerskapet, er blant kunstnerens viktigste, men likevel minst forståtte.

Platting er den første institusjonsutstilling som er dedikert til kun denne serien fra Værslevs praksis.

Inntrykk og bearbeiding

Det er alltid en utfordring med utstillinger der det er flere kunstutrykk og former, du må på en måte nullstille deg for hvert verk. Noen ganger er det enkelt mens andre ganger kan det ta litt tid å fordøye og kjenne etter hva verket ga deg av opplevelse.

Så med latter, smil og undring tok vi oss en pause på kunstmuseets restaurant URO Cafe- og bar, for å lande opplevelsen.
Åpningstid fra 11.00 til 00.00 Fredag og Lørdag med fantastiske retter og bar rettigheter.
Torsdag fra 11.00-23.00, øvrige dager fra 11.00 – 17.00)
Hva med en :
“Charcuterie tallerken med Serrano, Coppa, italiensk salami, manchego, Blå kornblomst,
cornichons, soltørket tomat, oliven, brød & aioli (G,L,E)”

Takk for en super, kreativ og gledelig utstilling og latteren kom faktisk frem et par ganger.
God energi utstilling som gir et avbrekk i en ellers travel og alvorlig hverdag, kos deg du også!

På skjermen – Repetitiv dans utført av noen man kanskje ikke forbinder med humor, i bakgrunn skimter du en som gjør nettopp det, Rolf Wesenlund – Fleksnes
Hjemme igjen på eget atelier, B9galleri

Vi fortsetter med egne kreative påfunn på B9 galleri, Henrik jobber videre med utstillingen han og Heidi Simonsen snart skal ha, åpning neste Lørdag. 24 juni…… 12.00-15.00

Sommerutstilling på Khilegalleriet

Denne må dere se …. Sidebygningen til Khilegalleriet.

Utendørs kunstutstilling i Stokke – Tønsberg

Digitale Munch opplevelser

I Rådhuset i Åsgårdstrand kan du oppleve nyskapende digitale Munch-opplevelser og interaktive stasjoner. 

I Munchparken kan du oppleve “Munchs digitale hage”. Museet låner ut iPads. 

Digitale Munch ligger i N.C. Nielsensgt 3 A, gamle rådhuset i Åsgårdstrand.

Velkommen tilbake 6. april!

Vestfoldmuseene
Vestfoldmuseene

https://vestfoldmuseene.no/

Vandringer og omvisninger

Vi tilbyr både vandring i Munchs fotspor i Åsgårdstrand og ulike omvisninger.

Omvisninger i påsken: 6.4 (skjærtorsdag) – til og med 9.4 (1. påskedag) 

Kl. 12.15, 13.00, 13.45, 14.30 og 15.15

Vandringer i Åsgårdstrand med omvisning i Munchs hus

Gjennom omvisninger i Munchs hus og atelier, vandringer i Munchs Åsgårdstrand og digitale opplevelser, tilbyr vi et unikt innblikk i Edvard Munchs allsidige og mangfoldige kunstnerskap og liv. Som besøkende kommer man tett på. 

Og som Munch selv sier: «Å gå her er som å gå blant mine bilder. Jeg får så lyst til å male når jeg går her i Åsgårdstrand.» 

Vi tilbyr ingen faste vandringer i vinterhalvåret.

Privat omvisning

Utenom sesong og åpningstid, er det mulig å bestille guidet vandringer i Munchs fotspor og omvisning i Munchs hus, samt besøk i Digitale Munch, for private grupper.

Kontaktinformasjon
For spørsmål og pristilbud, ta kontakt med oss på booking@vestfoldmuseene.no

Digitalt påskemysterium

Den tidsreisende tyven #2

LARVIK MUSEUM, DIGITALT – 01-10.04.2023

Hjelp Larviks byborgere med å finne sølvkannen som de har gått sammen for å lage til tiårsjubileet for Gyldenløve og Antoinette Augustas bryllup!

Året er 1687. Byens borgere har spleiset på en flott sølvkanne som høytidelig skal skjenkes som gave til Larvik kirke i anledning bryllupet som fant sted i samme kirke ti år tidligere. 

Men så skjer det som ikke skal skje: Den tidsreisende tyven får tak i sølvkannen, og på null komma niks har både sølvkanne og tyv forduftet – til 2023! Tyven er likevel så grei at han vil gi den tilbake dersom byens detektiver klarer å finne ut hvor han har gjemt den. 

Tyven har nok en gang lagt ut en rekke oppgaver i området mellom Herregården og Tollerodden som skal lede til svar. Og den som finner alle de riktige svarene, finner ut av hvor tyven har gjemt tyvegodset. Men den tidsreisende tyven har laget oppgaver som handler om ting som skjer både i Gyldenløves tid og senere. 

Derfor trenger Larviks borgere hjelp fra DEG – som heldigvis også er en tidsreisende. Henger du med? Hvis du løser oppgavene som tyven har laget, kan du reise tilbake til 1687 og gi sølvkannen tilbake til sine rettmessige eiere.

På ulike destinasjoner i Larviks gamleby skal du spore opp nok ledetråder til å finne den forsvunne sølvkannen. Lykke til!

Lenke til det digitale påskemysteriet legges ut på vår hjemmeside og Larvik museums Facebook-side 1. april 2023.

Bli med da vel!

For å gjennomføre, trenger du en oppladet smarttelefon med 4G/5G, et kløktig hode på toppen av skuldre i alderen 6 år og oppover (men yngre detektiver kan også være til god hjelp), og sko som er gode å gå i.

https://vestfoldmuseene.no/

Hvalhallen – I buken på en hval

Slottsfjellmuseet – Hvalhallen

Blåhvalen (Balaenoptera musculus)

Det er noe helt magisk å stå i buken på en hval, vi alle vet jo hvor store disse enorme dyrene kan bli men det er allikevel ikke før du har de så på nært hold at du virkelig forstår det.
Jeg har også hvalfangere i familien, både farfar og morfar var hvalfangere.
Særlig morfar var med på mange ulike hvalfangstbåter og hadde mange historier å fortelle både via gamle brev og muntlige fortellinger.
Når jeg står her inne i hallen og kikker opp i taket, er det ikke fritt for at jeg tenker at dette er en galskap jobb, mann mot enorme krefter.

Inne i hvalhallen på slottsfjellmuseet kommer du veldig nær noen av de aller største hvalen vi har, nemlig Finnhvalen, blåhvalen og Spermasetthval.
Disse skjelettene er veldig gamle, og jeg har sett de før sammen med barna men det begynner å bli mange år siden nå.

Utstillingen i hallen (bygg 1939) viser gamle skjeletter av hval og eksemplarer av hvalfostre etc.
Utstillingen er knyttet til byens hvalfangsthistorie.
Skjelettene i hallen er fra en finnhval (finnhval, Balaenoptera physalus) fra 1895, en rekord 27 meter lang blåhval (Balaenoptera musculus) fra Island 1901, en minkhval (vågehval), en spermhval (spermasetthval, spermhval, Physeter macrocephalus) fra 1896, en flaskenosehval (ampulhval, Hyperoodon), en spekkhogger (spekkhogger, Orcinus orca), og en retthval (nordkaper, Eubalaena glacialis), etc.
Legger ved de latinske navnene for de som er ekstra interessert i disse fantastiske skapningen.

I buken på en hval

Finnhvalen er den nest største av alle hvalene målt i lengde, bare slått av blåhvalen.
Blåhvalen er sannsynligvis det største dyret som noensinne har levd på jorda. Bare tungen kan veie like mye som en elefant, hjerte er så stort som en bil aorta (hovedpulsåren) er på ca 20 cm.
Veier et sted mellom 130 000 – 150 000 kg som voksen. Og dette finner mennesker helt fornuftig å jakte på hmmmm. 🙂

Spermhvalen er en tannhval, spermhvalen kan frembringe korte lyder med en styrke på nesten 200 desibel, dette er kraftig nok til å drepe mindre dyr og det er også det som er meningen.

De store hvalene har til alle tider gitt opphav til legender og myter, mye av grunnen er nok at de er så veldig store og lever skjult i havet for oss mennesker.

Du har historien om Jonas i hvalfiskens buk, det er jo kanskje litt interessant at de brukte betegnelsen fisk om dette dyret men det var vel den tids viten om dyret som var grunnen til det.
Sokrates var faktisk den første som skrev ned observasjoner om hvalen (Om ikke dyret Leviathan fra det gamle testamentet også er en hval).
I Historia Animalum skriver han at hvalen var et pattedyr, det er derfor rart at menneskene lenge etter dette fortsatte å kalle det en fisk.
Nok om det, Aristoteles plasserte i sitt dyre-system hvalen i en egen, selvstendig klasse.
Han skriver “Blant vivipare dyr er mennesket, hesten, selen, og andre dyr som er hårdekket” der kom altså også hvalen inn.
(Vivipare dyr er dyr som formerer seg på en slik måte at avkommet utvikles inne i mordyrets organisme og får sin næring fra den.)

Den eldste skriftlige kilden som omtaler hval i vårt område er Ottars beretning fra slutten av 800-tallet. Ottar så både hval og hvalross, men hans fortelling må ha blitt misforstått, opplysningene er i alle fall uklare, noe som har skapt atskillig hodebry for hvalfangsthistorikere og gitt opphav til svært ulike tolkninger.
Mest utfyllende er nok beskrivelsene i Kongespeilet fra omkring 1250. Dette skriftet er bygget opp som en pedagogisk samtale mellom far og sønn, det eneste faren finner verdt å nevne fra Islandshavet, er hvalene, og han understreker at de er meget forskjellige både etter art og vekst. I
Grønlandshavet gjenfinnes mange av de samme artene, samt mange slags sel.
I alt nevner Kongespeilet 22 ulike vestnorske navn på hvaler i havene, hvorav 18 også er nevnt i en lang oppramsing av hvaler i et tillegg til Snorres Skaldskaparmål.

Så ja selv et slikt rom får fram lysten i meg til å finne ut mer, det jeg nå må lære litt mer om, er mine egen bestefedre sine historier som hvalfangere.

Etter et spennende og lærerikt museums besøk dro vi videre på antikkmessen i Eik hallen, og der fikk vi mimret, kost oss med mer historie også fra vår egen barndomstid. Slike messer bringer ofte en slags lengsel tilbake til en tidligere del av mitt liv eller en tidligere tid jeg skulle ønske jeg hadde opplevd.

Vi endte opp med deilige spekepølser og oster, ikke akkurat det jeg hadde forventet men det smakte helt fantstisk etter en lang dag og et overfylt hode.


God kveld til dere alle, her ble det altså spekemat og ost 🙂

På det samme museet kan du se utstillingen fra det fjerdeskip Klåstadskipet og mye mer, ta den en tur på museum i helgen 🙂

Viking – En handelsreise til fjerne strøk

Det fjerde vikingskipet…….. Klåstadskipet.
Klåstadskipet er navnet på et skipsfunn fra vikingtiden.
Men det omtales ofte som «Norges fjerde vikingskip».

I dag har vi virkelig fått fylt oss med historie, fascinasjon over gigant dyr, glede og nostalgi,
Vi startet dagen med et besøk til Slottsfjellmuseet, og et spennende foredrag om det fjerde skipet Klåstadskipet, foredragsholder Fredrik Bjønnes var virkelig en som fikk selv de små tingene som en tre-plugg til å bli interessante, han var utrolig kunnskapsrik og morsom å høre på, noe som ikke er en selvfølge når man er nerd på enkelte temaer.

For dette funnet har ikke en historie som omhandler, viking konger, gull, edelstener og alt det vi finner morsomt å lese om eller se når du hører om vikingskip.

Men det som er spennende med denne historien, er først og fremst at dette skipet er et vitnesbyrd om de helt vanlige handelsmenn/kvinner fra Vikingtiden.
Dette skipet er nemlig det eneste som til nå er gravd ut her i Norge, som ikke er gravgods.

Klåstadskipet skiller seg derfor ut på flere måter fra de mer kjente vikingskipene; OsebergGokstad og Tune.
Det er et vrakfunn, og sannsynligvis et lasteskip, en Knarr (Knarrene var lasteskip med et bredere, dypere og kortere skrog enn langskip og kunne ta desto mer last og manøvreres med mindre mannskap).
Det er ifølge Fredrik flere grunner til at man er ganske sikre på dette, og det er blant annet funnene som ble gjort i skrogets bunn.

Men for å fortelle litt om dette skipet først, det ble først oppdaget i 1893 i Larvik nærmere bestemt Tjølling, Klåstad – Viksfjord.
Den gang lå mesteparten av skipet under vann og det som var synlig var veldig ødelagt.
Hva som skjedde med skipet er uvisst men la oss lukke øynene å se dette store skipet på vei til en av de store handelsbyene.
Det er kanskje høst og høststormene herjer i viken, vinden pisker opp fjorden og det 20 meter lange og 4,5 meter brede handelsskipet er kanskje på vei nordover, kanskje det kommer fra et området som i dag kalles Eidsborg i Telemark.
De har vært der for å laste skipet med brynesteiner, de var kanskje på vei til Hedeby, men den sterke høststormen og de kraftige bølgene som reiser seg, gjør så mannskapet om bord mister kontrollen.
Uten kontroll på skipet driver de inn i fjorden og videre inn i Klåstadkilen, skipet blir liggende på tvers i grunt vann.
Den 30 tonns tunge lasten i skipet, får det til å velte over og halve skipet blir liggende under vann og her blir det liggende helt til 1970.

Den kjente arkeologen Nicolay Nicolaysen foretok undersøkelser og registrerte alle den gang kjente fortidsminner fra middelalderen og forhistorisk tid, og publiserte dem i verket Norske Fornlevninger 1862–66.

Han dro også til dette skipsvraket, men siden det som viste seg over vannflaten ikke var noe syn for øye og heller ikke hadde “viktige” funn, i vrak restene eller nær skipet lot han det bli liggende.
Det er kanskje det som er mest sannsynlig, da ingen utgraving fant sted.

Så det var ikke før Mai 1970 at selve utgravingen fant sted, skipet var 20-22 meter og av dette var faktisk 16,15 meter av kjølen bevart og deler av babor side, det ble også funnet hele 140 fragmenter.
Professor emeritus i norrøn arkeologi, Arne Emil Christensen har en helt spesiell grunn til å glede seg over at Klåstadskipet gjenoppstod, det var nemlig han som ledet utgravingen av skipet i 1970.

Arne Emil Christensen jr.


Men det som styrket ideen om at dette var et lasteskip fra Vikingtid var brynestein blokkene som ble funnet i vrakrestene.
Man vet fra historiene at vikingene fraktet brynestein, pels og jern til de store handelsbyene i nord og fjerne strøk i bytte mot slaver, sølv, silke, vektlodd fra arabiske land, krydder og andre typiske varer som drikkebegre fra Frankerriket, myn­t­er fra kalifatet, slavisk keramikk og bysantinske glassperler.
Og akkurat brynesteinen fra dette området, Eidsborg i Telemark var spesielt populær, da brynesteinen (skiferen) var hardere enn brynestein fra andre land og steder.
For å forstå viktigheten av brynesteinen må man tenke på hva denne steinen ble brukt til, og det var ikke bare for å slipe sverd men nesten alle de verktøy de trengte på den tiden. Man trengte skarpe egg på øksene, på fiskekrokene , knivene og ja til og med nålene måtte ha spisse tupper.
Klåstad skipet var også ulik i den forstand at den ikke hadde så mange årer eller noen hull til årer, den hadde kauper og på grunn av dens konstruksjon kunne den frakte opptil 30 tonn med stein og jern.
Ribe og Hedeby i Danmark og Sverige var på denne tiden de største handelsmarkedet i Nord, så skipet fraktet kanskje lasten hit for å bruke den i handel for varer som ankom fra fjerne østen eller Bysants, det bysantinske riket som ble gjort til rikets hovedstad i 330 under navnet Konstantinopel.
Kaupang ble ikke etablert før ca 200 år etter Klåstadskipet, som er fra ca år 998, så Hedeby og/eller Ribe var nok mest sannsynlig dette skipets handelsbyer, men hvem vet 🙂

Brynestein fra Klåstadskipet, en lett omsettelig ballast å bruke i vikingskipene sammen med jern

En annen oppdagelse som viser forskjellen på dette skipet og de andre store skipene som er utgravd er at det på Klåstadskipet er benyttet treplugger , det er funnet slike treplugger i småskipene fra Gokstad med altså ikke på de tre store gravskipene.
Hva betyr egentlig det for meg og deg som ikke er båtbygger, tja vi kan vel bare nerde litt videre?

Den øverste modellen er et spant fra Osebergskipet. Både før og under vikingtiden ble bordplatene surret til spantene. Hvalbarder ble benyttet til dette i Osebergskipet.
Bordgangene er festet til hverandre med saum og deretter tettes det med ull for å gjøre skroget tett.(Saum er en metallnagle med firkantet tverrsnitt til å fest  båtbord sammen med, eller til å feste båtdeler til båtbordene)
En liten avsporing her: så det er altså her vårt ord søm stammer fra, man bygger nemlig ikke båter, man syr dem sammen med saum.

Klåstadskipet derimot har bordgangene festet til spantet med trenagler, en vanlig teknikk som ble brukt utover middelalderen. Også her er bordlagene festet til hverandre med saum og tettet med ull.

Bilde kun for å vise: Spanter er de innvendige ribbene stående på rekke i et skrog, og som utgjør båtens bærende konstruksjon.

Man tror at grunnen til at denne endringen innen byggteknikk fant sted, var for at det skulle bli lettere å kunne reparere skader på skipene, når de var i andre havner verden over.
Da vikingenes båtbygging teknikk ikke var like kjent og/eller brukt av andre enn vikingen selv.
Ved å endre måten å bygge skipene på til teknikker andre land også benyttet, kunne de være mer sikre på at også de fikk reparert skader på deres skip når de var ute på handelsreiser.
Men også dette er vel kanskje bare antakelser.

Klåstadskipet, andre funn fra skipet var noe tau og benrester etter sau.


Jeg anbefaler alle å ta en tur til Slottsfjellmuseet, akkurat nå er det en fantastisk fin utstilling der fra viktige med ulike vikigfunn, Klåstadskipet og annen historie fra middelalderen.
Det du ser her er kun et utdrag, da jeg ikke ønsker å ødelegge for museet.
Vi storkoste oss med både foredrag og utstilling og om du vil kan du jo også ta en titt på innlegget om hvalhallen, den utstillingen finner du også på slottsfjellmuseet.

Visste du forresten:
– Den viktigste handelsvaren var mennesker/slaver. Og ordet slaver kommer fra at det ofte var det slaviske folket som ble solgt, derav ordet slaver.
– De mest populære slavene var faktisk kristne ofte munker, fordi de kunne lese og skrive.
– I Stavern finner du botanikk du ikke finner andre steder langs kysten, det er fordi skipene ofte kvittet seg med ballasten sin her og med ballesten fulgte det jord og frø/vekster fra andre land og kontinenter.
(ballast =

På samme museum finner du Hvalhallen, det må du få med deg 🙂 kos deg på museum i helgen.

Hva skal du gjøre i Vinterferien?

Det er ikke alltid så lett å vite hva man skal gjøre når man har fri over tid.
I Norge har du mange museer å dra til for hele familien.
Siden jeg holder til i Vestfold, legger jeg ved en oversikt over museer i Vestfold, flere av disse har gode, morsomme tilbud for hele familien i vinterferien og alle andre dager i løpet av året.

Vinterferie moro på Berger

Den 26.02.2023, fra 12.00-15.00 Fosskleiva kultursenter

Pris for aktivitet: 50,- per barn. Gratis inngang på museet og Fossekleiva kultursenter.

Vinterferiemoro på Aluminiummuseet

Den 23. februar 2023 kl. 12.00 – 15.00

Bli med å lage din egen snøkrystall av aluminium!

Pris: Vanlig inngangsbillett til museet (Voksne: 70,- Barn (0-6 år): Gratis Barn (7-17 år), Honnør, student: 50,- Familiebillett (2 voksne med barn): 190,-)

Karneval på museet

Slottsfjellsmuseet søndag 19. februar kl. 11.11 (fordi 11 er narrens tall)

Karneval for prinser og prinsesser!

Billett: Inngang på museum

Vinterferiemoro på Hvalfangstmuseet

18. – 26. februar 2023 kl. 11.00 – 16.00 i Sandefjord

Vi lager pingviner på Hvalfangstmuseet, har quiz og fortellerstund

Alle dagene i vinterferien løser vi quiz og lager vår egne pingviner, som barna kan ta med seg hjem.

Ukedagene 20. – 24. februar kl.11.30 blir det fortellerstund.

Vinterferiemoro med mat på menyen

Slottsfjellmuseet i Tønsberg, 22. – 24. februar 2023

Fasten er i gang, og maten er viktig blant dem som faster. 

Fasten varer i 40 dager, og er tiden mellom fastelavn og første påskedag. Under fasten er det ikke lov å spise kjøtt, og man spiser som regel mindre mat under dagene enn ellers. 

Tørrfisk, byggryn og neper er noe av det man har spist under fasten i middelalderen, og i vinterferien inviterer vi til smaksprøver på dette. 

I tillegg til smaksprøver, tilbyr vi også morsomme aktiviteter så som quiz, rebusløype, brettspill og terningspill.

23. – 24. februar er aktivitetene klokken 12.00 – 15.00, mens rebusløp er i hele dagen.

Vikingdag i vinterferien

Midgard vikingsenter i Horten, 22. februar 2023 kl. 12.00 – 16.00

Vikingkunst, eventyrstund og pølsegrilling

Bli bedre kjent med Gildehallen og vikingene som en gang brukte den gjennom mange spennende aktiviteter på Midgard vikingsenter!

I år blir Gildehallen 10 år og denne vikingdagen handler derfor om det praktfulle bygget. 

Prøv deg på vikingkunst og bli kjent med de forskjellige stilene Hallene ble pyntet i, bak ditt eget vikingbrød og lær å veve. 

Det blir også eventyrstund og mulighet til å grille pølser over bålet i Hallen og kjøpe vikingsuppe. 

Vinterferiemoro med åpne utstillinger og aktiviteter

SJØFARTSMUSEET i Larvik
23. februar 2023 
24. februar 2023 
26. februar 2023

Ta med små og store til Sjøfartsmuseet i Larvik i vinterferiedagene 23., 24. og 26. februar!

Vi har åpne utstillinger og gøyale aktiviteter for barna, mellom kl. 12.00 – 15.00.

  • 12.15: Oppdagere og eventyrere: Utforskende barneomvisning med aktiviteter
  • 13.15: Tauverk og frivaktsarbeider*: Reperbane og makramè
  • 14.15: Oppdagere og eventyrere: Utforskende barneomvisning med aktiviteter

*Frivaktsarbeider var det sjøfolkene holdt på med når de hadde fri, som spleising av tau knyting av fendere og diverse reparasjoner.

Pausekrok med kaffe og te, saft og boller.
Vanlig museumspris: 50 kr.

Vinterferie med kunstverksted

HAUGAR KUNSTMUSEUM 18. – 26. februar 2023

Bli med på spennende kunstverksted

I vinterferien kan alle barn og unge være med på et spennende kunstverksted når de besøker Haugar kunstmuseum. 

I helgen vil det være et selvbetjent verksted inne på 110, men i ukedagene mellom kl.12.00 – 15.00 kan du bli med en av våre formidlere og kunstnere ned i verkstedrommene. 

Kunstverkstedet inngår i museumsbilletten og ingen forhåndspåmelding kreves.

I filmtrappen vises film om kunst for barn og unge.

Vinterferiemoro på Midgard

MIDGARD VIKINGSENTER 20. – 24. februar 2023 kl. 12.00 – 15.00

Med hammer og nål
Ta vinterferien på Midgard!

Lage søte kongledyr og lær hvordan å filte!

Vi holder åpent i vinterferien kl. 11.00 – 16.00 (til kl. 19.00 på torsdag) og tilbyr vikingaktiviteter fra kl. 12.00 – 15.00 fra mandag 20. februar til søndag 26. februar.

Høvdingen må også bestemme seg om han skal reise ut på tok eller handel og trenger hjelp med gode råd! Klarer du å samle nok god råd til at han kan ta en god avgjørelse?

Program 20. – 26. februar (unntatt 22.02)

11.00 – 16.00: Utstillingen på Midgard, kafeen og Gildehallen er åpen. Det blir selvgående tokt eller torg og rebusoppgave for å hjelpe høvdingen å bestemme om han skal på tokt eller handel.

12.00 – 15.00: Vi lager kongledyr, spinner snurrebasser og lærer å filte inne i konferansesalen på Midgard.

Onsdag 22. februar invaderer vikingene med sitt eget opplegg for både store og små og vi har det blir ekstra mye aktiviteter. Se eget arrangement for mer informasjon under.

Vestfold og andre fylker/byer har mange tilbud for store og små i vinterferien og ellers i året.

Her legger jeg ved noen lenker og sider dere kan se på for å få tips og råd.

https://vestfoldmuseene.no/

https://www.nhm.uio.no/arrangementer/0220-vinterferie-pa-naturhistorisk-museum.html

https://www.visitoslo.com/no/aktiviteter-og-attraksjoner/attraksjoner/museer/

Fossekleiva Kultursenter , noe for alle