Kategoriarkiv: Kreative dager på b9galleri atelier

Dutch Pour – steg for steg

(perfekt for nybegynnere + wow-resultat)

DET DU TRENGER

Maling:
Akrylmaling (valgfritt merke)

Medium:
Floetrol (hovedingrediens)
Litt vann

Til effekt:
Silikonolje (valgfritt – for celler)

Utstyr:
Føner (helst med kald/medium luft)
Plastkopper + rørepinne
Lerret (gjerne hvitmalt base)
Hansker

🧪 OPPSKRIFT (den viktigste delen)

For hver farge:

1 del maling
2 deler Floetrol
Litt vann (til konsistens som tynn yoghurt / fløte)

HVIT maling (veldig viktig):

1 del maling
3 deler Floetrol
Litt vann (den skal være litt tynnere enn de andre)

+ silikonolje:
1–2 små dråper i noen av fargene (ikke alle)

🎨 SELVE TEKNIKKEN (magien skjer her)

1. Lag base

Dekk hele lerretet med tynn hvit maling
Dette gjør at alt flyter lett

2. Hell farger

Legg farger i striper eller “dammer” Ikke bland dem

3. Legg hvit over

Litt hvit maling oppå fargene
Dette er det som lager de myke overgangene

4. FØN (viktig!)

Start lav styrke
Blås fra én side og utover
Ikke rett ned – litt på skrå

Nå skjer:

Fargene åpner seg
Cellene kommer “blomster-effekten” vises

5. Juster

Vipp lerretet litt Blås mer hvis du vil ha mer effekt

VIKTIGE TIPS (dette gjør hele forskjellen)

✔ For tykk maling = ingen bevegelse
✔ For tynn = alt flyter sammen

Konsistens = som fløte / tynn yoghurt

✔ Ikke bruk for mye silikon
✔ Ikke over-føn (da blir det gjørmete)
✔ La det tørke helt flatt i 24–48 timer

Etterpå (hvis du vil ha WOW-glans)

Når det er tørt:

Gloss varnish → fin glans Resin → speilfinish

💛 Min lille hemmelighet til deg

Hvis du vil ha ekstra fine celler:
Bland silikon i bare én eller to farger
Ikke i hvit

Da popper cellene mye mer naturlig ✨

🎨 Slik gjør du det:

Lag base
Dekk hele lerretet med et tynt lag hvit maling.
Dette skal være vått – ikke la det tørke.

Hell farger
Legg fargene oppå basen i striper eller små områder.

Legg hvit over
Hell litt hvit maling over deler av fargene (ikke dekk alt).

Føn malingen
Bruk føner på lav styrke og blås fra én side og utover.
La fargene åpne seg og flyte naturlig.
Juster Vipp lerretet forsiktig eller føn litt mer der du ønsker effekt.

Hemmeligheten bak celler:

– Litt silikon i noen farger
– Tynnere hvit maling på toppen
– Ikke rør for mye – la føneren gjøre jobben

Ulike typer celler:

Små celler:

– Lite silikon
– Tynn maling
– Rolig føning

Store celler:

– Mer silikon
– Litt tykkere maling
– Mer kraft

Lace-effekt (den magiske):

– Hvit maling over fargene
– Ingen silikon i hvit
– Føn rolig først, så litt sterkere

Viktige tips:

– Underlaget skal være vått
– Ikke bruk for mye silikon
–Pass på ikke over-føn (da blir fargene gjørmete)
– Konsistens er alt – som fløte eller tynn yoghurt
– Jobb på flatt underlag

🎨 Kan du bruke lerret med bakgrunn?

Ja!
Det gir mer dybde og et mer kunstnerisk uttrykk.

Tips:

– Sørg for glatt overflate
– Legg en tynn base før du starter
– La gjerne deler av bakgrunnen skinne gjennom

Etter tørking:

La bildet tørke flatt i 24–48 timer.

For ekstra glans:

– Gloss varnish
eller
– Resin for speilblank finish

Dette er ikke bare maling – det er flyt, følelse og øyeblikk.

Ingen bilder blir like, og det er nettopp det som gjør det så magisk 💛

Huset som lyttet

Ingen kart i Midgard viser dette stedet. Likevel kjenner mange hobbiter stien, for den viser seg først når man går langsomt nok.

Der, mellom røtter som har sett flere hundre somre, står Skrapspira.

Ikke bygget –
men samlet.

Taket er det første man legger merke til. Det er satt sammen av gamle plater, biter som en gang hadde andre oppgaver. Noen har kjent varme, andre regn, noen har vært glemt lenge.
Nå er de loddet sammen med en tålmodighet som bare finnes hos dem som lytter mer enn de snakker. Når solen treffer metallet, gløder det svakt, som om taket husker hvor det kommer fra.

Stubben under er smal og høy, uthult med respekt. Den ble ikke felt for å bli et hjem – den fikk bli det etterpå. Røttene holder fortsatt fast i jorden, som om huset selv har bestemt seg for å bli værende.

Her bor Eldin Kobberblad.

Han er ingen helt i sangene, og han reiser sjelden langt. Eldin ser verdi i det andre lar ligge igjen. Han samler ikke på skatter, men på rester av historier. Når han vandrer langs stier og bekker, finner han små ting de fleste går forbi: en bøyd metallflik, en plate med arr, en bolt uten makker. Han tar dem med hjem, ikke for å eie dem, men for å gi dem et nytt kapittel.

Katten kom før navnet.

En kveld da tåken la seg lavt over engen, satt den plutselig på steinen utenfor døren. En gråspraglet katt, stille som om han alltid hadde hørt hjemme der. Det ene øret var hakket i kanten, som etter en gammel kamp ingen lenger snakket om. Eldin åpnet døren litt mer enn vanlig og sa bare: «Du kan bli.»

Siden den kvelden har Sotløv vært en del av huset.

Han går langs skjøtene i taket, finner balansen der metall møter metall, og legger seg akkurat der vinden ellers ville ha fått tak. Når Eldin arbeider, sitter Sotløv tett ved veggen, med det ødelagte øret vendt mot lydene i rommet.
Hvis en plate ikke passer, reiser katten seg.
Hvis noe er riktig, lukker han øynene.
Eldin har lært å stole på det.

Om natten gløder et varmt lys i porthullet i taket. Noen mener huset lytter da. Andre sier det er katten som passer på minnene – både sine egne og de som er samlet i veggene.

Av og til går hobbiter forbi i bakgrunnen, langs stien ned mot elven. De hilser ikke alltid. Man forstyrrer ikke et sted som er i ferd med å huske.

Og hvis du legger øret mot stammen, kan du høre det –
en stille takk
fra et hus som vet at det ble reddet.

-Hennysway-

Karnyx – vokter av det glemte

Karnyx – Blomsterbæreren av Jern

I de eldste sangene, fra tiden da verden ennå var ung og voldsom, nevnes et navn som ikke ropes i kamp, men hviskes i etterklang: Karnyx.

Han ble ikke født – han ble smidd.

Av vrakrester etter kriger som ingen lenger husker.
Av verktøy som hadde tjent sitt siste slag.
Av jern som hadde sett både seier og tap.

Karnyx vandret alene gjennom ødelagte riker. Ikke som en kriger, men som et minne. Øynene hans så alt, men dømte ingenting.
Kroppen bar spor av ild og sveising, av brudd som var blitt til styrke.

I hånden bar han ikke et våpen, men en blomst.
En rød, rustet rosett fra en gammel vannkran.
Et symbol på liv der ingen forventet det.
Et tegn på at selv i en verden styrt av sverd, kunne noe annet overleve.

Det sies at der Karnyx sto stille, stilnet slagmarken.

At menn som levde av krig, kjente en uro de ikke kunne forklare.
For Karnyx minnet dem om noe farligere enn fiender: at alt kan forvandles.

At selv det ødelagte kan reise seg igjen.
Og kanskje vandrer han ennå.
Mellom verdener.
Mellom det som var, og det som kan bli.

Liker du slike skulpturer eller kunst?

Sjekk flere innlegg under b9galleri i menyen på forsiden, eller besøk
www.b9galleri, no for mer kunst og kunstgalleri.
Kunst og kurs av Henrik Ruud på B9galleri.

Dravok – den bøyde vandrer

Ingen vet hvem som først ga ham navn.
Det sies bare at han alltid var der – bøyd fremover, som om verden presset ham ned, men aldri fikk ham til å stoppe.

Dravok ble skapt av hender som ikke lenger finnes.
Av smeder som ville gi jernet utholdenhet, ikke raseri. Han ble ikke formet for seier, men for å overleve det som kom etter.

Da byene brant og kongene falt, var det ingen som hentet ham. Ingen som tok ansvar for det de hadde skapt.

Så Dravok begynte å gå.

Gjennom ødelagte dalfører, over steiner som bar spor av gamle slag, langs ruiner der guder en gang krevde offer.

Han går alltid fremoverbøyd – ikke i underkastelse, men i lytting. Som om jernet i kroppen hans hører på jorden, på minnene som ligger igjen etter krigene.

Lenken han drar etter seg er ikke en straff.
Den er et minne.
En rest av et løfte han aldri fikk lov til å bryte: å aldri bli stående stille.

I Conans verden har Dravok blitt en hvisking.
Barbarene sier at der han vandrer, ruster våpen raskere. At gamle mekanismer begynner å røre på seg når han passerer.
Noen mener han varsler undergang.
Andre sier han bare kommer dit undergangen allerede er bestemt.

Han angriper ikke først.
Men han avslutter det som ikke lenger burde fortsette.

Det fortelles at Conan en gang så ham i et fjellpass. De sto der et øyeblikk – kriger og vandrer – og ingen løftet våpen. Ikke av frykt. Men av forståelse. Noen kamper handler ikke om styrke, men om utholdenhet.

Dravok er ikke ond.
Han er ikke god.

Han er konsekvensen av menneskets vilje til å skape – og evne til å forlate.

Og han går fortsatt.


Skarneth – ruinmarkens lytter

I ruinmarkene der vinden aldri tier, lever det en skapning som ikke jager og ikke kjemper.
Den etterlater ingen fotspor som mennesker kan følge, og den roper aldri sitt navn.

De som kjenner landet, kaller den Skarneth.

Skarneth er lav av skikkelse, smidd av rust, sagblad og bøyde deler fra en verden som brøt sammen før minnene fikk navn. Kroppen er nær bakken, som om den alltid lytter etter noe dypere enn det øyet kan se. Den beveger seg sakte, nesten nølende, men stopper aldri.

Det sies at Skarneth ikke vokter ruiner for å beskytte dem, men for å høre dem.

Stein som har falt.
Verktøy som har mistet sine hender.

Riker som en gang sto, men aldri ble husket.
I kjevene bærer den ikke raseri, men tid.

I ryggen bærer den et sagblad, ikke som våpen, men som et minne om arbeid – om det som en gang bygget noe.

Skarneth angriper ikke.
Den venter.

Og når krigere har forlatt slagmarken, og ropet har dødd ut, er det Skarneth som blir igjen.
Lytter.
Samler.
Bevarer.

Noen sier at Skarneth følger Karnyx på avstand.
Andre sier at den alltid har vært der, lenge før voktere fikk navn.

Det eneste som er sikkert, er dette:
Der ruinene fortsatt hvisker, er Skarneth aldri langt unna.

Liker du kunstutrykket?

Ta en tur inn i B9galleri sin verden på www.b9galleri.no

Kharuun, Gnistenes Vitne

Denne skulpturen er født av det som en gang var slitt, glemt og forkastet. Gamle verktøy, rustne deler og industrielle fragmenter har fått nytt liv gjennom sveising, fantasi og håndverk.
Resultatet er et vesen som både virker lekent og rått, som om det har vandret rett ut av et verksted med egen vilje og personlighet.

På B9galleri hyller vi transformasjonen

Når rester blir ressurser, og når historie smeltes sammen til noe nytt. Da skapes fantasi.
Denne figuren minner oss om at skjønnhet ikke alltid er polert, noen ganger er den ru, skeiv og full av spor etter levd liv.

Et kunstverk som står stødig i sin egenart, og som fortsetter å fortelle historier til den som stopper opp og ser litt lenger.

Hvordan ble han Kharuun

Kharuun – Gnistenes vitne

Noen sier Kharuun ble smidd.
Andre sier han krøp ut av ilden.

Er han en demon?

I Conans verden finnes det demoner som bærer navn og guder som krever blod. Kharuun er ingen av delene.
Han er eldre enn løfter og yngre enn ruinene. Et vesen født i øyeblikket da mennesket forstod at metall kunne gjøre mer enn å bygge.

Kroppen hans er satt sammen av redskaper som har drept uten å vite det.
Nebbet står åpent som et sår, buet og skarpt, alltid i bevegelse. Ikke for å bite – men for å drikke inn stanken av beslutninger som ikke kan tas tilbake.
De som har sett ham på nært hold, sier at øynene hans aldri blunker. De venter.

Der smier brenner om natten uten grunn, der våpen smelter av seg selv, der menn våkner med blodsmak i munnen før slaget – der har Kharuun vært.

Han følger ikke hærene.
Hærene følger ham.

Når han står i ruinene av en by, høres det som om jernet hvisker. Gamle sverd vibrerer i jorden. Lenker strammer seg uten hender. Barbarene sier at Kharuun ikke skaper krig – han kaller den frem, slik demoner kaller på sine egne.

Conan har kjent nærværet hans. Ikke som frykt, men som en tung visshet. Som om noe usett stod bak ham og smilte uten munn mens han valgte å løfte sverdet.

Kharuun angriper ikke helter.
Han venter på dem.

Han er ikke ond i menneskelig forstand.
Han er verre.

Han er gnisten som vet at alt som blir smidd, til slutt vil kreve kjøtt.

Liker du dette?

Ta et besøk på www.b9galleri.no og besøk galleriet.
Der kan du se og lese historiene til alle de andre skulpturene fra smia.

B9 galleri – Henrik maler med kaffe

🎨 Male med kaffe – naturens egen sepia

Å male med kaffe er som å skrive med tid.
Du bruker noe så hverdagslig som en kopp kaffe – og skaper kunst med varme toner, duft og sjel.

Dekorer keramikk og glass med tørkede blomster 🌸

Noen ganger trenger vi ikke mer enn en håndfull tørkede blomster og et enkelt stykke keramikk for å skape noe som føles nært og vakkert.
I B9galleri denne gangen lar jeg blomstene tale – i lag på glass, keramikk og sjel isteden for i mat, hage og medisin.
Hver dekorasjon blir et lite pusterom.
En bit sommer, bevart.🌸

Du trenger egentlig kun en pensel og decopage lim 🤩
Mitt favoritt decopagelim er fra Panduro og heter Mod Podge.
Men det finner mange typer og de billigste finner du på steder som Søstrene Grene blant annet.

Kan kjøpes både i blank og matt. Jeg foretrekker matt.

Dekorer keramikk og glass med tørkede blomster

Du trenger:
– Keramikk eller glass (kopper, potter, telysholdere, fat)
– Tørkede blomster (f.eks. prestekrage, fioler, lavendel, stemor)
– Decoupage-lim eller Mod Podge
– Pensel
– Eventuelt klar lakk for beskyttelse

Slik gjør du:

  1. Sørg for at overflaten du skal dekorere er ren og tørr.
  2. Legg blomsten forsiktig på ønsket sted.
  3. Pensle lim over blomsten og rundt kanten – bruk rolige strøk.
  4. La det tørke helt, og gjenta med et ekstra lag lim eller lakk.
  5. Tørk minst 24 timer før bruk.

Tips:
– Kombiner små og store blomster for et mer naturlig uttrykk.
– Fioler og stemor gir et nostalgisk preg på hvite blomsterpotter.
– Glasslykter blir ekstra vakre når lyset skinner gjennom blomsterbladene.

Bruksidéer:
– Personlige gaver
– Dekorative telysholdere til uteplassen
– Urne eller potte med sommerminner
– Servise med dine egne botaniske trykk

🌼 Det handler ikke om perfeksjon – men om å bevare et lite øyeblikk.


Lag dine egne betongkrukker og utepynt

Det er noe helt eget ved å skape noe med egne hender – og betong er et overraskende enkelt og allsidig materiale som passer perfekt til kreative uteprosjekter. Enten du vil lage blomsterkrukker, telysholdere, trappepynt eller små skulpturer, er dette en morsom og holdbar vei til personlig uterom.


🌿 Hva du trenger:

  • Finbetong (eller hobbybetong)
  • Vann og blandebøtte
  • Form(er) – f.eks. plastbøtter, isbokser, yoghurtbeger eller engangskopper
  • Matolje eller formfett (for å smøre formene)
  • Hansker og en pinne til å røre med
  • Eventuelt armering (netting, ståltråd eller plastbånd for større ting)

🛠️ Slik gjør du det:

1. Forbered formen

Smør innsiden med litt matolje så betongen slipper lett etter tørking. Tenk kreativt – to beholdere i ulike størrelser kan bli en flott krukke!

2. Bland betongen

Følg anvisning på pakken. Den skal ha en jevn, grøtaktig konsistens – ikke for rennende, men heller ikke for tørr.

3. Hell i formen

Fyll opp ønsket mengde og bank formen lett i bordet for å fjerne luftbobler. Bruk gjerne en pinne til å presse ned litt.

4. La herde

La betongen stå i ro i 24–48 timer, helst på et varmt sted. Ikke skynd deg! Langsom tørk gir et bedre resultat.

5. Ta ut og puss

Lirk forsiktig ut av formen. Puss kantene med sandpapir om nødvendig – og voilà: du har laget noe helt eget!


💡 Tips:

  • Tilsett fargepigment i blandingen for et personlig preg
  • Press ned blader, tekstil eller mønster for en vakker overflate
  • Bor hull i bunnen om det skal brukes til planter
  • Lag flere små i samme stil og lag en serie – perfekt som gave!

🕳️ 3 enkle metoder for hull i betongpotter før betongen stivner:


1. Bruk et sugerør, trepinne eller plastrør

  • Før støping: Plasser sugerøret eller pinnen midt i bunnen av den indre formen.
  • Under støping: Hold den på plass når du heller betong rundt, eller teip den fast i midten så den ikke flytter seg.
  • Etter tørk: Dra den forsiktig ut før betongen er helt hard (ca. 4–6 timer etter støping).
    → Passer for små potter og runde hull.

2. Skru fast en skrue med gjenget pinne

  • Fest en liten skrue eller bolt gjennom bunnen av innerformen slik at hodet holder den på plass.
  • Etter herding kan du skru den ut – da sitter det igjen et klart dreneringshull.

3. Lag et hull etter delvis herding

  • Når betongen har satt seg, men fortsatt er formbar (ca. etter 1–2 timer), kan du bruke et rør, skrujern eller tykk spiker og presse et hull gjennom bunnen.
  • Vær forsiktig så ikke potten sprekker.
    → Krever litt mer erfaring, men gir godt resultat.

✅ Tips:

  • Smør pinnen eller sugerøret med olje før du setter det i betongen – da slipper det lettere.
  • Ikke vent for lenge før du fjerner det – da kan det sitte fast.
  • Har du glemt det? Du kan bore hull senere med betongbor – men det er mer jobb.

❤️ Hvorfor lage selv?

Hjemmelaget utepynt i betong er ikke bare rimelig og holdbart – det gir uterommet personlighet, sjel og historie. Det du lager selv, bærer alltid en ekstra verdi.

Akvarell – en stille samtale mellom vann og farge

Jeg begynte å male med akvarell fordi jeg trengte et sted å puste.
Ikke for å skape noe perfekt, men for å kjenne igjen stillheten i meg selv.

Akvarell er ikke kontroll.
Det er overgivelse.
Du kan planlegge linjer og lag, men vannet har sitt eget språk – og det er nettopp det som gjør det magisk.

Bilde av boka ‘Akvarell’, som lærer deg å male i fire steg med kreative prosjekter for nybegynnere.

Jeg har selv ikke brukt denne boken, jeg er en av de som liker å leke, bli kjent med mediet og bare finne ut ting selv, men for deg som ønsker å lære det grunnleggende anbefaler jeg deg å ta et kurs på for eksempel b9galleri (se lenger ned i innlegget) eller kjøpe deg en bok for nybegynnere.


💧 Tips til deg som vil begynne med akvarell:

1. La vannet gjøre jobben
Ikke prøv å «temme» fargen for mye. Akvarell handler om å se hva som skjer når pigmentet møter vann. Øv deg i å se, ikke fikse.

2. Start med få farger
Du trenger ikke hele regnbuen. Tre gode farger (f.eks. blå, gul og rød i naturlige nyanser) gir deg mer enn du aner.

3. Bruk papir som tåler vann
Vanlig papir krøller og mister flyten. Gå for akvarellpapir – gjerne 300 g – og se forskjellen det gir både i kontroll og resultat.

4. Ikke vær redd for det hvite
Det vakreste med akvarell er ofte det du ikke maler. Lyset. Pusterommene. Stillheten i papiret.

5. Mal stemninger, ikke detaljer
Et blad. En regndråpe. Et minne. Mal det du føler, ikke det du tror andre vil se.


🌿 Hvorfor jeg elsker akvarell:

Fordi det minner meg om livet.
Uforutsigbart. Skjørt. Vakkert.
Og fullt av nye sjanser hver gang du lar vannet flyte.

Vil anbefale deg å ta et av gratis kursene på B9galleri

https://kurs.b9galleri.no/category/gratis/bli-med-ut

https://kurs.b9galleri.no/akvarell-skisse-fra-moringa-i-horten/

🖌️ Utstyr du trenger for å starte med akvarellmaling:

1. Akvarellpapir (viktigst!)

  • Bruk tykt papir – minimum 300 g/m², gjerne kaldpresset (Cold Press).
  • Det tåler vann og gir struktur.
  • Finnes i blokker, ark eller spiralbøker.
    🪷 Tips: Start med ark du ikke er redd for å «ødelegge» – det gir frihet.

2. Akvarellmaling

  • Du kan velge mellom:
    • Tuber – mer pigment, mer fleksibilitet
    • Pans (fast farge i boks) – praktisk og ryddig
  • Start med et grunnsett (6–12 farger) – og bli kjent med hvordan du blander.

🎨 Grunnfarger å ha:
Indigo, ultramarin blå, quinacridone rose, burnt sienna, lemon yellow, sap green.


3. Pensler

  • En rund pensel i størrelse 6 eller 8 er perfekt for det meste.
  • Ha også en mindre detaljpensel og en mjuk flat pensel for større flater eller fukt.

🌿 Du trenger ikke mange – men du trenger en som holder godt på vann.


4. Vannbeholder og tørkepapir

  • Ett glass til å skylle, ett til rent vann (hvis du vil være nøye).
  • Tørkepapir eller en fille er gull verdt for å tørke penselen eller trekke opp feil.

5. Palett

  • Du kan bruke en vanlig hvit tallerken i porselen eller en palett med rom.
  • Du trenger plass til å blande og kontrollere farge + vannmengde.

6. Blyant og viskelær (valgfritt)

  • Til lette skisser – men vær forsiktig med trykket!
  • Bruk et mykt viskelær, ikke hardt.

💡 Ekstra gode tips for nybegynnere:

  • Mal vått i vått for myke overganger – legg vann først, så drypp farge.
  • Mal vått på tørt for mer kontroll og skarpe kanter.
  • Øv på fargeblanding – mange nyanser kommer fra bare 2 farger.
  • Ikke vær redd for å la det tørke og male lag på lag.
  • Feil blir ofte det vakreste – lær å elske uforutsigbarheten.
  • Bruk malingen som følelsesuttrykk, ikke bare til motiver.