Kategoriarkiv: Livet i Thailand

Livet i Thailand handler om hverdagen vår i og rundt hjemmet vårt i Hua Hin. Her deler jeg små og store øyeblikk fra livet i Thailand – huset, hagen, naturen, årstidene, lokale vaner, utfordringer, gleder og alt det som skjer når Thailand ikke bare er et reisemål, men også et hjem.

Hennysway – sharing the joy of life, Livet i Thailand, Oktober 2026, Reiser i Thailand, September 2026

Et hjem i to land – hvor er egentlig hjemme?

Legg igjen en kommentar

«Når reiser dere hjem?»

Det er et helt vanlig spørsmål.
Likevel har jeg begynt å tenke over hva jeg egentlig skal svare.

For hvor er hjemme?

Er det i Norge, der livet vårt, familien, historien og så mange av minnene våre finnes?

Eller er det i Thailand, der vi låser oss inn i vårt eget hus, setter fra oss koffertene og ganske raskt begynner å leve et helt vanlig hverdagsliv igjen?

Kanskje har jeg kommet dit at jeg ikke lenger trenger å velge.
Jeg har et hjem i to land.
Og de gir meg forskjellige ting.

Når ferie blir hverdag

Det er lett å forestille seg livet i Thailand som palmer, basseng, varme kvelder og kalde drinker.

Og ja – alt dette finnes.

Men når man er et sted lenge nok, slutter det å være ferie.
Det skal handles mat.
Planter skal vannes.

Noe i huset må repareres.
Klesvasken forsvinner ikke fordi temperaturen er 32 grader.

Vi lager middag, rydder, handler, jobber, skriver, fotograferer og kan ha dager hvor vi nesten ikke gjør noen ting.

Det er kanskje akkurat da et sted begynner å føles som hjemme.
Når man ikke lenger føler at man må oppleve noe hele tiden.

To forskjellige rytmer

Jeg lever annerledes i Thailand enn jeg gjør i Norge.

Ikke fordi jeg bestemmer meg for at «nå skal jeg leve annerledes».

Det bare skjer.
Varmen gjør noe med tempoet.
Lydene er annerledes.

Luktene er annerledes.
Maten er annerledes.

Morgenen begynner på en annen måte, og kvelden kommer raskere.

I Norge følger jeg årstidene. Jeg gleder meg over våren, hagen som våkner, lange lyse sommerkvelder og den første følelsen av høst.

I Thailand følger jeg andre tegn.

Regnet.
Varmen.
Plantene.
Markedene.

Frukten som plutselig er i sesong.
To forskjellige rytmer.
Begge har etter hvert blitt mine.

Det merkelige med å savne begge steder

Det er kanskje dette som overrasket meg mest.

Når jeg er i Norge, kan jeg savne Thailand.
Ikke nødvendigvis stranden eller varmen.

Jeg kan savne en helt bestemt lukt.
Lydene om kvelden.

Et marked.
Maten.
Hagen.

Følelsen av å åpne døren om morgenen og kjenne den varme luften.

Men når jeg er i Thailand, kan jeg savne Norge.

Familien.
Naturen.
Årstidene.

En kald morgen.
Mitt eget kjøkken.

Ting jeg nesten ikke legger merke til når jeg er der.

Det er en merkelig konsekvens av å føle seg hjemme flere steder.
Uansett hvor du er, finnes det noe du er glad i et annet sted.

Man begynner å ta med seg litt av det ene hjemmet til det andre

Thailand har for lengst flyttet inn i livet vårt i Norge.

Det synes på kjøkkenet.
I krydderne.
I maten jeg lager.
Og i plantene jeg prøver å dyrke.

I tingene jeg tar med meg hjem.
I måten jeg bruker uteområdene våre på.
Og Norge følger selvfølgelig med til Thailand også.

Noen vaner gir man ikke slipp på bare fordi man bytter land.
Kanskje er det slik et hjem i to land egentlig fungerer.
Man lever ikke to separate liv.

De begynner etter hvert å flyte inn i hverandre.

Jeg er ikke turist her lenger

Det betyr ikke at jeg er thai.
Det er jeg selvfølgelig ikke.

Og det finnes fortsatt mye ved Thailand jeg ikke forstår.

Språk, kultur, tradisjoner og samfunn er noe man aldri blir ferdig med å lære om.

Men forholdet mitt til landet har forandret seg.

Jeg kommer ikke bare for å se.
Jeg kommer tilbake til mennesker og steder jeg kjenner.
Og jeg vet hvor jeg liker å handle.

Jeg har mine favorittsteder.
Jeg vet hvor jeg finner ting.

Og jeg kjenner igjen lydene rundt huset.
Jeg har planter jeg følger med på.

Og jeg kan bli like irritert over noe som må repareres i huset i Thailand som hjemme i Norge.

Det er kanskje et ganske sikkert tegn på at feriefølelsen har gått over til noe annet.

Så hvor er egentlig hjemme?

Jeg tror jeg har sluttet å lete etter ett svar.
Hjemme trenger kanskje ikke være ett punkt på kartet.

Det kan være følelsen av å låse seg inn et sted og senke skuldrene.

Å vite hvor kaffekoppen står.
Kjenne lydene utenfor vinduet.

Thailand

Å ha mennesker man gleder seg til å se.
Og å kjenne at man ikke trenger å være på vei noe sted.

Norge vil alltid være en del av hvem jeg er.
Thailand har blitt en del av livet mitt.

Jeg trenger ikke velge mellom dem.
Kanskje er jeg bare heldig som kan kjenne følelsen av
å komme hjem –i to forskjellige retninger.

Norge
Livet i Thailand, Prachuap Khiri Khan, Reiser i Thailand

Historien bak gaten vår i Hua Hin – Soi Mon Mai

Legg igjen en kommentar

Når man kjører rundt i Hua Hin, møter man dem overalt: Soi 5, Soi 51, Soi 88, Soi 94, Soi 102…

Men gaten vi bor i har ikke noe nummer.

Den heter Soi Mon Mai – ซอยหม่อนไหม.

Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over hvorfor før nå. Det har bare vært navnet på veien hjem til huset vårt i Thailand. Men da jeg begynte å undersøke litt nærmere, oppdaget jeg at navnet forteller en historie om området vi bor i – en historie om morbærtrær, silke, lokalbefolkning og et kongelig prosjekt som startet for mer enn 50 år siden.

Og plutselig fikk adressen vår en helt annen betydning.

Hjemmet vårt ligger i en annen del av Hua Hin

Når mange tenker på Hua Hin, ser de kanskje for seg stranden, hotellene, nattmarkedet og de travle gatene langs Phet Kasem Road.

Vi bor ikke der.

Huset vårt ligger innover i Hin Lek Fai, på vestsiden av Hua Hin. Her forandrer byen karakter. Det blir grønnere, roligere og mer landlig. Fjellene kommer nærmere, veiene slynger seg mellom små lokalsamfunn, templer, plantasjer, hus og åpne landskap.

Det er nettopp dette jeg liker så godt ved området.

Vi kan dra inn til sentrum av Hua Hin når vi ønsker det, men når vi kjører hjem igjen, føles det som om vi forlater byen litt bak oss.

Her møter vi en annen side av Hua Hin – den siden som ikke alltid vises i turistbrosjyrene.

Hvorfor har nesten alle gatene nummer?

Ordet soi – ซอย betyr omtrent sidegate eller mindre vei.

Langs de store hovedveiene i Hua Hin er mange av sidegatene nummerert. Derfor hører man hele tiden navn som Hua Hin Soi 51, Soi 88 eller Soi 94.

Men thailandske sois trenger ikke ha nummer. Mange eldre eller mer lokale veier har egne navn.

Og vår heter altså Soi Mon Mai.

Det viste seg at det slett ikke er et tilfeldig navn.

หม่อนไหม – morbær og silke

På thai betyr:

หม่อน – mon – morbær

ไหม – mai – silke

Sammen brukes หม่อนไหม – Mon Mai om morbærdyrking og silkeproduksjon.

Det gir mening når man kjenner prosessen. Silkeormen lever av bladene fra morbærtreet.
Uten morbær – ingen tradisjonell silkeproduksjon.

Men hvorfor skulle en vei i Hin Lek Fai være oppkalt etter morbær og silke?

Det var akkurat der historien begynte å bli interessant.

Et kongelig prosjekt i Hin Lek Fai

I 1971 ble det etablert et morbær- og silkeprosjekt i Hin Lek Fai knyttet til dronning Sirikits arbeid for å bevare og utvikle thailandsk silkeproduksjon.

Dronning Sirikit gjorde gjennom flere tiår en stor innsats for tradisjonelt thailandsk håndverk og særlig silke. Slike prosjekter handlet ikke bare om å bevare gamle tradisjoner. De skulle også gi mennesker på landsbygda kunnskap, arbeid og mulighet til inntekt.

Og ett av disse prosjektene lå altså her – i Hin Lek Fai i Hua Hin.

Thailands Queen Sirikit Department of Sericulture omtaler prosjektet som โครงการหม่อนไหมสมเด็จฯ – Royal Mon Mai Project.

Prosjektet arbeidet med nettopp morbærdyrking og silkeproduksjon.

Selv i dag finnes spor etter prosjektet i lokale stedsnavn i området, blant annet et reservoar knyttet til Mon Mai-prosjektet.

Da begynner navnet på veien vår å gi langt mer mening.

Kanskje kjører vi gjennom litt historie hver gang vi drar hjem

Jeg har ikke funnet et historisk dokument som direkte sier:

«Denne veien fikk navnet Soi Mon Mai på grunn av prosjektet.»

Derfor skal jeg heller ikke påstå det som et sikkert faktum.
Men forbindelsen er vanskelig å overse.

Mon Mai-prosjektet lå i Hin Lek Fai. Navnet หม่อนไหม betyr morbær og silke.
Og Mon Mai lever videre som lokalt stedsnavn og veinavn akkurat her.

Det er derfor svært nærliggende å tro at dagens Soi Mon Mai har bevart navnet fra denne delen av områdets historie.

Og jeg synes egentlig det er ganske fint.

Et område med røtter langt tilbake

Det er ikke bare Soi Mon Mai som bærer på historie. Hin Lek Fai – หินเหล็กไฟ har lenge vært en helt annen del av Hua Hin enn feriebyen nede ved sjøen.

Navnet kan oversettes omtrent som «ildstein» eller «flintstein», og området har fått navn etter fjellet Khao Hin Lek Fai. Før villaområder, bassenger og moderne boligprosjekter bredte seg utover her, var dette i stor grad landsbygd med jordbruk, plantasjer og små lokalsamfunn.

Hin Lek Fai ble formelt etablert som egen tambon i 1951, men mennesker hadde selvfølgelig levd og dyrket jorden her lenge før det. Det er litt fascinerende å tenke på når jeg kjører hjemover i dag.

Der vi nå ser hus, små restauranter og boligområder, lå det tidligere jordbruksland – og fra 1970-tallet også morbærfelt og silkeproduksjon knyttet til Mon Mai-prosjektet.

På mange måter bor vi derfor i et område som fortsatt har spor etter det gamle, landlige Hua Hin, bare noen kilometer fra turistbyen ved havet.

Hua Hin er så mye mer enn stranden

Det er kanskje dette jeg liker aller best med å ha et hjem her.

Hua Hin er selvfølgelig havet, stranden, restaurantene, markedene og alt det andre vi elsker ved byen.

Men beveger man seg noen kilometer innover, finnes det et helt annet Hua Hin.

Her finnes små landsbyer og gamle lokalsamfunn. Templer. Jordbruk. Fjell. Små veier som har vært her lenge før boligområdene kom. Og navn som fortsatt bærer med seg historier fra menneskene som levde og arbeidet her før oss.

Soi Mon Mai er en liten del av den historien.

For meg har gaten alltid først og fremst vært veien hjem.

Veien til huset vårt, hagen vår og livet vårt i Thailand.

Nå vet jeg at navnet også forteller om morbærtrær og silkeormer, tradisjonelt thailandsk håndverk og et prosjekt som startet her i Hin Lek Fai på begynnelsen av 1970-tallet.

Det gjør på en måte hjemmet vårt enda litt mer spesielt.

For noen ganger trenger man ikke reise til et museum eller en historisk severdighet for å finne historien.

Noen ganger ligger den rett og slett i navnet på gaten du bor i.

Hennysway – fra vårt lille sted i Hin Lek Fai, Hua Hin 🌿🇹🇭

B9 galleri – kunst, hobby og glede, Hennysway – sharing the joy of life, Juli 2026, Kreative dager på b9galleri atelier, Livet i Thailand, Mat-opplevelser i provinsen Petchaburi, Mat-opplevelser i provinsen Prachuap Khiri Khan

Dagbok fra Hua Hin – 25.–26. juli 2026

Legg igjen en kommentar

Noen dager er det ikke de store attraksjonene som gjør inntrykk. Det er veiene du velger, de små stoppene underveis og følelsen av å ha god tid. Slik ble denne helgen.

25. juli – Roadtrip mot Kaeng Krachan

Vi satte oss i bilen og kjørte nordover mot Kaeng Krachan. Dette er en av våre favoritturer når vi ønsker å komme litt bort fra byen.
Små thailandske landsbyer, frodige fjell, rolige veier og vakker natur gjør selve kjøreturen til en opplevelse.

Kenaray Kitchen

Lunsjen hadde vi bestemt på forhånd. Turen gikk til Kenaray Kitchen, et sted jeg har skrevet om flere ganger her på Hennysway. Kenaray er faktisk et av våre favorittsteder å overnatte når vi ønsker noen rolige dager i vakre omgivelser, men denne gangen nøt vi bare lunsjen i den fantastiske restauranten.

Som alltid leverte de mat av høy kvalitet. Restauranten ligger omgitt av eksotiske planter, vakre blomster og et lite dyreliv som gjør at hele stedet føles som en tropisk hage.
Det er et sted hvor skuldrene senker seg nesten med én gang.

CJ More-butikk

På vei hjem bestemte vi oss for å velge en annen rute. Midt ute i det som nesten føltes som ingenmannsland dukket det plutselig opp en CJ More-butikk.

Selvfølgelig måtte vi stoppe.

Det er nesten umulig å gå inn i en slik butikk uten å komme ut med en full handlekurv. Kjente produkter, ukjente produkter og masse spennende snacks vi aldri har smakt før. Hver gang vi gjør dette føler vi oss litt som barn i en godtebutikk – og vi ler like mye hver eneste gang.

Etter enda litt kjøring begynte kaffesuget å melde seg. Denne gangen visste jeg akkurat hvor vi skulle.

LP Local Craft

Vi svingte innom LP Local Craft, en liten lokal kaffeperle langs veien. Hadde du ikke visst at den lå der, ville du sannsynligvis kjørt rett forbi. Her brygges kaffen slik vi liker den – med ferskkvernede kaffebønner og ekte håndverk, litt på samme måte som hos Gallery Coffee Drip i Hua Hin.

Slike steder elsker vi å finne. Små lokale kafeer med personlighet, lidenskap og fantastisk kaffe.
Jeg har faktisk skrevet et eget innlegg om LP Local Craft med adresse og veibeskrivelse dersom du har lyst til å besøke stedet selv.

Hua Hin Seafood

Tilbake i Hua Hin avsluttet vi dagen på nattmarkedet. Middagen ble spist hos Hua Hin Seafood, før vi ruslet litt mellom bodene, kikket på varer og lot oss rive med av stemningen.

For meg var dette en perfekt dag.

Ingen stress.
Bare gode veier, god mat, kaffe og små opplevelser underveis.

26. juli – En kreativ start på dagen

Ny dag.
Nye muligheter.

Ninepun

Denne morgenen startet vi med frokost på Ninepun, men planen var langt mer enn bare å spise.

I dag skulle vi ha en kreativ dag sammen på NinePunn.

Ninepun er et sted hvor du kan slippe fantasien løs. Her kan du male keramikk, arbeide med leire, prøve deg på dreieskive, lage egne skåler og kopper, male på glass, perle, hekle, spille brettspill – eller ganske enkelt nyte noen rolige timer i et inspirerende miljø.

Vi fant raskt roen.

Det er noe helt eget med å sitte sammen og skape noe med hendene. Ingen hastverk, ingen planer som må følges – bare kreativitet, latter og gode samtaler.

Nå gleder vi oss bare til å se de ferdige resultatene når keramikk og leire har vært gjennom brenningen.

Hennysway – sharing the joy of life, Juli 2026, Livet i Thailand, Mat-opplevelser i provinsen Prachuap Khiri Khan

Dagbok fra Hua Hin – 23.-24. juli 2026

Legg igjen en kommentar

23 Juli 2026

Nok en varm og solrik dag i SMV3. Temperaturen stiger tidlig, og allerede fra morgenen kjenner jeg at dette blir en dag hvor det er best å ta livet med ro.

I dag ventet vi middagsgjester, men først ville vi nyte en rolig start hjemme i hagen.

Jeg begynner å lande litt i meg selv, men ikke helt ennå. Det tar alltid noen dager å finne ferierytmen. Vi er tre mennesker med forskjellige ønsker og ulike døgnrytmer. Jeg står opp sammen med solen, mens Henrik og Naomi gjerne sover litt lenger. Det gjør at morgentimene blir mine alene – med en kopp kaffe, fuglesang og tid til å bare være. Kanskje er det akkurat disse stille stundene som gjør at jeg etter hvert finner roen.

Først ved lunsjtider samles vi som regel alle tre.

Gallery Drip Coffee

Denne dagen gikk turen til Gallery Drip Coffee ved Soi 51 i Hua Hin.

For et herlig sted!

Kafeen har et minimalistisk og nesten litt kunstnerisk uttrykk. Det er rolig, stilrent og helt uten unødvendig støy. Her er kaffen hovedpersonen. Hver kopp brygges med stor presisjon, og stedet er kjent for håndbrygget spesialkaffe laget av nøye utvalgte bønner. Både lokale og tilreisende trekker frem den høye kaffekvaliteten, de kunnskapsrike baristaene og den avslappede atmosfæren. Google-anmeldelser ligger rundt 4,6 av 5, og mange beskriver stedet som et av de beste kaffestedene i Hua Hin.

Vi bestilte lunsj sammen med kaffen, og begge deler var helt nydelig.

Dette er virkelig stedet for deg som setter pris på ekte kaffe, brygget med omtanke og lidenskap. Ikke den typen kaffe du drikker i farten, men en kopp du tar deg tid til å nyte.

FN Outlet

Etter lunsjen gikk turen videre til FN Outlet.

Dette er et sted vi ofte stikker innom når vi er i Hua Hin. Her finner du merkevarer innen klær, sko, vesker, kosmetikk, interiør, møbler, vin og mye mer – ofte med 30–70 % rabatt sammenlignet med ordinære priser.

Naomi fant et par flotte vesker, mens jeg fylte handlekurven med litt snacks til kveldens gjester.

Familiemiddag i SMV3

Vel hjemme var det tid for å gjøre klart til familiemiddag.

Eller… gjøre klart er kanskje å overdrive.

Når våre vakre thaibarn kommer på besøk, gjør vi det på ekte thaivis. Ingen står på kjøkkenet i flere timer. I stedet åpner Benji GrabFood og bestiller åtte–ti forskjellige retter som alle deles rundt bordet.

Jeg elsker denne måten å spise på.

Ingen har sin egen tallerken med én rett. Bordet fylles med curry, wokretter, salater, sjømat, ris, supper og småretter, og alle forsyner seg av det de har lyst på. Måltidet blir en sosial opplevelse hvor samtalen er minst like viktig som maten.

Og det beste av alt?

Her i Thailand er det ofte billigere å bestille maten hjem enn å lage den selv.

Det er faktisk et lite tips jeg vil gi til deg som besøker Thailand. En kveld kan du hoppe over restauranten og heller bestille ekte thaimat via GrabFood til hotellet eller leiligheten. Du får et enormt utvalg, maten er fersk, prisene er overraskende lave, og du får oppleve hvordan mange thailandske familier faktisk spiser i hverdagen.

Noen av de fineste minnene skapes ikke nødvendigvis på de dyreste restaurantene.

Noen ganger skapes de rundt et bord hjemme, med mange små retter, latter, gode historier og mennesker man er glad i.

24 Juli 2026

Dagbok fra Hua Hin – 24. juli 2026

I dag var det faktisk ikke bare jeg som var tidlig oppe. Alle tre var ute av sengen før klokken ni, noe som ikke skjer så ofte når vi er på ferie.

Vi hadde ingen hast med å komme oss av gårde, så formiddagen ble tilbrakt hjemme i hagen. Vi badet, satt og pratet og lot timene gå i vårt eget tempo.

Men vi var ikke alene.

Plutselig kom to store, signalgrønne skapninger klatrende ned fra mangotreet.

To grønne Asiatiske vannagamer (Physignathus cocincinus)

Den ene var tydelig større enn den andre. Hannen hadde en kraftig rad med pigger langs nakken og ryggen, en stor halspose og vakre turkisblå detaljer rundt hodet. De beveget seg rolig gjennom gresset mens de lette etter blader og frukt.

For en opplevelse!

Vi har visst fått noen ganske eksotiske leieboere i hagen vår.

Det morsomme er at dette ikke er første gangen vi ser dem. Etter hvert har vi forstått at det faktisk bor en liten Vannagamfamilie i mangotreet vårt – en stor hann, en hunn og en unge. Det føles litt spesielt å kunne dele hagen med slike vakre dyr.
De er helt ufarlige så lenge de får være i fred, og de minner oss om at naturen i Thailand alltid er tett på.

Til lunsj ønsket vi oss noe ekte og lokalt.

Ratama Duck

Valget falt på Ratama Duck, en restaurant som er godt kjent blant lokalbefolkningen i Hua Hin. Stedet har spesialisert seg på and og får gjennomgående gode omtaler for smakfulle retter, ferske råvarer og svært gode priser. Her er det ingen turistrestaurant med pynt og staffasje – dette er et ekte thailandsk spisested hvor maten står i sentrum.

Og maten?

Helt fantastisk.
Smakfull, fersk og akkurat slik vi håpet den skulle være.

Mens vi satt og ventet på maten skjedde det noe morsomt.
Inn døren kom Champ.

Av alle restaurantene i Hua Hin hadde vi helt tilfeldig valgt den samme denne dagen. Dermed ble enda et måltid tilbrakt sammen med familien. Slike små tilfeldigheter blir ofte noen av de hyggeligste minnene.

Etter lunsjen ønsket Naomi å bli igjen i byen for å titte litt mer, mens Henrik og jeg dro hjem.

Varmen denne dagen var nesten overveldende. Selv vi som elsker Thailand måtte innrømme at temperaturen tok kreftene fra oss. Resten av ettermiddagen ble derfor tilbrakt hjemme i skyggen, med aircondition, et bad i bassenget og rolig ferie.

Noen dager trenger ikke være fulle av aktiviteter.

Noen ganger holder det lenge med en familie av leguaner i hagen, et godt måltid og vissheten om at man er akkurat der man har lyst til å være.

Dagens høydepunkt

Vi har fått noen spennende naboer i hagen. En liten familie med asiatiske vannagamer (Physignathus cocincinus) ser ut til å ha slått seg til i mangotreet vårt. Vi ser en stor hann, en litt mindre hunn og en unge som med jevne mellomrom kommer ned for å spise. Den signalgrønne fargen, de turkise markeringene rundt hodet og den rolige måten de beveger seg på gjør dem til et fascinerende innslag i hverdagen vår. Naturen i Thailand slutter aldri å overraske.

Hennysway – sharing the joy of life, Juli 2026, Livet i Thailand, Mat-opplevelser i provinsen Prachuap Khiri Khan

Dagbok fra Hua Hin – 21.–22. juli 2026

Legg igjen en kommentar

Vi startet dagen med en rolig frokost på 111 Social House i Soi 71, helt nede ved stranden i Hua Hin.
Dette stedet hadde vi gledet oss til å besøke, og det skuffet ikke.
(Se eget innlegg)

Den vakre hagen, den avslappede atmosfæren og utsikten mot havet gjorde frokosten til en opplevelse i seg selv. Maten var nydelig, kaffen smakte perfekt, og det var et av de stedene hvor man egentlig bare har lyst til å bli sittende litt lenger.

Etter frokosten satte vi kursen sørover mot Khao Kalok Beach i Pranburi.

Dette er et område vi alltid liker å vende tilbake til. Den lange stranden, den karakteristiske fjellformasjonen og den rolige stemningen gjør at tempoet automatisk senkes. Vi gikk en tur langs stranden, nøt havutsikten og lot timene bare få gå. Noen ganger er det nettopp disse enkle dagene som blir de aller fineste.

Etter noen timer i sterk sol og varme gikk turen tilbake til SMV3. Det var godt å komme hjem, få litt avkjøling og hvile før kveldens planer.

Art og Pang hadde invitert oss med til Railway Restaurant i nattmarket-gaten i Hua Hin.

Railway Restaurant & Bar

Denne kvelden hadde Art og Pang invitert oss med til Railway Restaurant, som ligger i den livlige nattmarket-gaten i Hua Hin. De visste at det skulle spille et band der, og både selskapet og musikken gjorde at vi gledet oss ekstra.

For en overraskelse det ble!


Dyktige musikere, god stemning og en avslappet atmosfære gjorde dette til en skikkelig fin musikkopplevelse. Samtidig fikk vi tilbringe kvelden med gode venner over et lett middagsmåltid.

En perfekt avslutning på en helt nydelig dag.

22. juli – En ny dag i SMV3

Jeg våknet til enda en varm dag. Faktisk føles det varmere enn det pleier å være på denne tiden av året.

Det første som møter meg om morgenen er alltid hagen, og denne gangen kjenner jeg fortsatt litt på skuffelsen. Det er nå tre måneder siden sist vi var her, og dessverre har hagen forfalt mer enn den burde. De siste par årene har jeg sett flere og flere planter og trær dø, rett og slett fordi de ikke får nok vann og næring.

Det gjør meg trist. Ikke bare fordi vi har brukt mye tid og penger på å skape en hage vi elsker, men fordi dette er levende planter som fortjener å bli tatt vare på.
Vi betaler to gartnere for å vedlikeholde hagen tre ganger i uken gjennom hele året, og vi kjøper inn både gjødsel og det de trenger for å holde plantene friske.

Flere har sagt til meg at jeg må senke kravene mine.
Kanskje.
Men kanskje handler det ikke om høye krav.
Kanskje handler det om å ta vare på det som lever rundt oss. Det synes jeg ikke er for mye å forvente. Eller å ta vare på det man allerede har invistert så mye tid og penger på.

Heldigvis er det mye annet som fyller dagene med glede.

Henrik og Naomi sov lenge denne morgenen, så jeg hadde fire–fem timer alene.
Jeg blir litt rastløs når det blir for stille, så det var godt da vi endelig kom oss ut for å spise en sen frokost.

Paris Bakery – Frokost, endelig

Planen var egentlig Mulberry, men da vi kom frem var det stengt. Da ble det Paris Bakery i Soi 102 i stedet – og det angret vi ikke på.
En fantastisk frokost med god kaffe, ferske bakervarer og en rolig start på dagen. Noen ganger blir alternativene minst like gode som den opprinnelige planen.

Etter frokosten tok vi turen innom loppemarkedet i tredje etasje på Blueport.
Naomi kunne sikkert gått der i flere timer og kikket på alle de små skattene, mens jeg etter en stund kjente at både varmen og trøttheten tok overhånd. Det er fascinerende hvor forskjellige vi kan være – hun kunne lett fortsatt, mens jeg var klar for sofa og aircondition.

Et par timer hjemme gjorde underverker.

DAR Restaurant

Senere på ettermiddagen kom Naomi tilbake, og vi ble enige om at dagens middag måtte bli på DAR Restaurant, sammen med Rocky og Salina.

Det er alltid noe helt spesielt ved å møte dem igjen. Nå har vi faktisk kjent hverandre i tolv år. Vi har fulgt reisen deres fra den gangen de drev en liten matbod, til i dag hvor de eier det som etter min mening har blitt en av Hua Hins aller beste thairestauranter.

Det er inspirerende å se hva hardt arbeid, lidenskap og utholdenhet kan føre til.

Noen vennskap varer, selv om månedene går mellom hver gang man møtes. Når vi setter oss rundt bordet hos Rocky og Salina føles det aldri som om vi har vært borte. Det er akkurat som å komme hjem til gode venner.

Og kanskje er det nettopp det som gjør Hua Hin til så mye mer enn et feriested for oss.
Det er menneskene, møtene og de små øyeblikkene som gjør at vi alltid gleder oss til å komme tilbake.

Hennysway – sharing the joy of life, Juli 2026, Livet i Thailand, Mat-opplevelser i provinsen Prachuap Khiri Khan

De første dagene hjemme i Thailand

Legg igjen en kommentar

– ikke helt som planlagt, men akkurat der jeg vil være

Så var vi tilbake.

Jeg våknet til min andre morgen her i SMV, til lyden av fuglesang og den varme, fuktige luften som bare Thailand kan gi.
Det er en følelse jeg aldri blir lei av. Den minner meg på hvorfor dette stedet betyr så mye for meg.

VM finale 2026 – 02:00 i Hua Hin

Spania- Argentina. Og vinneren er ………. Norge.

De første dagene har kanskje ikke bydd på de helt store opplevelsene, men de har likevel vært fulle av inntrykk.

Det første som møtte meg da vi kom hjem

-var dessverre hagen.

Etter tre måneder har den forfalt langt mer enn jeg hadde forestilt meg. Trær og planter står døde, ugresset har tatt over bedene, og steinene som tidligere lå pent fremme, er nesten skjult.
Jeg må innrømme at jeg ble både lei meg og irritert.

Vi betaler tross alt gartnere for å stelle hagen tre ganger i uken mens vi er borte.
Da forventer jeg at den blir tatt vare på. Ikke perfekt, men levende. Hver gang vi kommer ned og må kjøpe nye planter og trær, blir det både unødvendig dyrt og ganske trist.

Det var derfor ikke den starten jeg hadde sett for meg.

Som om ikke det var nok, hadde også forsterkeren til TV-en gitt opp. VM-finalen måtte derfor sees på min lille Mac i stedet for i stuen. Enda en utgift som ikke akkurat sto på ferieplanen.

Vi satser på at dette var alle overraskelsene denne gangen.

Heldigvis handler livet her om så mye mer enn praktiske problemer.

Haaland og norsk laks på Big C

Den første dagen gikk til en handletur på Big C og middag på Dorigo. Nå er både kjøleskap og matskap fylt opp, og huset begynner å føles som hjemme igjen.

Big C Market

Dorigo Italian Restaurant

I går dro vi til Market Village. Der ble det ny lydplanke til TV-en og nytt dusjhode til Naomi.
Og litt herlig mat på Streetfood markedet i kjelleren.

Streetfood markedet

Resten av dagen ble fylt med små oppdagelser – akkurat slik jeg liker det. Vi tittet innom 7-Eleven og fant flere spennende produkter jeg gleder meg til å prøve.

Baan Yuan – Vietnamesisk restaurant


Lunsjen spiste vi på Baan Yuan, en vietnamesisk restaurant i Soi 102, og den ble en av dagens store høydepunkter. Vietnamesisk mat har alltid hatt en helt spesiell plass i hjertet mitt.

Senere nøt vi ettermiddagen hjemme i hagen før vi avsluttet dagen med en rolig kveldspils på Three Dots and a Dash. Små øyeblikk som betyr mer enn man kanskje tenker over.

Three Dots and a Dash – Soi 51

I morgen kommer et hageteam som skal hjelpe meg med å redde det som kan reddes. Henrik har allerede lagt ut en ny annonse etter gartnere.
Jeg er rett og slett altfor glad i hage og planter til å sitte og se dem visne og dø uten å gjøre noe.

Men når jeg sitter her nå, med kaffekoppen ved siden av meg, fuglene som synger utenfor og lyden av vinden som rusker forsiktig i palmene, kjenner jeg at disse små irritasjonene egentlig betyr veldig lite.

For det er akkurat dette som er grunnen til at jeg elsker å være her.

Ikke fordi alt alltid er perfekt.

Men fordi dette stedet gir meg en ro jeg ikke finner noe annet sted. Her senker skuldrene seg litt mer for hver dag. Her fylles sjelen med varme, lyder, dufter og den helt spesielle følelsen av å være hjemme.

Og det er den følelsen jeg skal ta vare på de neste ukene.

Hennysway – sharing the joy of life, Livet i Thailand

Å reise hjem til Hua Hin igjen

Legg igjen en kommentar

Det er snart tid for å lukke kofferten en siste gang og sette kursen mot Hua Hin. Hver gang jeg legger enda en ting ned i kofferten, kjenner jeg den samme følelsen vokse litt mer.

En blanding av forventning, lettelse, takknemlighet og ro.❤️

Reiseklar

Dette året har vært et av de tyngste jeg har opplevd. Det har kostet mer enn jeg trodde var mulig, og det har vært dager hvor jeg har vært usikker på hvordan veien videre skulle se ut. Derfor føles denne reisen annerledes enn alle de andre.

Det å kunne reise hjem til vårt andre hjem er ikke lenger en selvfølge jeg tar for gitt. Det er en gave.

Et sted hvor skuldrene senker seg. Hvor varmen møter oss allerede idet vi går ut av flyplassen. Hvor dagene får et annet tempo, og hvor hjertet finner tilbake til en trygghet jeg har savnet gjennom et langt og krevende år.

Og kanskje det aller fineste av alt – også i år får vi reise sammen med Naomi.

Ruudfamily på tur

Den lille kjernefamilien vår skal nok en gang oppleve nye steder, nye smaker, nye veier og små øyeblikk som blir til store minner. Det betyr mer enn ord kan beskrive. Tiden vi får sammen er den mest verdifulle reisen av alle.

Denne gangen ønsker jeg å legge igjen litt av det som har vært tungt. Jeg vet at alt ikke forsvinner bare fordi man setter seg på et fly, men noen steder har en egen evne til å gi pusterom.
Til å fylle tomme lagre med lys, varme og ny energi. I alle fall for meg 🥰

Så nå pakker jeg ikke bare klær og kamera.

Jeg pakker håp.
Og jeg pakker nysgjerrighet.

Jeg pakker drømmer om nye opplevelser, vakre møter, gode smaker, stille morgener og lange kvelder under den thailandske himmelen.

Og jeg er fylt av takknemlighet.

Takknemlighet over å få denne muligheten.
Jeg er takknemlighet over familien min.
Takknemlighet over alle dere som følger Hennysway og lar meg dele både de lyse og de mørke dagene.

Nå er jeg klar. 😍

Klar til å fylle sjelen med nye minner, nye historier og nye eventyr.

SMV3 – Hua Hin

Vi sees snart i Hua Hin.
Snart er vi omringet av vår lille familie, gode naboer og vennekrets på andre siden av jorden, det er lykke.

❤️ Hennysway

Alle mat-opplevelser rundt i verden, Livet i Thailand, Mat-opplevelser i provinsen Prachuap Khiri Khan, Matopplevelser i Thailand

En liten skjult perle på Hin Lek Fai

Legg igjen en kommentar

Oppe ved Soi Mon Mai på Hin Lek Fai ligger denne lille, enkle restauranten som kanskje ikke ser så spesiell ut ved første øyekast – men maten forteller en helt annen historie.

Dette er vårt nabolag, rett ved siden av vårt hjem, og det er nettopp det som er så deilig. Du finner disse perlene overalt, hvis du bare svinger inn en sidevei du aldri har kjørt før.

Denne lille lokale restauranten heter T&P ร้านอาหารไทย อิสาน ยุโรป.

Dette er ikke et trendy turiststed med store skilt og fancy fasader. Tvert imot. Her handler alt om rolig atmosfære, hjemmelaget mat og følelsen av å ha oppdaget et lite sted mange bare kjører rett forbi.

Restauranten serverer både thailandske, isaan-inspirerte og europeiske retter, og er spesielt hyggelig for frokost eller lunsj i varmen. Her serveres det enkel mat laget med omtanke.
Eierne er Thai og Fransk, utrolig koselige folk 🤩

Her kan du nyte en god kopp kaffe i en avslappet stemning.
Noe som gjør at du bare blir sittende litt ekstra lenge, akkurat som oss.

Det er akkurat slike steder vi elsker å finne i Thailand. Små familiedrevne restauranter hvor tempoet er lavere, smilene ekte og maten laget uten hastverk.

Hin Lek Fai-området har de siste årene blitt kjent for flere små lokale matsteder og skjulte favoritter utenfor sentrum av Hua Hin, ta deg turen opp på fjellet, kanskje vi møtes?

«Noen av de beste måltidene i Thailand finner man ofte der man minst forventer det.»

Hennysway – sharing the joy of life, Juli 2025, Livet i Thailand

Dagboknotat – Tilbake i vårt paradis, Hua Hin

Legg igjen en kommentar

Vi har vært tilbake i Hua Hin en ukes tid nå, og det føles… helt riktig.
Som om både kroppen og hjertet mitt puster i takt med luften her.

Det er litt som å komme hjem til et sted som har stått og ventet, som aldri maser, bare åpner armene og sier: «Du er tilbake – ta den tiden du trenger.»

Vår lille familie

Denne gangen er det jeg, Henrik og Naomi som er på reise sammen – et lite, trygt reisefølge som rusler, snuser og smaker oss gjennom dagene. Jeg våkner tidlig, lar solen varme meg sakte, og starter dagen uten stress, planer eller lister.

Vi lar humøret og nysgjerrigheten bestemme hvor vi skal gå. Noen dager tar vi bare et par minutter fra huset før vi ender opp på en kafé vi aldri har lagt merke til før, andre ganger pakker vi kofferten og drar innover til Kaeng Krachan.

Kaeng Krachan nasjonalpark

🦋 Og for en gave den nasjonalparken er! Hver eneste gang vi besøker den, føles det som å få adgang til en hemmelig verden. En verden med egne regler, rytmer og lyder.

Gibbon-apene roper over tretoppene, sommerfuglene danser som små malerklatter i vinden, og fuglene – åh, fuglene! – viser seg fra sin mest fargesprakende og grasiøse side.

Jeg har allerede fått noen bilder jeg nesten ikke tør tro er mine. De minner meg på hvor levende og vill verden fortsatt er, bare man er stille nok til å se den.

Her kan jeg bare være

Det er noe med tempoet her.
Alt går langsommere og jeg føler ro.
Jeg blir minnet på å se. Lytte. Være.

Her kjenner jeg hvordan skuldrene senker seg, hvordan sinnet roer seg, og hvordan det kreative rommet åpner seg litt mer for hver dag som går.

Og dette – dette er bare starten.
Vi har mange flere dager foran oss, flere måltider å dele, flere stier å utforske og enda flere skjulte perler som venter i vår kjære Hua Hin.

Eventyret fortsetter

Så jeg skriver dette mens vinden rusker forsiktig i gardinene, og kameraet ligger klart på bordet ved siden av meg, for man vet jo aldri hva slags vinger som kommer forbi i neste hjerteslag av et øyeblikk.

☀️ Med kjærlighet og takknemlighet fra tropene –
Hennysway

Februar 2025, Hennysway – sharing the joy of life, Livet i Thailand

Vår siste dag i paradis

Legg igjen en kommentar

I dag var en dag fylt med bittersøte minner og stille avskjed. Vårt elskede SMV3 i Hua Hin, vårt lille paradis, skulle vi nok en gang forlate– i hvert fall for denne gang.
Det var en dag der vi pakket ned hus og hage, som om vi prøvde å fange alt det vakre vi har elsket her, før vi forlot vårt hjem for nok en lang stund.

Jeg startet morgenen med en rolig stund i hagen, der jeg nøye plukket opp små minner – fra hver plante og blomsterbed jeg har stelt med kjærlighet, til de små detaljene som gjorde hverdagen vår her nede unik. Det var en øvelse i tapt tid og takknemlighet, der vi visste at hver gjenstand vi pakket, bar med seg et kapittel av livet vårt her nede hjem til Norge.

Deretter tok vi et siste, langt bad i bassenget. Vannet var fortsatt varmt og innbydende, men hvert svømmetak minnet oss om at tiden her var i ferd med å forsvinne. Med hvert kast under overflaten, var det som om vi tok farvel med en del av oss selv, en del av denne oasen som har gitt oss ro og inspirasjon.

Lunsj på Pane & Foccasia

Ut på dagen ventet en deilig lunsj på Pane & Foccasia – en siste feiring av smaken av Hua Hin.
Med munnvannsskapende retter og en atmosfære fylt med varme og vennlighet, var lunsjen en vakker kontrast til dagens vemod.
Det var en påminnelse om at selv om avskjeden er tung, finnes det fortsatt øyeblikk av glede og de tar vi vare på alle sammen.

Hver gang vi forlater vårt hjem her nede, blir det mer og mer vondt. Det er som om hver pakke vi lukker og hvert skritt vi tar bort fra SMV3, trekker oss lenger bort fra en del av vår sjel.
Men vi vet også at minnene vil leve videre – i hjertene våre, i historiene vi forteller, og i drømmene om en fremtid hvor vi en dag kanskje vender tilbake til dette magiske stedet for å bli for alltid. Intil da må vi bære disse stundene som små skatter når hverdagene butter imot.

Takk, Hua Hin, for alle de stille kveldene, for latteren, for roen – og for at du har vært og er vårt paradis.
Farvel for nå, men aldri helt farvel.

Fra 32 varmegrader til -17 kuldegrader 🥶

Fra Hua Hins varme kyster,
hvor solnedgang og drømmer blusser opp,
til Norges kalde, stjerneklare land –
vi reiser med hjertet fullt av minner.

Hver avskjed bærer et stille løfte,
at vårt hjem aldri vil forsvinne,
men lever som vårt indre lys,
uansett hvor vi befinner oss.
-Hennysway-