Vi besøkte åpningsdagen ved den historiske togstasjonen
Det er festivalstemning i Hua Hin! 🇹🇭✨
Fra 10. til 18. august 2026 fylles området rundt den vakre, historiske Hua Hin Railway Station med musikk, mat, kultur og thailandsk folkeliv under Prachuap Khiri Khan Heritage & Tourism Festival 2026.
Vi tok turen innom allerede i går, 10 August på selve åpningsdagen – og det var en fin måte å oppleve en litt annen side av Hua Hin på.
En festival midt i Hua Hins historie
Den gamle togstasjonen er en helt spesiell ramme rundt festivalen.
Når mørket senker seg og lysene tennes, forandres området til en levende møteplass. Her blandes lukten av thailandsk mat med musikk fra scenen, små salgsboder, lokale produkter og mennesker som har kommet for å nyte kvelden.
Festivalen handler nemlig om langt mer enn konserter. Den løfter fram kultur, historie, mat, håndverk og reisemål fra hele Prachuap Khiri Khan-provinsen – provinsen Hua Hin er en del av.
Det gjør festivalen ekstra interessant for oss som liker å oppleve litt mer enn de vanlige turistattraksjonene.
Åpningskveld med Keng Tachaya
Et av høydepunktene på åpningsdagen var konserten med Keng Tachaya (เก่ง ธชย).
Han er en kjent thailandsk artist som ble landskjent etter andreplassen i den første sesongen av The Voice Thailand. Han har siden blitt kjent for sin særegne stil, der han kombinerer moderne musikk med tradisjonelle thailandske toner og uttrykk.
Og akkurat her, omgitt av Hua Hins gamle jernbanehistorie og en festival som feirer thailandsk kultur, passet musikken hans perfekt inn.
Det var også morsomt å stå blant et hovedsakelig thailandsk publikum og oppleve en artist mange av dem kjenner godt.
Mat, lokale produkter og små opplevelser
Rundt festivalområdet er det mye å rusle rundt og se på.
Her finner du thailandsk mat, lokale spesialiteter, produkter, håndverk og ulike presentasjoner fra områdene i Prachuap Khiri Khan.
For meg er slike festivaler ofte vel så interessante mellom konsertene.
Det er i bodene, blant matduftene, musikken og menneskene at man virkelig får kjenne litt på det lokale Thailand.
Ikke bare det Thailand som presenteres for turister, men arrangementer lokalbefolkningen selv kommer for å oppleve.
Festivalen fortsetter
Vi var der på åpningsdagen 10. august, men festivalen har bare så vidt begynt.
Prachuap Khiri Khan Heritage & Tourism Festival 2026 fortsetter helt fram til 18. august, med forskjellige artister, underholdning og aktiviteter gjennom festivalperioden.
Festivalområdet våkner for alvor til liv utover ettermiddagen og kvelden, så dette er absolutt verdt å få med seg dersom du befinner deg i Hua Hin disse dagene.
Det er nettopp slike kvelder jeg liker så godt her.
En varm kveld, den vakre gamle togstasjonen, thailandsk musikk, matdufter, lys og masse mennesker.
Festivaldager i Hua Hin – akkurat slik vi liker dem. 🇹🇭❤️
Praktisk informasjon
📍 Hua Hin Railway Station 📅 10.–18. august 2026 🌙 Ettermiddag og kveld 🎶 Konserter, kultur, lokal mat, produkter og aktiviteter
En kveld med ballonger, gatemat, sjøutsikt og fyrverkeri
Noen av de fineste kveldene i Thailand er de man ikke trenger å planlegge så mye rundt. Man bare drar dit, finner seg en plass og lar kvelden komme.
Denne gangen gikk turen til Pranburi, sør for Hua Hin, hvor det var Mini Balloon Festival langs sjøen.
Og mini var kanskje navnet på festivalen – men det manglet ikke på farger. 🎈
Fargerike ballonger langs stranden
Allerede på avstand var det lett å se at noe var på gang. Langs strandpromenaden sto store, fargerike ballonger og figurer som gjorde hele området til et eneste stort fotomotiv.
Rosa og hvite luftballonger, en enorm fargerik fugl, en stor ku og andre fantasifulle figurer svevde over festivalområdet.
Det var lekent, litt annerledes og veldig thailandsk – et arrangement for både barn og voksne, og selvfølgelig med utallige muligheter for å ta bilder.
Festivalmat måtte vi selvfølgelig ha
Ingen thailandsk festival uten mat.
Langs området var det boder med alle mulige småretter og snacks. Grillspyd, kjøttboller, pølser, sjømat og små vaktelegg stekt på spyd – akkurat den typen mat som gjør slike lokale arrangementer ekstra morsomme.
Og prisene gjør det lett å smake på litt forskjellig.
Vi kjøpte med oss mat og fant vår egen lille «restaurant».
Middag på trappene mot sjøen
Vi satte oss rett og slett på trappene ned mot vannet.
Der satt vi sammen, spiste maten vi hadde kjøpt på festivalen og så utover sjøen mens mørket senket seg over Pranburi.
Ingen restaurantbord. Ingen pynt.
Bare oss, maten, den varme kvelden og havet rett foran oss.
Og det var utrolig koselig. ❤️
Jeg kjøpte meg også en iskald fruktdrikk, og akkurat der på trappene smakte den selvfølgelig ekstra godt.
Det er ofte disse helt enkle øyeblikkene jeg husker best fra Thailand.
En roligere side av Pranburi
Pranburi har en helt annen atmosfære enn Hua Hin. Her er det roligere, mer lokalt og mindre preget av de store turistområdene.
Palmetrærne langs sjøen, den åpne horisonten og livet langs strandpromenaden gir stedet en egen ro – selv når det arrangeres festival.
Og etter hvert som mørket kom, ble ballongene, lysene og festivalområdet enda mer stemningsfullt.
Og så kom fyrverkeriet 🎆
Kvelden var heller ikke helt ferdig.
Vi fikk med oss fyrverkeriet, som ble en perfekt avslutning på besøket.
Fra en enkel middag på trappene ved sjøen til lys, ballonger, mennesker og fyrverkeri over Pranburi.
Det trenger egentlig ikke være mer komplisert enn det.
De små kveldene vi tar med oss hjem
Thailand handler for oss ikke bare om de store severdighetene.
Det handler like mye om slike kvelder.
Å oppdage at det skjer noe lokalt, kjøre dit, rusle rundt blant bodene, kjøpe litt mat og finne et sted ved sjøen hvor vi kan sitte sammen.
Mini Balloon Festival i Pranburi ble akkurat en slik kveld.
Noen dager er det ikke de store attraksjonene som gjør inntrykk. Det er veiene du velger, de små stoppene underveis og følelsen av å ha god tid. Slik ble denne helgen.
25. juli – Roadtrip mot Kaeng Krachan
Vi satte oss i bilen og kjørte nordover mot Kaeng Krachan. Dette er en av våre favoritturer når vi ønsker å komme litt bort fra byen. Små thailandske landsbyer, frodige fjell, rolige veier og vakker natur gjør selve kjøreturen til en opplevelse.
Kenaray Kitchen
Lunsjen hadde vi bestemt på forhånd. Turen gikk til Kenaray Kitchen, et sted jeg har skrevet om flere ganger her på Hennysway. Kenaray er faktisk et av våre favorittsteder å overnatte når vi ønsker noen rolige dager i vakre omgivelser, men denne gangen nøt vi bare lunsjen i den fantastiske restauranten.
Som alltid leverte de mat av høy kvalitet. Restauranten ligger omgitt av eksotiske planter, vakre blomster og et lite dyreliv som gjør at hele stedet føles som en tropisk hage. Det er et sted hvor skuldrene senker seg nesten med én gang.
CJ More-butikk
På vei hjem bestemte vi oss for å velge en annen rute. Midt ute i det som nesten føltes som ingenmannsland dukket det plutselig opp en CJ More-butikk.
Selvfølgelig måtte vi stoppe.
Det er nesten umulig å gå inn i en slik butikk uten å komme ut med en full handlekurv. Kjente produkter, ukjente produkter og masse spennende snacks vi aldri har smakt før. Hver gang vi gjør dette føler vi oss litt som barn i en godtebutikk – og vi ler like mye hver eneste gang.
Etter enda litt kjøring begynte kaffesuget å melde seg. Denne gangen visste jeg akkurat hvor vi skulle.
LP Local Craft
Vi svingte innom LP Local Craft, en liten lokal kaffeperle langs veien. Hadde du ikke visst at den lå der, ville du sannsynligvis kjørt rett forbi. Her brygges kaffen slik vi liker den – med ferskkvernede kaffebønner og ekte håndverk, litt på samme måte som hos Gallery Coffee Drip i Hua Hin.
Slike steder elsker vi å finne. Små lokale kafeer med personlighet, lidenskap og fantastisk kaffe. Jeg har faktisk skrevet et eget innlegg om LP Local Craft med adresse og veibeskrivelse dersom du har lyst til å besøke stedet selv.
Hua Hin Seafood
Tilbake i Hua Hin avsluttet vi dagen på nattmarkedet. Middagen ble spist hos Hua Hin Seafood, før vi ruslet litt mellom bodene, kikket på varer og lot oss rive med av stemningen.
For meg var dette en perfekt dag.
Ingen stress. Bare gode veier, god mat, kaffe og små opplevelser underveis.
26. juli – En kreativ start på dagen
Ny dag. Nye muligheter.
Ninepun
Denne morgenen startet vi med frokost på Ninepun, men planen var langt mer enn bare å spise.
I dag skulle vi ha en kreativ dag sammen på NinePunn.
Ninepun er et sted hvor du kan slippe fantasien løs. Her kan du male keramikk, arbeide med leire, prøve deg på dreieskive, lage egne skåler og kopper, male på glass, perle, hekle, spille brettspill – eller ganske enkelt nyte noen rolige timer i et inspirerende miljø.
Vi fant raskt roen.
Det er noe helt eget med å sitte sammen og skape noe med hendene. Ingen hastverk, ingen planer som må følges – bare kreativitet, latter og gode samtaler.
Nå gleder vi oss bare til å se de ferdige resultatene når keramikk og leire har vært gjennom brenningen.
Nok en varm og solrik dag i SMV3. Temperaturen stiger tidlig, og allerede fra morgenen kjenner jeg at dette blir en dag hvor det er best å ta livet med ro.
I dag ventet vi middagsgjester, men først ville vi nyte en rolig start hjemme i hagen.
Jeg begynner å lande litt i meg selv, men ikke helt ennå. Det tar alltid noen dager å finne ferierytmen. Vi er tre mennesker med forskjellige ønsker og ulike døgnrytmer. Jeg står opp sammen med solen, mens Henrik og Naomi gjerne sover litt lenger. Det gjør at morgentimene blir mine alene – med en kopp kaffe, fuglesang og tid til å bare være. Kanskje er det akkurat disse stille stundene som gjør at jeg etter hvert finner roen.
Først ved lunsjtider samles vi som regel alle tre.
Gallery Drip Coffee
Denne dagen gikk turen til Gallery Drip Coffee ved Soi 51 i Hua Hin.
For et herlig sted!
Kafeen har et minimalistisk og nesten litt kunstnerisk uttrykk. Det er rolig, stilrent og helt uten unødvendig støy. Her er kaffen hovedpersonen. Hver kopp brygges med stor presisjon, og stedet er kjent for håndbrygget spesialkaffe laget av nøye utvalgte bønner. Både lokale og tilreisende trekker frem den høye kaffekvaliteten, de kunnskapsrike baristaene og den avslappede atmosfæren. Google-anmeldelser ligger rundt 4,6 av 5, og mange beskriver stedet som et av de beste kaffestedene i Hua Hin.
Vi bestilte lunsj sammen med kaffen, og begge deler var helt nydelig.
Dette er virkelig stedet for deg som setter pris på ekte kaffe, brygget med omtanke og lidenskap. Ikke den typen kaffe du drikker i farten, men en kopp du tar deg tid til å nyte.
FN Outlet
Etter lunsjen gikk turen videre til FN Outlet.
Dette er et sted vi ofte stikker innom når vi er i Hua Hin. Her finner du merkevarer innen klær, sko, vesker, kosmetikk, interiør, møbler, vin og mye mer – ofte med 30–70 % rabatt sammenlignet med ordinære priser.
Naomi fant et par flotte vesker, mens jeg fylte handlekurven med litt snacks til kveldens gjester.
Familiemiddag i SMV3
Vel hjemme var det tid for å gjøre klart til familiemiddag.
Eller… gjøre klart er kanskje å overdrive.
Når våre vakre thaibarn kommer på besøk, gjør vi det på ekte thaivis. Ingen står på kjøkkenet i flere timer. I stedet åpner Benji GrabFood og bestiller åtte–ti forskjellige retter som alle deles rundt bordet.
Jeg elsker denne måten å spise på.
Ingen har sin egen tallerken med én rett. Bordet fylles med curry, wokretter, salater, sjømat, ris, supper og småretter, og alle forsyner seg av det de har lyst på. Måltidet blir en sosial opplevelse hvor samtalen er minst like viktig som maten.
Og det beste av alt?
Her i Thailand er det ofte billigere å bestille maten hjem enn å lage den selv.
Det er faktisk et lite tips jeg vil gi til deg som besøker Thailand. En kveld kan du hoppe over restauranten og heller bestille ekte thaimat via GrabFood til hotellet eller leiligheten. Du får et enormt utvalg, maten er fersk, prisene er overraskende lave, og du får oppleve hvordan mange thailandske familier faktisk spiser i hverdagen.
Noen av de fineste minnene skapes ikke nødvendigvis på de dyreste restaurantene.
Noen ganger skapes de rundt et bord hjemme, med mange små retter, latter, gode historier og mennesker man er glad i.
24 Juli 2026
Dagbok fra Hua Hin – 24. juli 2026
I dag var det faktisk ikke bare jeg som var tidlig oppe. Alle tre var ute av sengen før klokken ni, noe som ikke skjer så ofte når vi er på ferie.
Vi hadde ingen hast med å komme oss av gårde, så formiddagen ble tilbrakt hjemme i hagen. Vi badet, satt og pratet og lot timene gå i vårt eget tempo.
Men vi var ikke alene.
Plutselig kom to store, signalgrønne skapninger klatrende ned fra mangotreet.
To grønne Asiatiske vannagamer (Physignathus cocincinus)
Den ene var tydelig større enn den andre. Hannen hadde en kraftig rad med pigger langs nakken og ryggen, en stor halspose og vakre turkisblå detaljer rundt hodet. De beveget seg rolig gjennom gresset mens de lette etter blader og frukt.
For en opplevelse!
Vi har visst fått noen ganske eksotiske leieboere i hagen vår.
Det morsomme er at dette ikke er første gangen vi ser dem. Etter hvert har vi forstått at det faktisk bor en liten Vannagamfamilie i mangotreet vårt – en stor hann, en hunn og en unge. Det føles litt spesielt å kunne dele hagen med slike vakre dyr. De er helt ufarlige så lenge de får være i fred, og de minner oss om at naturen i Thailand alltid er tett på.
Til lunsj ønsket vi oss noe ekte og lokalt.
Ratama Duck
Valget falt på Ratama Duck, en restaurant som er godt kjent blant lokalbefolkningen i Hua Hin. Stedet har spesialisert seg på and og får gjennomgående gode omtaler for smakfulle retter, ferske råvarer og svært gode priser. Her er det ingen turistrestaurant med pynt og staffasje – dette er et ekte thailandsk spisested hvor maten står i sentrum.
Og maten?
Helt fantastisk. Smakfull, fersk og akkurat slik vi håpet den skulle være.
Mens vi satt og ventet på maten skjedde det noe morsomt. Inn døren kom Champ.
Av alle restaurantene i Hua Hin hadde vi helt tilfeldig valgt den samme denne dagen. Dermed ble enda et måltid tilbrakt sammen med familien. Slike små tilfeldigheter blir ofte noen av de hyggeligste minnene.
Etter lunsjen ønsket Naomi å bli igjen i byen for å titte litt mer, mens Henrik og jeg dro hjem.
Varmen denne dagen var nesten overveldende. Selv vi som elsker Thailand måtte innrømme at temperaturen tok kreftene fra oss. Resten av ettermiddagen ble derfor tilbrakt hjemme i skyggen, med aircondition, et bad i bassenget og rolig ferie.
Noen dager trenger ikke være fulle av aktiviteter.
Noen ganger holder det lenge med en familie av leguaner i hagen, et godt måltid og vissheten om at man er akkurat der man har lyst til å være.
Dagens høydepunkt
Vi har fått noen spennende naboer i hagen. En liten familie med asiatiske vannagamer (Physignathus cocincinus) ser ut til å ha slått seg til i mangotreet vårt. Vi ser en stor hann, en litt mindre hunn og en unge som med jevne mellomrom kommer ned for å spise. Den signalgrønne fargen, de turkise markeringene rundt hodet og den rolige måten de beveger seg på gjør dem til et fascinerende innslag i hverdagen vår. Naturen i Thailand slutter aldri å overraske.
Vi startet dagen med en rolig frokost på 111 Social House i Soi 71, helt nede ved stranden i Hua Hin. Dette stedet hadde vi gledet oss til å besøke, og det skuffet ikke. (Se eget innlegg)
Den vakre hagen, den avslappede atmosfæren og utsikten mot havet gjorde frokosten til en opplevelse i seg selv. Maten var nydelig, kaffen smakte perfekt, og det var et av de stedene hvor man egentlig bare har lyst til å bli sittende litt lenger.
Etter frokosten satte vi kursen sørover mot Khao Kalok Beach i Pranburi.
Dette er et område vi alltid liker å vende tilbake til. Den lange stranden, den karakteristiske fjellformasjonen og den rolige stemningen gjør at tempoet automatisk senkes. Vi gikk en tur langs stranden, nøt havutsikten og lot timene bare få gå. Noen ganger er det nettopp disse enkle dagene som blir de aller fineste.
Etter noen timer i sterk sol og varme gikk turen tilbake til SMV3. Det var godt å komme hjem, få litt avkjøling og hvile før kveldens planer.
Art og Pang hadde invitert oss med til Railway Restaurant i nattmarket-gaten i Hua Hin.
Railway Restaurant & Bar
Denne kvelden hadde Art og Pang invitert oss med til Railway Restaurant, som ligger i den livlige nattmarket-gaten i Hua Hin. De visste at det skulle spille et band der, og både selskapet og musikken gjorde at vi gledet oss ekstra.
For en overraskelse det ble!
Dyktige musikere, god stemning og en avslappet atmosfære gjorde dette til en skikkelig fin musikkopplevelse. Samtidig fikk vi tilbringe kvelden med gode venner over et lett middagsmåltid.
En perfekt avslutning på en helt nydelig dag.
22. juli – En ny dag i SMV3
Jeg våknet til enda en varm dag. Faktisk føles det varmere enn det pleier å være på denne tiden av året.
Det første som møter meg om morgenen er alltid hagen, og denne gangen kjenner jeg fortsatt litt på skuffelsen. Det er nå tre måneder siden sist vi var her, og dessverre har hagen forfalt mer enn den burde. De siste par årene har jeg sett flere og flere planter og trær dø, rett og slett fordi de ikke får nok vann og næring.
Det gjør meg trist. Ikke bare fordi vi har brukt mye tid og penger på å skape en hage vi elsker, men fordi dette er levende planter som fortjener å bli tatt vare på. Vi betaler to gartnere for å vedlikeholde hagen tre ganger i uken gjennom hele året, og vi kjøper inn både gjødsel og det de trenger for å holde plantene friske.
Flere har sagt til meg at jeg må senke kravene mine. Kanskje. Men kanskje handler det ikke om høye krav. Kanskje handler det om å ta vare på det som lever rundt oss. Det synes jeg ikke er for mye å forvente. Eller å ta vare på det man allerede har invistert så mye tid og penger på.
Heldigvis er det mye annet som fyller dagene med glede.
Henrik og Naomi sov lenge denne morgenen, så jeg hadde fire–fem timer alene. Jeg blir litt rastløs når det blir for stille, så det var godt da vi endelig kom oss ut for å spise en sen frokost.
Paris Bakery – Frokost, endelig
Planen var egentlig Mulberry, men da vi kom frem var det stengt. Da ble det Paris Bakery i Soi 102 i stedet – og det angret vi ikke på. En fantastisk frokost med god kaffe, ferske bakervarer og en rolig start på dagen. Noen ganger blir alternativene minst like gode som den opprinnelige planen.
Etter frokosten tok vi turen innom loppemarkedet i tredje etasje på Blueport. Naomi kunne sikkert gått der i flere timer og kikket på alle de små skattene, mens jeg etter en stund kjente at både varmen og trøttheten tok overhånd. Det er fascinerende hvor forskjellige vi kan være – hun kunne lett fortsatt, mens jeg var klar for sofa og aircondition.
Et par timer hjemme gjorde underverker.
DAR Restaurant
Senere på ettermiddagen kom Naomi tilbake, og vi ble enige om at dagens middag måtte bli på DAR Restaurant, sammen med Rocky og Salina.
Det er alltid noe helt spesielt ved å møte dem igjen. Nå har vi faktisk kjent hverandre i tolv år. Vi har fulgt reisen deres fra den gangen de drev en liten matbod, til i dag hvor de eier det som etter min mening har blitt en av Hua Hins aller beste thairestauranter.
Det er inspirerende å se hva hardt arbeid, lidenskap og utholdenhet kan føre til.
Noen vennskap varer, selv om månedene går mellom hver gang man møtes. Når vi setter oss rundt bordet hos Rocky og Salina føles det aldri som om vi har vært borte. Det er akkurat som å komme hjem til gode venner.
Og kanskje er det nettopp det som gjør Hua Hin til så mye mer enn et feriested for oss. Det er menneskene, møtene og de små øyeblikkene som gjør at vi alltid gleder oss til å komme tilbake.
Noen steder setter seg litt ekstra fast i minnet. Ikke fordi de er store eller spektakulære, men fordi de gir en følelse av ro. 111 Social House i Hua Hin er et slikt sted.
Vi tok turen hit for en sen lunsj, og allerede da vi kom inn på området skjønte vi at dette var mer enn bare en restaurant. Den frodige hagen, de mange sitteplassene og den åpne utsikten mot havet skaper en avslappet atmosfære som gjør at man automatisk senker skuldrene.
Menyen
Menyen byr på et godt utvalg av både thailandske og internasjonale retter, så her finner de fleste noe de har lyst på. Lunsjen vi fikk servert var både smakfull og vakkert presentert, laget med ferske råvarer og gode smaker. Samtidig var servicen vennlig, imøtekommende og avslappet – akkurat slik man håper å oppleve i Thailand.
Det jeg kanskje likte aller best, var stemningen. Dette er ikke et sted hvor man føler at man må spise og gå videre. Her kan man bli sittende med en kopp kaffe, en kald drikke eller en dessert mens man nyter havbrisen og lyden av bølgene. Det er like mye en opplevelse som et måltid.
For oss ble dette en av de hyggeligste lunsjopplevelsene så langt denne turen, og et sted vi uten tvil kommer til å besøke igjen.
Hvis du er på ferie i Hua Hin og ønsker en restaurant med god mat, vakre omgivelser og en rolig atmosfære ved stranden, kan jeg varmt anbefale et besøk til 111 Social House.
Mine inntrykk:
🌿 Vakre og frodige omgivelser
🌊 Fantastisk beliggenhet med utsikt mot havet
🍽️ Variert meny med både thailandske og internasjonale retter
☕ Perfekt sted for både lunsj, kaffe og en rolig ettermiddag
😊 Hyggelig og oppmerksom service
📸 Et sted som er like fint å fotografere som å oppleve
111 Social House er definitivt et av de spisestedene du kan dra tilbake til.
– ikke helt som planlagt, men akkurat der jeg vil være
Så var vi tilbake.
Jeg våknet til min andre morgen her i SMV, til lyden av fuglesang og den varme, fuktige luften som bare Thailand kan gi. Det er en følelse jeg aldri blir lei av. Den minner meg på hvorfor dette stedet betyr så mye for meg.
VM finale 2026 – 02:00 i Hua Hin
Spania- Argentina. Og vinneren er ………. Norge.
De første dagene har kanskje ikke bydd på de helt store opplevelsene, men de har likevel vært fulle av inntrykk.
Det første som møtte meg da vi kom hjem
-var dessverre hagen.
Etter tre måneder har den forfalt langt mer enn jeg hadde forestilt meg. Trær og planter står døde, ugresset har tatt over bedene, og steinene som tidligere lå pent fremme, er nesten skjult. Jeg må innrømme at jeg ble både lei meg og irritert.
Vi betaler tross alt gartnere for å stelle hagen tre ganger i uken mens vi er borte. Da forventer jeg at den blir tatt vare på. Ikke perfekt, men levende. Hver gang vi kommer ned og må kjøpe nye planter og trær, blir det både unødvendig dyrt og ganske trist.
Det var derfor ikke den starten jeg hadde sett for meg.
Som om ikke det var nok, hadde også forsterkeren til TV-en gitt opp. VM-finalen måtte derfor sees på min lille Mac i stedet for i stuen. Enda en utgift som ikke akkurat sto på ferieplanen.
Vi satser på at dette var alle overraskelsene denne gangen.
Heldigvis handler livet her om så mye mer enn praktiske problemer.
Haaland og norsk laks på Big C
Den første dagen gikk til en handletur på Big C og middag på Dorigo. Nå er både kjøleskap og matskap fylt opp, og huset begynner å føles som hjemme igjen.
Big C Market
Dorigo Italian Restaurant
I går dro vi til Market Village. Der ble det ny lydplanke til TV-en og nytt dusjhode til Naomi. Og litt herlig mat på Streetfood markedet i kjelleren.
Streetfood markedet
Resten av dagen ble fylt med små oppdagelser – akkurat slik jeg liker det. Vi tittet innom 7-Eleven og fant flere spennende produkter jeg gleder meg til å prøve.
Baan Yuan – Vietnamesisk restaurant
Lunsjen spiste vi på Baan Yuan, en vietnamesisk restaurant i Soi 102, og den ble en av dagens store høydepunkter. Vietnamesisk mat har alltid hatt en helt spesiell plass i hjertet mitt.
Senere nøt vi ettermiddagen hjemme i hagen før vi avsluttet dagen med en rolig kveldspils på Three Dots and a Dash. Små øyeblikk som betyr mer enn man kanskje tenker over.
Three Dots and a Dash – Soi 51
I morgen kommer et hageteam som skal hjelpe meg med å redde det som kan reddes. Henrik har allerede lagt ut en ny annonse etter gartnere. Jeg er rett og slett altfor glad i hage og planter til å sitte og se dem visne og dø uten å gjøre noe.
Men når jeg sitter her nå, med kaffekoppen ved siden av meg, fuglene som synger utenfor og lyden av vinden som rusker forsiktig i palmene, kjenner jeg at disse små irritasjonene egentlig betyr veldig lite.
For det er akkurat dette som er grunnen til at jeg elsker å være her.
Ikke fordi alt alltid er perfekt.
Men fordi dette stedet gir meg en ro jeg ikke finner noe annet sted. Her senker skuldrene seg litt mer for hver dag. Her fylles sjelen med varme, lyder, dufter og den helt spesielle følelsen av å være hjemme.
Og det er den følelsen jeg skal ta vare på de neste ukene.
Noen dager setter seg litt ekstra fast i hjertet. I går var en slik dag.
Henrik og jeg tok turen til Oslo, hvor vi ble møtt av Naomi og Ole. Planen var enkel – nyte byen, spise god mat, rusle litt rundt og avslutte dagen med en helt spesiell konsert på Operaen.
Oslo Street Food
Første stopp ble lunsj på Oslo Street Food, og for et sted! Hele området summer av liv, dufter og mennesker fra alle verdenshjørner. Når Oslo viser seg fra sin beste side med sol og sommervarme, er dette virkelig et sted det er lett å bli sittende.
Vi bestilte mat fra flere forskjellige kjøkken – meksikansk, karibisk og vietnamesisk. Det er jo nettopp dette som gjør slike steder så morsomme; alle kan velge akkurat det de har lyst på.
Våre retter
Jeg må innrømme at akkurat Pho Bo ikke traff meg. Den lager jeg faktisk hundre ganger bedre hjemme selv, og Bánh mì-sandwichen var heller ikke helt etter min smak. (Et godt råd er å lage autentisk mat slik den skal smake) Men de andre rettene var rett og slett fantastiske, fulle av smak og farger. Det er alltid inspirerende å smake nye kombinasjoner, selv når ikke alt blir en favoritt.
Etter maten ruslet vi videre. Jeg elsker hvordan Oslo pynter byen med farger, street art og smilende mennesker.
Hakone Coffee – Folketeaterpassasje
Så stoppet vi innom til Hakone, hvor vi tok en kaffepause. Jeg var nysgjerrig og bestilte en japansk kaffe. Den ble dessverre en liten skuffelse – kanskje den mest spesielle kaffen jeg noen gang har smakt, men ikke på den gode måten.
Heldigvis reddet båd iced Sakura Latte og Mocha icecaffe inntrykket, de var virkelig nydelige.
Før vi gikk mot Operaen avsluttet vi ettermiddagen med en kald øl i Bjørvika. Solen glitret i fjorden, folk nøt sommeren, og stemningen var akkurat slik en junidag i Oslo skal være.
Klokken 19.30 var det tid for kveldens høydepunkt.
Bendik Hofseth – A Little Parade på Operaens hovedscene.
I to og en halv time fikk vi oppleve en musikalsk reise med fantastiske musikere, sterke stemninger og et lydbilde som fylte hele salen.
Det var en konsert som både beveget og imponerte, og som minnet oss på hvor magisk levende musikk kan være når alt stemmer.
Og utenom hans samarbeid med Øystein Sevåg har vi egentlig aldri hørt på eller om Bendik Hofseth tidligere og det må jeg si er litt flaut. Men bedre seint enn aldri.
Det ble en dag fylt med familie, latter, gode samtaler, nye smaker og vakker musikk.
Akkurat slik sommerdager bør være.
Har du vært på Oslo Street Food eller opplevd en konsert på Operaen? Da vil jeg gjerne høre om dine favoritter.
Noen ganger trenger man ikke reise langt for å oppleve en annen kultur. På lørdag fant vi litt av Thailand midt i Horten, da det var Thaimarked i bakgården til Blusen.
Selvfølgelig måtte Henrik og jeg ta turen innom.
Og for en ettermiddag det ble!
Duften av nygrillet satay, sydende wokpanner, krydrede supper og søte desserter fylte hele området. Rundt oss satt mennesker og koste seg, pratet, lo og nøt maten. Stemningen var varm, avslappet og inkluderende – akkurat slik jeg kjenner den fra mange markeder i Thailand.
Det ble selvfølgelig ikke bare én rett. Utvalget var så fristende at vi endte opp med nok mat til både middag, kveldsmat og litt ekstra kos til kaffen senere på kvelden. Akkurat slik det skal være når man besøker et marked med så mye godt å velge mellom.
Jeg skulle virkelig ønske enda flere tok turen til slike arrangementer. Det handler om så mye mer enn mat. Det handler om å være litt nysgjerrig. Smake noe man aldri har prøvd før. Oppleve nye dufter, nye smaker og nye mennesker. Kanskje slå av en prat med noen man ellers aldri ville møtt.
Det er ofte de små opplevelsene som setter de største sporene.
Sankthans feiring på Løvøya
Etter noen timer med thaimat og herlig markedsliv fortsatte vi dagen med en tur til Løvøya, hvor sankthansfeiringen allerede var godt i gang. Solen skinte, folk koste seg langs vannet, og stemningen var helt fantastisk. En perfekt avslutning på en dag fylt med smaker, møter og ekte sommerfølelse.
Slike dager minner meg på hvor lite som egentlig skal til. God mat, hyggelige mennesker og tid sammen med dem man er glad i.
ติดทะเล (tit thale) = «ved havet» eller «nær sjøen». Krim Sawatkan – ved havet – Pranburi Sjømatrestaurant / Serverer sjømat Telefon: 086-7018597
En av mine absolutt favoritter
Krim Sawatkan – en av våre favorittrestauranter i Pranburi 🇹🇭🍴
Noen steder blir en naturlig del av reisene våre. Steder vi alltid gleder oss til å komme tilbake til. Krim Sawatkan (กรีม สวัสดิการ) er akkurat et slikt sted.
Restauranten ligger bare et lite steinkast fra stranden i Pranburi, og hver gang vi kjører mot Pranburi, Kui Buri eller Sam Roi Yot, prøver vi å legge turen innom. Noen ganger blir det lunsj, andre ganger bare en iskald drikke før vi fortsetter eventyret.
Maten her er rett og slett fantastisk. Menyen er stor, prisene er hyggelige, råvarene ferske og smakene akkurat slik vi elsker det thailandske kjøkkenet.
Vår absolutte favoritt er Sun-Dried Pork – sprøtt utenpå, mørt inni og fullt av smak. En rett vi stadig vender tilbake til. Samtidig har vi ennå til gode å bestille noe som ikke har vært godt. Det sier egentlig det meste.
Det er også atmosfæren som gjør at vi kommer tilbake. Ingen stress, bare god mat, hyggelig service og en avslappet stemning som passer perfekt etter en tur langs kysten.
Skal du utforske denne delen av Thailand, kan vi virkelig anbefale et stopp her. Enten du er på vei til en strand, en nasjonalpark eller bare er ute på en liten biltur, er dette et sted som fortjener et besøk.
Dette er uten tvil en av våre favoritter – og et sted vi kommer tilbake til igjen og igjen.
Har du vært her, eller har du en egen favorittrestaurant langs kysten mellom Hua Hin og Sam Roi Yot? Del gjerne dine tips i kommentarfeltet.
