Little Bob, the blobfish
Det er dager som er ekstra vanskelige, dager der du ikke kan pakkes bort, dager der du bare må få være i tankene og hjerte.
I dag kom jeg over et bilde du la ut på Instagram i 2014, blide og teksten er så deg.
Din humor, din lek med ord og kreative enkelhet alikevel alltid med en alvorlig undertone.
Når jeg kommer over slike bilder og ord, går det fort fra latter til gråt. Savnet kryper fram og knuser meg rett og slett.
Det er når jeg ser humoren din jeg merker hvor nedstemt jeg selv er av og til. Dette var dagligdags humor her i huset når du levde og det er først når slike bilder dukker opp du merker hvor langt unna den lette latteren er nå, hvor lite galskap det finnes her og hvor mye du er savnet.
Jeg håper jeg engang finner hele novellen du skrev om Little Bod, the blobfish.
Jeg husker hvor morsom og samtidig alvorlig den var, jeg vet som med alt annet du skrev var det alltid en oppdragende undertone, til oss lesere og/eller lyttere.
Alltid en stemme for de som ikke hadde, alltid rettferdighet og alltid kjærlighet.
Takk Benjamin for at du viser deg på de merkeligste måter, takk for smilene, latteren og tårene dine påfunn gir meg hver gang jeg kommer over dem.
Jeg elsker deg gutten min, uansett hvor du nå er ❤️
Little Bob, the blobfish
