Teppefall og applausens ro,
En tåspiss hviler, en stjerne falmer nå.
Bak kulissene, hvor drømmer ble født,
Takker jeg av, for tiden har gått.

Min sjel har danset, med lidenskapens ild,
I hver piruett, i hver strevsom stil.
Men nå hviler jeg, i scenens siste pust,
Takker for reisen, og legger dansen til ro.
-Hennysway-