Jeg synes det er vanskelig å snakke om sykdom, jeg ønsker ikke at diagnoser skal definere den jeg er eller det jeg får til.
Altfor mange skravler i vei om alt som feiler dem, kjæresten eller barna isteden for å fokusere på alt det de får til.

Husker ikke et liv uten smerte

Jeg har levd med mine sykdommer siden jeg var 14 år.
Et liv med mye smerte, psykisk og fysisk ubehag og mange usynlige kamper andre verken ser eller lengre spør om. Det er kanskje derfor jeg blir oppgitt over klaging og overdrivelser på det jeg opplever som andres fisking etter medfølelse eller anerkjennelse.

Jeg forstår at vi er forskjellige og har ulike måter å håndtere sykdom og smerte på men det jeg ikke forstår er hvordan andre kun ser seg selv i samtaler med andre de vet har sykdommer som aldri går over og som preger hver eneste dag i livet.

Sykdom og diagnoser

Jeg hater å snakke om mine sykdommer og diagnoser.

Vi er de vi er med alle de utfordringer vi har eller får, det må ikke begrense oss.

Vi må lære å leve med de begrensingene vi måtte ha og gjøre hver dag som best vi kan, tenke positivt og være glade for at vi faktisk er i livet og kan gjøre det beste for oss selv.

Å leve med psoriasis betyr å leve med en kropp som ofte bærer historien sin på utsiden. Huden blir rød, flassende og sårbar – som et synlig tegn på at immunforsvaret ikke spiller på lag.

Samtidig kjenner jeg hvordan leddene blir stive, vonde og betente.
Det føles som om kroppen roper på flere språk samtidig – huden med sitt brennende ubehag, og leddene med sine smerter.

Psoriasis og psoriasis-leddgikt

Disse to sykdommene henger sammen, men de gir helt ulike utfordringer.
Huden påvirker hvordan jeg føler meg i møte med andre,
skamfull og luktende av verk.

Smertefulle åpne, og væskende sår som gjør det vanskelig å gå, eller å holde i noe.

Smertefullt å vaske håret, dusje eller å bare bøye meg. Negler som bare faller av på grunn av betennelse, og aldri gror ut igjen.

Huden er bare altfor liten, som en altfor trang bukse eller genser som bare revner om jeg ikke gjør bevegelser langsomt.

Hud som sprekker, blør og væsker bare fordi stoffet fra klærne mine ligger inntil og skraper opp den tynne såre huden.

Mens leddgikten gjør det vanskelig å gjøre helt vanlige ting, som å åpne en flaske, gå en lengre tur eller komme i gang om morgenen.

Konstante smerter jeg bare må glemme at jeg kjenner.

Noen dager

Noen dager er tunge, og jeg må gi meg selv lov til å hvile. Og ikke minst akseptere at det er sånn er det bare.

Men det varer ikke lenge før jeg leter etter alt det positive og de små gledene jeg kan skape for meg selv.

Alle sykdommer er ikke synlige og de påvirker mer enn du kanskje kan se for deg, både utenfor kroppen og inni kroppen.

Men hvordan kan jeg lindre min egen smerte?

Når maten lindrer

Det tok meg lang tid å forstå hvor mye maten kan bety. Nå ser jeg på hvert måltid som en mulighet til å roe ned betennelsen, både i huden og i leddene.

Blir jeg frisk? nei dette er kroniske lidelser, men jeg blir friskere og gladere og det er det viktigste.

Jeg prøver å velge:

Fet fisk som laks, makrell og sild – fulle av omega-3 som demper betennelse.

Grønne bladgrønnsaker – spinat, grønnkål og ruccola gir næring som styrker kroppen.

Bær – spesielt blåbær og bringebær, små antioksidantbomber. Nøtter og frø – valnøtter, mandler, chia- og linfrø.

Avokado og olivenolje – gode fettkilder som smører kroppen innenfra.

Urter og krydder – gurkemeie, ingefær, hvitløk og oregano er naturens egne medisinskap.

Jeg merker at kroppen reagerer negativt på sukker, ferdigmat og for mye rødt kjøtt, så jeg prøver å begrense det.

Urter og små ritualer

Jeg har også funnet små ritualer som gjør godt:

• En kopp gurkemeie-te med litt svart pepper på kalde kvelder. (faktisk bedre enn det høres ut)
• Ingefær revet i maten eller kokt til en varmende drikk.
• Grønn te, som en rolig start på dagen.
• Omega-3 fra tran eller tilskudd når jeg ikke spiser nok fisk. Men makrell i tomat gjør ofte susen selv om tomat ikke er så bra heller.

Mer enn kosthold

Psoriasis og leddgikt minner meg stadig på at stress og uro kan gjøre alt verre bare i løpet av timer.

⭐️Oppleves som en psykosomatisk sykdom. (se beskrivelse under)👇

Derfor øver jeg meg på å senke skuldrene, puste riktig, sove nok og ta vare på de små hverdags gledene.
Sove nok er utfordrende når du står i stressede perioder på jobb og hjemme, men hjemme i Thailand sover jeg og slapper av som en dronning.

En rusletur i frisk luft, en rolig prat med noen jeg er glad i, eller det å sitte stille og høre på fuglene – det er ikke luksus, det er medisin.

For ikke å glemme Tai Chi….. virkelig en av de beste legemidlene på leddgikt. Burde vært på blå resept sammen med urter 🪴

Å finne mening i det vanskelige

Det er lett å føle seg fanget i smerter og hudplager, men jeg prøver å minne meg selv på at jeg kan gjøre noe.
Hver gang jeg velger mat som gir ro i kroppen, eller tar meg tid til hvile og glede, så tar jeg en liten seier tilbake.

Psoriasis og leddgikt vil alltid være en del av meg, men de definerer ikke hele meg.

Og jeg er mer enn sykdommene mine – jeg er også en som elsker naturen, bøker, gode samtaler, reiser og de små hverdagsgledene.

Og det er disse øyeblikkene som gir meg styrke til å stå i det vanskelige.

Noen har mer enn nok selv, tenk på det før du går inn i enn samtale som kun handler om deg og ditt.

Jeg er ikke mine diagnoser,
jeg er ikke mine sår.
Jeg er alt jeg skaper,
alt jeg drømmer om,
alt jeg står i.

-Hennysway-

⭐️ Psoriasis har en psykosomatisk komponent

Psoriasis regnes ikke som en psykosomatisk sykdom i seg selv. Det er en kronisk autoimmun hudsykdom, der immunforsvaret overreagerer og gjør at hudcellene deler seg altfor raskt. Resultatet blir skjellende utslett, betennelse og rødhet.

Men:

• Stress, psykiske belastninger og sterke følelsesmessige påkjenninger kan trigge eller forverre psoriasis-utbrudd.
• Mange opplever derfor en klar sammenheng mellom hvordan de har det psykisk og hvordan huden reagerer.
• Derfor snakker man ofte om at psoriasis har en psykosomatisk komponent, uten at selve sykdommen er psykosomatisk i utgangspunktet.

---

🌱 Kort forklart:

• Psoriasis = autoimmun sykdom (fysisk årsak).
• Stress og psykiske faktorer = kan forverre eller utløse utbrudd.

Hvordan lever du med smerte, hva gir det livsglede i en utfordrende kropp?