I think mindset has a huge impact on financial success – but perhaps not in the way we usually talk about it.
First, we have to decide what financial success actually means.
For me, it isn’t about becoming rich, owning the biggest house, driving the most expensive car or being able to show the world how successful I am.
It is about having enough.
Enough to feel safe. To pay the bills without fear. Enough to deal with unexpected expenses. To be able to travel, experience the world and occasionally buy something simply because it brings me joy.
But most importantly, enough to have choices.
Because to me, the greatest luxury money can buy is not another possession.
It is freedom.
Our mindset determines so much about how we use money. If success always means more, there will probably never be enough. There will always be a bigger house, a newer car, another renovation, another thing we believe we need.
And every new financial commitment requires something from us in return.
More income. More work. And more responsibility. More time.
At some point, I think it is worth asking:
When does money stop giving us freedom and start taking our freedom away?
I live in a society where success is often measured through education, careers, income, property and possessions. There is nothing wrong with wanting financial security or being ambitious. I have worked hard throughout my life too.
But as I have grown older, my definition of wealth has changed.
Time is wealth.
Freedom is wealth.
Experiences are wealth.
Being able to sit somewhere beautiful on an ordinary Tuesday without constantly thinking about what you should be doing is wealth too.
My mindset also affects my willingness to invest in the things I believe in.
I spend enormous amounts of time creating, writing, photographing and developing Hennysway. I don’t know exactly where that journey will eventually take me financially. But instead of only asking, “How much money does this make today?”, I also ask, “What kind of life could this help me create tomorrow?”
That is an investment too.
Perhaps financial success is therefore less about accumulating as much money as possible and more about creating a healthy relationship with it.
I want money to provide security, opportunities and experiences.
But I don’t want the pursuit of money to consume the very thing I am trying to finance: my life.
So my financial mindset today is actually quite simple.
Earn enough. Spend consciously. Invest in what matters. Keep some security. And know when enough is enough.
Because I don’t need to be the richest person in the room.
I would rather be the person who has enough – and still has time to live.
Det er noe eget med retter som både smaker friskt, varmt og kremet på samme tid. Denne brasiliansk-inspirerte kokoskyllingen er akkurat en slik middag.
Møre biter av kylling får trekke i en fyldig saus av kokosmelk, tomat, ingefær, hvitløk og varme krydder. Helt til slutt kommer lime og frisk koriander inn og løfter hele retten.
Dette er ikke en sterk curry med mindre du ønsker det. Den kan lages mild og rund, eller få litt ekstra varme med chili. Servert med dampende ris er dette enkel comfort food med smak av sol og varmere breddegrader.
Ingredienser – 4 porsjoner
650–700 g benfri kyllinglårfilet
2 ss olivenolje
1 stor gul løk, finhakket
3 fedd hvitløk, finhakket
1 ss fersk ingefær, revet
1–2 ss mildt currypulver
1 ts paprikapulver
½ ts malt spisskummen
¼–½ ts chiliflak eller finhakket fersk chili
1 boks kokosmelk, ca. 400 ml
250 g hakkede tomater
1 ts brunt sukker eller honning
saften av 1 lime
salt
nykvernet sort pepper
frisk koriander
eventuelt litt ekstra lime til servering
Til servering: jasminris eller annen langkornet ris.
Slik gjør du
Skjær kyllingen i ganske store munnfullstore biter. Krydre lett med salt og pepper.
Varm olivenoljen i en vid gryte eller stekepanne. Ha i løken og la den surre på middels varme i 4–5 minutter til den er myk og blank.
Tilsett hvitløk og ingefær og stek videre i omtrent ett minutt.
Ha i curry, paprika, spisskummen og chili. La krydderet steke sammen med løken i rundt 30–60 sekunder. Det gjør stor forskjell på smaken – krydderet blir langt mer aromatisk når det får litt varme før væsken tilsettes.
Legg kyllingen i pannen og brun den lett på alle sider.
Hell over kokosmelk og hakkede tomater. Tilsett brunt sukker eller honning og rør sammen.
La retten få et forsiktig oppkok. Senk deretter varmen og la den småputre uten hard koking i 15–20 minutter, til kyllingen er mør og sausen har blitt fyldig og kremet.
Smak til med salt og pepper.
Ta gryten av den sterkeste varmen før du rører inn limesaften. Topp med rikelig frisk koriander og gjerne noen ekstra limebåter.
Server med varm ris og øs godt med kokossaus over.
Hennysway-tips 🌿
Vil du ha enda mer friskhet, kan du rive litt limeskall over retten rett før servering. Bare bruk den grønne delen av skallet.
For mer varme passer fersk rød chili svært godt. Ønsker du en mildere og rundere middag, kan chilien sløyfes helt.
Jeg ville også servert litt agurk, rødløk og koriander vendt med lime ved siden av. Det syrlige og sprø tilbehøret er veldig godt mot den kremete kokossausen.
Litt om brasiliansk inspirasjon
Kokosmelk, lime, koriander og chili er smaker man finner igjen i flere brasilianske retter, særlig langs kysten.
Denne retten er en enkel, brasiliansk-inspirert kyllingcurry snarere enn en tradisjonell brasiliansk klassiker – men smakskombinasjonen gir absolutt følelsen av et varmt, tropisk kjøkken.🤗
Det er noe ekstra koselig med gjærbakst når høsten nærmer seg. Lukten av kardemomme, eple og kanel som fyller kjøkkenet er nesten grunn nok i seg selv til å sette en deig.
Disse bollene lages i langpanne, så du slipper å stå og forme én og én bolle. Deigen trykkes eller kjevles ut, fylles med revet eple, mandelmasse, smør og kanel, og etter steking skjæres den ganske enkelt i gode firkanter.
Resultatet blir myke, saftige epleboller med litt sprøtt perlesukker og mandler på toppen. Perfekte til kaffe, søndagskos eller når du vil lage mye gjærbakst på én gang.
Epleboller i langpanne med mandelmasse
Deig
150 g smør
3 dl melk
2 dl kremfløte
50 g fersk gjær
1 egg
½ ts salt
1,5 dl sukker
ca. 12 dl hvetemel
1 ss kardemommekjerner, gjerne grovt knust
Eplefyll
4 epler
100 g mykt smør
200 g mandelmasse
2 ss kanel
½ dl sukker
Til toppen
1 egg til pensling
perlesukker
mandelflak eller mandelspon
Slik lager du deigen
Varm melk og fløte forsiktig til blandingen er omtrent 37 °C, altså fingervarm.
Smuldre gjæren i en stor bakebolle og hell litt av den lunkne melkeblandingen over. Rør til gjæren har løst seg opp, og tilsett resten av væsken.
Ha i smøret i små terninger. Tilsett sukker, salt og egg.
Knus kardemommekjernene i en morter og bland dem inn i deigen. Hel kardemomme som knuses rett før bruk gir mye mer smak enn ferdigmalt kardemomme.
Tilsett hvetemelet litt etter litt. Ikke ha i alt med én gang – deigen skal være myk og smidig, ikke tørr.
Elt deigen godt, gjerne 15–20 minutter i kjøkkenmaskin, til den begynner å slippe kantene av bollen.
Dekk bollen og la deigen heve i omtrent 1 time, eller til den har omtrent doblet størrelse.
Lag eplefyllet
Skrell eplene hvis du ønsker det, fjern kjernehuset og riv dem grovt.
Riv mandelmassen.
Bland mykt smør med sukker og kanel. Vend inn mandelmasse og epler.
Her trenger du ikke være altfor nøye – litt ujevnt fyll gjør bare at noen biter får ekstra mye av det gode.
Slik lager du bollene i langpanne
Kle en stor langpanne med bakepapir.
Kjevle eller trykk deigen ut til et stort rektangel.
Fordel eple- og mandelfyllet over deigen.
Du kan enten brette deigen over fyllet og trykke den forsiktig sammen, eller lage den mer som store snurrer før de legges tett i langpannen. Jeg liker at den får et litt rustikt uttrykk – dette skal først og fremst være god, hjemmelaget bakst.
La baksten etterheve under kjøkkenhåndkle i omtrent 30–40 minutter.
Pensle med sammenvispet egg og dryss over godt med perlesukker og mandelflak.
Stek ved 200 °C over- og undervarme i omtrent 20–25 minutter, avhengig av ovn og hvor tykk baksten er.
La den avkjøles litt før du skjærer den i firkanter.
Mitt lille Hennysway-tips
Ikke bruk for mye mel. Det er fristende når deigen kjennes litt klissete, men en mykere deig gir også mye mykere og saftigere boller.
Og eplene? Velg gjerne noen som har litt syre. Det er ekstra godt sammen med den søte mandelmassen.
Vil du gjøre dem enda mer saftige, kan du også blande 1–2 ss brunt sukker inn i eplefyllet. Det gir en litt dypere, karamellaktig smak uten å gjøre bollene veldig søte.
Servering
Disse er nydelige mens de fortsatt er litt lune, gjerne med:
en kopp kaffe eller te
et iskaldt glass melk
litt vaniljekrem ved siden av
eller en liten kule vaniljeis dersom du serverer dem som dessert
De kan også fryses. Del dem opp først, så er det enkelt å hente frem akkurat så mange du trenger.
Noen ganger er det de enkle rettene som smaker aller best. Brokkoli, sprøstekt bacon og en fyldig ostesaus er en kombinasjon som nesten ikke kan slå feil.
Denne brokkolipannen er kremet og raus, men får samtidig litt friskhet fra sitron og ekstra dybde fra dijonsennep og røkt paprika. Resultatet er en varm og smakfull rett som passer like godt som en enkel middag som tilbehør til kylling, svinekjøtt eller fisk.
Og det beste? Alt samles i én panne.
Ingredienser – 4 porsjoner
1 stort brokkolihode
150 g bacon
1 gul løk, finhakket
2 hvitløksfedd, finhakket eller presset
1 ss smør
2 dl kremfløte
1 dl melk
150 g revet cheddar
50 g finrevet parmesan
1 ts dijonsennep
¼–½ ts røkt paprikapulver
nykvernet sort pepper
salt etter smak
1–2 ts ferskpresset sitronsaft
litt fersk persille til servering
Slik gjør du
1. Gjør klar brokkolien
Del brokkolien i passe små buketter. Kok dem i lettsaltet vann i bare 3–4 minutter.
Brokkolien skal fortsatt være fast og ha litt tyggemotstand – den skal ikke være ferdigkokt.
Hell av vannet godt og sett brokkolien til side.
2. Sprøstek baconet
Skjær bacon i mindre biter og stek det sprøtt i en stor stekepanne.
Ta baconet ut av pannen og legg det på litt kjøkkenpapir. La gjerne litt av baconfettet bli igjen i pannen – det gir ekstra god smak til sausen.
3. Fres løk og hvitløk
Ha smøret i samme panne.
Tilsett finhakket løk og la den surre på middels varme i 3–4 minutter til den er myk og lett gyllen.
Ha i hvitløken og stek videre i omtrent 30 sekunder.
4. Lag den kremete sausen
Hell fløte og melk i pannen og rør inn dijonsennep og røkt paprikapulver.
La sausen småputre forsiktig i 3–4 minutter.
Skru ned varmen og tilsett cheddar litt etter litt mens du rører. Ha deretter i parmesanen.
Rør til osten har smeltet og du har en glatt, fyldig saus.
Tips: Ikke la sausen fosskoke etter at osten er tilsatt. Lav varme gir en mye jevnere og mer kremet ostesaus.
5. Samle retten
Ha brokkolien tilbake i pannen sammen med omtrent tre fjerdedeler av baconet.
Vend alt forsiktig sammen slik at brokkolien dekkes av den varme ostesausen.
La retten stå på svak varme i 2–3 minutter.
Er sausen blitt litt for tykk, tilsetter du bare en liten skvett melk.
6. Den lille detaljen som gjør forskjellen
Smak til med sort pepper og eventuelt litt salt.
Press over 1–2 ts sitronsaft helt til slutt.
Det skal ikke smake sitron – syren skal bare balansere den mektige fløten og osten og samtidig løfte smaken av brokkolien.
Topp med resten av det sprøstekte baconet, litt ekstra parmesan og fersk persille.
Servering
Server brokkolipannen rykende varm rett fra pannen.
Den er mettende nok til å spises alene, gjerne med godt brød ved siden av, men passer også svært godt sammen med stekt kylling, svinefilet eller ovnsbakt fisk.
Vil du gjøre den enda mer mettende, kan du også blande inn små kokte poteter eller servere den sammen med pasta.
Hennysway-tips
Ikke overkok brokkolien. Det er kontrasten mellom frisk broccoli med litt tyggemotstand, sprøtt bacon og silkemyk ostesaus som gjør denne retten ekstra god.
For enda mer smak kan du også bruke en blanding av cheddar og mozzarella. Cheddar gir karakter og fylde, mens mozzarella gjør sausen ekstra myk og deilig.
Middagsforslag: Stekt kylling med kremet brokkoli og bacon
Krydre kyllingfileter med salt, sort pepper, litt hvitløk og gjerne timian eller rosmarin. Brun dem godt i panne og la dem steke ferdig på moderat varme slik at de holder seg saftige.
Server kyllingen sammen med den kremete brokkolipannen. Da trenger du egentlig ingen ekstra saus – ostesausen rundt brokkolien fungerer som saus til kyllingen også.
For å balansere den fyldige brokkolien ville jeg lagt til noe enkelt og friskt, for eksempel en grønn salat med sitronvinaigrette eller noen små ovnsbakte tomater.
Hua Hin er ikke bare strand og ferie. Det er kontraster. Det er liv og ro side om side.
Her er en liten oversikt over steder som viser nettopp det – fra summende markeder til grønne pauser og lokale favoritter.
🦖 Dinosaur Ruan Suk Market
Område: Hua Hin / Cha-Am
Dette er et levende og folkelig marked der Thailand føles ekte. Her er det mennesker, lyder, lukter og tempo – akkurat slik et lokalt marked skal være.
Anbefales for: – Street food og enkel thaimat – Kveldsturer med puls – Deg som vil oppleve hverdagslivet, ikke bare turistfasaden
Stemning: Livlig, ufiltrert og energisk
☕ Tree House Cafe Hua Hin
Lokasjon: Soi Hua Hin 29
En liten, grønn kafé som nesten forsvinner i vegetasjonen. Avslappet, litt bohemsk og veldig rolig – et sted man blir sittende litt lenger enn planlagt.
Anbefales for: – Morgenkaffe eller rolig ettermiddag – Pause fra varme og folkeliv – Deg som liker uformelle, lune steder
Stemning: Grønn, avslappet og stillferdig
🏖️ Jansawang Beach Restaurant
Lokasjon: Jansawang, Hua Hin (Akkurat nå kommer de til å endre adresse – ny adresse blir lagt ut når den kommer)
En strandrestaurant der utsikten er like viktig som maten. Enkelt, godt og helt uten stress – perfekt for lange lunsjer ved havet.
Anbefales for: – Lunsj med utsikt – Stranddager uten hastverk – Kombinasjonen mat, sjø og skygge
Stemning: Uformell, sommerlig og avslappet
🤍 Hidden Gem Cafe & More Hin Lek Fai,– «only locals know»
Lokasjon: Hua Hin (diskré beliggenhet) – Hin Lek Fai – Nong Khon
Noen steder annonserer ikke høyt. De bare er der – rolige, personlige og med en atmosfære som føles ekte. Dette er et sånt sted.
Anbefales for: – Deg som liker det usynlige og lokale – Stillhet og enkel kaffe – Å oppleve Hua Hin litt på innsiden
Stemning: Lavmælt, personlig og lokal
🌿 V&G Koff
Lokasjon: Hua Hin – 89 Chomsin Road / Soi Hua Hin 70
En grønn oase midt i byen. Planter, detaljer og ro gir stedet et nesten meditativt preg – her handler besøket like mye om stemning som om kaffe.
Anbefales for: – Rolige pauser – Samtaler og alenetid – Deg som liker estetikk og grønne omgivelser
Stemning: Harmonisk, grønn og rolig
✨ Avslutning
Hua Hin rommer mye mer enn man først ser. Det er steder med puls og steder for pust. Markeder, strandliv og små skjulte rom der tiden går litt saktere. Kanskje er det nettopp denne blandingen som gjør at mange blir – lenge.
En frisk, kremet og enkel agurksalat som passer like godt til sommerens grillmat som til fisk, kylling, falafel eller som en del av et mezebord. Her får sprø agurk følge av syrlig gresk yoghurt, sitron, dill og rødløk – med Lysning som gir den lille ekstra smaken.
Dette er en slik salat som smaker enda bedre etter noen minutter i kjøleskapet.
Ingredienser
1 stor agurk
¼ rødløk
1,25 dl gresk yoghurt
1 ss extra virgin olivenolje
1 ss ferskpresset sitronsaft
1 ss finhakket frisk dill
1 lite hvitløksfedd, finrevet eller presset
ca. ½–1 ts Lysning, smak deg fram
litt nykvernet sort pepper
Slik gjør du
Skjær agurken i ganske tynne skiver og rødløken i tynne strimler. Vil du ha en fastere salat, kan du legge agurkskivene på kjøkkenpapir noen minutter først slik at litt av væsken trekkes ut.
Bland gresk yoghurt med olivenolje, sitronsaft, dill, hvitløk og Lysning. Smak til før du tilsetter mer – siden Lysning allerede inneholder salt.
Vend agurk og rødløk forsiktig inn i yoghurtdressingen. Avslutt med litt nykvernet sort pepper.
Sett gjerne salaten kaldt i 15–30 minutter før servering. Da får smakene satt seg, samtidig som agurken fortsatt beholder sprøheten.
Hennysway-tips
Denne kan også være veldig god med litt revet sitronskall i dressingen. Det vil passe spesielt fint sammen med urtene i Lysning og gjøre salaten enda friskere.
Server den til ovnsbakt laks, grillet kylling, kjøttboller, grillmat eller bare med godt brød. Den kan også brukes som et friskt tilbehør i wraps og pitabrød.
Lysning finner du i nettbutikken, en krydderblanding som passer til det meste.
– det lille huset som ble et ankerfeste i livet hans
I dag gikk turen igjen til Munchs hus i Åsgårdstrand. Jeg har vært her flere ganger tidligere. Det er jo nesten i nabolaget vårt, bare noen få kilometer fra hjemmet vårt i Horten. Likevel opplever jeg at stedet gir meg noe nytt hver gang.
Kanskje fordi huset i seg selv er så beskjedent.
Når man tenker på Edvard Munch og hvilken plass han har fått i verdens kunsthistorie, kunne man nesten forventet noe storslått. I stedet står det et lite gult trehus mellom de smale gatene i Åsgårdstrand. En seng. Et bord. Enkelt kjøkken. Og en hage som strekker seg nedover mot fjorden.
Men akkurat her fant Munch noe han stadig søkte tilbake til: ro, frihet, natur, mennesker og et sted som var hans eget.
Og jo mer man leser om årene hans her, desto tydeligere blir det at Åsgårdstrand ikke bare var stedet hvor han bodde om sommeren.
Det ble en del av selve kunsten hans.
Før huset kom kjærligheten
Munch kom faktisk til området før han fikk sitt eget hus.
Sommeren 1885 ferierte familien i Borre. Munch besøkte også Åsgårdstrand, blant annet fordi malervennen Hans Heyerdahl oppholdt seg der.
Og her skjedde noe som skulle sette dype spor.
Han møtte Milly Thaulow.
Munch forelsket seg i henne, og de innledet et hemmelig forhold. Milly var gift, og i Munchs egne litterære notater finner vi senere minner om skjulte møter, forelskelse, sjalusi og fortvilelse.
Det er nettopp disse følelsene – lengselen etter et annet menneske, kjærligheten som både lokker og gjør vondt – som senere dukker opp igjen og igjen i kunsten hans.
Åsgårdstrands strandlinje ble kulissene rundt disse følelsene.
Det synes jeg gjør bildene hans enda mer interessante.
Vi ser ikke bare et konstruert landskap.
Vi ser steder han faktisk gikk, ventet, lengtet og forelsket seg.
I 1889 begynner Åsgårdstrand for alvor å bli «hans sted»
Sommeren 1889 slo Munch og familien seg ned her for en lengre periode. De leide Thorines hus, som fremdeles ligger i dagens Edvard Munchs gate 33.
Og jeg liker en liten detalj fra denne tiden.
Munch skrev begeistret hjem til tante Karen om huset han hadde funnet. Det kostet 70 kroner for hele sommeren, hadde tre pene rom, hage og lå like ved sjøen.
Han var tydelig henrykt over stedet og den gode luften.
Det er lett å forestille seg ham komme hit fra Kristiania og finne et helt annet tempo.
Havet. Lyset. De lange sommernettene. De små husene. Fiskerne. Barna som lekte.
Og skogen mellom Åsgårdstrand og Borre.
Fra denne tiden finner vi blant annet Sommernatt – Inger på stranden, hvor søsteren Inger står modell. Hun dukker også opp i andre motiver fra området.
Så kjøper han det lille gule huset
I 1898, 34 år gammel, kjøpte Edvard Munch sin aller første eiendom.
Det var huset vi i dag kjenner som Munchs hus.
Han hadde allerede leid forskjellige steder i Åsgårdstrand gjennom flere år, men nå hadde han endelig sitt eget sted.
Og ifølge Munchs venn Christian Gierløff skal dette nærmest ha vært den lykkeligste dagen i Munchs liv.
Gierløff beskrev stedet nesten som Munchs eget lille Versailles – med frukttrær, bærbusker, blomster, syriner, sjasmin og en velstelt kjøkkenhage.
Det er ganske fint å tenke på. En av verdens mest berømte kunstnere trengte tydeligvis ikke et palass.
Hans «Versailles» var et lite trehus og en kjøkkenhage i Åsgårdstrand.
Munch var faktisk ganske opptatt av hagen
Dette er kanskje en side ved Munch man ikke hører like mye om.
Han var opptatt av frukttrær, bærbusker og hva som skulle plantes og høstes.
Da han var borte, sendte han instrukser hjem.
I et brev ba han blant annet om at det skulle sendes ned: «3 solbær, 6 rips og 3 dvergepler» som fiskeren Henriksen kunne plante for ham.
Tante Karen og søsteren Inger brukte også huset når Edvard selv var på reise. Brevene mellom dem kunne handle om kirsebærhøsten, planting, gjødsling og hva som måtte gjøres i hagen.
Hagen var både matfat, arbeidsplass, skjulested og motiv.
Etter hvert malte han mennesker som høstet, hugget ved og arbeidet rundt huset.
Blant disse arbeidene finner vi også Blomstrende morelltre og unge piker i hagen fra 1905.
Barna som kikket over gjerdet
Munch var tydeligvis et spennende innslag i Åsgårdstrand. Barn kunne stå og kikke over gjerdet mens han arbeidet, og noen av dem ble også modeller for ham. Men de kunne visst være plagsomme også – de ringte på døren og stjal epler fra hagen hans. MUNCH forteller at barn i både Kragerø og Åsgårdstrand kjente den litt eksentriske kunstneren godt
Han malte menneskene som bodde rundt ham
Etter at Munch fikk sitt eget hus, skjedde det også noe med motivene hans.
Blikket ble i større grad rettet mot hverdagen.
Han malte barn, unge jenter, fiskere, badende mennesker, naboer, venner og folk som arbeidet i området.
Modellene var altså ikke nødvendigvis profesjonelle modeller hentet langveisfra.
Mange var mennesker Munch kunne møte i gatene rundt huset sitt.
Og noe annet jeg liker ved historien om Munch i Åsgårdstrand, er at bildet av den dystre og utilnærmelige kunstneren ikke stemmer helt med lokalbefolkningens minner om ham.
Han skal ha vært godt likt.
Da han var i utlandet, sendte han blant annet penger til fattige i Åsgårdstrand, gaver og fødselsdagskort.
Tante Karen fortalte til og med at familien hadde så god kreditt hos fiskerne at det holdt å nevne Edvards navn dersom de ikke hadde penger på seg.
Det sier kanskje noe om forholdet han hadde fått til menneskene her.
Pikene på broen – en bro som faktisk fantes
Et av Munchs mest kjente motiver fra Åsgårdstrand er selvfølgelig Pikene på broen.
Den første versjonen ble laget omkring 1901. Og broen var ikke oppdiktet.
Det var en pælet gangbro ved havnen i Åsgårdstrand, ferdigstilt i 1894, med dampskipsbryggen ytterst. Munch vendte tilbake til motivet mange ganger; det finnes en hel rekke versjoner.
Noe av det fascinerende er at når man går rundt i Åsgårdstrand i dag, finnes fortsatt landskapet bak bildene.
Husene er endret. Trær har vokst og forsvunnet. Bryggen er ikke den samme.
Men fjorden, kurvene i landskapet og lyset er fremdeles der.
Munchs berømte strandlinje
Det var særlig én form Munch stadig kom tilbake til: den buktende strandlinjen i Åsgårdstrand.
Kunsthistorikeren Jens Thiis kalte den senere nærmest en egen «Åsgårdstrandslinje» – en myk, svingende linje som går igjen i en rekke av verkene hans.
Og denne linjen dukker opp i flere av arbeidene som senere ble knyttet til Livsfrisen.
Blant verkene med sterke forbindelser til Åsgårdstrands landskap finner vi:
Melankoli
Løsrivelse
Sommernatt. Stemmen
Aske
Livets dans
Stjernenatt
Stormen
Pikene på broen
Sommernatt – Inger på stranden
MUNCH beskriver nettopp Åsgårdstrand som landskapet hvor mange av de menneskelige dramaene i Livsfrisen fikk sine kulisser.
Melankoli – en mann ved stranden og en virkelig kjærlighetssorg
Historien bak Melankoli er spesielt interessant.
Figuren ved stranden knyttes til Munchs venn Jappe Nilssen, som hadde et komplisert kjærlighetsforhold til Oda Krohg – gift med kunstneren Christian Krohg.
Miljøet rundt kunstnerne i Åsgårdstrand var med andre ord ikke nødvendigvis så fredelig som de vakre sommernettene kan få oss til å tro.
Her fantes forelskelser, sjalusi og kompliserte forbindelser.
Munch brukte slike virkelige menneskelige erfaringer som råmateriale, men gjorde dem om til noe større og mer universelt.
Det er kanskje nettopp derfor man ikke behøver å kjenne Jappe eller Oda for å forstå mannen som sitter alene ved vannet.
Følelsen kjenner vi igjen.
Munch var fadder til Per Krohg
En liten historie jeg heller ikke visste første gang jeg besøkte stedet, er hvor tett det norske kunstnermiljøet faktisk var knyttet sammen her.
Munch tilbrakte tid sammen med blant andre Christian og Oda Krohg, Hans Heyerdahl og Sigurd Bødtker.
Da Christian og Oda Krohgs sønn Per Krohg ble døpt i Borre kirke, var Edvard Munch fadder.
Per Krohg ble senere selv en betydelig kunstner.
Det gjør området mellom Borre og Åsgårdstrand til en ganske spesiell liten del av norsk kunsthistorie.
Og så skjedde dramaet med Tulla Larsen inne i dette huset
Det er nesten vanskelig å forestille seg når man står inne i de små, stille rommene.
Men sensommeren 1902 fant et av de mest dramatiske øyeblikkene i Munchs privatliv sted nettopp her.
Munch hadde hatt et turbulent kjærlighetsforhold til Mathilde «Tulla» Larsen.
Hun ønsket ekteskap.
Munch fryktet at et borgerlig familieliv ville komme i konflikt med kunsten.
Under deres siste møte i huset i Åsgårdstrand gikk en pistol av.
Munch ble skadet i venstre hånd.
Hva som egentlig skjedde, vet vi fremdeles ikke sikkert. Historiene og forklaringene spriker, og det er derfor bedre å la mysteriet stå enn å gjøre én av versjonene til sannhet.
Men hendelsen satte spor – både fysisk og psykisk.
Plutselig blir de små rommene i huset noe annet enn en idyllisk kunstnerbolig.
De rommet også konfliktene han bar med seg.
Eventyrskogen finnes også
Munch malte ikke bare sjøen og menneskene i byen.
Nord for Åsgårdstrand ligger Fjugstadskogen, mellom Åsgårdstrand og Borre.
Her finner man bakgrunnen for Munchs Eventyrskogen – skogen hvor barn beveger seg inn mellom trærne og naturen nesten får sitt eget eventyrlige liv.
Det fine er at dette fortsatt er et landskap vi kan gå i selv.
Den samme strekningen inngår i dagens kyststi mellom Borre og Åsgårdstrand.
Munchs Åsgårdstrand var ikke bare mørk og melankolsk. Mellom kjærlighetssorg og store eksistensielle spørsmål malte han også det helt vanlige livet rundt seg – barn som badet, mennesker som høstet, ved som ble hugget og barn som forsvant inn mellom trærne i Eventyrskogen.
Et hus han lengtet tilbake til
Munch levde store deler av livet sitt på reise.
Berlin. Paris. København.
Utstillinger, kunstnere, samlere og kritikk.
Men når han ble utslitt og nedfor, var det ofte Åsgårdstrand tankene gikk tilbake til.
Han skrev om lengselen etter huset og arbeidet. Han planla hva som skulle plantes neste sommer. Og han tenkte på kjøkkenhagen.
På trærne. Og på stedet sitt ved sjøen.
Etter 1905 ble besøkene sjeldnere. Etter hjemkomsten til Norge i 1909 bodde han andre steder, og fra 1916 ble Ekely i Oslo hans faste hjem.
Likevel solgte han aldri Åsgårdstrand.
Han beholdt det lille huset helt frem til sin død i 1944.
Det sier kanskje mer enn noe annet om hva stedet betydde.
Verdens første Munchmuseum
Etter Munchs død kjøpte kommunen huset fra dødsboet.
I 1947 åpnet det som verdens første museum viet Edvard Munch.
Og til forskjell fra mange kunstnerhjem er huset bevart på en måte som gjør at vi fremdeles kan komme svært nær personen Munch.
Det er i dag det eneste intakte hjemmet etter kunstneren som er bevart. Eiendommen ble fredet av Riksantikvaren i 2013.
Det er kanskje akkurat derfor jeg liker å komme tilbake hit
Munchs hus handler selvfølgelig om kunst.
Men for meg handler stedet nesten like mye om mennesket bak kunsten.
Her var han ikke Edvard Munch – verdensberømt kunstner. Her var han også mannen som skulle huske å få plantet ripsbuskene.
Som trengte fred. Som forelsket seg. Og som kranglet.
Som kjente fiskerne. Som malte nabobarna.
Og som kunne sitte og se månen lage en søyle over Oslofjorden.
Når livet ute i verden ble for mye, lengtet hjem til det lille huset sitt i Åsgårdstrand.
Når man deretter går ut av porten og ned mot sjøen, er det nesten umulig ikke å begynne å lete etter Munchs bilder i landskapet.
Den buktende strandlinjen.
Trærne. Husene. Bryggen. Og lyset over fjorden.
Noen ganger ligger verdenskunsten nærmere hjemmet enn vi tenker over.
For oss ligger den bare noen kilometer hjemmefra, mellom Horten og Åsgårdstrand. ❤️
Visste du dette?
Munch kalte ikke huset sitt noe praktfullt. I brevene kunne han omtale det ganske enkelt som huset eller hytten i Åsgårdstrand. Andre har senere kalt det både «lykkehuset» og «Munchs Versailles».
Og kanskje passer begge navnene.
For bak den beskjedne gule fasaden fant han noe som ser ut til å ha vært langt viktigere for ham enn prakt og rikdom: et sted å høre til.
Det er alltid spennende å finne informasjon om det jeg skriver om. Om alt dette stemmer vet jeg ikke. Men det er slik det står skrevet i de ulike kildene.
Og ja – selv underbuksene er bevart. Når Munchs hus formidler historien til barn, kan de blant annet støte på Munchs gamle underbukser. Det sier egentlig ganske mye om hvor nært vi får komme mennesket bak verdenskunsten i dette lille huset.
Det finnes potetmos – og så finnes det den virkelig gode potetmosen. Den som er luftig og silkemyk, rik på smør og akkurat passe kremet. Dette er en enkel klassiker, men noen små grep underveis gjør stor forskjell.
Perfekt til kjøtt, kylling, gryteretter, pølser eller som tilbehør til en god søndagsmiddag.
Ingredienser – 4 porsjoner
1 kg melne poteter, gjerne Mandel, Pimpernel eller Kerrs Pink
100–125 g smør
1,5–2 dl kremfløte
salt til kokevannet
½–1 ts hvit pepper
ekstra salt etter smak
litt ekstra smør til servering
Slik lager du den
1. Skrell og del potetene
Skrell potetene og skjær dem i omtrent like store biter. Da blir de ferdige samtidig.
2. Kok potetene
Legg potetene i en stor kjele og dekk med kaldt vann. Salt vannet godt.
Kok opp og senk deretter varmen. La potetene småkoke i omtrent 15–20 minutter, eller til de er helt møre.
3. La potetene dampe tørre
Hell av alt kokevannet og sett kjelen tilbake på svak varme i 1–2 minutter.
Rist kjelen forsiktig. Dette fjerner overflødig fuktighet og er et av de viktigste triksene for å få en fyldig mos som ikke blir vannete.
4. Mos potetene
Press gjerne potetene gjennom en potetpresse for ekstra silkemykt resultat. Du kan også bruke en vanlig potetstapper.
Unngå stavmikser eller blender. For kraftig bearbeiding frigjør mye stivelse og kan gjøre potetmosen seig og klissete.
5. Tilsett smøret
Skjær smøret i små terninger og arbeid det forsiktig inn i de varme potetene til det er smeltet.
6. Tilsett varm fløte
Varm fløten uten å koke den. Hell den gradvis i potetene mens du vender forsiktig sammen.
Start med 1,5 dl og tilsett mer til konsistensen er akkurat slik du ønsker.
7. Smak til
Tilsett hvit pepper og smak til med salt.
Server med en liten grop i midten og en klatt smør som får smelte ned i den varme potetmosen.
Mine tips til ekstra god potetmos
Bruk melne poteter. De gir en lettere og luftigere mos enn kokefaste sorter.
Varm fløten. Kald væske kjøler ned potetene og gir et dårligere resultat.
Ikke jobb for mye med potetene. Jo mer de røres og piskes, desto større er risikoen for en seig konsistens.
Ikke vær redd for smøret. Det er nettopp smøret som gir den runde, fyldige smaken og den deilige konsistensen.
Vil du variere smaken?
Prøv å tilsette litt ovnsbakt hvitløk, revet parmesan, friske urter eller noen dråper trøffelolje. Til høstens gryteretter er potetmos med litt timian og hvitløk spesielt godt.
Jeg bare digger en sikkelig god potetmos, og en av mine hemmelige ingredienser er muskatnøtt😋
Det er noe eget med desserter som både ser overdådige ut og samtidig er utrolig enkle å lage. Denne no-bake blåbærpaien med chia er akkurat en slik dessert.
Og ser den ikke uekete ut?
En myk og nøtteaktig bunn av mandler, valnøtter og dadler møter et friskt, kremet fyll med blåbær, kokosmelk, sitron og vanilje. Chiafrøene gjør jobben med å få fyllet til å sette seg – helt uten gelatin og uten at kaken trenger en eneste tur innom stekeovnen.
Og fargen! 💜 Den dype lilla blåbærfargen gjør dette til en dessert som virkelig pynter opp på bordet.
Den passer like godt til sommerens kaffebord som til helgekosen – og aller best blir den når den får stå kaldt over natten.
Dette trenger du
Til bunnen
150 g mandler
75 g valnøtter
10–12 myke dadler, uten stein
2 ss kokosolje
1 liten klype havsalt
½ ts vanilje
Blåbærfyllet
300 g blåbær, ferske eller frosne
2 dl fyldig kokosmelk
4 ss chiafrø
3–4 ss honning eller lønnesirup
1 ss ferskpresset sitronsaft
1 ts finrevet sitronskall
1 ts vaniljeekstrakt
en liten klype salt
Pynt
ferske blåbær
litt chiafrø
Slik gjør du
1. Lag nøttebunnen
Ha mandler og valnøtter i en foodprosessor og kjør til en grov masse.
Tilsett dadler, kokosolje, vanilje og en liten klype salt. Kjør videre til blandingen begynner å samle seg. Den skal være litt grov, men holde sammen når du klemmer på den.
Trykk massen godt ned i bunnen av en liten springform, ca. 18–20 cm. Sett formen i kjøleskapet mens du lager fyllet.
2. Lag det lilla blåbærfyllet
Ha blåbær, kokosmelk, honning eller lønnesirup, sitronsaft, sitronskall, vanilje og salt i en blender.
Kjør til du har et helt glatt, kremet og intenst lilla fyll.
Smak til. Ønsker du mer friskhet, tilsett litt ekstra sitron. Vil du ha den søtere, bruker du litt mer honning eller lønnesirup.
3. Tilsett chiafrø
Hell blåbærblandingen over i en bolle og rør inn chiafrøene.
La blandingen stå i omtrent 10–15 minutter, og rør et par ganger underveis. Chiafrøene begynner nå å trekke til seg væsken og gjøre fyllet tykkere. Dette er samme grunnprinsipp som brukes i flere no-bake chia-paier.
4. Sett sammen kaken
Hell blåbærfyllet over den kalde nøttebunnen og glatt forsiktig overflaten.
Sett kaken i kjøleskapet i minst 4–6 timer, men jeg anbefaler å la den stå over natten. Da får chiafrøene god tid til å gjøre fyllet fast og skjærebart.
5. Server
Løsne kaken forsiktig fra formen og pynt med masse friske blåbær og et lett dryss chiafrø.
Server den rett fra kjøleskapet.
Hennysway-tips 🌿
Vil du ha en ekstra kremet variant, kan du erstatte ½ dl av kokosmelken med kokosfløte.
Bruker du frosne blåbær, la dem tine først og hell av eventuell overflødig væske. Det gir bedre kontroll på konsistensen.
Og ikke hopp over sitronen. Den lille syrligheten løfter blåbærsmaken og balanserer både kokos og sødme.
Vil du ha en fastere pai?
Chia gir en puddingaktig og kremet konsistens, ikke den helt faste strukturen man får fra gelatin eller agar. Dersom kaken skal stå lenge på et sommerbord, ville jeg derfor holdt den godt avkjølt helt frem til servering.
Derfor liker jeg denne
Det er kombinasjonen som gjør denne så god: den litt grove nøttebunnen, den kjølige blåbærkremen og de små chiafrøene som gir fyllet karakter.
Dessuten trenger du ikke steke noe.
Bare kjør, rør, hell – og la kjøleskapet gjøre resten.
En enkel liten blåbærdrøm som smaker like friskt som den ser ut. 💜🫐
Noe av det morsomste med å være i Thailand er å utforske butikkene. Jeg elsker å gå innom 7-Eleven, CJ MORE og Big C for å se etter nye smaker, thailandske klassikere og smarte produkter jeg ikke finner hjemme i Norge.
Her samler jeg favorittene jeg selv har funnet og prøvd – fra snacks, drikke og raske måltider til skjønnhetsprodukter, velvære og praktiske ting til reisen.
Du vil også finne små skatter fra Lotus’s, Tops, lokale butikker og andre steder jeg oppdager underveis.
Jeg viser deg hvordan produktene ser ut, hvor jeg fant dem, hva de koster omtrent, og om de virkelig er verdt å prøve. Slik blir det lettere for deg å finne dem når du selv er på reise i Thailand.
Dette er ikke en liste over alt butikkene selger. Det er mine personlige favoritter, ærlige vurderinger og små tips fra Thailand – samlet på ett sted.
