Spicy ananas-salsa med jalapeño, koriander og honning

En frisk, søt og krydret salsa som løfter alt fra grillet kylling og fisk til tacos, burgere og nachos. Den saftige ananasen balanseres av jalapeño, frisk lime og koriander, mens honning og olivenolje binder smakene sammen til en uimotståelig kombinasjon.


Ingredienser (ca. 7–8 dl)

  • 1 liten moden ananas (ca. 4 kopper), skåret i små terninger
  • 2 jalapeño, finhakket (fjern frøene hvis du ønsker mildere smak)
  • ½ bunt frisk koriander, grovhakket
  • 3 ss extra virgin olivenolje
  • 2 ss ferskpresset limesaft
  • 2 ss honning (eller agavesirup)
  • 2 ts hvitløkspulver
  • 1 ts chiliflak
  • 2 ts ristede sesamfrø
  • ½ ts havsalt
  • ¼ ts nykvernet sort pepper

Valgfritt

  • 1 liten fedd hvitløk, finrevet
  • Litt revet limeskall
  • 1 ss finhakket vårløk

Slik gjør du

  1. Skjær ananasen i små jevne terninger.
  2. Finhakk jalapeño og koriander.
  3. Bland olivenolje, limesaft, honning, hvitløkspulver, chiliflak, sesamfrø, salt og pepper i en stor bolle.
  4. Vend inn ananas, jalapeño og koriander.
  5. Smak til med mer lime, honning eller salt etter behov.
  6. La salsaen trekke i kjøleskapet i minst 30 minutter, gjerne et par timer før servering.

Serveringsforslag

Denne salsaen passer perfekt til:

  • Grillet kylling
  • Laks og annen fisk
  • Scampi
  • Tacos og burritos
  • Nachos
  • Burgere
  • Grillet svinekjøtt
  • Som dip med tortillachips

Oppbevaring

Oppbevares i tett glass i kjøleskap i 3–4 dager. Smaken blir ofte enda bedre dagen etter.


Hennysway

Spicy ananas-salsa – sommer på glass

Noen oppskrifter er så enkle at de nesten ikke burde kunne smake så godt. Denne spicy ananas-salsaen er akkurat en slik oppskrift.

Den søte, saftige ananasen møter frisk koriander, jalapeño, lime og en liten touch honning. Resultatet er en salsa som både er frisk, søt, syrlig og passe sterk – perfekt til alt fra grillmat til tacos eller bare med sprø tortillachips.

Dette er en oppskrift som bringer tankene rett til varme sommerkvelder, tropiske smaker og måltider man har lyst til å dele med familie og venner.

Hos Hennysway elsker vi oppskrifter som er enkle å lage, men som gir mye smak. Denne kommer garantert til å bli en gjenganger.

God mat handler ofte om de små øyeblikkene – og noen ganger er alt du trenger en moden ananas, litt chili og noen gode mennesker rundt bordet.

What’s the Kindest Thing Someone Has Ever Done for You?

Daglig skriveoppfordring
What’s the kindest thing someone has ever done for you?

What’s the Kindest Thing Someone Has Ever Done for You?

I have been thinking about this question, and I don’t think I can name just one thing.

After many years of life, I have learned that kindness doesn’t always arrive as one extraordinary gesture. Sometimes it arrives quietly. Sometimes it comes from the people closest to us – and sometimes, unexpectedly, from complete strangers.

Kindness

Some of the greatest kindness I have ever experienced came during the darkest time of my life, after we lost our 18-year-old son to senseless violence.

There were strangers who chose to care about what had happened to him and to us.
People helped us search for answers and investigate circumstances surrounding his death.
Others publicly questioned why the police weren’t doing more. They didn’t know our son. They didn’t know our family.

But they cared enough to stand beside us.

I will never forget that.

And then there were the quieter acts of kindness.

Neighbours appeared at our door carrying dinner because, in the middle of grief, food had almost ceased to exist in our everyday lives. Someone else took care of something practical without asking what we needed. People simply stepped into the empty spaces that we were no longer capable of filling ourselves.

Those things may sound small.
They weren’t.

When your whole world has collapsed, a meal placed in your hands can feel like someone is holding a tiny piece of your life together for you.

Perhaps that is why my understanding of kindness has changed over the years.

I don’t necessarily need someone to fix things for me. Some things cannot be fixed.

Sometimes the kindest thing another human being can do is simply see me.

To sit beside me without demanding anything. To listen without needing to give advice. To allow me to be exactly where I am, without trying to change the moment or make it more comfortable for themselves.

I have experienced that kind of kindness many times throughout my life – from family, friends, neighbours and complete strangers.

So I cannot tell you the single kindest thing anyone has ever done for me.

But I can tell you what kindness has come to mean to me:

It is when another human being sees that you are struggling, reaches out a hand and quietly says, through words or actions:

“You don’t have to carry all of this alone.”

And sometimes, the people who do that are the ones you least expected. ❤️

If the salary was the same, what job would you be doing right now and why?

Daglig skriveoppfordring
If the salary was the same, what job would you be doing right now and why?

If the salary was the same – what job would you be doing right now and why?

If salary didn’t matter, I think my answer would depend on which of my two countries I was living in – Norway or Thailand.

But interestingly, the heart of the work would probably be exactly the same:

Helping people find their place, their value and a way forward.

If I stayed in Norway, I would want to work with young people who are struggling with mental health, exclusion and finding their place in society.

We have far too many young people who struggle so much that they don’t finish school, don’t manage to enter working life, or slowly find themselves standing outside communities where they desperately need to belong.

That is something I care deeply about.

I would want to work differently – not beginning with everything a young person cannot do, but with everything they can do.

What are they good at?
What makes them curious?
And what gives them confidence?
What kind of environment allows them to grow?

Because everyone has something to contribute.

Sometimes people simply need someone who takes enough time to discover what that something is.

I would love to work with self-worth, inclusion, creativity, practical skills and individual strengths – helping young people understand that their value isn’t determined by grades, diagnoses, productivity or whether they fit neatly into the system.

And if I were living in Thailand…

My dream would take a slightly different form.

As a foreigner, there are restrictions on the work I can personally perform in Thailand, so my role would be more about creating, supporting and developing opportunities together with local people.

For years, I have carried a dream of creating something I call a Freedom House.

Not an institution.

In many ways, this dream grows from the same values behind Liam’s Freedomfond, something we as a family were involved with both before and after losing our son Liam in 2016.

The idea has always been close to our hearts: creating opportunities, dignity and a sense of belonging for people who may not have been given the same chances as others.

Freedom House would be a smaller and more hands-on continuation of that spirit.
A place where education, work, creativity and community could exist under the same roof – not as charity in the traditional sense, but as a way of giving people the tools and opportunities to build their own future.

And perhaps that is why this dream has stayed with me for so long. It isn’t really a new dream at all.
It is an old family value finding a new form.

In a way, it would also allow something we once created together as a family to continue growing – carrying Liam’s name, our experiences and the values behind Freedomfond forward into something new.

A place to belong.

I imagine a house combining education, training, a small café and a second-hand shop – perhaps eventually workshops, creative spaces and other small projects as well.

A place where young people or adults who need another chance could come to learn practical skills, gain work experience, meet other people and gradually build confidence and independence.

Some might learn English.
Someone might discover that they are brilliant at cooking.

Another might repair furniture, sew, paint, grow vegetables, work in the café or learn how to run a small business.

And the second-hand shop could help support the project while also teaching skills and encouraging reuse rather than waste.

The goal wouldn’t simply be to help people.

It would be to create opportunities for people to help themselves and each other.

That’s an important difference to me.

Because whether I was doing this in Norway or Thailand, I think my job would ultimately have the same purpose:

To see the person before the problem.

To notice abilities before limitations.
And to create belonging instead of exclusion.

And to give people the tools, confidence and opportunities they need to build something of their own.

If salary were irrelevant, I think that is where I would spend my working life.

Not necessarily behind a particular desk or with a particular job title.

But somewhere I could look at another human being and say:

You have something to offer. Let’s find out what it is – and then let’s find somewhere you can use it.

Fylt kyllingbryst med sopp og smeltet ost

Kremet, saftig og full av smak – en enkel ovnsrett som passer både til hverdag og når du vil imponere gjester.

Denne retten kombinerer mørt kyllingbryst med smørstekt sopp, hvitløk, urter og en fyldig ost som smelter perfekt inn i fyllet. Server med ovnsbakte poteter, potetmos, ris eller en frisk salat.

Ingredienser (4 personer)

  • 4 store kyllingbryst
  • 250 g aromasopp eller champignon, skivet
  • 200 g Gruyère, Emmentaler eller Jarlsberg, revet
  • 2 fedd hvitløk, finhakket
  • 2 ss smør
  • 1 ss olivenolje
  • 2 ss frisk persille, finhakket
  • 1 ts timian
  • 1 ts Italiensk Sol krydder fra Hennysway (eller italiensk krydderblanding)
  • Salt og nykvernet pepper

Sausen

  • 2 dl kyllingkraft eller kyllingbuljong
  • 1 dl kremfløte
  • 1 ts Dijon-sennep (valgfritt)
  • 1 ss smør
  • 1 ts maizena rørt ut i litt kaldt vann (ved behov)

Slik gjør du

1. Lag fyllet

Smelt smøret i en stekepanne og stek soppen på høy varme til den får en gyllen farge og væsken har fordampet.

Tilsett hvitløk, timian og Italiensk Sol. Stek videre i ett minutt før du vender inn persillen. Avkjøl litt.


2. Fyll kyllingen

Skjær en dyp lomme i hvert kyllingbryst uten å skjære helt gjennom.

Fyll hver lomme med soppblandingen og godt med revet ost. Fest eventuelt med tannpirkere.

Krydre utsiden med salt, pepper og litt ekstra Italiensk Sol.


3. Brun kyllingen

Varm olivenolje i en ovnssikker stekepanne.

Stek kyllingbrystene 3–4 minutter på hver side til de får en gyllen og sprø overflate.


4. Lag sausen

Hell kyllingkraft og fløte i pannen rundt kyllingen.

Rør inn Dijon-sennep hvis du ønsker litt ekstra fylde.

La småkoke et par minutter.


5. Stek ferdig i ovnen

Sett pannen i ovnen på 190 °C.

Stek i 18–22 minutter, eller til kyllingen har en kjernetemperatur
på 72 °C.

La hvile i 5 minutter før servering.


Serveringsforslag

Denne retten passer perfekt med:

  • Ovnsbakte småpoteter
  • Potetmos
  • Kremet pasta
  • Smørdampede asparges
  • Brokkolini
  • Grønn salat med vinaigrette

Hell den kremede soppsausen over ved servering og pynt med litt frisk persille.


Hennysway-tips

🌿 Italiensk Sol løfter smaken med urter, hvitløk og middelhavspreg, men du kan også bruke en klassisk italiensk krydderblanding.

Italiensk Sol – finner du i nettbutikken på forsiden

Ønsker du ekstra luksus, kan du tilsette litt sprøstekt bacon i fyllet eller bytte ut deler av osten med mozzarella for lange, kremede ostetråder.

Denne retten egner seg også godt til gjester siden mye kan forberedes på forhånd.

God middag! ♥️

Share a hobby you’ve picked up recently — what got you into it?

Daglig skriveoppfordring
Share a hobby you’ve picked up recently — what got you into it?

Share a hobby you’ve picked up recently — what got you into it?

This isn’t really a new hobby for me. Growing, foraging and learning how to use what nature provides have been part of my life for many years. But lately, it has become much more important to me.

Part of that comes from watching what is happening in the world. We live in uncertain times, and it has made me think more seriously about how dependent we have become on shops, pharmacies and systems that we simply assume will always be there.

But there is another reason too.

I think we have gradually lost some of our connection to the knowledge that previous generations took for granted.

Just outside our doors, along forest paths, by the coast and sometimes growing between the paving stones, there are plants, flowers, berries, herbs, bark and even what we casually call «weeds» that people have used for generations as food and in traditional remedies.

And I find that knowledge fascinating.

I grow things.
I forage.
And I dry herbs, experiment, make things and actually use what I learn.

The more I discover, the more I realise how much knowledge there still is to recover.

For me, this isn’t about rejecting modern medicine or science. I believe there is room for old knowledge and modern knowledge to exist side by side.

When something is serious, evidence-based medical care matters enormously.
But not every part of everyday wellbeing needs to begin in a medicine cabinet.

Food, movement, sleep, herbs and plants can all be part of looking after ourselves. At the same time, «natural» doesn’t automatically mean harmless, so learning proper identification, preparation, dosage and possible interactions is part of the knowledge too.

Perhaps that is what has turned this old hobby into something more meaningful for me.

I don’t just want to collect plants, I want to collect knowledge.

I want younger generations to know that nature isn’t only something beautiful to photograph or walk through. It is also a resource that humans have depended upon throughout our entire history.

And this has even become part of how I think about preparedness.

My emergency supplies aren’t only canned food and practical equipment. They also include seeds, recipes and knowledge – things that could help me grow food and make use of resources around me if ordinary systems were disrupted.

Because knowledge takes up very little space.
A seed may look insignificant.
A wild plant may look like nothing more than a weed.

But if you know what you are looking at and how to use it safely, both can become valuable resources.

Maybe my hobby isn’t really foraging at all.

Maybe my hobby is learning how to become a little less disconnected from the natural world – and remembering knowledge humanity once couldn’t afford to forget. 🌿

Middelhavsinspirert Sitrus-Ceviche med Reker

En frisk, fargerik og smakfull rett som passer perfekt på varme sommerdager. Denne varianten kombinerer saftige reker med sprø grønnsaker, friske urter og en syrlig sitrusmarinade som gir et lett og friskt måltid.
Server den som forrett, tapas, lunsj eller med sprø tortillachips og avokado til middag.


Ingredienser (4 personer)

Cevichen

  • 450 g store reker, rensede og ferdigkokte
  • ½ rødløk, finhakket
  • ½ rød paprika, i små terninger
  • ½ gul eller oransje paprika, i små terninger
  • ½ grønn paprika, i små terninger
  • 2 tomater, uten frø, i små terninger
  • 2 vårløk, i tynne skiver
  • 1 liten bunt frisk koriander, grovhakket

Sitrusmarinade

  • Saften av 2 lime
  • Saften av 1 appelsin
  • 2 ss god olivenolje
  • 1 fedd hvitløk, finrevet
  • ½–1 rød chili, finhakket
  • 1 ts honning
  • Salt og nykvernet pepper

Til servering

  • Avokado
  • Tortillachips
  • Ristet surdeigsbrød
  • Friske limebåter

Slik gjør du

  1. Bland sammen limejuice, appelsinjuice, olivenolje, hvitløk, chili, honning, salt og pepper.
  2. Ha rekene i en bolle og vend dem forsiktig inn i marinaden.
  3. Tilsett rødløk, paprika, tomat, vårløk og koriander.
  4. Bland forsiktig slik at alle ingrediensene blir dekket av marinaden.
  5. Sett kaldt i 20–30 minutter slik at smakene får utvikle seg.
  6. Server iskald med ekstra koriander og en limebåt ved siden av.

Hennysway tips

  • Tilsett mango for en søtere og tropisk variant.
  • Finhakket agurk gir ekstra sprøhet.
  • Litt jalapeño passer godt hvis du liker mer styrke.
  • Oppbevares i kjøleskap og spises helst samme dag.

En smak av Middelhavet – på en skje

Noen retter handler ikke om lange koketider eller avanserte teknikker. De handler om friske råvarer som får lov til å skinne.

Denne sitrusmarinerte rekecvichen er nettopp en slik rett. Den er fargerik, lett og full av smak – med sødmen fra appelsin, friskheten fra lime, sprø grønnsaker og aromatisk koriander. Hver munnfull smaker av sommer, hav og lange måltider ute i solen.

Jeg liker å servere den i små Norgesglass eller glasskåler. Det ser innbydende ut, er enkelt å sette på bordet og passer perfekt både til tapasbordet, en lett lunsj eller som forrett når man har gjester.

Dette er mat som gjør lite ut av seg – men som ofte blir det første glasset som blir tomt.

God appetitt!
Fortell gjerne hva du synes om oppskriften 🤩


Min kjære konge – takk for alt

Jeg var 23 år da kronprins Harald ble Norges nye konge. Kong Olav var død, og sorgen satt dypt i meg. Jeg hadde vært så glad i den varme og folkelige kongen vår, og tenkte at ingen noen gang ville kunne fylle skoene hans.

Jeg tok feil.

Kong Harald fylte ikke bare sin fars sko. Han fant sin helt egen måte å være konge på. Han bar arven videre, men åpnet samtidig dørene til et varmere, rausere og mer moderne Norge. Et Norge der flere fikk kjenne at de hørte til.

Gjennom årene ga han meg langt mer kjærlighet og nærhet enn jeg noen gang hadde trodd at en konge kunne gi. Ikke fordi jeg kjente ham, men fordi han fikk meg til å føle at han kjente oss. Han så folket sitt – ikke som en ensartet masse, men som enkeltmennesker med ulike liv, historier, utfordringer, trosretninger og måter å elske på.

Han var en konge for absolutt alle.

Kong Harald talte ikke til oss ovenfra. Han sto sammen med oss. I glede og feiring, men også når landet var rammet av sorg, frykt og tragedier. Han hadde en sjelden evne til å finne ord når vi andre manglet dem. Ord som ikke bare trøstet der og da, men som ble værende i oss.

Etter terrorangrepene 22. juli 2011 sto han sammen med et helt folk i sorg. Også kongen gråt. Han forsøkte ikke å skjule mennesket bak rollen, men møtte de etterlatte som far, bestefar, ektefelle og medmenneske:

«Som far, bestefar og ektefelle kan jeg bare ane noe av deres smerte. Som landets konge føler jeg med hver enkelt av dere.» (vg.no)

Det var ikke bare en konge som talte. Det var et menneske som sørget sammen med oss. Han kunne ikke ta smerten bort, men han viste at ingen skulle stå alene i den. Akkurat da trengte Norge en trygg og varm stemme – og kong Harald ga oss sin.

Noen år senere viste han igjen hvilken konge han ønsket å være. Under hagefesten i Slottsparken i 2016 beskrev han et Norge der det var plass til alle. Han snakket om unge og gamle, rike og fattige, mennesker med ulik bakgrunn, tro, funksjonsevne og liv.

Og så sa han ordene som for alltid vil stå igjen som selve bildet på den inkluderende kongen han var:

«Jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, jenter og gutter som er glad i hverandre «

Han rommet dem som trodde på Gud, Allah, Altet eller Ingenting. Han rommet alle måtene vi lever, tror og elsker på. Til slutt samlet han hele landet i de enkle ordene:

«Norge er dere. Norge er oss.» (kongehuset.no)

Det var dette som gjorde ham til min kjære konge. Han fortalte oss at Norge ikke bare er fjell, fjorder, flagg og grenser. Norge er menneskene som bor her.

Alle var en del av hans Norge.

Han ba oss ta vare på hverandre og bygge landet videre på tillit, fellesskap og raushet. Han minnet oss om at vi ikke trenger å være perfekte mennesker, men at vi må forsøke å være gode mennesker. Vi må se hverandre, respektere hverandre og gi plass til dem som ikke alltid blir hørt.

For meg oppsummerer disse to talene hele kong Harald.

Da landet ble rammet av det utenkelige, gråt han sammen med oss. Da verden hardnet til og forskjellene mellom mennesker ble tydeligere, minnet han oss på at Norge tilhører oss alle.

I dag er vår kjære konge død. Et menneske som har vært en trygg del av hele mitt voksne liv, er borte. Kong Harald sovnet stille inn på Rikshospitalet 28. august 2026, 89 år gammel, etter 35 år på tronen. (regjeringen.no, apnews.com)

Det gjør vondt, selv om vi visste at denne dagen en gang måtte komme. Det føles som om en del av selve Norge har stilnet. Som om en trygg stemme vi alltid har hatt i bakgrunnen, plutselig er borte.

Mine varmeste tanker går til dronning Sonja, til familien hans og til alle som sto ham nær. Men sorgen tilhører også folket, for kong Harald var ikke bare kongefamiliens.

Han var vår.

Samtidig begynner et nytt kapittel.

Kronprins Haakon har overtatt som Norges konge under navnet Kong Haakon VIII. Han har valgt å føre videre valgspråket som hans far, bestefar og oldefar bar før ham:

Alt for Norge. (regjeringen.no, kongehuset.no)

Kjære Kong Haakon, jeg ønsker deg lykke til i din nye og store rolle. Jeg har tro på deg. Jeg tror også du vil bli en konge av folket – på din egen måte. Med din personlighet, din varme og dine verdier tror jeg du kan bli en ny kjær konge som ser, lytter og omfavner hele Norge.

Du skal ikke fylle din fars sko. Du skal gå videre i dine egne, slik han en gang gjorde etter kong Olav.

Ordene Alt for Norge rommer både kjærlighet, ansvar og plikt. Det er en oppgave som til tider må være tung å bære. Men du skal vite at du ikke bærer den alene. Et helt folk står sammen med deg.

Kongen er død. Leve kongen.

Og til deg, min kjære kong Harald:

Takk for varmen.
Takk for humoren.
Takk for tryggheten.
Takk for at du gråt sammen med oss.
Takk for at du så oss alle.
Takk for at du lærte oss at Norge er oss.

Du klarte mer enn å fylle din fars sko. Du satte dine egne dype og varme fotspor i det norske folkets hjerter.

Hvil i fred, min kjære konge.
Alt for Norge – for alltid.
🕯️🇳🇴❤️

Brown Sugar Spanish Latte – silkemyk iskaffe

-med kondensert melk

Noen kaffedrikker blir populære av en grunn. Brown Sugar Spanish Latte er en av dem. Den kombinerer fyldig espresso, karamelltoner fra brunt sukker og den fløyelsmyke sødmen fra kondensert melk. Resultatet er en iskald kaffe som både er kremet, rund og utrolig enkel å lage hjemme.

Dette er en perfekt kaffe på varme sommerdager – eller når du bare vil unne deg noe litt ekstra. Med en liten melkeskummer får du et luftig kaffeskum som gjør drikken ekstra innbydende.


Brown Sugar Spanish Latte

1 stort glass

Ingredienser

  • ½ ss instant espresso eller pulverkaffe
  • ½–1 ss brunt sukker (etter smak)
  • 60 ml varmt vann
  • ½ ss søtet kondensert melk
  • Isbiter
  • 2–2,5 dl kald melk (helmelk, havremelk eller annen favoritt)
  • Eventuelt litt ekstra kondensert melk til pynt

Fremgangsmåte

  1. Ha instant espresso, brunt sukker og varmt vann i et glass.
  2. Visp med melkeskummer i 1–2 minutter til blandingen blir lys, tykk og luftig.
  3. Tilsett den kondenserte melken og rør lett sammen.
  4. Fyll et høyt glass med isbiter.
  5. Hell kaffeblandingen over isen.
  6. Tilsett litt ekstra kondensert melk langs innsiden av glasset for den karakteristiske marmoreffekten.
  7. Hell forsiktig over kald melk.
  8. Rør sammen rett før servering.

Tips

  • Bruk mørkt brunt sukker for en dypere karamellsmak.
  • Vil du ha sterkere kaffe, bruk 1 ss instant espresso.
  • Et dryss kanel på toppen passer overraskende godt.
  • Server gjerne med et sugerør slik at de ulike lagene kan blandes gradvis.

Denne kaffen minner litt om en blanding av en klassisk latte og vietnamesisk iskaffe, men med en mykere og mer karamellaktig smak.

God kaffe! ☕🤎

What’s the Weirdest Coincidence You’ve Ever Experienced?

Daglig skriveoppfordring
What’s the weirdest coincidence you’ve ever experienced?

What’s the Weirdest Coincidence You’ve Ever Experienced?

I find this question almost impossible to answer with just one story, because strange coincidences seem to have followed me throughout my life.

And strangely enough, they seem to run in my family too.

I grew up with stories of aunts setting an extra place at the dinner table without really knowing why – only for an unexpected guest to suddenly arrive. Little things like that happened often enough for us to notice them.

I experience something similar myself.

Sometimes it is very ordinary. I can be having a difficult day, feeling a little lost or heavy, and suddenly a message appears from someone I haven’t spoken to in a very long time. They don’t know how I’m feeling. They don’t know that I need them. Yet their words arrive at exactly the right moment.

Almost as if life is quietly saying: You don’t have to carry today alone.

Other experiences are much harder for me to explain.

Since losing my son, there have been moments when music appears at exactly the right time, a sudden wind seems to surround me, a butterfly stays unusually close, or something else happens that feels so personal and so perfectly timed that I simply stop and notice.

Are they messages from him?

I can’t prove that. And perhaps I don’t need to.

There is something beautiful about allowing some things in life to remain unexplained.

The cormorant has become another one of these little mysteries for me. It seems to appear in different places and at particular moments when I need something – reflection, strength, stillness, or simply a reminder to pay attention.

Some people would call all of this coincidence. Others might call it synchronicity, intuition, energy, or signs from somewhere beyond what we understand.

I don’t really need to give it a name.

I just know that throughout my life, there have been too many small, perfectly timed moments for me not to wonder.

And perhaps that is what I love about them most.

They don’t give me answers. They simply make me feel connected – to the people I love, to nature, to those I have lost, and to something in life that may be much bigger than I understand.

Trygve Skaug i Bykirken Holmestrand – ord som treffer

Jeg har lenge hatt sansen for Trygve Skaug. Ikke bare for musikken, men kanskje aller mest for ordene.
Han har en egen måte å skrive om livet på – enkelt, nært og uten å pakke det inn i mer enn nødvendig.
Som dere leser nå sikkert har sett, elsker jeg ord, jeg drømmer meg bort i skriving.

Noen ganger dukker det opp en sang, et lite dikt eller bare noen få linjer akkurat når man trenger dem. Sånn har det vært med flere av tekstene hans for meg.

Da jeg så at Trygve Skaug skulle komme til Bykirken i Holmestrand, var det derfor ikke så mye å tenke på.
Billetter måtte jeg ha.

Jeg liker konserter som gir litt mer enn bare musikk. Kvelder hvor man kan lene seg tilbake, lytte og la både ordene og tonene få gjøre jobben. Og akkurat kombinasjonen av Trygve Skaug og Holmestrand kirke føltes som en veldig fin ramme rundt en slik kveld.

Jeg vet ennå ikke hvilke sanger jeg kommer til å høre, hvilke ord som kommer til å treffe litt ekstra eller hvilken stemning jeg sitter igjen med etterpå.

Det får jeg skrive om når jeg har vært der.

For dette innlegget skal ikke handle om hva jeg tror kvelden kommer til å bli.

Det skal handle om hvordan den faktisk ble.

Konserten

Og konserten ble akkurat så nær og vakker som jeg hadde håpet på.

Det er noe helt eget med musikk og ord i et kirkerom. Denne kvelden føltes det nesten som om selve rommet pakket Trygves stemme, ordene og musikken inn og ga dem enda mer kraft.
Det var høytidelig, nært og veldig vakkert. Noen ganger er det godt å bare sitte stille og være til stede – lytte og la ordene finne veien dit de skal.

Men denne kvelden fikk også et alvor over seg. Tidligere på dagen hadde vi fått vite at Kong Haralds tilstand var svært alvorlig, og det var vanskelig å ikke bære med seg den nyheten inn i kirkerommet.

Trygve leste diktet «Min konge» i sin helhet, og vi tente et lys for vår kjære konge.

Kongen min kaster hodet bakover
og ler med tannkjøttet
det er det ingen andre konger som gjør
snakker om psykisk helse
gutter som liker gutter
og jenter
klemmer kona si og Johaug
i frivilligdress fra ‘94
spør om det finnes én
som alle jeg kjenner er glad i
det er kongen min
ingen fler egentlig
det er nok derfor akkurat han
er kongen min

https://www.ark.no/produkt/kongen-min-9788202896027

Det ble et sterkt øyeblikk. Kong Harald har for meg alltid stått for verdier som betyr mye – varme, respekt, raushet og ikke minst et Norge hvor det skal være plass til absolutt alle. Der satt vi sammen i kirken, med bekymringen for kongen vår, mens lyset brant.

Så denne opplevelsen ble sterk på flere måter enn jeg hadde sett for meg. Men midt i alvoret var det også godt å være akkurat der. Med Trygves stemme, hans ord og musikalitet, stillheten i kirkerommet og følelsen av fellesskap.

En vakker og vemodig kveld som jeg kommer til å bære med meg lenge.

Kong Haralds døde 28 August kl 06.35