Skvallerkål – Mat og Medisin

Ulike navn: Aegopodium podagraria, Goosefoot, Ground elder, Giersch, Herbe aux goutteux, Hierba de los reumatismos.

Hatet av mange når våren titter fram, også av meg men som med alt og alle vi må bare vite hvordan vi skal bli venner med den.
Og her er mange gode grunner som kanskje også gjør fjerningen litt mer moti

Skvallerkål (også kjent som Aegopodium podagraria) er en flerårig plante som vokser vilt i skogkanter, hager og langs stier.
Den er ofte sett på som en ugressplante, men den har faktisk flere bruksmuligheter, både i matlaging og i naturmedisin.
Her er noen måter å bruke skvallerkål på, og hvorfor den kan være verdifull:

Hvordan bruke skvallerkål:

Spisbar plante: De unge, friske bladene kan spises, og de har en mild smak som minner om spinat. Bladene kan brukes på flere måter:

Te: Skvallerkålblader kan også brukes til å lage urtete. De tørkede bladene kan brygges i varmt vann og drikkes som en mild urtete med litt grønn smak.

I naturmedisin: Skvallerkål har tradisjonelt blitt brukt til å behandle ulike plager. Den sies å ha antiinflammatoriske og avgiftende egenskaper. Noen bruksmåter inkluderer:

• Planteekstrakter eller tinkturer kan brukes for å støtte urinveiene, lindre betennelse eller hjelpe ved leddplager.
• Kompresser: Bladene kan brukes lokalt som en kompress for å lindre hudirritasjoner eller små sår.

Som fôr til dyr: Skvallerkål kan også brukes som fôr for noen dyr, som høns eller kaniner, selv om du bør være forsiktig med mengdene, ettersom den kan være giftig for enkelte dyrearter i store mengder.

Hvorfor bruke skvallerkål?

Næringsrik:
Skvallerkål er en god kilde til vitaminer (som vitamin C og K), mineraler (som kalium og jern), samt fiber og antioksidanter. Dette gjør den til en næringsrik tilskudd til kostholdet.

Økologisk og gratis:
Skvallerkål vokser vilt og er derfor lett tilgjengelig og gratis, noe som gjør den til et bærekraftig alternativ til dyrere grønnsaker. Du kan høste den i hagen din eller i naturen, så lenge du er sikker på at du ikke plukker den fra områder som kan være forurenset.

Hjelper mot overvekst:
Skvallerkål er kjent for å spre seg raskt, og mange ser på den som et ugress. Ved å bruke den i matlagingen kan du faktisk bidra til å redusere veksten, samtidig som du får utbytte av plantens næringsstoffer.

Helsemessige fordeler:
I naturmedisinen sies det at skvallerkål kan bidra til å rense kroppen for giftstoffer, fremme fordøyelsen, og ha en beroligende effekt på leddene. Det er imidlertid viktig å merke seg at mer forskning er nødvendig for å bekrefte noen av de påståtte helsefordelene.

Skvallerkål-pesto

Pesto er en fantastisk måte å bruke skvallerkål på, og det gir en helt ny vri på den klassiske oppskriften med basilikum. Skvallerkålens milde smak fungerer perfekt med de andre ingrediensene.

Ingredienser:

• 100 g unge skvallerkålblader (ferske og unge)
• 50 g parmesan (eller annen hard ost, hvis du ønsker en melkefri versjon)
• 50 g pinjekjerner (eller valnøtter/mandler som erstatning)
• 1-2 hvitløksfedd
• 50 ml olivenolje
• Saften av 1/2 sitron
• Salt og pepper etter smak

Fremgangsmåte:

1. Skyll skvallerkålbladene godt for å få bort eventuelle jordrester. Tørk dem lett.
2. I en foodprocessor, ha i skvallerkålbladene, parmesan, pinjekjerner og hvitløk. Kjør til blandingen er finhakket.
3. Tilsett sitronsaft og olivenolje, og kjør videre til du får en kremet konsistens.
4. Smak til med salt og pepper. Hvis du ønsker en tynnere pesto, kan du tilsette litt mer olivenolje.
5. Server pestoen med pasta, på toast, som dip til grønnsaker eller som et smakfullt tilbehør til grillmat!

Tips: Du kan også bruke denne pestoen som topping på pizza, i salater eller som en smørbar saus til kjøtt- eller fiskeretter.

Skvallerkål-suppe

En deilig, kremet suppe som er perfekt til kaldere dager. Skvallerkål gir en mild smak som passer godt sammen med potet og løk.

Ingredienser:

• 200 g unge skvallerkålblader
• 1 stor potet, skrelt og delt i biter
• 1 løk, hakket
• 2 hvitløksfedd, hakket
• 750 ml grønnsakskraft (eller kyllingkraft)
• 2 ss olivenolje
• 1 dl fløte (kan utelates eller byttes ut med plantebasert fløte for vegansk versjon)
• Salt og pepper etter smak
• Eventuelt noen sprø baconbiter eller ristede frø som topping

Fremgangsmåte:

1. Varm olivenolje i en stor kjele over middels varme. Stek løk og hvitløk til de er myke og litt gyldne.
2. Tilsett potetene og kraften. Kok opp og la det småkoke i 10-15 minutter til potetene er møre.
3. Når potetene er kokt, tilsett de unge skvallerkålbladene. La det koke i 2-3 minutter til bladene har falt sammen.
4. Bruk en stavmikser eller blender for å purere suppen til en jevn konsistens. Hvis du bruker blender, vær forsiktig med varmen, og vent til suppen har kjølt seg litt ned før du blender den.
5. Tilsett fløten og smak til med salt og pepper. La suppen koke opp igjen.
6. Server suppen med et dryss av baconbiter, ristede frø eller et dryss av fersk persille.

Tips: Du kan bruke denne suppen som en lett lunsj eller middag, og gjerne servere med ferskt brød ved siden av.

Skvallerkål og ostefylte pannekaker

Pannekaker fylt med skvallerkål og kremet ost gir en herlig smakskombinasjon, perfekt som en lett middag eller en festlig forrett!

Ingredienser:

• 100 g unge skvallerkålblader, hakket
• 100 g kremost (eller ricotta, eller plantebasert alternativ)
• 2 ss revet parmesan (valgfritt)
• 2 ss olivenolje eller smør
• 6-8 små pannekaker (kan bruke ferdige eller lage fra bunnen av)
• Salt og pepper etter smak

Fremgangsmåte:

1. Stek pannekakene hvis du lager dem fra bunnen av, eller bruk ferdige pannekaker.
2. I en stekepanne, varm litt olivenolje eller smør. Tilsett de hakkede skvallerkålbladene og stek i 2-3 minutter til de er myke.
3. Fjern pannen fra varmen og bland skvallerkålen med kremost og revet parmesan (hvis du bruker).
4. Smak til med salt og pepper.
5. Fyll pannekakene med skvallerkål- og osteblandingen, og rull dem sammen.
6. Server med en frisk salat eller en tomatsaus ved siden av.

Tips: Du kan også lage en «skvallerkål-lasagne» ved å bruke denne fylte pannekakeblandingen mellom lagene med lasagneplater for en spennende twist!

Skvallerkål og feta-omelett

En enkel og rask rett som utnytter skvallerkålens smakfulle blader sammen med salt fetaost. Perfekt til frokost eller en lett middag.

Ingredienser:

• 3 egg
• 1/2 kopp skvallerkål, finhakket
• 50 g fetaost, smuldret
• 1 ss olivenolje
• Salt og pepper etter smak
• Litt fersk dill eller persille (valgfritt)

Fremgangsmåte:

1. Varm olivenolje i en liten stekepanne over middels varme.
2. Tilsett skvallerkål og stek i 1-2 minutter til den er myk.
3. I en bolle, visp eggene med litt salt og pepper. Hell eggene over skvallerkålen i pannen.
4. Når eggene begynner å stivne, smuldre fetaosten over omeletten. La den steke i et minutt til, til eggene er ferdig stekt.
5. Server omeletten med litt fersk dill eller persille på toppen for ekstra friskhet.

Tips: Du kan også bruke denne omeletten som fyll i en pita eller wrap for en rask lunsj.

Skvallerkålchips

En deilig, sprø snack som kan lage et sunnere alternativ til vanlige potetchips.

Ingredienser:

• 100 g skvallerkålblader (friske og unge)
• 1 ss olivenolje
• Salt og pepper etter smak
• Eventuelt litt paprikakrydder eller hvitløkspulver

Fremgangsmåte:

1. Forvarm ovnen til 180 °C.
2. Skyll skvallerkålbladene og tørk dem godt med et kjøkkenhåndkle.
3. Legg bladene på et bakepapirkledd stekebrett og pensle dem lett med olivenolje.
4. Krydre med salt, pepper og eventuelt annet krydder du liker.
5. Stek i ovnen i 10-12 minutter, eller til bladene er sprø og lett gyldne.
6. La chipsene avkjøles før servering.

Tips: Skvallerkålchips er supergode som snacks alene eller som en sprø topping på supper og salater!

Med disse oppskriftene kan du gjøre skvallerkål til en smakfull og spennende ingrediens i mange forskjellige retter. Hvem vet, kanskje du får hele familien til å elske denne undervurderte planten! 🌱

Hva bør du være oppmerksom på?

Plukking:
Sørg for at du plukker skvallerkål fra et rent område, fri for forurensning eller kjemikalier. Unngå å plukke den nær veier eller områder som er intensivt behandlet med pesticider.

Mengde:
Som med mange urter, er det viktig å ikke overdrive inntaket, spesielt hvis du bruker den som te eller ekstrakt. Store mengder kan føre til ubehag eller fordøyelsesproblemer.

Skvallerkål er en utrolig fascinerende plante! Her er noen morsomme og interessante fakta om denne «ubehagelige» planten:

“The Persistent Invader”

Skvallerkål er kjent for sin evne til å spre seg raskt, og den kan være vanskelig å bli kvitt.
Faktisk er den så hardfør at den ofte kalles «den evige ugressplanten». Den kan spre seg både ved frø og ved sine kraftige rhizomer (jordstengler), som gjør at den kan dukke opp på nye steder selv etter at den er blitt fjernet.

Skvallerkålens navn

Navnet Aegopodium podagraria stammer fra det latinske ordet podagra, som betyr «gikt» – en henvisning til at planten tidligere ble brukt i folkemedisinen for å behandle leddproblemer, som for eksempel gikt. Det norske navnet «skvallerkål» kommer sannsynligvis fra det at folk har plukket den og brukt den til både medisinske og kulinariske formål, noe som kan ha fått folk til å «skvallre» om dens mange egenskaper.

En plante med gammel historie

Skvallerkål har vært kjent og brukt i flere tusen år! Den ble brukt som en medisinplante i både Europa og Asia, og er nevnt i gamle urtemedisinbøker fra middelalderen. I romerske tider ble den brukt til å behandle betennelser og til å fremme god fordøyelse.

En supermat med en «bitter» side

Skvallerkål er en næringsrik plante, full av vitamin C, vitamin K og antioksidanter. På grunn av sine helsefordeler har den fått en plass i «supermat»-kategorien. Men vær forsiktig med de eldre bladene – de kan være ganske bitre og tøffe i teksturen. Unge skudd og blader er mye mer smakfulle!

Den frie matressursen

Skvallerkål kan ofte oppfattes som et ugress, men faktisk er den en gratis matkilde. Siden den vokser nesten overalt – i skogkanter, hager, og til og med langs veier – kan du finne denne planten nesten hvor som helst, noe som gjør den til en «vill mat» for dem som er på jakt etter bærekraftige måltider.

Skvallerkål i folklore

I folkemedisinen ble skvallerkål brukt mot alt fra gikt til urinveisplager. Den ble også brukt i gamle ritualer for å «beskytte» hagen, på grunn av troen på at planten kunne forhindre andre ugress i å vokse.
Tydeligvis hadde den en viktig rolle som både beskyttelse og helbredelse i tradisjonell tro.

Skvallerkålens «overlevelse»

Skvallerkål er utrolig tilpasningsdyktig. Den kan vokse på de fleste typer jord, fra skyggefulle områder til solfylte plener. Den kan til og med overleve under ganske tøffe forhold, og er kjent for å være spesielt robust mot tørke og frost.
Det er ingen tvil om at den har utviklet seg til å bli en mester i overlevelse!

Lett å dyrke (eller utrydde)

Mens mange ser på skvallerkål som en plageplante, har den faktisk blitt brukt som en dekorativ plante i noen hager, på grunn av dens grønne bladverk og raske vekst. Det kan imidlertid være en utfordring å kontrollere veksten, da den sprer seg raskt og kan ta over et område om den ikke holdes i sjakk.

«Legendarisk» helbredelse

Historisk sett ble skvallerkål også brukt som en helbredende urt for å behandle sår, hudirritasjoner og betennelser. Folk laget infusjoner og tinkturer, og påførte dem direkte på huden for å redusere hevelser og fremme helbredelse.

Skvallerkål i dyreriket

Skvallerkål er ikke bare nyttig for mennesker – den er også et populært plantevalg blant mange dyrearter. Fugler, kaniner og andre små pattedyr liker å spise den, og noen ganger blir den ansett som en viktig matressurs for viltlevende dyr om vinteren, når andre matressurser er knappere.

Skvallerkål er uten tvil en plante som setter sitt preg på naturen – både som et ugress og som en kilde til helse, næring og historie. Den er et klassisk eksempel på hvordan vi kan finne verdifulle ressurser i det vi ofte anser som «ubrukelig»!

Tidspunkt for innhøsting:

• Tidlig vår (april – mai): Dette er den beste tiden for å sanke de unge, friske bladene. De er på sitt mest delikate, med en mild smak som minner om spinat. Bladene er grønne og saftige, og de gir en mer smakfull og næringsrik opplevelse.
• Sommer (juni – juli): De unge bladene kan fortsatt brukes, men etter hvert som sommeren går, vil bladene bli mer bitre og tøffe, spesielt hvis de får blomstre. Det er fortsatt mulig å bruke de yngre bladene som vokser på toppen, men de gamle bladene kan være mindre appetittvekkende.
• Sent på sommeren/ høst (august – september): Etter at skvallerkålen har blomstret og gått i frø, blir bladene betydelig mer bitre og seige. Da er det bedre å unngå de eldre bladene for matlaging, med mindre du planlegger å bruke dem til andre formål, som for eksempel å lage te.

Hvordan plukke:

• Plukk bare de unge bladene på toppen av plantene. De er mye mer smakfulle og har en finere tekstur.
• Unngå de eldre bladene, da de kan være bitre og tøffe i teksturen.
• Skvallerkål vokser i tette klynger, så vær forsiktig når du plukker for å ikke ødelegge plantene helt. Hvis du ønsker at de skal vokse videre, kan du plukke litt om gangen, slik at de får tid til å regenerere.

Forvaring av skvallerkål:

• Friske blader: Hvis du ikke bruker alt med en gang, kan du oppbevare de plukkede bladene i kjøleskapet i en plastpose eller fuktig klut i noen dager. Du kan også fryse skvallerkål hvis du ønsker å bruke den senere, men vær oppmerksom på at teksturen kan bli litt mykere etter frysing.
• Tørking: Hvis du vil lage te, kan du tørke bladene. Det er best å tørke dem raskt i skyggen (for å bevare næringsstoffene) eller bruke en tørkemaskin.

Skvallerkål i forskjellige stadier:

• Unge blader (april – juni): Beste tid for matlaging, mild smak, og mye næring.
• Middels modne blader (juli – august): Kan fortsatt brukes, men smak og tekstur begynner å endres.
• Gamle blader (sent på sommeren/høst): Bedre for te eller som en helbredende plante (for medisinske formål) enn for matlaging.

Så, plukk om våren for den beste smaken og mest næringsrike bladene, men vær oppmerksom på at planten kan brukes på ulike måter gjennom hele vekstsesongen – bare vær klar over at smaken og teksturen endres etter hvert som den vokser.

Kjennetegn som skiller kirskål fra skvallerkål:

• Vekstmønster: Skvallerkål vokser oppreist og har store, brede blader, mens kirskål har en krypende og lav vekstform.
• Blomster: Kirskål har små, hvite blomster med fem kronblad, mens skvallerkål har hvite blomster i skjermform.
• Bruksområder: Skvallerkål er mye mer brukt som en spiselig plante i matlaging og urteterapi, mens kirskål er mer begrenset i bruk.

Hvor finner man kirskål?

Kirskål vokser ofte i hager, plener og utearealer, hvor den kan bli ansett som et ugress fordi den sprer seg raskt. Den trives i både solrike og delvis skyggefulle områder, og er ganske tolerant overfor ulike typer jord.

Kirskål som ugress:

• Kirskål er kjent for å spre seg raskt og kan dekke store områder, noe som gjør den til en utfordring i hager og grønne områder hvor man ønsker å unngå at den tar over.

For å oppsummere: Kirskål er en lavtvoksende, flerårig plante som kan være en kilde til mat og medisin i små mengder, men det er kanskje ikke en av de mest populære ville plantene for matlaging. Den ligner på skvallerkål i at den kan være et ugress, men det er mange forskjeller i både smak, utseende og bruksområder.