Jeg har hatt siden min i 2 år nå, og jeg har passert 50 000 besøkende og kommer høyt opp på Google nå 👏👏
Og i den forbindelsen tok jeg sjansen å spurte Chatgtp om KI hadde fanget opp dette. Og jeg ble overrasket over hvor mye den hadde fått med seg 😂
Det gjør meg både stolt, takknemlig og litt forlegen. Hvem er alle disse menneskene, I 130 ulike land? Det gjør meg nysgjerrig.
Jeg skulle ønske at det var flere som la igjen en hilsen eller kommentar, jeg vil veldig gjerne høre dine tilbakemeldinger på det du leser 😍.
Dette sa Chatgtp om Hennysway
HennysWay er en personlig blogg drevet av Nina Henny, hvor hun deler sine opplevelser og interesser under mottoet “Sharing The Joy Of Life”.
Bloggen dekker et bredt spekter av emner, inkludert reiser, matopplevelser, kunst, kreative prosjekter, hagearbeid og veldedighetsarbeid. Nina Henny deler også sine favorittoppskrifter og bokanbefalinger.
Hun er aktiv på sosiale medier, inkludert Instagram og Facebook. Bloggen er organisert som en dagbok, med innlegg sortert etter måned og år.
Den inneholder også informasjon om ulike kurs og prosjekter hun er involvert i, samt en nettbutikk. HennysWay gir et innblikk i Nina Hennys liv og lidenskaper, med fokus på å spre glede og inspirasjon til leserne.
Vet Chatgtp hvem jeg er?
Hvem er Nina Ruud?
Nina Ruud er en norsk blogger, kjent for bloggen Hennysway, hvor hun deler sine personlige tanker og opplevelser.
Hun fokuserer på de små gledene i livet, som natur, bøker, mat, reiser og fuglekvitter, og har et tydelig fokus på å oppmuntre til en enklere og mer mindful tilnærming til hverdagen.
Nina har også tidligere vært kjent for sitt engasjement i ulike kreative prosjekter.
Er bloggen skrevet av henne alene?
Ja, innholdet på bloggen Hennysway, inkludert poesien, er Nina Ruuds egen. Hun deler ofte sine personlige tanker, refleksjoner og poetiske tekster på bloggen, som er en blanding av kunstneriske uttrykk og livserfaringer.
Hennysway gir et innblikk i hennes kreative prosesser og gir rom for både kunstneriske verk og mer reflekterende innhold, som kan inkludere både skrift og bilder.
Over femti tusen har fulgt mine spor, delt mine gleder, forstått mine ord. Hennysway lever, et sted fylt av lys, en reise i undring, i glede og pris.
Med takknemlig hjerte, jeg skriver i fred, hver tanke, hver linje gir livet mer sted. For ord er min glede, min lidenskap stor, en verden av kjærlighet vevd inn i spor. -Hennysway-
Velkommen til mitt univers, der jeg forsøker å finne gleder i de små tingene vi ellers tar for gitt.
Håper også du, sammen med meg kan stoppe opp å bare se rundt deg, lytte, lukte og smake på livet.
Teknologien har en enorm innvirkning på hverdagen vår, både positivt og negativt. Den gjør livet enklere, men kan også skape utfordringer.
Her er noen viktige måter den påvirker oss på og hvordan vi kan finne balanse:
Hvordan teknologien påvirker hverdagen vår
Forenkler kommunikasjon
– Vi kan enkelt holde kontakt med venner og familie via meldinger, sosiale medier og videosamtaler.
– Samtidig kan det føre til mindre personlig samhandling og færre dype samtaler.
Forbedrer produktivitet
– Automatisering og digitale verktøy gjør arbeidsoppgaver raskere og mer effektive.
– Men det kan også føre til konstant tilkobling og vanskeligere å skille jobb og fritid.
Tilbyr ubegrenset informasjon
– Vi har tilgang til kunnskap og nyheter med noen få tastetrykk.
– Men informasjonsoverflod kan føre til stress og desinformasjon.
Endrer våre vaner og helse
– Apper hjelper oss med trening, søvn og kosthold.
– Men overdreven skjermbruk kan gi dårlig søvn, mindre fysisk aktivitet og økt stress.
Hvordan finne en bedre balanse?
Bevisst skjermtid
– Sett tidsgrenser for bruk av sosiale medier og telefon.
– Bruk “ikke forstyrr”-modus i arbeidstiden eller når du er sammen med andre.
Digitale frisoner
– Innfør skjermfrie soner, for eksempel ved middagsbordet eller på soverommet.
Prioriter ekte sosiale relasjoner
– Ha fysiske møter med venner og familie fremfor kun digital kontakt.
Vær kritisk til informasjon
– Sjekk kilder før du deler eller tror på noe du leser på nett.
Bruk teknologi til din fordel
– Finn en balanse hvor teknologi hjelper deg i stedet for å styre hverdagen din.
Ved å være bevisste på hvordan vi bruker teknologi, kan vi få mest mulig ut av den uten at den tar over livene våre.
Mellom skjerm og skog
Mellom skjerm og skog Lysende skjermer, et evig jag, varsler som roper, en digital dag.
Teknologien binder oss tett i lag, men hvor ble det av den ekte sak?
Stemmer i høyttalere, ord på en skjerm, vi snakker, vi skriver, men ofte så fjern.
En hånd å holde, et blikk som ser, menneskelig kontakt—vi trenger det mer.
Så gå ut, kjenn jorden bli våt, lytt til vinden, til fuglens låt.
I skogens ro, i havets brus, ligger en balanse, en stille hus.
For mellom maskin og solens skinn, mellom klikk og pust der vinden finn’, finner vi livet, slik det skal bli— i balansen mellom skjerm og fri. -Hennysway-
Da jeg nettopp la fra meg I morgen var jeg alltid en løveav Arnhild Lauveng, satt jeg igjen med en sterk opplevelse av håp og menneskelighet.
Boken tok meg rett inn i tankene og følelsene til en person som har kjempet med alvorlig psykisk lidelse, men som likevel klarte å finne veien til en frisk tilværelse.
Arnhild beskriver hvordan hun, med diagnosen schizofreni, befant seg i en tilsynelatende håpløs situasjon – innlagt på ulike institusjoner, preget av hallusinasjoner og overveldende angst. Likevel var det noe i henne som nektet å gi opp, som ville skape mening i kaoset.
Jeg ble spesielt grepet av hvor nøyaktig og poetisk hun formidler sin indre verden. Hun maler fram både skremmende og smertefulle øyeblikk, men også glimt av ro og humor.
Gjennom disse skildringene ser man hvor sammensatt et menneske med en psykoselidelse kan være, og at en diagnose ikke er en altoverskyggende identitet.
Boken understreker hvor viktig det er at man ikke overser individets egne tanker, følelser og ressurser – at mennesker med psykiske lidelser ikke bør reduseres til et sett av symptomer.
Jeg opplevde også at Lauveng er modig som peker på hvor feil det kan bli når behandlingsapparatet ser pasienten som passiv mottaker av hjelp, istedenfor et medmenneske med egne meninger og drømmer.
Hun beskriver ansatte i helsevesenet som både en barriere og en ressurs på veien hennes: Noen så henne og anerkjente henne, mens andre nærmest forsterket følelsen av håpløshet.
Denne beskrivelsen fikk meg til å reflektere over hvor viktig det er at jeg, i min egen profesjonelle hverdag innen rus og psykisk helse, forsøker å se hele mennesket – både sårbarhetene og styrkene.
For meg er det kanskje bokens viktigste budskap: Selv når alt føles mørkt, finnes det muligheter for endring.
Arnhild Lauveng viser at man kan gjøre en reise fra å være fanget i en brutal indre verden til å finne en ny rolle – hun ble selv psykolog, og bruker i dag sin erfaring til å hjelpe andre. Denne transformasjonen er et gripende eksempel på at «recovery» ikke er en myte, men en reell mulighet.
Når jeg brukte I morgen var jeg alltid en løve i mitt arbeid, var det nettopp for å vise at med riktig oppfølging, tålmodighet og respekt, kan mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusutfordringer utvikle seg og gjenvinne håp.
Boken gir et innblikk i hva som skjer når vi faktisk lytter til pasientenes egne perspektiver og erfaringer, og hvordan vi kan bidra til at de får størst mulig eierskap til egen bedring.
Alt i alt føltes det som om jeg var med på en ferd gjennom en ukjent, men likevel gjenkjennelig verden, hvor hvert kapittel formidler livsvilje og mot, selv når alt tilsynelatende er på sitt verste.
Jeg sitter igjen med større ydmykhet og et fornyet engasjement for å skape et trygt rom for dem jeg møter, hvor også deres stemme blir hørt og verdsatt. Det er kanskje nettopp det denne boken gjør aller best: Den minner oss om kraften som ligger i å bli sett og trodd på – og om menneskeverdets plass i enhver helende prosess.
Anbefales på det sterkeste – terningkast 6
Arnhild Lauveng var psykotisk, selvdestruktiv og tvangsinnlagt. I dag er hun prisbelønt foredragsholder, forfatter, psykolog og frisk.😍
Jeg tenker ofte på dette ordet/begrepet, i min jobb er dette et ord vi ofte bruker når vi snakker om de vi jobber med og for, lager planer, tiltak, forebygge, veilede andre mennesker til endring eller demping.
Men for å kunne hjelpe andre med dette, må man jo kunne gjøre det selv, burde man ikke?
Er vi så gode på å selvregulering selv, og kan vi forvente dette av andre når vi selv ikke klarer det?
Jeg har lagd et lite eventyr for å gjøre begrepet litt mer allmenn vennlig og morsomt, for begrepet er ikke egentlig så morsomt, det kommer med mye krav, planlegging og utførelse.
Les eventyret og tenk litt over hvordan du selv selvregulerer egne holdninger, egen arbeidsdag, reaksjoner og responser til kollegaer, pårørende, familie og ikke minst de vi jobber med og for.
Den lille roboten som måtte lære selvkontroll
En gang fantes det en liten robot som het Bob. Bob var programmert til å gjøre alt han ville når han ville, og det var ingen grenser. Hvis Bob ville danse midt i en presentasjon, gjorde han det. Hvis han ville spise opp hele kaken før festen startet, ja, så gjorde han det også.
Bob var, med andre ord, dårlig på selvregulering. En dag fikk Bob en viktig oppgave fra sin skaper, Professor Smart. Han skulle være vert på en stor konferanse med masse viktige roboter og mennesker.
Men Bob fikk klare instruksjoner: 1. Ikke avbryt talerne. 2. Ikke spis opp snacksen før gjestene. 3. Hold deg til planen, selv om du får lyst til noe annet.
Bob syntes dette var verdens kjedeligste oppgave, men han ville imponere professoren. Så han prøvde. Under den første talen merket han hvordan alle robotbitene hans begynte å vibrere. Han ville så gjerne danse!
Men så husket han professorens råd: “Bob, tell deg til tre og tenk på hvorfor du må vente.” Bob telte: “En… to… tre…” og sa til seg selv: “Hvis jeg danser nå, blir alle distrahert, og professoren blir skuffet.” Han klarte å sitte stille.
Neste utfordring kom da han så et bord fullt av kjeks og saft. Åh, så fristende! Han strakte seg mot en kake, men så husket han et annet råd fra professoren: “Bob, bytt fokus! Gjør noe annet til fristelsen går over.”
Så Bob begynte å telle antall hatter i rommet. Innen han var ferdig, hadde han glemt kaken. Til slutt kom siste testen: En gjest ba om hjelp til å finne veien, men Bob hadde en viktig oppgave på planen.
Han tenkte: “Hva er viktigst akkurat nå?” Han bestemte seg for å holde seg til planen og spurte en annen robot om å hjelpe gjesten. Da kvelden var over, kom professor Smart bort og sa: “Bob, du klarte det! Selvregulering handler ikke om å aldri gjøre det du har lyst til, men om å vite når det er riktig og hvorfor.”
Bob følte seg som verdens flinkeste robot, og fra den dagen ble han kjent som “Bob med balansen”.
Moralen? Selvregulering er som å være en liten robot som øver på tre ting: telle til tre, bytte fokus og velge det som er viktigst i øyeblikket.
Det er ikke alltid lett, men øvelse gjør mester – til og med for oss mennesker!
Selvregulering handler om å være bevisst på egne følelser, impulser og reaksjoner – og kunne håndtere disse på en konstruktiv måte. Det er spesielt viktig i arbeid med andre mennesker, enten vi jobber som leder, tjenesteytere, lærer eller i et helt annet relasjonsorientert yrke.
Nedenfor følger noen perspektiver og metoder for hvordan vi kan jobbe med dette daglig:
Jobbe med selvregulering i arbeid med andre Jobbe med selvregulering for å mestre det på et personlig plan
Selvregulering i arbeid med andre mennesker
a) Være en rollemodell
Eksemplets makt: Ved å vise ro, respekt og åpenhet i krevende situasjoner, signaliserer vi til andre hvordan man kan håndtere stress og utfordringer på en god måte.
Tydelig kommunikasjon: Formidle hva du føler og tenker på en respektfull måte i situasjoner hvor det er nødvendig, slik at andre ser at det er lov og mulig å uttrykke seg uten å miste kontrollen.
b) Skap bevissthet rundt følelser og atferd
Navngi følelser: Hjelp de du jobber med og for (kollegaer, pårørende og tjenestemottakere) til å identifisere og sette ord på følelser når de oppstår. (lett, nei men veldig viktig) Dette bidrar til å gjøre reaksjoner mer håndterbare.
Normalisere vanskelige følelser: Å påpeke at det er normalt å kjenne på sinne, frustrasjon eller stress i gitte situasjoner, kan også gjøre det lettere for folk å jobbe aktivt med egne reaksjoner.
c) Støtt utvikling av mestringsstrategier
Refleksjon og veiledning: Oppmuntre til refleksjonsrunder eller veiledningsmøter hvor man diskuterer hva som fungerer godt, og hva som kan forbedres neste gang. (Møtepunter i en travel arbeidsdag)
Konkrete teknikker: Vis eller lær bort enkle teknikker som pusteøvelser, korte mindfulness-pauser eller bruk av humor for å bryte et høyt stressnivå.
d) Bygg et støttende miljø
Gode relasjoner og trygghet: Når folk føler seg trygge, er det lettere å regulere og kommunisere følelser. Et støttende arbeidsmiljø, preget av tillit, reduserer stress og gir rom for å øve på selvregulering.
Fellesskap og samarbeid: I et team kan man hjelpe hverandre med å håndtere utfordringer. Ved å dele erfaringer og strategier for stressmestring, kan alle bli bedre på selvregulering.
Et støttende arbeidsmiljø er alles ansvar sammen
Selvregulering for personlig mestring
a) Bli kjent med seg selv
Identifiser triggere: Legg merke til situasjoner som ofte utløser stress, sinne eller uro. Forsøk å kartlegge hva som skjer i kroppen og tankene dine i øyeblikket.
Før en dagbok eller logg: Noter ned hvordan du reagerer i ulike situasjoner. Ved å lese over notatene i etterkant, kan du se mønstre som hjelper deg å forstå hvordan du best kan jobbe med deg selv.
b) Tren på bevisst nærvær (mindfulness)
Pusteteknikker: Noe så enkelt som å ta noen dype åndedrag før du svarer eller handler i en stressende situasjon, kan ha en stor effekt.
Jevnlig «sjekk-inn»: Still deg selv spørsmål gjennom dagen: «Hvordan har jeg det akkurat nå?» «Hva føler jeg?» «Er jeg spent i skuldrene?» Det øker bevisstheten rundt stressnivået ditt.
Meditasjon: En kort daglig eller ukentlig meditasjonspraksis kan styrke evnen til å holde fokus og regulere indre reaksjoner.
c) Benytt *kognitive verktøy
Tankesjekk: Ved stress eller uro, undersøk om tankene dine er realistiske eller om du overdriver/katastrofetenker.
Reframing: Se om du kan vri på situasjonen, slik at du finner noe positivt eller lærerikt. Dette kan dempe negative reaksjoner og gi ny energi.
d) Sett av tid til restitusjon
Fysisk aktivitet: Trening eller en tur i frisk luft hjelper kroppen å regulere stresshormoner.
Søvn og hvile: Tilstrekkelig søvn er en sentral faktor for å håndtere følelser, konsentrasjon og stress.
Ta små pauser: Korte pauser mellom arbeidsøkter, hvor du gjør noe helt annet (for eksempel strekker litt på kroppen eller kobler av med musikk), kan forebygge at stress bygger seg opp. Derfor er pauser viktige å planlegge 🤩)
e) Bruk refleksjon i hverdagen
Etter en krevende situasjon: Spør deg selv: «Hva skjedde her?» «Hvordan reagerte jeg?» «Hva var positivt i min reaksjon, og hva kunne jeg gjort annerledes?»
Kollegastøtte eller veiledning: Oppsøk samtaler med en kollega, leder eller nær venn hvis du kjenner at du behøver innspill. Tilbakemelding fra andre som vil deg vel, kan bidra til nye perspektiver.
Oppsummert
I arbeid med andre: Vær en bevisst rollemodell, støtt andres emosjonelle utvikling og bidra til et miljø av tillit og åpenhet.
For egen mestring: Utforsk dine triggere, bruk teknikker som mindfulness og *kognitive verktøy, og sørg for adekvat hvile og restitusjon. *Kognitiv er det som har med erkjennelse, oppfatning og tenkning å gjøre. I filosofi og psykologi opptrer ofte uttrykket «kognitiv» som motsetning til det følelsesmessige eller intuitive.
Selvregulering er en ferdighet som utvikles over tid. Jo mer bevisst og systematisk vi alle jobber med det – både i møte med andre og i møte med oss selv – desto bedre vil vi mestre krevende situasjoner på jobb og hjemme og samtidig bidra til et sunt klima av ro og positiv samhandling.
La oss alle prøve dette aktivt på oss selv, stopp opp og se deg selv i ditt indre speil, hva ser du, og hva tror du andre ser og hører, før vi krever det av andre som kanskje ikke har samme utgangspunkt for endring som jeg og du!
Hvorfor skal vi investere tid i dette?
Selvregulering er en ferdighet som utvikles over tid. Jo mer bevisst og systematisk vi jobber med det – både i møte med andre og i møte med oss selv – desto bedre vil vi mestre krevende situasjoner og samtidig bidra til et klima av ro og positiv samhandling.
Det vi kan få i gave om vi klarer å jobbe litt sånn med oss selv og sammen med hverandre er bedre enn Bob sitt godteri.
Vi vil nemlig kunne får et sunnere arbeidsklima preget av mindre konflikt, bedre motivasjon, økt produktivitet og sterkere relasjoner.
På individnivå fører det til personlig utvikling, trivsel og mer robusthet i møte med utfordringer. Da holder vi nivået i begret vårt under kanten…… ❤️
Trenger du noe søtt, syrlig, sterkt og godt til kjøttretter, grillrettene dine eller kanskje for å sette en ekstra twang på desserten din, er dette oppskriften for deg.
Det du trenger er følgende:
3 kopper med fersk anans i terninger (kan bruke hermetisert men da må de tørkes veldig godt ført). 1 kopp med tynne strimler av Jalapeño Chili pepper. 1 kopp eplecidereddik 2 kopper sukker (litt grov, gjerne brunt sukker) 2 ss sitronsaft 1 ts sennepsfrø 1/2 ts gurkemeiepulver (kan males selv av fersk gurkemeie men må da tørkes først)
Fremgangsmåte: Bland væske og krydder i en bolle og bland det godt sammen. Putt ananas og jalapena biter/skiver i et norgesglass eller ett rent glass som er tett.
Hell deretter over væskeblandingen med krydderet opp i glasset, helt opp så du får dekt ananas bitene, rist litt på glasset og sett det på et mørkt sted i romtemperatur, la det stå en ukes tid så smakene får satt seg.
En fantastisk side rett til mat som kyllingspyd, lammekjøtt, grillmat eller ved siden av en isdessert for eksempel.
Oppdag Joe`s Magiske Øyekunst i Hua Hin – Like ved soi 55 finner du Hisea hotel. Hans hjem, kunstgalleri og studio ligger nede den lille smale veien rett ved siden av Hisea Hotel
Langs de travle gatene i Hua Hin, skjult blant solskinnet og bølgene, finner vi Joe – kunstneren som ser verden med et blikk få andre kan matche. Hans øyne fanger detaljene vi haster forbi; skyggen som faller over en gammel teakdør, fargespillet i markedets frukthauger, eller uttrykket i ansiktet til en forbipasserende.
Joe eller Thale Sukpranee – งง, også kjent som Ngang W Joe, er en anerkjent gatekunstner i Hua Hin, Thailand, mest kjent for sine karakteristiske “øye”-kunstverk som pryder mange overflater i byen og i andre byer i Thailand.
Opprinnelig er han fra Bangkok, men Joe har bodd i Hua Hin i mange år nå, hvor han har bidratt betydelig til byens kunstscene. En kunstscene som nå trekker turister til byen fra hele verden.
Først la oss se på noen av hans fortellinger gjennom øyet.
Joe er mer enn bare en maler, han er en forteller. Hvert penselstrøk på lerretet er en ode til Hua Hins sjel – en by av kontraster, hvor tradisjon møter modernitet, og naturens skjønnhet veves sammen med menneskers hverdagsliv.
Gjennom sine kunstverk gir Joe oss en portal til de små, ofte oversette øyeblikkene som gjør livet her unikt. Og det er kanskje nettopp derfor jeg elsker hans arbeid, hans blikk.
Som gatekunstner maler Joe ofte direkte på offentlige overflater; alt fra tradisjonelle murvegger til mer uventede flater. Denne tilgjengelige stilen gjør at lokalbefolkning og besøkende plutselig kan «snuble over» kunsten hans rundt et gatehjørne, noe som gir en slags spontan opplevelse av kunst i hverdagen.
Vi besøker Joe hjemme i hans hjem og studio
Hans studio er som en dagbok, fylt med historier fra byen – elefantene som rusler i åsene, fiskerne som drar inn dagens fangst, og de fargerike templene som står som vakre vitner til tidens gang. Men Joes kunst er ikke bare vakker; den utfordrer også.
Han maler ikke bare det han ser, men det han føler – byens energi, dens rytmer og dens hemmeligheter.
Joe`s signaturmotiv er et stilisert øye, ofte fargerikt og med tydelig kontur. Disse øyemotivene kan symbolisere årvåkenhet, bevissthet og refleksjon, men kan også tolkes fritt av de som betrakter dem. Mange forbinder Joes øyemalerier med et slags «beskyttende blikk» som skaper nysgjerrighet og undring i bybildet.
For meg skaper de trygghet, tilhørighet, kjærlighet og ro. Hans øyne får meg til å stoppe opp å føle……, stoppe opp å se.
Som gatekunstner er Joe påvirket av både moderne graffiti-stiler og mer tradisjonelle thailandske motiv. Fargebruken hans er ofte livlig, noe som gir kunstverkene et sterkt visuelt uttrykk, særlig i kontrast til betong- og murveggene hvor de er malt.
Med et blikk som fanger essensen av det ekte, og en sjel som formidler historier uten ord, er Joe ikke bare en kunstner. Han er Hua Hins øye – en som ser, føler og deler byens liv på en måte som berører hjertet.
Joe maler nemlig det han føler, han maler det hans indre sjel forteller han, han forvandler stygge fasader, ødelagte gjenstander og søppel om til budskap med håp.
Hennysway og B9galleri intervjuer “Joe” The artist
Endelig fikk vi til et møte, et møte som skulle føre til noe større og mer personlig for oss alle.
Her er intervjuet med Joe – the magic eye
Hua Hins voksende kunstscene: Selv om Hua Hin lenge har vært kjent som en avslappende ferieby med flotte strender, har det de siste årene blomstret frem et mer aktivt og variert kunstmiljø. Joe er én av flere lokale eller tilflyttede kunstnere som tilfører byen nye uttrykk og attraksjoner utenfor de tradisjonelle turistløypene.
Synlige verk: Joes øyemotiver finnes flere steder i Hua Hin, spesielt i områder hvor gatekunst har blitt akseptert som en del av bybildet. Hold utkikk i sidegater, kaféområder og ved byens mer bohemske nabolag.
Lokal anerkjennelse: Joe har fått anerkjennelse blant fastboende og kunstinteresserte, og verkene hans dukker ofte opp i sosiale medier når besøkende og lokale deler bilder av nye (eller nyoppdagede) “øyne”.
På Instagram finner du han under navnet w_ngong
Er du i Hua Hin eller skal på gjennomreise, ta turen til Joe sitt hjem og studio. Kanskje treffer du både han og hans fantastiske kjæreste Bow der 🥰
Se de ulike elefantene rundt om i Hua Hin, malt av lokale kunstnere som Joe.
Min poesi og øye på Joe sin gatekunst
I Hua Hins gater, der solen brenner, Joe maler øyets blikk, som tindrende minner. Hver bølge av farger, så sterk og nær, Ser vi oss selv – i et øye som ser. Med penselens dans på slitte murvegger, Gjennom tidens støv, han maler sin vekkelse. Øynene vokser, står vakt og ler, I disse årene, hvor alt kan medføles og mer. Så neste gang du går langs den varme strand, Se på veggene – Joe har vært med sin hand. Et blikk som taler på vegger og betong, Som minner oss om livet, så fargerikt, så langt. for et par sekunder
I skumringen av Hua Hins gater vekker Joe et drømmende blikk. Farger renner nedover gamle murvegger og skaper et nytt landskap av håp og magi.
Hans øye danser i varme toner, som om det vokter byens glødende hjerte. Gjennom hver strek spirer en stemme som hvisker om å se verden med et åpent sinn.
Her, i pulsen av kysten og markedets brus, lar Joe deg føle et sus av eventyr. For hver spray og hver penselstrøk fødes et sted der fantasi og virkelighet møtes. -Hennysway-
Joe maler hjemme hos oss i Hua Hin…
Vil du se og oppleve vårt møte med Joe, og hans fantastiske kunstverk hjemme hos oss?
Vårt møte med Joe og hans kjæreste Bow skulle bli et mer personlig møte enn jeg hadde forestilt meg. Når like mennesker treffes, skapes det magi og det var nettopp det jeg følte skjedde ved deres besøk hjemme hos oss.
Se hva Joe malte utifra den energi han følte i vårt hjem og ved vårt samvær og samtaler. Vi gleder oss til å se dere begge igjen, gleder oss til meningsfylte refleksjoner og samtaler. (kommer snart)