Moo 1, ved siden av Bella Costa, 888/324, Paknam Pran Buri-distriktet. Ca 25-30 min fra Hua Hin.
Det er her du finner dette paradiset av en Kafè, restaurant, campingplass og sandstrand. Vi hadde hørt om denne diamanten tidligere og på jakt etter nye opplevelser som vi alltid er, befant vi oss plutselig her da, på Eureka beach. Det er vanskelig å beskrive idyll for noen som ikke fysisk har vært/eller er der men dette er den perfekte strand, kombinert med førsteklasses mat, kaffebar og søte, forfriskende fristelser fra både restaurant og kafè . Og om du ikke ønsker å dra hjem igjen, noe jeg lett kan forstå, har de også campingvogner til leie med egne ute-møbler, mulighet for utekino i strandkanten med saccosekk i sanden og hver campingvogn er utstyrt med egen grill. Det kan jo ikke være et bedre sted å våkne på enn dette? Vi overnattet ikke da vi var her men vi dro med oss hver vår saccosekk ned på stranden og bare nødt utsikten med nydelig is-kaffen i lett sjøbris med føttene gravd godt ned i sanden.
Denne restauranten og baren ligger litt utenfor sentrum mot Cha Am. Men den er absolutt verdt et besøk, innehaveren er en utrolig serviceinnstilt mann med god humor og imøtekommenhet, ikke rart han går under navnet Mr. Nice 🙂 .
Menyen er enorm og alle de retter vi har prøvd her er utrolig gode. Her får du ekte smoothie, uten for mye vann og juks, du får vår-ruller jeg aldri har funnet andre steder, nemlig med spinat og bacon. Dette er en enkel restaurant, primært baserer den seg kanskje mest på universitetets studenter, og det er kanskje også derfor prisen er så lav her. Men når det er sagt, har prisen ingenting med kvaliteten og smaken å gjøre, det er rett og slett nydelig mat her hos Mr.Nice. Om du vil kan du også bare henge her i baren eller ta deg en runde med biljard med venner og/eller andre besøkende.. Stedet er neste alltid fult på ettermiddag/kveld.
Mr. Nice er en litt gjemt perle som bør besøkes. Du får også leid moped og motorsykkel her, og de har også taxi service.
Vår favoritt Steakhouse restaurant i Hua Hin, tro meg vi har prøvd de fleste 🙂
Menyen er variert
Dette er en restaurant jeg virkelig kan anbefale deg som liker ditt kjøtt, eller som bare ønsker en thai fri middag (selv om de også serverer dette her) Maten er for meg bedre enn de beste biff restaurantene i Hua Hin og til en mye lavere pris, og jeg har faktisk prøvd de beste flere ganger. Dette stedet holder åpent når de andre er stengt i en gate full av liv og moro. Menyen er veldig variert og konseptet er litt som på de fleste steak restauranter, du kan velge tilbehør selv. Så om du befinner deg i dette området eller andre steder i nærheten, burde du ta en tur til Loetje Supreme. Restauranten finner du på høyre side, et stykke opp i soi 94, adressen er: 16/60 Soi 94 Hua Hin.
Andre fantastiske restauranter med biff
Min prioritering når det gjelder en god biff ( men også pris og porsjon) 1. Loetje ( Nydelig biff, middels pris, mange tilbehør valg og gode posjoner) 2. Prime restaurant ( Veldig bra biff med høy prisklasse) 3. The Lodge 4. Daddy delli restaurant ( Pga pris og porsjon), men veldig bra biff.
Denne kreative, spesielle kafeen ligger bare minutter fra vårt hus oppe på fjellet, nærmere bestemt Hin Lek Fai: Mr. Pan Cafe 191/15 Moo 15, T. Hin Lek Fai.
Vi drar dit så ofte vi kan og grunnene er mange, stedet er utrolig fint, kunstneriske behagelige omgivelser med originalt design, keramisk kunst, sterke farger, tre brygger over en stor dam med både fisk og planter, Logo statuen og alt det andre som gjør denne lille kafeen helt unik Dette er så mye mer enn en kafè, det er keramikkverksted for deg som kunde om du ønsker, det er en skatepark i bakhagen og en nydelig liten hage foran kafeen med deilige sitteplasser ved dam og i skyggen.
Men grunnen til at vi drar hit ofte er maten og drikken her, det er utrolig god mat her til en rimelig sum. Alt er tilberedt med preg av respekt og design for maten de serverer og det samme gjelder for drikken. Om du har lyst til å finne på noe annet enn strandlivet og skal være i Hua Hin lengre enn 2 uker, anbefaler jeg at du og din partner, dine venner og/eller familie drar på keramikk workshop hit.
Og har du ungdommer eller skating som hobby selv, er utendørs parken åpen for publikum. Det er stor og god parkering også både foran og bak kafeen.
Kafeen ligger i en sving, så den kan være litt vanskelig å oppdage fra veien, anbefaler derfor at du bruker google map så du ikke kjører forbi. Du vil ikke gå glipp av dette stedet! Jeg kan med sikkerhet si at dette vil bli en av dine favoritter, om du som meg liker konseptet og noe som stikker seg litt ut fra det vanlige.
For en dag og for en utsikt, Knudsrødhytta har virkelig invitert lokalbefolkningen til et sted man ikke annet kan enn å kose seg, og det gjorde vi virkelig i dag etter en herlig skogstur ved Borrevannet. Gapahuken er en gave til deg som ønsker gode opplevelser med familie og venner uten at det koster deg en krone (kun medbrakt mat).
Her er alle velkomne, ta med deg litt mat, drikke og ved, og du har et flott uteområde med helårs bålplass, romslig gapahuk, grillmuligheter, kanopadling og aktivitetsløype. Knudsrød er et gammelt sommersted med hele 13,6 mål tomt, så det er plenty rom for lek og moro for både store og små, gammel og ung.
Knudsrødhytta er en del av Dnt Horten, så denne hytta kan leies, det har jeg gjort både for å holde sommerfest og når vi hadde sommer samling med kolleger. Vi hadde også faktisk møte her i gapahuken under Covid, det var helt perfekt, vi var utendørs, fikk sett hverandre men samtidig fikk vi også holdt avstand 🙂 Selve huset/hytta er utstyrt med et normalt kjøkken, som inkluderer servise til 40 personer, oppvaskmaskin godkjent for offentlig bruk, kjøleskap og mye mer. Det er to stuer og romslig plass til oppdekking, samt sengeplass til 20 personer.
Denne hytta ligger idyllisk til i Hortensmarka like øst for Borrevannet, så etter en god tur gjennom skogen langs Borrevannet, var det ekstra deilig å bare sette seg ned å nyte solen og utsikten over Borrevannet og pumpehuset. Det var ingen andre der når vi var der, så det var en absolutt stillhet, kun med innslag av knitrende bål, sildrene bekker og vårglad fuglekvitter. Og det må jeg si er lykke!
Dette er balsam
Hver søndag er det også åpen turkafe her på Knutsrød, fram til kl. 14.30
Jeg har ikke så mye forhold til kirker, kapeller og/eller kirkerom, men jeg elsker historier og vakre bygninger: Og det er kanskje derfor Løvøykapell fascinerer meg og gjør meg nysgjerrig.
Dette fantastiske stein-kapellet bærer med seg en lang historie , Ja historien går helt tilbake til Olav Kyrres* regjeringstid.
Kapellet ble i sin tid viet til St. Halvard og St. Martin: (Sankt Hallvard har blitt feiret som lokalhelgen i Norge, særlig på Østlandet, fra omkring midten av 1000-tallet. Han er også skytshelgen for Oslo. Sankt Martin har jeg ikke funnet noe om.)
På innsiden av kapellet er det som er igjen av 1200-tallets opprinnelige kirkebygg, det gamle steinalteret som fremdeles er i bruk.
Og akkurat det er litt spesielt å tenke på når du står inne i kapellet og ser din lille sønn blir døpt, og fatet med vannet står på akkurat dette steinalteret som har vært i bruk i så mange hundre år. Det får meg til å tenke, nå er også du en del av historien til Løvøykapell Benjamin.
På området utenfor kapellet finner du også en stein brønn, dette er ikke en hvilken som helst brønn, dette er St. Olavsbrønnen. Brønnen var et av de viktigste valfartssteder på Østlandet i katolsk tid, den ble regnet som en «hellig kilde» og man trodde at vannet i brønnen hadde helbredende kraft. Løvøy var også stoppested for mange pilegrimer på vei til Nidaros på denne tiden. (En pilegrim er en person som forbereder eller foretar en reise av åndelige årsaker.)
Det forekommer også slike pilegrimsreiser til Løvøy i dag og flere av disse pilegrimsreisene starter i Tønsberg , nærmere bestemt fra stedet hvor Lavranskirken stod i middelalderen og hvor sagaen forteller at Olav Haraldsson gikk til messe. Deretter går ferden videre opp til slottsfjellet (Sancte Micles bergh) , før de vandrer mot Åsgårdstand. Neste stopp er Borre kirke, en langskipet steinkirke fra 1100-tallet og som var blant de viktigste pilegrimsmål i Norge i middelalderen, grunnen til det, var Borrekorset som i dag henger på museum, helt konkret hva eller hvilke(n) relikvie(r) som var oppbevart på eller i korset og som gjorde at så mange i middelalderen anså Borrekorset som et hellig kors vet vi ikke i dag, men korset ble ansett å ha helbredende kraft.
Etter dette stoppet bærer det så videre til Løvøykapell og til kilden St. Olavsbrønnen ved kapellet, – kanskje den aller viktigste helligkilde på østlandsområdet i middelalderen!
Borrekorset
St. Olavsbrønnen
Det ble kanskje litt mye historie denne gangen men jeg synes det er viktig at vet hva vi har rundt oss, slik at yngre generasjoner ser verdien av å ta vare på både bygg og historien om selve bygget/plassen. Vi må aldri igjen tillate det som skjedde under og etter reformasjonen i 1536. Selv om samfunn, politisk retning, religion og/eller tro endrer seg, må vi ta vare på vår alles felles historie. Ingen bygninger, relikvier, statuer, skulpturer kan ødelegge det som er/var ekte og betydningsfullt for sin tid, eller det som er gjeldende for akkurat vår tidsperiode her på kloden. Vi har en plikt til å la hele vår historie gå videre til nye generasjoner og tidsepoker.
*Olav Kyrre (norrønt: Óláfr kyrri), født ca. 1050, død 1093, var Norges konge fra 1069 til sin død i 1093. Det første året han regjerte var det sammen med den eldre broren, Magnus men fra 1069 var Olav enekonge, da Magnus døde ung. Det var antakelig i disse første årene som konge at Olav fikk tilnavnet Kyrre, som betyr den fredelige. Hovedkilden til hans liv er Olav Kyrres saga i SnorresHeimskringla, Fagerskinna og Morkinskinna.
I dag startet vi turen ved Horten natursenter, det ligger ca 4,4 km fra der vi bor i Horten, denne siden av Borrevannet er jeg mer kjent med, enn Vassbånn som jeg skrev om i et tidligere innlegg i Februar 2023.
Natursentret har de siste årene blitt et fantastisk læringssted for kommunens elever, elever fra alle skoletrinn har mulighet til å få være med på mange ulike aktiviteter her, for her undervises det både i naturkunnskap og friluftsliv i praksis.
Men for meg er det selve plassen, vannet og våtmarksområde rundt som er fascinerende. Helt fra jeg var ganske liten hørte jeg historier om gedigne gjedder som ikke bare hadde jafset i seg ulike kroppsdeler fra de som hadde badet her(særlig nakne menn) men også om folk som ikke hadde blitt funnet igjen etter å ha lagt på svøm over vannet. Disse historiene har aldri blitt verifiserte på noen som helst måte men de festet seg og jeg hadde veldig respekt for vannet som ung jente.
Jeg husker mange turer ned hit, fisketurer med kanoer og trejoller på jakt etter ål, gjedde og abbor. Late dager liggende på verket omringet av kuer som brautet eller stod med forbeina godt plantet ned i leiren ved vannkanten og drakk. Det ble også sagt at de største gjedde aldri viste seg men lå ganske stille på det dypeste området av vannet, noen hevdet å ha sett enorme skygger ved pumpehuset men aldri hadde noen hverken fanget eller fått tatt noen bilder av de.
Jeg husker panikken de gangene jeg la på svøm her og sjøgress viklet seg inn rundt både armer og bein, en lammende panikk for å bli disse nordens krokodillers neste måltid.
For meg var det nok å vite at disse storkjeftede og glupske fiskene, hadde 700 spisse tenner og var fantastiske som snikjegere med bakholdsangrep som den viktigste jaktteknikken. Og ikke la deg lure av disse stillestående fiskene for de kom raskt opp i 50 km når de bestemmer seg for å angripe. Som regel står denne underbitte kamuflasje fargede fisken helt stille i sivet og bare ventar på at et passende byttedyr skal komme nær nok til at han kan hogge til. Ja alt dette visste jeg og det ble vel derfor avgjørelsen om å holde meg i båt eller på gresset kom ganske raskt, etter et par turer innviklet i sjøgress, liljer, samt leire bunnen som alltid holdt meg godt fast rundt anklene på vei opp også medføret høy puls. Det var akkurat som om at dette vannet ikke ønsket gjester, en slags advarsel, ja uansett jeg tok den til meg.
Gjedda kalles for nordens krokodille på grunn av den store og tannrike kjeften, kombinert med en lang og grønnfarget krokodillekropp.
Esox lucius på latin, største gjedda som er fisket til nå i Norge, veide 19, 540 kg, men de aller største gjeddene kan bli opptil 35 kg tunge og 1,5 m lange.
Litt om Borrevannet: Borrevannet er en vakker innsjø med en beliggenhet som gir deg mulighet for turgåing langs vannet, bading, fiske, kanopadling eller bare en hyggelig rotur på blikkstille vann. Vannet er ca 800 meter på det bredeste og hele 16 meter på det dypeste (1,8 km2, 4,5 km langt) Borrevannet er i følge fiskermiljøet et av Norges mest spennende gjeddevann. Gjeddefangst på 1 meter er ikke uvanlig. Rekorden er på hele 18 kg og det gjorde meg ikke noe tryggere, 🙂 Borrevannet har også mye Abbor, 2 kg er ikke sjeldent å få som fangst av denne sorten.
Leier du overnatting på Borrevannshyttene kan du benytte deg av kano og robåt.
Noen dager har jeg mest lyst til å bare bli liggende i senga, og det er på disse dagene jeg er takknemlig over å ha startet mitt nye prosjekt. Bloggen er med på å holde meg i gang, den minner meg på hensikten og gevinsten jeg har og får av å jakte på små øyeblikk og hverdagsgleder. Så med litt underbevisst press kom jeg meg opp også i dag.
En av perlene i vårt nærmiljøet, er et sted jeg ofte ønsker meg tilbake til. Stedet er Adalstjern, vi som familie har mange turer og gode minner fra dette turområdet, små barneskritt med sekk, kakao, sjokolade og appelsin. Røde kinn og livsglede…. det føles så altfor lenge siden nå.
Jeg har ikke visst så mye om historien til området der Adalstjernet ligger, så i dag har jeg også fått tilegnet meg litt ny kunnskap, og den ønsker jeg å dele med dere, for det er noe magisk med det å vite historien til en plass, når du vandrer mellom trærne. over små bekker og ser deg rundt. Det kan til og med være historien du nå får som neste gang gjør så du virkelig oppdager de små detaljene rundt deg.
Adalstjern ble fredet som naturreservat i 2006, formålet var å bevare myrlandskapet og bøkeskogen på Vestfoldraet. * Adalstjern oppstod da en grunn bukt ble avsnørt fra fjorden mot siste istid, demmet opp av morene og fjell. Det er funn av leire og saltvannsarter i dyplagene som forklarer dette. Myrlandskapet er det eneste på Raet* som er intakt og med den gamle bøkeskogen i nord, finner du et unikt mangfold i dette reservatet.
Dette forklarer hvorfor jeg alltid får en følelse av at det er nettopp her, du finner alle de overnaturlige vesener vi har hørt om i sagnene og eventyrene. Her bor troll, nøkken og kanskje til og med huldra, og de gangene tåken ligger over tjernet er det lett å se alle disse fasonger og skikkelser bevege seg rundt bøketrærne og i vannoverflaten på tjernet. Og når jeg også kan fortelle dere at det ble funnet et urnegravfelt i åkermarken like nord for turstien blir mystikken mer troverdig. Disse keramikkurnene fylt med bein og trekull var nedsatt i groper på flatmarken. Det viste seg at disse funnene var veldig sjeldne, ja faktisk så sjeldne at de er datert tilbake til yngre bronsealder og fram til før-romersk jernalder, dvs. 500 år f.kr. til kr.f. Det er faktisk også funnet stolper etter hus i denne åkermarken nord for Fagerlund og til og med sør for parkeringsplassen til universitetet Bakkenteigen, har det blitt observert noen funnstrukturer av uklar type og alder.
Er det rart jeg får den samme følelsen jeg får på Borrehaugene, det er sjel i denne skogen…. Gammel historie som ønsker å gi det sjelero og kunnskap, og nettopp det får jeg her, ved dette ur gamle tjernet. Det er skjebner og historier som fortelles i alle lag av tjernet og skogen rundt, og om du stopper opp merker du det både i lyset og kontrastene.
En helt magisk dag ble det altså i dag bare 6,5 km fra Horten sentrum.
“Det som er kroket, kan ingen rette opp” –
En sikker følgesvenn i et godt grepSildrende vårtegn…..
*Raet er store morene- og israndavsetninger fra en stans i isens tilbaketrekning i perioden yngre dryas
Venninnene Vanessa og Mette beveger seg i Oslos uteliv og kunstmiljø. De havner stadig i pinligheter, og får jevnlig et slag i ansiktet på kunstutstillinger, barer, fester og i chatgrupper på Internett.
Om Kebbelife
Mette K. Hellenes er en norsk tegneserieskaper og billedkunstner, best kjent for den satiriske tegneserien Kebbelife, der hun og kunstnerkollega Vanessa Baird spiller karikerte og lite flatterende utgaver av seg selv.
Mette K. Hellenes har gitt ut flere bøker som er verdt å ta en titt på.
Bare 3,2 km fra der vi bor finner du Borre Golfklubb, det var ikke dit vi skulle men det var der vi parkerte for å ta turen ned til Vassbånn som ligger helt i starten av Borrevannet.
Borrevannet er en stor, grunn og næringsrik innsjø. Selve vannet, strandområdene og våtmarksområdet ved Vassbånn er vernet som naturreservat (fra 1981). Dette vannet var mitt og Horten sitt drikkevann fram til 1975.
Borrevannet er et nasjonalt viktig fugleområde med ca. 255 registrerte fuglearter. I tillegg finnes en særegen vegetasjon og et frodig planteliv. Det er registrert flere sjeldne og utrydningstruede arter som åkerrikse, vannrikse, gresshoppesanger og rosenfink. Rørdrum er også påvist ved noen anledninger.
Selv om jeg er vokst opp på Borre-Tveiten og har hatt Borrevannet og Hortensmarka (Sembskauen som vi kalte det) som lekeplass, var det faktisk noe der jeg aldri har sett tidligere og heller aldri har hørt om. (mulig dette er yngre enn meg 🙂
Nå kan det jo hende jeg har gått på ski eller tur her tidligere, men etter at golfbanen tok over skogen helt her, kjenner jeg meg ikke igjen.
Det er nemlig ikke så lett å google Vassbånn, det står ikke skrevet så mye om denne herlige plassen, helt på motsatt side av pumpestasjonen. For å komme ditt følger du skiltet golfstien bortover, helt til du kommer opp på den første skogstoppen, der skogsstien starter. Og der ned til høyre ser du kråkeslottet, omkranset av siv, vann, gamle trær og kvitrende fugleliv.
