“Mellom to stillheter”

Det er noe med mai.
Den kommer ikke brått, men den overrasker likevel.
Sola stiger tidligere nå, men det er ikke alltid jeg følger med.
Kanskje fordi hjertet mitt fortsatt går barbeint gjennom april.

I dag satt jeg ute med en kopp kaffe.
Ikke for å gjøre noe, men for å være.
En fugl kvitret høylytt i pæretreet, som om den hadde ventet på å få se meg.
Og jeg tenkte: Hvor ofte bærer vi på sanger vi aldri får synge ferdig?

Vi bærer så mye.
Smil vi ga for lenge siden.
Ord vi skulle ha sagt.
Dører vi lukket fordi vi måtte, ikke fordi vi ville.
Og midt i alt – denne lille våren.
Denne koppen med kaffe.
Dette hjerteslaget som sier: Du lever fortsatt. Du er her.

Så jeg lar det være nok i dag.
Stillheten.
Fuglen.
Mai.
Meg.
-Hennysway-